Når jeg ikke får sove hører jeg på Rubenmanns (ikke så veldig store) sommerhit. Da blir jeg glad! Blogg mer, Rubenmann, vi savner deg!
http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/268074
"Og her kommer min sang til alle bloggere der ute som synes det er mye lettere å seie ka man meine på bloggen sin enn å seie ka man meine til deinn man elske."
fredag, desember 28, 2007
mandag, desember 24, 2007
Når sekunder, minutter og dager blir evigheter
Det er vel ikke meningen at man skal savne noen på julaften?!
søndag, desember 23, 2007
Du grønne glitrende tre, god dag...
Så var det jul på hybelen også. Jeg har klart å holde julestemninga på et minimum her nede hos meg, men i går fikk jeg juletre i adventskalenderen og det bare måtte få hedersplassen på toppen av TV-en! Så lenge jula ikke varer helt til påske, er det greit.
Jeg har riktignok ikke vaska gulvet (jeg soste over med støvsugeren) og ikke har jeg børi ved heller (kun forberedt meg til kulda setter inn ved å øke gulvvarmen med noen grader), men så lenge ingen går i fella skal nok alle sammen få feire jul igjen! Dessuten har jeg både vasket mitt tøy og skottet litt etter julegodter mens jeg danset rundt i ring!
Radiosendingene er i gang. I går kveld hadde vi en liten testnattradiosending hvor vi fikk prøvd litt lyd, men kanskje aller mest fenalåret og klementinene... Vi hadde lyttere fra hele Norge, og fikk til og med en telefon fra Thailand! I kveld blir det sikkert fullt kjør med telefoner, bud på auksjonene og meldinger fra båtsfjordinger som vil hilse til kjente via Linken Radio. Jeg gleder meg! De mest stressende sendingene er alltid de morsomste.
Jeg vet ikke hvorfor jeg sto så tidlig opp i dag. Klokken seks var jeg lys våken, men da rekker jeg kanskje en trening før det er på tide å åpne Narvesen for siste gang i år for min del. Så har jeg noe å gjøre for å få tiden til å gå. Ja, jeg er kanskje littegranne spent på julegavene, og ja, jeg vet det er helt sykt, men jeg , en båtsfjording, vil til Berlevåg...
torsdag, desember 20, 2007
Are You Smarter Than a 5th Grader?
"This might be a stupid question..."
Klippet får meg til å føle meg litt bedre! Dette programmet bare må komme til Norge.
tirsdag, desember 18, 2007
Verdens beste radiovertinner!
Åh, Sandra, husker du radiobingosendingene våre? Endelig snart klart for en ny lillejulaftensending i lokalradioen, og jeg sitter her og mimrer tilbake til da det var Sandra og jeg som styrte radiobingoen hver onsdag. Vi hadde den fanskaren blandt bingospillerne, og etter hvert ble vi veldig så drevne!
Et lite lydklipp fra en av våre aller siste sendinger:
Jeg savner den tiden, stakkars båtsfjordinger, vi gjorde og sa mye rart på lufta da vi selv fikk styre!
Et lite lydklipp fra en av våre aller siste sendinger:
Jeg savner den tiden, stakkars båtsfjordinger, vi gjorde og sa mye rart på lufta da vi selv fikk styre!
søndag, desember 16, 2007
Altså!
Nei onkel JE, vi har ikke fått en ny, blind elev på skolen. Han heter Chris og holder meg i hånda frivillig, faktisk!
onsdag, desember 12, 2007
Regler og unntak
For å få dette helt riktig må man ta det helt fra begynnelsen, og selv da er det ikke enkelt!
Jeg ba Annette om et eksempel på en situasjon der det kunne være passende å si "det er unntaket som bekrefter regelen". Vi diskuterte lenge, og kom vel fram til at "ingen regel uten unntak" forklarer at det er unntaket selv som bekrefter regelen.
Tankegangen ble etter hvert så lang, Annette mente vi hadde rota oss inn i en ond sirkel, at når vi kom til slutten, hadde jeg allerede mistet starten. Vi spurte Stein om ikke han kunne forklare. Han sa noe om ting som var klokkeklart, men som ikke fulgte regelen... Ehm, kanskje mamma har en bedre forklaring, tenkte vi. "Nei, det blir vel som med høna og egget", sa mamma! Pappa sa ordene "unntak" og "regel" så mange ganger at jeg ble mer opptatt av å telle hvor mange ganger enn å følge med på hva han faktisk sa.
Jeg er fortsatt ikke helt sikker på de to ordtakene, jeg! Hører de sammen? Forklarer de hverandre? Er de bare mystiske? - Og hvem kom først? Høna eller egget?
Jeg ba Annette om et eksempel på en situasjon der det kunne være passende å si "det er unntaket som bekrefter regelen". Vi diskuterte lenge, og kom vel fram til at "ingen regel uten unntak" forklarer at det er unntaket selv som bekrefter regelen.
Tankegangen ble etter hvert så lang, Annette mente vi hadde rota oss inn i en ond sirkel, at når vi kom til slutten, hadde jeg allerede mistet starten. Vi spurte Stein om ikke han kunne forklare. Han sa noe om ting som var klokkeklart, men som ikke fulgte regelen... Ehm, kanskje mamma har en bedre forklaring, tenkte vi. "Nei, det blir vel som med høna og egget", sa mamma! Pappa sa ordene "unntak" og "regel" så mange ganger at jeg ble mer opptatt av å telle hvor mange ganger enn å følge med på hva han faktisk sa.
Jeg er fortsatt ikke helt sikker på de to ordtakene, jeg! Hører de sammen? Forklarer de hverandre? Er de bare mystiske? - Og hvem kom først? Høna eller egget?
tirsdag, desember 11, 2007
Tegneserieverden???
Har ikke Båtsfjord kommune vært litt utenom det vanlige før, er den blitt det nå! Det gjelder i allefall den delen av kommuneadministrasjonen som driver hjemmesiden. Sjelden blir jeg flau over noe jeg finner på internett, jeg sitter jo alene her hjemme, men i dag ble jeg altså skikkelig flau!!!
Les saken "Gatelys i sentrum", så kanskje du skjønner hva jeg mener. Jeg kjente sterke rykninger i fingrene som ville markere og klippe bort teksten, og når jeg leste den siste setninga i saken måtte jeg rett og slett bare krysse ut hele vinduet; det ble for mye for meg! HJELP!
EDIT: Båtsfjordnett, å redigere "Gatelys i sentrum" var lurt, men akk så langt fra nok! Og Hauken sier det var noen som hadde skrevet en intern spøk. Det perfekte fora, altså!
Les saken "Gatelys i sentrum", så kanskje du skjønner hva jeg mener. Jeg kjente sterke rykninger i fingrene som ville markere og klippe bort teksten, og når jeg leste den siste setninga i saken måtte jeg rett og slett bare krysse ut hele vinduet; det ble for mye for meg! HJELP!
EDIT: Båtsfjordnett, å redigere "Gatelys i sentrum" var lurt, men akk så langt fra nok! Og Hauken sier det var noen som hadde skrevet en intern spøk. Det perfekte fora, altså!
mandag, desember 10, 2007
Samle søstrene nå!
Lise, Annette og jeg har hatt en liten photo shoot i ettermiddag. Det var ikke lett, se bare her (øynene igjen til alle som kan tenkes å få noe av resultatet i julegave):
Og dette var ikke planlagt, dere kan se hvor hardt Annette og jeg strever for å få fram våre fineste julesmil!
Og dette var ikke planlagt, dere kan se hvor hardt Annette og jeg strever for å få fram våre fineste julesmil!
fredag, desember 07, 2007
Effektiv jobbing gir resultater?
Jeg er kanskje litt overtrøtt i kveld og det er nok derfor tankene flyr uten av jeg har helt kontroll på hvor de tar veien. Vi har hatt tentamener denne uka, viktige skrivedager hvor det er meningen at man skal få en sjangse til å gjøre godt inntrykk på læreren.
Vel, jeg følte meg fornøyd da jeg var ferdig med skrivingen, både nynorsken og dagens bokmåltentamen, men følelsen av at kanskje ikke har all grunn til det ligger og gneger litt i bakhodet. Når man skriver 1800 ord på en time, hvor bra kan innholdet da egentlig bli?
Det at jeg ikke hadde lest igjennom forberedelsesheftet vi fikk utdelt i går, gjorde vel også sitt til at jeg var litt nervøs og valgte den mest frie oppgaven på prøven: Skriv en novelle etter å ha lest dette diktet av Johann W. Goethe:
Det beste er den
dype stillheten
der jeg lever
og vokser
og vinner
det som verden
ikke kan ta fra meg
med ild
og sverd.
Jeg hopper i det, her er mitt siste bidrag til min egen aksjon Skriv noe norsklæreren ikke forstår:
ENEROM
Å ligge slik og høre på de andre som går forbi i gangen utenfor gjør meg litt redd. Forttrinnene blir en påminnelse om at det fortsatt finnes en verden utenfor, og selv om jeg alltid har visst at det er noe mer der ute, har jeg likt å fantasere om at dette er alt, at verden er dette rommet og ikke mer.
I dag er det tre år siden jeg ble båret inn hit. Den gang så jeg nok ikke særlig lyst på å måtte tilbringe så mange timer og dager her alene, men jeg har faktisk lært meg å like ensomheten; jeg tror den har gjort meg sterkere. Dessuten føler jeg meg tryggere av å vite at ingen kan nå meg her inne. Skjønt, skulle noen som ikke burde være her, komme seg inn, har jeg nok ikke hatt så mye å stille opp med. Jeg vet med meg selv at enda jeg ikke lengre forakter de brede remmene som holder hender og bein fast i sengekarmen så jeg ikke kan røre meg - jeg har faktisk begynt å tenke at de kanskje hjelper mot noe, jeg vet ikke hva – så vil de være hemmende dersom jeg skulle komme i en situasjon hvor det gjelder å forsvare seg.
En slik situasjon har jeg ikke kommet i enda på den tiden jeg har vært her inne; de få som er innom meg er nok ikke så farlige, tror jeg, i hvert fall prøver de å få meg til å tro at de er harmløse. Hva de egentlig planlegger på utsiden av døra mi, vet jeg jo naturligvis ikke. Kontrastene de mørke skyggene i rommet prøver å skape til de hvite lakenene på senga, blir mer og mer visket ut for hver dag som går, og jeg har nok med å følge med på forandringene som skjer med skyggene i rommet etter hvert som årstidene går og lyset forandrer seg, jeg glemmer like godt av alt annet.
Men når de kommer inn til meg, plager det meg altså ikke. Selv om jeg ikke vil kalle dem mine venner, opptrer de heller ikke direkte truende, og jeg lærte meg med tiden å tolerere det de gjorde og fortsatt gjør med meg. Dersom jeg ligger helt stille når de kommer, tar den ene noen ganger opp en fuktet klut fra kurven som alltid er med og vasker meg litt rundt leddene der remmene strammer og i ansiktet. Deretter pudrer de kanskje noe talkum på håndleddene og anklene slik at jeg ikke skal bli sår av at selene gnager mot huden. Noen ganger rører jeg litt for mye på meg, og da blir de ikke glade. De er alltid flere her inne samtidig, og den største av dem holder meg da nede ved å presse skuldrene mine mot sengen med hendene sine og magen min ned med kneet sitt; de andre strammer remmene og kanskje gir en meg ei nål i baken så jeg skal ligge stille. Det gjør meg kvalm, men ellers har jeg det altså helt fint her.
Riktignok er ikke måltidene her noe å skryte av. Jeg har aldri vært så glad i mat heller, så det gjør meg for så vidt ingenting at det ikke er mer enn ihjelkokte poteter og kjøttpudding til middag, men av og til har man liksom lyst på noe ekstra godt likevel. Noen ganger føler jeg et sug etter et skikkelig måltid som virkelig krever kjevemuskulatur og innsatsvilje for å fortæres, slik lørdagsbiffen var før i tiden, men den maten som serveres til daglig her er tross alt grei nok og jeg vet at hvis jeg ikke gjør et lite forsøk på å spise noe, men begynner å klage, så setter de en ny sprøyte på meg. Da blir jeg kvalm igjen og verden går liksom bare rundt for meg; det liker jeg ikke.
Jeg liker å ha kontroll over min egen tilværelse. Det skjer faktisk noen ganger at jeg helt oppriktig heller vil ha det nålestikket enn maten som ligger på tallerkenen foran meg, og når jeg da får det som jeg vil, føler jeg at det virkelig er jeg som sitter bak rattet i mitt eget liv.
Når jeg får ekstra spesielt besøk, som jeg får en gang i uken, prater jeg til den besøkende om hvordan frihet og mulighet til å ta egne valg er en grunnleggende nødvendighet i alle menneskesinn dersom en person skal være lykkelig og ha kontroll over egen tilværelse. Jeg forteller ofte litt om hvordan jeg føler min egen situasjon er i forhold til dette, men naturligvis gjør jeg meg ikke påtrengende og virker ikke ovenpå. Det kan jo være at gjesten min ikke har det så bra med seg selv, det kan man aldri vite når man knapt kjenner personen som sitter overfor en, og da gjelder det å trå litt forsiktig til man føler at man kjenner hverandre bedre og vet man opererer på samme bølgelengde.
Som med alt annet i livet, er det ikke bare positive sider ved å være her. Selv om jeg er helt klar på at det beste selskap en kan ha, er en selv, kjenner jeg jo at det noen ganger kanskje hadde vært greit å kunne være sosial på eget initiativ; jeg har ikke muligheten til selv å bestemme når jeg trenger å snakke med en god venn eller bare slappe av sammen med kompiser. Jeg mener, det er jo naturligvis alltid hyggelig å få besøk, som jeg jo ofte får her inne, men av og til passer det rett og slett ikke. Noen ganger har jeg noe annet jeg skulle ha gjort akkurat i det besøket kommer, og da klarer jeg liksom ikke å konsentrere meg om å være godt selskap fordi tankene kretser rundt i hodet mitt som planeter om en sol, og det plager meg. Når det blir for ille, kan de med en gang se at det ikke er helt min dag i dag, og jeg må igjen fram med skinka. Jeg blir trøttere, slappere og kvalm – igjen.
Sjansen for at jeg skulle treffe den helt spesielle i livet som jeg skulle bli stormende forelsket i og bønnfalle om aldri å forlate meg, er heller ikke så stor her inne. Jeg innser selv at jeg ikke ser særlig attraktiv ut her jeg ligger, folk generelt tar seg bedre ut stående, men det at jeg ligger fastbundet til en seng, ser jeg ikke på som hovedproblemet. Den største hindringen for at noen skulle bli glad i meg, er at de som kommer til meg, de eneste som ser meg, fortsatt er så formelle og upersonlige i tonen. Nå har jeg sett stort sett de samme menneskene hver dag i tre år, og en skulle tro at de også kanskje ville løsne litt med tiden - jeg har tross alt jobbet veldig hardt med meg selv for å bli fortrolig med så mange nye fjes, men det har de altså ikke. Ofte har de tid til å sette seg ned å ta en prat, men det blir på en måte aldri tid til et lite kakestykke også.
Jeg har kommet over det stadiet hvor ting plager meg nå. Alle har vel en periode i livet hvor en synes alt er galt og helst bare vil protestere høylytt hver gang noe ikke går helt ens egen vei, men jeg og mine tanker har forsonet oss med at omverden aldri vil bli perfekt.
Derfor er det jeg har det så godt her; her er det liksom ingenting som forstyrrer og distraherer meg når jeg absolutt ikke trenger det. Den dype stillheten om natten når også lysene i korridoren er slukket, gjør at jeg virkelig kjenner at jeg lever, og adrenalinet og alle følelsene som naturlig følger med når en kjenner at verden er urettferdig, klarer jeg fortsatt noen ganger å provosere frem kun ved hjelp av egne tanker, men de fysiske reaksjonene har jeg lagt fra meg i fortiden og jeg føler meg ikke bundet til dem lengre.
Den lille verdenen jeg har skapt meg her inne er det ingen som kan ta fra meg; her inne vinner jeg kriger hver eneste dag. Det er ingen som har fortalt meg om jeg noen gang skal ut av dette rommet igjen, men jeg tror ærlig talt selv at jeg ikke trenger det.
Hadde noen bare kunne sett halvparten av den veien jeg har gått med meg selv her inne, ville de blitt forundret over hva et menneske kan klare med så få ressurser som jeg har. Verden utenfor, om den fortsatt eksisterer, er ikke noe for meg.
Selv om jeg blir litt redd når jeg ligger slik i sengen min og hører de som går forbi i gangen utenfor, klarer jeg å stenge alt ute og skape en egen arena for bare meg selv her inne. De hvite, sterile sykehusveggene som omgir meg på alle kanter distraherer meg ikke, men baner fri vei for tankene mine å fly. Her inne er det bare meg, og jeg er alene med meg selv. Jeg er fri.
Positive kommentarer mottas med takk!
Vel, jeg følte meg fornøyd da jeg var ferdig med skrivingen, både nynorsken og dagens bokmåltentamen, men følelsen av at kanskje ikke har all grunn til det ligger og gneger litt i bakhodet. Når man skriver 1800 ord på en time, hvor bra kan innholdet da egentlig bli?
Det at jeg ikke hadde lest igjennom forberedelsesheftet vi fikk utdelt i går, gjorde vel også sitt til at jeg var litt nervøs og valgte den mest frie oppgaven på prøven: Skriv en novelle etter å ha lest dette diktet av Johann W. Goethe:
Det beste er den
dype stillheten
der jeg lever
og vokser
og vinner
det som verden
ikke kan ta fra meg
med ild
og sverd.
Jeg hopper i det, her er mitt siste bidrag til min egen aksjon Skriv noe norsklæreren ikke forstår:
ENEROM
Å ligge slik og høre på de andre som går forbi i gangen utenfor gjør meg litt redd. Forttrinnene blir en påminnelse om at det fortsatt finnes en verden utenfor, og selv om jeg alltid har visst at det er noe mer der ute, har jeg likt å fantasere om at dette er alt, at verden er dette rommet og ikke mer.
I dag er det tre år siden jeg ble båret inn hit. Den gang så jeg nok ikke særlig lyst på å måtte tilbringe så mange timer og dager her alene, men jeg har faktisk lært meg å like ensomheten; jeg tror den har gjort meg sterkere. Dessuten føler jeg meg tryggere av å vite at ingen kan nå meg her inne. Skjønt, skulle noen som ikke burde være her, komme seg inn, har jeg nok ikke hatt så mye å stille opp med. Jeg vet med meg selv at enda jeg ikke lengre forakter de brede remmene som holder hender og bein fast i sengekarmen så jeg ikke kan røre meg - jeg har faktisk begynt å tenke at de kanskje hjelper mot noe, jeg vet ikke hva – så vil de være hemmende dersom jeg skulle komme i en situasjon hvor det gjelder å forsvare seg.
En slik situasjon har jeg ikke kommet i enda på den tiden jeg har vært her inne; de få som er innom meg er nok ikke så farlige, tror jeg, i hvert fall prøver de å få meg til å tro at de er harmløse. Hva de egentlig planlegger på utsiden av døra mi, vet jeg jo naturligvis ikke. Kontrastene de mørke skyggene i rommet prøver å skape til de hvite lakenene på senga, blir mer og mer visket ut for hver dag som går, og jeg har nok med å følge med på forandringene som skjer med skyggene i rommet etter hvert som årstidene går og lyset forandrer seg, jeg glemmer like godt av alt annet.
Men når de kommer inn til meg, plager det meg altså ikke. Selv om jeg ikke vil kalle dem mine venner, opptrer de heller ikke direkte truende, og jeg lærte meg med tiden å tolerere det de gjorde og fortsatt gjør med meg. Dersom jeg ligger helt stille når de kommer, tar den ene noen ganger opp en fuktet klut fra kurven som alltid er med og vasker meg litt rundt leddene der remmene strammer og i ansiktet. Deretter pudrer de kanskje noe talkum på håndleddene og anklene slik at jeg ikke skal bli sår av at selene gnager mot huden. Noen ganger rører jeg litt for mye på meg, og da blir de ikke glade. De er alltid flere her inne samtidig, og den største av dem holder meg da nede ved å presse skuldrene mine mot sengen med hendene sine og magen min ned med kneet sitt; de andre strammer remmene og kanskje gir en meg ei nål i baken så jeg skal ligge stille. Det gjør meg kvalm, men ellers har jeg det altså helt fint her.
Riktignok er ikke måltidene her noe å skryte av. Jeg har aldri vært så glad i mat heller, så det gjør meg for så vidt ingenting at det ikke er mer enn ihjelkokte poteter og kjøttpudding til middag, men av og til har man liksom lyst på noe ekstra godt likevel. Noen ganger føler jeg et sug etter et skikkelig måltid som virkelig krever kjevemuskulatur og innsatsvilje for å fortæres, slik lørdagsbiffen var før i tiden, men den maten som serveres til daglig her er tross alt grei nok og jeg vet at hvis jeg ikke gjør et lite forsøk på å spise noe, men begynner å klage, så setter de en ny sprøyte på meg. Da blir jeg kvalm igjen og verden går liksom bare rundt for meg; det liker jeg ikke.
Jeg liker å ha kontroll over min egen tilværelse. Det skjer faktisk noen ganger at jeg helt oppriktig heller vil ha det nålestikket enn maten som ligger på tallerkenen foran meg, og når jeg da får det som jeg vil, føler jeg at det virkelig er jeg som sitter bak rattet i mitt eget liv.
Når jeg får ekstra spesielt besøk, som jeg får en gang i uken, prater jeg til den besøkende om hvordan frihet og mulighet til å ta egne valg er en grunnleggende nødvendighet i alle menneskesinn dersom en person skal være lykkelig og ha kontroll over egen tilværelse. Jeg forteller ofte litt om hvordan jeg føler min egen situasjon er i forhold til dette, men naturligvis gjør jeg meg ikke påtrengende og virker ikke ovenpå. Det kan jo være at gjesten min ikke har det så bra med seg selv, det kan man aldri vite når man knapt kjenner personen som sitter overfor en, og da gjelder det å trå litt forsiktig til man føler at man kjenner hverandre bedre og vet man opererer på samme bølgelengde.
Som med alt annet i livet, er det ikke bare positive sider ved å være her. Selv om jeg er helt klar på at det beste selskap en kan ha, er en selv, kjenner jeg jo at det noen ganger kanskje hadde vært greit å kunne være sosial på eget initiativ; jeg har ikke muligheten til selv å bestemme når jeg trenger å snakke med en god venn eller bare slappe av sammen med kompiser. Jeg mener, det er jo naturligvis alltid hyggelig å få besøk, som jeg jo ofte får her inne, men av og til passer det rett og slett ikke. Noen ganger har jeg noe annet jeg skulle ha gjort akkurat i det besøket kommer, og da klarer jeg liksom ikke å konsentrere meg om å være godt selskap fordi tankene kretser rundt i hodet mitt som planeter om en sol, og det plager meg. Når det blir for ille, kan de med en gang se at det ikke er helt min dag i dag, og jeg må igjen fram med skinka. Jeg blir trøttere, slappere og kvalm – igjen.
Sjansen for at jeg skulle treffe den helt spesielle i livet som jeg skulle bli stormende forelsket i og bønnfalle om aldri å forlate meg, er heller ikke så stor her inne. Jeg innser selv at jeg ikke ser særlig attraktiv ut her jeg ligger, folk generelt tar seg bedre ut stående, men det at jeg ligger fastbundet til en seng, ser jeg ikke på som hovedproblemet. Den største hindringen for at noen skulle bli glad i meg, er at de som kommer til meg, de eneste som ser meg, fortsatt er så formelle og upersonlige i tonen. Nå har jeg sett stort sett de samme menneskene hver dag i tre år, og en skulle tro at de også kanskje ville løsne litt med tiden - jeg har tross alt jobbet veldig hardt med meg selv for å bli fortrolig med så mange nye fjes, men det har de altså ikke. Ofte har de tid til å sette seg ned å ta en prat, men det blir på en måte aldri tid til et lite kakestykke også.
Jeg har kommet over det stadiet hvor ting plager meg nå. Alle har vel en periode i livet hvor en synes alt er galt og helst bare vil protestere høylytt hver gang noe ikke går helt ens egen vei, men jeg og mine tanker har forsonet oss med at omverden aldri vil bli perfekt.
Derfor er det jeg har det så godt her; her er det liksom ingenting som forstyrrer og distraherer meg når jeg absolutt ikke trenger det. Den dype stillheten om natten når også lysene i korridoren er slukket, gjør at jeg virkelig kjenner at jeg lever, og adrenalinet og alle følelsene som naturlig følger med når en kjenner at verden er urettferdig, klarer jeg fortsatt noen ganger å provosere frem kun ved hjelp av egne tanker, men de fysiske reaksjonene har jeg lagt fra meg i fortiden og jeg føler meg ikke bundet til dem lengre.
Den lille verdenen jeg har skapt meg her inne er det ingen som kan ta fra meg; her inne vinner jeg kriger hver eneste dag. Det er ingen som har fortalt meg om jeg noen gang skal ut av dette rommet igjen, men jeg tror ærlig talt selv at jeg ikke trenger det.
Hadde noen bare kunne sett halvparten av den veien jeg har gått med meg selv her inne, ville de blitt forundret over hva et menneske kan klare med så få ressurser som jeg har. Verden utenfor, om den fortsatt eksisterer, er ikke noe for meg.
Selv om jeg blir litt redd når jeg ligger slik i sengen min og hører de som går forbi i gangen utenfor, klarer jeg å stenge alt ute og skape en egen arena for bare meg selv her inne. De hvite, sterile sykehusveggene som omgir meg på alle kanter distraherer meg ikke, men baner fri vei for tankene mine å fly. Her inne er det bare meg, og jeg er alene med meg selv. Jeg er fri.
Positive kommentarer mottas med takk!
tirsdag, desember 04, 2007
Det slo meg en desemberkveld...
...At vi er altfor opptatte av miljøet. Jeg så Al Gores En ubehagelig sannhet på kino i Waterloo. Da jeg gikk ut av kinosalen var jeg retten og sletten skikkelig engasjert og klar til å bli den som skulle redde verden og miljøet vårt. Jeg skulle sørge for at verden ikke skulle gå under mars 2010, for det kom helt sikkert til å skje, altså! I protest (eller kanskje det var av mangel på bil) gikk jeg til butikken og til togstasjonen når jeg skulle dit og jeg slo alltid av lyset når jeg ut av et rom (og det var ikke bare på grunn av advarslene som hang på innsiden av alle slottsdørene).
Nå er jeg lei... Ikke bare er miljøet alt vi omgir oss med, men miljøet er jo overalt i tillegg! TV, aviser og til og med Facebook vil presse redd miljøet-saken nedover hodet på meg! Ja ja, vi bør vel kanskje ta litt hensyn, men nå får det altså være nok. Det gikk som det måtte gå når jeg går brennende inn for en sak: Jeg tyr til slutt til det motsatte, bare på trass. Og det er helt sikkert flere som meg der ute!
Ja til plastposer på Rimi. Ja til rusing av motorer (bilen var vist ikke helt i gir). Ja til reklame i postkassa, jeg trenger noe å lese.
Jeg legger meg med TV-en på stand-by og med god samvittighet. Ikke et ord om at jeg leverer inn batterier til gjenvinning eller panter tomflasker... Jeg må visst finne en ny sak å brenne for, tror jeg.
Nå er jeg lei... Ikke bare er miljøet alt vi omgir oss med, men miljøet er jo overalt i tillegg! TV, aviser og til og med Facebook vil presse redd miljøet-saken nedover hodet på meg! Ja ja, vi bør vel kanskje ta litt hensyn, men nå får det altså være nok. Det gikk som det måtte gå når jeg går brennende inn for en sak: Jeg tyr til slutt til det motsatte, bare på trass. Og det er helt sikkert flere som meg der ute!
Ja til plastposer på Rimi. Ja til rusing av motorer (bilen var vist ikke helt i gir). Ja til reklame i postkassa, jeg trenger noe å lese.
Jeg legger meg med TV-en på stand-by og med god samvittighet. Ikke et ord om at jeg leverer inn batterier til gjenvinning eller panter tomflasker... Jeg må visst finne en ny sak å brenne for, tror jeg.
søndag, desember 02, 2007
lørdag, desember 01, 2007
Første dagen i Blåfjell
1. desember, igjen?! Det er jo bare ett år siden sist!!! Men jeg kjører på med litt julemusikk, det er jo såååå koselig!
Kom Blåne, kon jente, kom gut,
snart kommer jula til Blåfjell!
Klinger i hei, klinger i li.
Hei-ho, må denne dagen bli go'!
Den første dagen i Blåfjell.
I år har mamma laga adventskalender til meg, og jeg akter å være like flink i år som i fjor med å ikke åpne mer enn en pakke om dagen! Mamma har vært litt rundt omkring for å kjøpe gaver til kalenderne våre, tror jeg, og etter å ha hatt en veldig informerende, liten prat med Lise, som var med å pakke inn gavene, har jeg en mistanke om at jo-ho-faktoren kanskje blir varierende ettersom pakkene blir åpnet. Men det er snart jul, Lise skal snart i kirka og "være med i det der eventyret om han Jesus", og jeg skal nok bli førnøyd i år også!
Ok, over til de virkelig viktige sakene: Hva fikk jeg i kalenderen i dag? Annette fikk en mascara, ryktes det om på bygda, jeg fikk...
... en boks!
Vinter og snø, sanger on engler i sjul!
Kom Blåne, kon jente, kom gut,
snart kommer jula til Blåfjell!
Klinger i hei, klinger i li.
Hei-ho, må denne dagen bli go'!
Den første dagen i Blåfjell.
I år har mamma laga adventskalender til meg, og jeg akter å være like flink i år som i fjor med å ikke åpne mer enn en pakke om dagen! Mamma har vært litt rundt omkring for å kjøpe gaver til kalenderne våre, tror jeg, og etter å ha hatt en veldig informerende, liten prat med Lise, som var med å pakke inn gavene, har jeg en mistanke om at jo-ho-faktoren kanskje blir varierende ettersom pakkene blir åpnet. Men det er snart jul, Lise skal snart i kirka og "være med i det der eventyret om han Jesus", og jeg skal nok bli førnøyd i år også!
Ok, over til de virkelig viktige sakene: Hva fikk jeg i kalenderen i dag? Annette fikk en mascara, ryktes det om på bygda, jeg fikk...
... en boks!
Vinter og snø, sanger on engler i sjul!
tirsdag, november 27, 2007
All I Want for Christmas...
Hadde svaret bare vært "two front teeth", hadde jo saken vært grei, men jeg har jo nok med de fortennene jeg har, og siden jeg kjenner visdomstennene lure der bak, er jeg redd det kan bli litt trangt etter hvert!
Jeg tror derfor jeg heller skal overta Lars' ønskeliste til jul, den var jo bare genial!
1. Kortstokkemaskin
2. Kortstokk
3. "Hvordan går kabalen opp?"-boka
Jeg tror derfor jeg heller skal overta Lars' ønskeliste til jul, den var jo bare genial!
1. Kortstokkemaskin
2. Kortstokk
3. "Hvordan går kabalen opp?"-boka
Så greit kan det gjøres
Jeg gjorde det jeg hadde lovt meg selv å aldri mer gjøre:Jeg besøkte enn nettausjonside... Det gikk som det måtte gå, det. Jeg ga et bud på noe jeg absolutt ikke trenger - og jeg vant!
Uten å avsløre for mye, kan jeg vel si at julegavene (ja, alle sammen)nå er i boks. Og det i ett klikk!
Uten å avsløre for mye, kan jeg vel si at julegavene (ja, alle sammen)nå er i boks. Og det i ett klikk!
fredag, november 23, 2007
In a Winter Wonderland
"Førstemann til å finne på noe annet enn å oppdatere Facebook-profilen sin", sto det i avisa i dag. Det er jammen meg ikke lett...
Det måtte vel være lese rettslære, skrive særemne, rette fransktekst, forberede seg til mattetentamen eller noe sånt, men nei, det skjer ikke. Jeg tok en test på Facebook; jeg har rundt 90 år igjen å leve. Jeg skal altså bli blandt de eldste i verden etter hvert. Der gikk 5 minutter.
Dessuten har jeg liksom viktigere ting å tenke på. Sjokolade, for eksempel, og da særlig de du får 2 for 20 kr på Narvesen. Berlevåg driver å påstår høylytt at jeg var stor i kjeften da jeg sa vi skulle slå dem i smågodtkampanjen. Det gikk jo ikke, men jeg lanserer herved tilbudet 2 sjokolader for 20 kr - og en klem, på Narvesen 606. Bienvenue!
Der fant jeg nettopp ut, ved å ta enda en Facebook-test, at den ondskapsfulle rasen jeg er mest lik, er demonene. Tror det er på tide å ta kveld, gå tilbake til virkeligheten (hæ?) og minne meg selv på å ikke poste resultatene av disse quizzene, late som jeg har et liv på en fredags kveld.
Det måtte vel være lese rettslære, skrive særemne, rette fransktekst, forberede seg til mattetentamen eller noe sånt, men nei, det skjer ikke. Jeg tok en test på Facebook; jeg har rundt 90 år igjen å leve. Jeg skal altså bli blandt de eldste i verden etter hvert. Der gikk 5 minutter.
Dessuten har jeg liksom viktigere ting å tenke på. Sjokolade, for eksempel, og da særlig de du får 2 for 20 kr på Narvesen. Berlevåg driver å påstår høylytt at jeg var stor i kjeften da jeg sa vi skulle slå dem i smågodtkampanjen. Det gikk jo ikke, men jeg lanserer herved tilbudet 2 sjokolader for 20 kr - og en klem, på Narvesen 606. Bienvenue!
Der fant jeg nettopp ut, ved å ta enda en Facebook-test, at den ondskapsfulle rasen jeg er mest lik, er demonene. Tror det er på tide å ta kveld, gå tilbake til virkeligheten (hæ?) og minne meg selv på å ikke poste resultatene av disse quizzene, late som jeg har et liv på en fredags kveld.
onsdag, november 21, 2007
Verdens vakreste dyr
Jeg er ikke glad i dyr. De biter, de er store og man kan aldri vite hva de hva de tenker på. Ok, men jeg kan være litt enig med Jan Vidar, så her kommer en topp 3-liste over verdens vakreste dyr:
1. Sjiraff
2. Tiger
3. Ku
En norsklærer forteller om nynorske pronomen:
"Men se på øynene deres, da! Fisk kommer ikke opp på lista engang. Ser du inn i øynene til en fisk, ser du at her er det lite å hente... Det finnes ikke noe verre enn å ha øyenkontakt med en fisk - det måtte i tilfelle være øyenkontakt med en fugl. Da skjønner du at her står du foran et dyr som vil hakke ut hjernen din! Øyenkontakt med en høne? Disgusting! Jeg har ikke noe imot fugler, altså, kanskje særlig titting, liker jeg.
Det vi skulle snakke om her i dag er jo viktig, men det kan være lett å bli usaklig, snakke seg bort. Vi må prøve å unngå det i dag... "
And here we go again:
"Hvis jeg hadde hatt en sjiraff, skulle den hett Anna."
1. Sjiraff
2. Tiger
3. Ku
En norsklærer forteller om nynorske pronomen:
"Men se på øynene deres, da! Fisk kommer ikke opp på lista engang. Ser du inn i øynene til en fisk, ser du at her er det lite å hente... Det finnes ikke noe verre enn å ha øyenkontakt med en fisk - det måtte i tilfelle være øyenkontakt med en fugl. Da skjønner du at her står du foran et dyr som vil hakke ut hjernen din! Øyenkontakt med en høne? Disgusting! Jeg har ikke noe imot fugler, altså, kanskje særlig titting, liker jeg.
Det vi skulle snakke om her i dag er jo viktig, men det kan være lett å bli usaklig, snakke seg bort. Vi må prøve å unngå det i dag... "
And here we go again:
"Hvis jeg hadde hatt en sjiraff, skulle den hett Anna."
fredag, oktober 19, 2007
Det er helg og jeg skriver liste!
Fredag 19. oktober, jeg har min første fritime i år. JEg kjeder meg og jeg skriver liste!
Første:
- Bestevenn: Vegard
- Jobb: Ung jobb som vaktmester på helsenteret
- Begravelse: Oldemor Johanna i Berlevåg
- Lange reise: Sikkert en sydentur da jeg var liten
- Cd jeg betalte for: Husker ikke, om jeg noen gang har kjøpt en CD.
Siste:
- Jeg spiste: To sure epler!
- Drakk: Vann
- Reklame jeg så: En eller annen reklame på TV i går, sikkert.
- Person jeg snakket med på telefonen: Kjersti
- Sms: Fra Ørjan
- Gang jeg dusja: I går kveld
- Person jeg gav en klem: Tror det var Vegard
- Personen jeg så: Folka i tyskklassen som skulle bruke klasserommet
- Personen jeg snakket til: Tysklærer Viggo, eller jeg hilste jo på vaskedama da jeg traff henne i gangen...
- Jeg hadde/har på meg: Joggebukse, t-skjorte og hettegenser
- Sang jeg hørte: De nye gitarkameratene da jeg gikk til skolen
- Irriterende ting: Mattetimen
Beskriv:
- Lommeboka di: Stor og svart. Har plass til alt og litt til
- Håret ditt: Blondt, nyklipt, men likevel liten forksjell fra i går
- Mobiltelefonen din: Blå, litt slitt og veldig fin!
- Huset ditt: Bor i en gul kjeller, men har fått det fiiiiint der:)
- Ryggsekken din: Svart og blå, ligger hjemme en plass
- Parfymen din: Sommerlig, altså ikke på idag:S
- Skolen din: Liten, dårlig, mange venner
- Din framtidige bil: Ei knallrød boble
Favoritt:
- Dessert: Sjokoladekake
- Mat: Fisk, alt med kesam og grøt
- Godteri: Sjokolade og gelé
- Nummer: 4-8-15-16-23-42
- Dag: Søndag
- Parfyme: Green Tea
- Farge: Rødt og svart
- Sport: Løping
- Sang: Det skifter, men for tiden er det en eller annen av Knutsen & Ludvigsen
- TVprogram: Lost
- Vær: Varmt, men ikke nødvendigvis sol
- Film: Tror ikke jeg har noen favorittfilm
- Skuespiller(e): Ingen spesielle
- Bokstav: U!
- Sko: Joggeskoene
- Grønnsak: Gulrot
- Frukt: Eple
- Tyggegummi: Sølv Extra
- Sjokolade: Lion
- Årstid: Sommer
- Ferie: Sommerferien
- Band: Queen
- TVkanal: Har stort sett snø på begge kanaler hjemme, men det gjør ikke så mye.
- Butikk: Ikea?
- Café: Har vel ikke akkurat så mange å velge imellom her...
- Tid: Sent på kvelden
- By: Waterloo, selvfølgelig!
Enten eller:
- Ski eller snowboard:Ski
- Svart eller hvit: Svart
- Slipknot eller Metallica: Metallica
- Telefon eller mobiltelefon: Mobil
- Penn eller blyant: Penn
- Star Wars eller Star Trek: Ingen
- Metall eller punk: Ingen
Det første du tenker når du hører:
- Hund: Ikke bit meg!
- Oransje: Appelsin
- Is-te: Nam
- Agurk: Hadde vi kesam også?
- Hai: Australias strender
- Bursdag: Kaker
Tilfeldige spørsmål:
- Hvor gammel ser det ut som du er: Vet ikke, men på sykehuset i Belgia spurte de hvem som passet mine barn mens jeg var innlagt...
- Kan du reparere en bil: Eh, nei
- Har du drept noen i en drøm: Nei, heldigvis
- Har du planer for fremtiden: De forandres stadig
- Er du vegetarianer: Nei
- Skriver du dikt: Nei, og ikke blir jeg med å analysere dem heller!
- Er du snill: Håper det
- Er du høy: Passelig
- Er du slem: Nei, tror ikke det
Dette var sikkert kjedelig å lese... Bon week-end, da!
Første:
- Bestevenn: Vegard
- Jobb: Ung jobb som vaktmester på helsenteret
- Begravelse: Oldemor Johanna i Berlevåg
- Lange reise: Sikkert en sydentur da jeg var liten
- Cd jeg betalte for: Husker ikke, om jeg noen gang har kjøpt en CD.
Siste:
- Jeg spiste: To sure epler!
- Drakk: Vann
- Reklame jeg så: En eller annen reklame på TV i går, sikkert.
- Person jeg snakket med på telefonen: Kjersti
- Sms: Fra Ørjan
- Gang jeg dusja: I går kveld
- Person jeg gav en klem: Tror det var Vegard
- Personen jeg så: Folka i tyskklassen som skulle bruke klasserommet
- Personen jeg snakket til: Tysklærer Viggo, eller jeg hilste jo på vaskedama da jeg traff henne i gangen...
- Jeg hadde/har på meg: Joggebukse, t-skjorte og hettegenser
- Sang jeg hørte: De nye gitarkameratene da jeg gikk til skolen
- Irriterende ting: Mattetimen
Beskriv:
- Lommeboka di: Stor og svart. Har plass til alt og litt til
- Håret ditt: Blondt, nyklipt, men likevel liten forksjell fra i går
- Mobiltelefonen din: Blå, litt slitt og veldig fin!
- Huset ditt: Bor i en gul kjeller, men har fått det fiiiiint der:)
- Ryggsekken din: Svart og blå, ligger hjemme en plass
- Parfymen din: Sommerlig, altså ikke på idag:S
- Skolen din: Liten, dårlig, mange venner
- Din framtidige bil: Ei knallrød boble
Favoritt:
- Dessert: Sjokoladekake
- Mat: Fisk, alt med kesam og grøt
- Godteri: Sjokolade og gelé
- Nummer: 4-8-15-16-23-42
- Dag: Søndag
- Parfyme: Green Tea
- Farge: Rødt og svart
- Sport: Løping
- Sang: Det skifter, men for tiden er det en eller annen av Knutsen & Ludvigsen
- TVprogram: Lost
- Vær: Varmt, men ikke nødvendigvis sol
- Film: Tror ikke jeg har noen favorittfilm
- Skuespiller(e): Ingen spesielle
- Bokstav: U!
- Sko: Joggeskoene
- Grønnsak: Gulrot
- Frukt: Eple
- Tyggegummi: Sølv Extra
- Sjokolade: Lion
- Årstid: Sommer
- Ferie: Sommerferien
- Band: Queen
- TVkanal: Har stort sett snø på begge kanaler hjemme, men det gjør ikke så mye.
- Butikk: Ikea?
- Café: Har vel ikke akkurat så mange å velge imellom her...
- Tid: Sent på kvelden
- By: Waterloo, selvfølgelig!
Enten eller:
- Ski eller snowboard:Ski
- Svart eller hvit: Svart
- Slipknot eller Metallica: Metallica
- Telefon eller mobiltelefon: Mobil
- Penn eller blyant: Penn
- Star Wars eller Star Trek: Ingen
- Metall eller punk: Ingen
Det første du tenker når du hører:
- Hund: Ikke bit meg!
- Oransje: Appelsin
- Is-te: Nam
- Agurk: Hadde vi kesam også?
- Hai: Australias strender
- Bursdag: Kaker
Tilfeldige spørsmål:
- Hvor gammel ser det ut som du er: Vet ikke, men på sykehuset i Belgia spurte de hvem som passet mine barn mens jeg var innlagt...
- Kan du reparere en bil: Eh, nei
- Har du drept noen i en drøm: Nei, heldigvis
- Har du planer for fremtiden: De forandres stadig
- Er du vegetarianer: Nei
- Skriver du dikt: Nei, og ikke blir jeg med å analysere dem heller!
- Er du snill: Håper det
- Er du høy: Passelig
- Er du slem: Nei, tror ikke det
Dette var sikkert kjedelig å lese... Bon week-end, da!
tirsdag, oktober 16, 2007
Crew reunion
Jeg skal til Oslo! Belgiagjenget hadde MSN-date i går kveld og diskusjonen om når vi skulle samles i Waterloo igjen snudde plutselig og ble til at vi alle sammen bestilte billetter til Oslo! 1. november bærer det igjen, for andre gang på en måned, avgårde på tur til storbyen.
Vi skal til Ååååååårnes og spise taco og møte reservemamma Brita igjen, og selvfølgelig inn til Oslo og bruke masse penger der. Herregud vi har så mye sladder og tullprat å ta igjen! Æ lika!
Vi skal til Ååååååårnes og spise taco og møte reservemamma Brita igjen, og selvfølgelig inn til Oslo og bruke masse penger der. Herregud vi har så mye sladder og tullprat å ta igjen! Æ lika!
søndag, oktober 14, 2007
Minner fra en annen tid
Åh, Sesam Stasjon! Akkurat sånn er det barne-TV skal være; skummelt, artig, kjempe underholdende - og alt på en gang! Tenk at alle som var inne på Narvesen på fredagen kunne Jeg digger deg-sangen! Måtte jo bare synge litt med... Sånt blir man gla' av!
"Det er ikke det at jeg våkner, Leonora, men det er måten jeg våkner på!"
Og hvorfor blir jeg litt redd når jeg ser denne?
Eli må ha vært skummel!
"Det er ikke det at jeg våkner, Leonora, men det er måten jeg våkner på!"
Og hvorfor blir jeg litt redd når jeg ser denne?
Eli må ha vært skummel!
fredag, oktober 12, 2007
Nei, nei, NEEEEEIIIIII!
Snø er greit (ok, jeg må kanskje overbevise meg selv litt mer om akkurat det), men det er ikke den slapsen som har fyllt hele Båtsfjord! Jeg blir våt på beina av bare å tenke på å knyte på meg skoene. Ikke hver dag man kommer hjem med svømmehud mellom tærne!
Det er kaldt, det er vått og det blåser. Jeg vil ha belgisk vinter! Nei, da blir jeg heller hjemme og leser Den mislykka journalisten (http://www.abcnyheter.no/mislykka), flirer godt! Arbeidshelg denne helga, har du lyst har du lov...
søndag, september 30, 2007
Klar, ferdig, beina på bordet
Endelig søndag. Den her helga på Narvesen har lært meg mer om båtsfjordinger enn noen andre helger - selv den under Båtsfjord i fest. Båtsfjordinger er gla' i smågodt.
Vi har smågodt på kampanje på kiosken nå og konkurransefaktoren mellom kioskene er høy! I fjor slo Berlevåg oss og de ligger riktignok på 9. plass på smågodtsalget blant Narvesenkioskene i landet hittil, vi er på 19. plass. En uke igjen, men jeg har tro på at skal klare å slå dem! På fredagen solgte bare jeg 50 kg godter på nesten 6 timer. 10 kg per time! På lørdag var det en kunde som alene var innom å kjøpte 7,6 kg! Selvfølgelig var det ingen andre i kiosken akkurat da jeg kunne sende et "så du også det"-blikk til... Men jeg tok vare på kvitteringa, da. Sånt no' skjer jo ikke hver dag.
Så fikk jeg en MMS fra mamma og Stein lørdags formiddag. De var på Spar Kjøp i Kirkenes, og der borte har de visst forberedt seg på eventuelle nye besøk av mamma og meg. Sist vi var der kom mamma og jeg i skade for å stjele kleshengere, (det var faktisk ikke med vilje, de lå jo bare der utenfor kassaområdet!!!) og vi ble nesten jaga ut av butikken. FLAUT! Nå står det en diger plakat der som sier "la kleshengerene våre være i fred". Jeg skal ikke på Spar Kjøp neste gang jeg er i Kirkenes!
Uansett, helga er over og det er høstferie. Bonnes vacances! Sees på Facebook.
Vi har smågodt på kampanje på kiosken nå og konkurransefaktoren mellom kioskene er høy! I fjor slo Berlevåg oss og de ligger riktignok på 9. plass på smågodtsalget blant Narvesenkioskene i landet hittil, vi er på 19. plass. En uke igjen, men jeg har tro på at skal klare å slå dem! På fredagen solgte bare jeg 50 kg godter på nesten 6 timer. 10 kg per time! På lørdag var det en kunde som alene var innom å kjøpte 7,6 kg! Selvfølgelig var det ingen andre i kiosken akkurat da jeg kunne sende et "så du også det"-blikk til... Men jeg tok vare på kvitteringa, da. Sånt no' skjer jo ikke hver dag.
Så fikk jeg en MMS fra mamma og Stein lørdags formiddag. De var på Spar Kjøp i Kirkenes, og der borte har de visst forberedt seg på eventuelle nye besøk av mamma og meg. Sist vi var der kom mamma og jeg i skade for å stjele kleshengere, (det var faktisk ikke med vilje, de lå jo bare der utenfor kassaområdet!!!) og vi ble nesten jaga ut av butikken. FLAUT! Nå står det en diger plakat der som sier "la kleshengerene våre være i fred". Jeg skal ikke på Spar Kjøp neste gang jeg er i Kirkenes!
Uansett, helga er over og det er høstferie. Bonnes vacances! Sees på Facebook.
fredag, september 21, 2007
Båtsfjordfjellet på kyss og tvers...
... Eller på langs!
OK, den skal mamma ha: hun har løpt 3x16km med meg de siste fem dagene og en liten, rolig tur på 10km i dag. Og det uten å spy (har nok ikke skjedd før, nei), ikke en gang litt gulping etter gamleveien!
OK, den skal mamma ha: hun har løpt 3x16km med meg de siste fem dagene og en liten, rolig tur på 10km i dag. Og det uten å spy (har nok ikke skjedd før, nei), ikke en gang litt gulping etter gamleveien!
tirsdag, september 18, 2007
Effektive dobbeltimer
Vi hadde dobbeltime i norsk idag. Vi lot oss inspirere av hovedpersonen i Erlend Loes Naiv.Super.. Vi skrev lister.
Ting jeg har:
1. Noen å ringe til
2. Jobb
3. Løpeglede
4. Leilighet
5. Det jeg trenger
Ting jeg ikke har:
1. Masse penger
2. Selvkontroll nok til å stoppe å spise midt i en godterpose
3. Nok kunnskap om integrering til å klare matteprøven neste uke
4. Døgn med nok timer
5. Privatfly
Deretter dro vi på biblioteket og hadde dobbeltime i historie. Slitsom dag.
Ting jeg har:
1. Noen å ringe til
2. Jobb
3. Løpeglede
4. Leilighet
5. Det jeg trenger
Ting jeg ikke har:
1. Masse penger
2. Selvkontroll nok til å stoppe å spise midt i en godterpose
3. Nok kunnskap om integrering til å klare matteprøven neste uke
4. Døgn med nok timer
5. Privatfly
Deretter dro vi på biblioteket og hadde dobbeltime i historie. Slitsom dag.
søndag, september 09, 2007
Analysepause
Søndags morgen og jeg sitter her og kjeder med igjennom et par bokanalyser. Når jeg går lei av særemnet, skriver jeg litt på engelskanalysen, så er det tilbake til norsken. Ingen kan nå si at ikke jeg kan underholde meg selv...
Kom over denne listen på nett og fant ut at det kan jeg vel bruke de neste to minuttene på:
1. Hva leser du akkurat nå?
Fagboka som drukner blant romanene jeg skal analysere i særemnet mitt... Ei bok full av tull bare så det er sagt! Oppsummering: aksepter den du er, den andre er og verden som den er. Klarer du ikke det, forestill deg sinnet ditt som et stort rom store vinduer og ei dør på vidt gap... Mer klarte jeg bare ikke å få ut av den boka...
2. Hvilken farge har du på tannbørsten din?
3. Ta et bilde ut av stuevinduet ditt.
4. Ser du bunnen av skittentøyskurven din?
Kurven har tre bunner og, nei, jeg kan ikke se noen av dem!
5. Ta et bilde av noe du nylig har kjøpt deg.
Skolebøker. Hadde jeg bare vært født ett år senere hadde fått bøkene gratis... I stedet fikk jeg et læremiddelstipend som akkurat dekket en blyant, et viskelær og en kladdebok på Radioservice!
6. Hvordan ser senga di ut akkurat nå?
7.Hvordan ser det ut inne i kjøleskapet ditt?
Ser jo nå at jeg burde ha kasta den lille purreløkkvasten på bunnen der før jeg tok bilde... Ellers lite spennende; Brus fra sist gang Vegard var på besøk, frukt, stygge soltørkede tomater og tunfisk, som det går mye av her.
8. Ta et bilde av kjæledyret/babyen din.
Kjæledyret jeg hadde på låns denne uka. Nero og Annette ble gode venner!
9. Ta et bilde av noe du misliker der du bor.
DVD-spilleren har fortsatt ikke fått en ledning som er lang nok til å kunne stå i TV-bordet.
10. Ta et bilde av noe du liker spesielt godt der du bor.
Kjøleskapet mitt er leilighetas store attraksjon!
Kom over denne listen på nett og fant ut at det kan jeg vel bruke de neste to minuttene på:
1. Hva leser du akkurat nå?
Fagboka som drukner blant romanene jeg skal analysere i særemnet mitt... Ei bok full av tull bare så det er sagt! Oppsummering: aksepter den du er, den andre er og verden som den er. Klarer du ikke det, forestill deg sinnet ditt som et stort rom store vinduer og ei dør på vidt gap... Mer klarte jeg bare ikke å få ut av den boka...
2. Hvilken farge har du på tannbørsten din?
3. Ta et bilde ut av stuevinduet ditt.
4. Ser du bunnen av skittentøyskurven din?
Kurven har tre bunner og, nei, jeg kan ikke se noen av dem!
5. Ta et bilde av noe du nylig har kjøpt deg.
Skolebøker. Hadde jeg bare vært født ett år senere hadde fått bøkene gratis... I stedet fikk jeg et læremiddelstipend som akkurat dekket en blyant, et viskelær og en kladdebok på Radioservice!
6. Hvordan ser senga di ut akkurat nå?
7.Hvordan ser det ut inne i kjøleskapet ditt?
Ser jo nå at jeg burde ha kasta den lille purreløkkvasten på bunnen der før jeg tok bilde... Ellers lite spennende; Brus fra sist gang Vegard var på besøk, frukt, stygge soltørkede tomater og tunfisk, som det går mye av her.
8. Ta et bilde av kjæledyret/babyen din.
Kjæledyret jeg hadde på låns denne uka. Nero og Annette ble gode venner!
9. Ta et bilde av noe du misliker der du bor.
DVD-spilleren har fortsatt ikke fått en ledning som er lang nok til å kunne stå i TV-bordet.
10. Ta et bilde av noe du liker spesielt godt der du bor.
Kjøleskapet mitt er leilighetas store attraksjon!
tirsdag, september 04, 2007
SOS Hundevakten
OK, jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke liker hunder, som oftest liker de ikke meg heller (Ref: hundeepisoden i Waterloo), men når nestenfødende Sandra ringer og ber på side babybærende knær kunne jeg jo ikke akkurat si nei til å passe bissevovven når hun skulle sendes avgårde til Kirkenes.
Jeg fikk ikke så altfor mange timer på den mentale forberedningen som jo må til når man skal få det hele og fulle ansvaret for et annet liv - Sandra hadde jo tross alt hatt ni måneder på seg til å venne seg til tanken, og selv om jeg kanskje ikke skulle ta vare på krabaten de neste 18 årene, var det ikke bare-bare å manne meg opp til min første hundevakt!
Klokka fem i morges fikk jeg melding fra Leffen: Sandra var klar til å reise. Og det ble ikke mer søvn på meg den natta for å si det sånn! I ren og skjær mangel på noe bedre å foreta meg da jeg ikke fikk sove, tok jeg meg til å vaske kopper allerede klokken halv seks... Halvannen time senere bar det avgårde for dagens første tissetur (ja, for Nero altså!).
Nå har jeg fått snakka med Sandra, hun fikk en gutt på nesten 4 kg og på 51 cm i 13-tiden i dag, og min rapport tilbake om at jeg og Nero faktisk har vært ute i regnværet og lekt i hagen var betryggende for både henne (håper jeg) og i allefall for meg... Jeg fikk overvbevist meg selv om at dette er da ikke noe problem. Etter råd fra Jan Vidar og Ron, passer jeg godt på strupen min i nærkontakt med Nero, og nå skal jeg snart breie meg i Sandra og Leffens sofa med hunden over mine bein med parabol-TV på wide screen-skjerm (en ting som nok ikke finnes i enkelte hybler i JE Abrahamsens vei)... Det er nok et fint bilde... Ikke et ord om jeg kommer til å ligge der stiv som en stokk å være var på hvert eneste leende hundeøyenlokk!
GRATULERER, SANDRA! Gleder meg til du kommer hjem og viser fram den nye verdensborgeren!
onsdag, august 22, 2007
Bloggen min og meg
| Your Blog Should Be Purple |
 |
http://www.blogthings.com/whatcolorshouldyourblogorjournalbequiz/
Tilbake på skolebenken
Båtsfjord videregående skole er virkelig en liten skole! Første skoledag i tredje klasse besto av litt vandring hit og dit (eller rundt og rundt i etasjen vår) og hilsing og prating med nye og gamle lærere.
Jeg skal jo ta 2FY i år. Jeg og en til i klassen. Men i dag droppa visst min fysikkpartner ut av kurset og jeg blir nok eneste der i år. Ikke det eneste faget jeg må ta alene. Jeg er den eneste på trinnet mitt som skal ha fransk - men fransklæreren har ikke tid i timeplanen til meg og skolen har ikke klasserom til meg... Det betyr at jeg får en fin liten samling CD-er å ha til selskap i år og at skolen har måttet leie meg et eget kontor melllom Mattilsynet og Sjøfartsdirektoratet i tredje etasje! Dette kan bli interessant... Ser for meg at jeg, etter som kjedsomheten etterhvert inntrer, skaffer meg en pult som jeg kan plassere i heisen slik at jeg, sikkert nytteløst, sitte der og dele mine "bonjour" med tannlegepasienter og vaskedama Ragnhild...
I morgen bærer det av gårde på den årlige skoleturen til Syltefjord (enda mindre, enda mer forlatt enn Båtsfjord), men jeg tror jeg heller satser på buss enn å ta turen nedover på sykkel sammen med Jan Vidar og Francois:)
Men tro ikke at jeg går dette skoleåret negativt i møte! Å nei, med skole-PC-ene rett rundt hjørnet ligger det godt til rette for mange aktive timer på Facebook og resten av det store World Wide Web. Russeplanlegginga har vi også satt igang med allerede. Egen russeblogg kommer etterhvert og vi har lagt inn søknad om kakelotteri for å tjene penger til å reise på russetreff med mer enn ni russ! Godt var det også å få norsklærer Jan Vidar tilbake. Han som startet første klasse med å lære oss hvordan man rakst og på en effektiv måte kan drepe et menneske, fortalte oss i dag at norsken i år blir som rehabliteringen etter en heroinavhengighet dersom man sammenligner første klasse med den første rusen og andre klasse med helvete som følger...
Jeg skal jo ta 2FY i år. Jeg og en til i klassen. Men i dag droppa visst min fysikkpartner ut av kurset og jeg blir nok eneste der i år. Ikke det eneste faget jeg må ta alene. Jeg er den eneste på trinnet mitt som skal ha fransk - men fransklæreren har ikke tid i timeplanen til meg og skolen har ikke klasserom til meg... Det betyr at jeg får en fin liten samling CD-er å ha til selskap i år og at skolen har måttet leie meg et eget kontor melllom Mattilsynet og Sjøfartsdirektoratet i tredje etasje! Dette kan bli interessant... Ser for meg at jeg, etter som kjedsomheten etterhvert inntrer, skaffer meg en pult som jeg kan plassere i heisen slik at jeg, sikkert nytteløst, sitte der og dele mine "bonjour" med tannlegepasienter og vaskedama Ragnhild...
I morgen bærer det av gårde på den årlige skoleturen til Syltefjord (enda mindre, enda mer forlatt enn Båtsfjord), men jeg tror jeg heller satser på buss enn å ta turen nedover på sykkel sammen med Jan Vidar og Francois:)
Men tro ikke at jeg går dette skoleåret negativt i møte! Å nei, med skole-PC-ene rett rundt hjørnet ligger det godt til rette for mange aktive timer på Facebook og resten av det store World Wide Web. Russeplanlegginga har vi også satt igang med allerede. Egen russeblogg kommer etterhvert og vi har lagt inn søknad om kakelotteri for å tjene penger til å reise på russetreff med mer enn ni russ! Godt var det også å få norsklærer Jan Vidar tilbake. Han som startet første klasse med å lære oss hvordan man rakst og på en effektiv måte kan drepe et menneske, fortalte oss i dag at norsken i år blir som rehabliteringen etter en heroinavhengighet dersom man sammenligner første klasse med den første rusen og andre klasse med helvete som følger...
tirsdag, august 14, 2007
As Time Goes By...
Vegard er kommet. Etter at han hadde brukt seks timer av sin første dag i Båtsfjord på å gå mellom Narvesen og Rimi, skrape skrapelodd og spist pizza, dro han, Ida, Kjersti og jeg hjem til meg og spiste taco. Siden vi ikke har noe tid å miste mens han er her, skulle vi stå opp tidlig i dag. Klokka ti, sa han. Det er 40 minutter siden og jeg døyver tia med noe greier jeg fant på gamle slottisers blogger...
Dagens låt: Sangene til en av Idas kompiser, Petter Carlsen. Sjekk urørt.
Dagens frisyr: Håret sier "Jeg gjør hva jeg vil!"
Dagens smink: Same old
Dagens klädsel: For tiden kosebukser og genser. Kaldt her!
Dagens roliga händelse: Fint lite, nettopp stått opp.
Dagens planer: Kafé avev Veggis et Idusen. I kveld er vi invitert på kaffe hjem til gamlelærern:)
Dagens vill ha: Sola og varmen tilbake. Og bringebær, er visst fri og må vel en tur på Rimi.
Dagens saknad: Waterloo Halvdan-Crew. Eg saknar dykk!
Dagens drog: Teller ufrivillig sniffing av hybelkaniner på badet?!
Dagens tråkigaste: At vinduene sto åpen i natt og det er ishus her inne.
Dagens besta: Fri fra Narvesen... men hva skal man finne på da da???
Dagens måste: Vaske den 10 kilos tunge wokpanna. Gjett om jeg angrer for at vi ikke bare stekte kjøttdeigen rett på plata i går da vi ikke hadde steikepanne!
Dagens dricka: Dø Cola? Eller kanskje vi drar Vegard med på kaffebaren og lærer han å drikke latte, ka du sir Ida?
Dagens köp: Minst mulig!
Dagens mat: Rester fra i går.
Dagens sjuka: At jeg nettopp fikk en telefon fra Båtsfjord politistasjon som ville ha meg inn til avhør... Så var det bare Vegard som var på besøk hos mora på jobb.
Dagens kärlek: Ikke noe spennende - Tights, bukser er oppskrytt:)
Dagens mående: Trés bien!
Hej, hej!
Dagens låt: Sangene til en av Idas kompiser, Petter Carlsen. Sjekk urørt.
Dagens frisyr: Håret sier "Jeg gjør hva jeg vil!"
Dagens smink: Same old
Dagens klädsel: For tiden kosebukser og genser. Kaldt her!
Dagens roliga händelse: Fint lite, nettopp stått opp.
Dagens planer: Kafé avev Veggis et Idusen. I kveld er vi invitert på kaffe hjem til gamlelærern:)
Dagens vill ha: Sola og varmen tilbake. Og bringebær, er visst fri og må vel en tur på Rimi.
Dagens saknad: Waterloo Halvdan-Crew. Eg saknar dykk!
Dagens drog: Teller ufrivillig sniffing av hybelkaniner på badet?!
Dagens tråkigaste: At vinduene sto åpen i natt og det er ishus her inne.
Dagens besta: Fri fra Narvesen... men hva skal man finne på da da???
Dagens måste: Vaske den 10 kilos tunge wokpanna. Gjett om jeg angrer for at vi ikke bare stekte kjøttdeigen rett på plata i går da vi ikke hadde steikepanne!
Dagens dricka: Dø Cola? Eller kanskje vi drar Vegard med på kaffebaren og lærer han å drikke latte, ka du sir Ida?
Dagens köp: Minst mulig!
Dagens mat: Rester fra i går.
Dagens sjuka: At jeg nettopp fikk en telefon fra Båtsfjord politistasjon som ville ha meg inn til avhør... Så var det bare Vegard som var på besøk hos mora på jobb.
Dagens kärlek: Ikke noe spennende - Tights, bukser er oppskrytt:)
Dagens mående: Trés bien!
Hej, hej!
torsdag, august 09, 2007
Båtsfjord - The Place to Be (kremt...)
I Båtsfjord går dagene sin vante gang... Båtsfjord i fest var over med et, eller flere, pang og på vei til mitt private vaskeri (mammas vaskekjeller), ble jeg nesten rennt ned av en rein her om dagen. Vanligvis kommer jo ikke reinen så nær, men det her var nok en tam en som ikke lot seg skremme. Rakk ikke å ta fram kameraet før vi hadde sett hverandre i øynene og løpt et par sekunder hver vår vei!
Så var det den høygravide nysjåføren Sandra (eller Samerå som ordboka på mobilen vil ha det til) som måtte på jakt etter Nero som fant det for godt å rømme til skogs - Båtsfjords eneste skog, krattet i Nordskogen, da vi måtte innom la résidence de la moi for en tissepause i råninga.På tide å lalle, tidligvakt på kiosken i morgen. - Har du lyst har du lov!
lørdag, juli 28, 2007
Je n'habite plus au château...
... Og sånn er det!
I leiligheta mi, eller enmannsboligen som Vegard kaller hula, er det ingen som kommer og forlanger at jeg skal skrive meg på lista om kvelden. Ikke trenger jeg å huske på en kode for å komme meg inn ytterdøra (men passer godt på nøklene for at mine skumle naboer ikke skal se hvor jeg legger dem når jeg er ute og løper. Skummel sykkeltyv rett over veien!) Frank og Tina over gangen slår ikke opp døra klokka 8 lørdagsmorgen og er klar for ukas (!) rundvask som min granna Carl og jeg får ikke lengre besøk hver tirsdag av städerska Saida. Siste der er litt trist, men jeg har to støvsugere, så jobben går dobbelt så fort!
Ting å finne på i leiligheta #1:
Steike pannekaker i nysteikepanna!
Ting å finne på i leiligheta #2:
Henge postkassa opp på skeiva for å se hvor lang tid det tar før naboene retter på den!
Ting å finne på i leiligheta #3:
Konstatere at jeg har samme matte på badet som naboen har på trappa! (Og nekte å dokumentere det med bildebevis!)
Ellers er vel Båtsfjord det samme. Narvesen er hektisk. Jeg lærer meg saaaakte og ufrivillig, men sikkert å snakke russisk med kioskkundene og er godt i gang med å eksprimentere fram middager som er klare på under 30 sekunder!
Eneste som hadde vært toppen nå, er om jeg hadde vært på helgetur til Bodø på Belgia-reunion med gjenget. Neste gang... Jeg trodde jeg skulle bli den heldige av oss Halvdan-fans som hadde idolet i nabokommunen for et døgn, men så tikker det melding inn på mobilen om at Marie, Viktoria og Hanne har møtt gromgutten selv på flyplassen i Bodø by OG fått autografen!
Bare bestig det fjellet, dere - jeg skal nå bruke helga på å steike en million ost -og baconpølser, få enda flere in-side jokes med lottotipperne og pugge hvilke båtsfjordinger som kjøper stor soft-is med sjokoladestrø (ikke få!)...
onsdag, juni 06, 2007
tirsdag, juni 05, 2007
En ny verden
De siste dagene har jeg hatt god tid, litt for god tid, tror jeg. Med min lånte vannkoker har jeg begitt meg ut i verdenen av ting man kan lage med kokt vann. Da jeg gikk lei av posesupper, te og kaffe, gikk jeg over til litt mer avanserte greier; gelé! Det ble et langvarig prosjekt som ikke endte før Viktoria tipsa meg om at det kanskje var lurt å ha geléen i kjøleskapet. Kanskje det ville korte ned ventetiden (geléen hadde stått i to døgn, men hadde enda ikke stivna!). Miksa sammen de siste pulverrestene og var klare til å satse alt på denne ene gangen. Og det gikk, endelig ble det gelé!
I går kveld tok jeg et lite steg ut av vannkokerverdenen; flickorna och jag var på La Pomme og spiste bursdagsmiddag. Bortsett fra slutten på dagen, var dette en litt rar bursdag. Jeg satt inne hele dagen og skrev på min engelskeksamen, og når jeg var ferdig med den bar det rett avgårde til en ny ultralyd av beinet. Jeg er friskmeldt! En bedre bursdagsgave enn å få lov å løpe gjen kunne jeg ikke fått!
Ellers fikk jeg mange gaver i går, selv om jeg er flere land unna. Av mamma, Annette og Lise fikk jeg armbånd. Annette hadde til og med skrevet brev til meg. Koselig selv om hun, allerede i første setning, gjorde det klart at dette var noe hun gjorde under tvang! Pappa sier jeg skal få gaven fra han når jeg kommer hjem, jeg skjønner jo også at det blir jo bare masse mas hvis han skal drive og sende bilen helt nedover hit! Men helt i orden det, jeg fikk bil på 18-års dagen likevell!
Hanne Mari og Marie hadde nemlig tenkt på alt da de hadde kjøpt meg gave; bil må man ha (om ikke til å sitte i selv, så i hverfall til å kjøre rundt i gangene på slottet med!), stekepanne med grisetryneavtrykk i - heretter blir jeg bare å steke ting formet som en gris!, såpebobler og jojo -selvfølgelig! Viktoria og Augusta hadde kjøpt meg selvbruningskrem så jeg skal slippe å møte sommeren med bleike legger, og slik at jeg, til tross for støttestrømper, kan vinne brunelegger-konkurransen jeg utlyste her! Av Benedicte fikk jeg Björn Borg-truse, verdens beste ryktes det om... Stein hadde kjøpt meg aksjer i radioen hjemme, nå skal det skje saker der nede når jeg kommer hjem, kanskje Sandra blir med å starte med radiobingo igjen:) Måkke skuffe fansen, vettu!
I dag har vært en ganske tung og trøtt dag. Kom meg hjem akkurat i tide i går, så det var tungt å stå opp til fransktime i morges. Tenkte at jeg burde gå for å få vist meg for fransklæreren i allefall en gang før sommerferien. Christine overraska tilbake med lytteprøve og muntlig prøve på mårrakvisten... Ettermiddagen gikk med til min første løpetur på en måned! Sist gang jeg var ute og jogga var 5. mai, så det var utrolig godt å få opp pulsen igjen! Trenger kanskje ikke å si at jeg ble skikkelig peisa, men gjett hvem som kommer til å sove godt i natt!
Bursdagsbilder kommer, sånn etterhvert...
I går kveld tok jeg et lite steg ut av vannkokerverdenen; flickorna och jag var på La Pomme og spiste bursdagsmiddag. Bortsett fra slutten på dagen, var dette en litt rar bursdag. Jeg satt inne hele dagen og skrev på min engelskeksamen, og når jeg var ferdig med den bar det rett avgårde til en ny ultralyd av beinet. Jeg er friskmeldt! En bedre bursdagsgave enn å få lov å løpe gjen kunne jeg ikke fått!
Ellers fikk jeg mange gaver i går, selv om jeg er flere land unna. Av mamma, Annette og Lise fikk jeg armbånd. Annette hadde til og med skrevet brev til meg. Koselig selv om hun, allerede i første setning, gjorde det klart at dette var noe hun gjorde under tvang! Pappa sier jeg skal få gaven fra han når jeg kommer hjem, jeg skjønner jo også at det blir jo bare masse mas hvis han skal drive og sende bilen helt nedover hit! Men helt i orden det, jeg fikk bil på 18-års dagen likevell!
Hanne Mari og Marie hadde nemlig tenkt på alt da de hadde kjøpt meg gave; bil må man ha (om ikke til å sitte i selv, så i hverfall til å kjøre rundt i gangene på slottet med!), stekepanne med grisetryneavtrykk i - heretter blir jeg bare å steke ting formet som en gris!, såpebobler og jojo -selvfølgelig! Viktoria og Augusta hadde kjøpt meg selvbruningskrem så jeg skal slippe å møte sommeren med bleike legger, og slik at jeg, til tross for støttestrømper, kan vinne brunelegger-konkurransen jeg utlyste her! Av Benedicte fikk jeg Björn Borg-truse, verdens beste ryktes det om... Stein hadde kjøpt meg aksjer i radioen hjemme, nå skal det skje saker der nede når jeg kommer hjem, kanskje Sandra blir med å starte med radiobingo igjen:) Måkke skuffe fansen, vettu!
I dag har vært en ganske tung og trøtt dag. Kom meg hjem akkurat i tide i går, så det var tungt å stå opp til fransktime i morges. Tenkte at jeg burde gå for å få vist meg for fransklæreren i allefall en gang før sommerferien. Christine overraska tilbake med lytteprøve og muntlig prøve på mårrakvisten... Ettermiddagen gikk med til min første løpetur på en måned! Sist gang jeg var ute og jogga var 5. mai, så det var utrolig godt å få opp pulsen igjen! Trenger kanskje ikke å si at jeg ble skikkelig peisa, men gjett hvem som kommer til å sove godt i natt!
Bursdagsbilder kommer, sånn etterhvert...
onsdag, mai 30, 2007
På bedringens (lange og kjedelige) vei
13 sprøytestikk senere...
En og en halv dag gikk det så klarte jeg ikke å være sykemeldt lengre. Var hjemme fra skolen tirsdagen og fram til lunsj i dag, men det var skikkelig kjedelig å sitte her inne på slottet hele dagen. Hvem ville vel gjettet at man faktisk kan få nok Facebook?!
I dag bare måtte jeg ned til sportshallen en tur for å se hva jeg gikk glipp av før jeg gikk til fransktimen. Fikk også ringt å bestilt ny ultralydtime til beinet på mandag. Godt jeg hadde snakka med de der før, for denne gangen hadde jeg forberedt et par franske setninger slik at samtalen gikk ganske smertefritt! Blir vel en hektisk dag på mandag med eksamen, legebesøk og bursdagsfeiring:) Den beste bursdagsgaven jeg kan få er en friskemeldigsbeskjed fra legen slik at jeg kan snøre på joggeskoene igjen...
I ettermiddag har jeg vært inne i Waterloo en tur og brukt et par (kremt...) euro, også har jeg, ettersom house parents har stengt kjøkkenet, fått lånt meg vannkoker. Går rykter på slottet om at det var sett mus inne på kjøkkenet (så det er det "hjälp, en möss" betyr!), men jeg føler meg ganske trygg på at hva enn en mus kan ha lagt igjen i melet der inne, kommer nok ikke jeg til å blir syk. Så mange forskjellige medisinkurer legene har satt meg på i år tror nok jeg er ganske herda mot det meste...
Nei, nå kjenner jeg at blodet flyter litt saktere her, på tide å hive innpå mine blodfortynnende. Leser med gru på forpakningsvedlegget mens jeg venter på bivirkninger. Strømpene hilser også - Vi er lei hverandre nå!
En og en halv dag gikk det så klarte jeg ikke å være sykemeldt lengre. Var hjemme fra skolen tirsdagen og fram til lunsj i dag, men det var skikkelig kjedelig å sitte her inne på slottet hele dagen. Hvem ville vel gjettet at man faktisk kan få nok Facebook?!
I dag bare måtte jeg ned til sportshallen en tur for å se hva jeg gikk glipp av før jeg gikk til fransktimen. Fikk også ringt å bestilt ny ultralydtime til beinet på mandag. Godt jeg hadde snakka med de der før, for denne gangen hadde jeg forberedt et par franske setninger slik at samtalen gikk ganske smertefritt! Blir vel en hektisk dag på mandag med eksamen, legebesøk og bursdagsfeiring:) Den beste bursdagsgaven jeg kan få er en friskemeldigsbeskjed fra legen slik at jeg kan snøre på joggeskoene igjen...
I ettermiddag har jeg vært inne i Waterloo en tur og brukt et par (kremt...) euro, også har jeg, ettersom house parents har stengt kjøkkenet, fått lånt meg vannkoker. Går rykter på slottet om at det var sett mus inne på kjøkkenet (så det er det "hjälp, en möss" betyr!), men jeg føler meg ganske trygg på at hva enn en mus kan ha lagt igjen i melet der inne, kommer nok ikke jeg til å blir syk. Så mange forskjellige medisinkurer legene har satt meg på i år tror nok jeg er ganske herda mot det meste...
Nei, nå kjenner jeg at blodet flyter litt saktere her, på tide å hive innpå mine blodfortynnende. Leser med gru på forpakningsvedlegget mens jeg venter på bivirkninger. Strømpene hilser også - Vi er lei hverandre nå!
torsdag, mai 24, 2007
Sur le lit de l'hôpital - Mais parlez-vous anglais?
Skal mer enn en blodpropp til for å stoppe meg! Lov å holde foten høyere enn hjertet?!Når man ligger i en sykehusseng og har forbud mot å bevege seg får man veldig god tid til å tenke og fundere over ting.
Den første kvelden jeg og blodproppen min lå her alene, var det kanalblaing på TV-en det gikk i. Det slo meg fort hvor mange sykehusserier som går på belgisk TV. Jeg hadde valget mellom Grey's Anatomy, Dr. House, Akutten eller the real thing rett på utsiden av døra mi. Nesten som man skulle tro at sykehuset manipulerte TV-kanalene! Jeg havna til slutt på Grey's Anatomy, hun overbeviste meg da hun med sin dubbede franske stemme klarte å få meg til å forstå at hun ville ha skinke på brødskiva si.
Så gikk sola ned (endelig, varmt med 28 grader rett mot vinduet!) og jeg kunne med forundring konstatere at nei, all den radioaktive væsken de sprøta inn i meg før de skanna med fra alle vinkler gjorde meg faktisk ikke selvlysende. Etter en lang dag med mange nye opplevelser, må jeg faktisk si at dette ble dagens opptur, skjønt det ikke var så mange å velge av den dagen...
Dagens latter må ha vært den jeg sørga for at skanningassistenten på akutten fikk. Det gikk først så bra da jeg forsto alt legen sa. "Hold hendene her", "opp med haka", "pust rolig". Deretter bare pøsa han på med franske ord og jeg måtte, i min sikkert ganske komiske positur dersom du hadde sett det utenfra, spørre på vaklende fransk om han ikke kunne snakke engelsk. Det viste seg at man kan visst ikke ha på BH under skanning, men man kan vel ikke fiske den ut gjennom armen på t-skjorta når det er nåler og slanger festa til handa?! Endte med at jeg fikk ligge med den i hånda til slangen var fjerna og skanningassistenten fikk trukket seg tilbake til bak vinduet for å le ferdig!
Snart skal jeg ta kveld her på rom 260 med en litt forvirra danske (!) i nabosenga og et "kom å ta blodprøve av meg"-skilt på senga. "Prise de sang a jeun" betyr visst, etter en del gjetting og rådgivning fra mine franskeksamensklare venner, ikke "ta blodprøve av den unge" (kunne ha vært siden jeg er den som nok trekker snittalderen på avdelinga mest ned), men ta blodprøve før frokost - eller noe sånt...
Nå kom en ny sykepleier inn. Jeg tror det går advarsler på avdelinga om at der inne kan du bli bedt om å snakke engelsk hvis du ikke prater i stikkordsform, for reaksjonen når damene kommer inn er enten "åh, det er De som bor her", "jeg snakker absolutt ingen engelsk" eller "gooooood morrrning" - da har de lært seg engelsk av Free Translation på nett kun for å ha noe å si meg når de kommer:)
Den første kvelden jeg og blodproppen min lå her alene, var det kanalblaing på TV-en det gikk i. Det slo meg fort hvor mange sykehusserier som går på belgisk TV. Jeg hadde valget mellom Grey's Anatomy, Dr. House, Akutten eller the real thing rett på utsiden av døra mi. Nesten som man skulle tro at sykehuset manipulerte TV-kanalene! Jeg havna til slutt på Grey's Anatomy, hun overbeviste meg da hun med sin dubbede franske stemme klarte å få meg til å forstå at hun ville ha skinke på brødskiva si.
Så gikk sola ned (endelig, varmt med 28 grader rett mot vinduet!) og jeg kunne med forundring konstatere at nei, all den radioaktive væsken de sprøta inn i meg før de skanna med fra alle vinkler gjorde meg faktisk ikke selvlysende. Etter en lang dag med mange nye opplevelser, må jeg faktisk si at dette ble dagens opptur, skjønt det ikke var så mange å velge av den dagen...
Dagens latter må ha vært den jeg sørga for at skanningassistenten på akutten fikk. Det gikk først så bra da jeg forsto alt legen sa. "Hold hendene her", "opp med haka", "pust rolig". Deretter bare pøsa han på med franske ord og jeg måtte, i min sikkert ganske komiske positur dersom du hadde sett det utenfra, spørre på vaklende fransk om han ikke kunne snakke engelsk. Det viste seg at man kan visst ikke ha på BH under skanning, men man kan vel ikke fiske den ut gjennom armen på t-skjorta når det er nåler og slanger festa til handa?! Endte med at jeg fikk ligge med den i hånda til slangen var fjerna og skanningassistenten fikk trukket seg tilbake til bak vinduet for å le ferdig!
Snart skal jeg ta kveld her på rom 260 med en litt forvirra danske (!) i nabosenga og et "kom å ta blodprøve av meg"-skilt på senga. "Prise de sang a jeun" betyr visst, etter en del gjetting og rådgivning fra mine franskeksamensklare venner, ikke "ta blodprøve av den unge" (kunne ha vært siden jeg er den som nok trekker snittalderen på avdelinga mest ned), men ta blodprøve før frokost - eller noe sånt...
Nå kom en ny sykepleier inn. Jeg tror det går advarsler på avdelinga om at der inne kan du bli bedt om å snakke engelsk hvis du ikke prater i stikkordsform, for reaksjonen når damene kommer inn er enten "åh, det er De som bor her", "jeg snakker absolutt ingen engelsk" eller "gooooood morrrning" - da har de lært seg engelsk av Free Translation på nett kun for å ha noe å si meg når de kommer:)
PS. Eventuelle fremmedord i blogginnlegget kommer av et et alvorlig kryssordsyndrom som går...
torsdag, mai 17, 2007
Hurra for 17. mai!
Meg, Hanne Mari, Marie, Benedicte, Viktoria, Malin, Hedvig
Dette har vært en annerledes 17. mai. Jeg har ikke vært nødt til å ha på lester, jeg har gått i tog med korps (!) og vært på grillings hos Hanne Mari. Ikke visste jeg at man kunne grille på 17. mai, men det er visst noe man ofte gjør sør for polarsirkelen...
Etter å ha sittet i vinduet mitt her på slottet og sett utover rundellen hvor Den norske forening i Belgia satt utover stoler og gjorde klar for 17.mai-leker en stund, ble det endelig klart for å starte toget. Først gikk det belgiske tollvesens musikkorps og spilte alle de norske 17. mai sangene mens vi gikk to runder rundt rundellen vår. Svenskene skjønte ikke helt hva det var som foregikk der ute, og var de ikke forundra over oss nordmenn fra før, så ble de det nå! Barna i bunader var jättegulliga, men hvorfor feirer vi egentlig 17. mai, lurte svenskene på. "Det var vel dagen dere ble fri fra tyskerne?", var forslaget fra en. Når de fikk forklaringa svarte de med at "ja, ni måste vel ha en grunnlag ni och..." Men svenskene hengte seg nå med i toget og sang nasjonalsangen med oss etterpå. På 17. mai er alle nordmenn!
Sverige synger Ja, vi elsker og kjemper i potetløp.
Etter en del kaker og sekkehopping (på ett bein for min del), bar det hjem til Hanne hvor pappa'n hennes var grillmester og vi ga oss i vei med en etterhvert litt hefrig diskusjon på hvordan grønnsaker som skal grilles må kuttes. Mette og gode inntog vi våre etterhvert faste plasser foran TV-en til Hanne og så på film - og spiste mer is.
Men fra nå av må han derrane Jesus begynne å gjøre reiseplanlegginga si litt bedre, himmelspretten på 17. mai i år, og neste år på 1. mai?!SSB, SSB, ikke'no er bedre'nn det!
mandag, mai 14, 2007
Kaffestuga i köket
Vi har nå hatt en del kaffestugar gjennom skoleåret, vi nordmenn, og vi har kommet fram til og diskutert mye rart her... Stenger butikker i Belgia også på 17. mai? Har Halvdan virkelig vært med i Grand Prix? Er vi outsidere, eller er det vi som er insidere mens alle andre er outsidere? Hadde vi kjent hverandre hvis vi ikke alle hadde vært norske? Utnytter vi slottiser egentlig bare Benedicte og Hanne? (Egentlig ikke er spørsmål, mer noe vi konstaterte med) I hvilke situasjoner bør man egentlig bruke en av de tre mulighetene til å spole tiden framover i livet vi alle har fått tildelt? Kan en gynekologisk undersøkelse sammenlignes med en undersøkelse av øregangen? (Nei!) Heter det i Årnes eller på Årnes? Kommer julenissen fra Finland, Drøbak eller Nordpolen? Har historielærer Micke en gang vært hardrocker siden han har hatt hull i det ene øret? Hva spiser geografilærer Mads til frokost?
Ja, en hel del andre viktige saker også, faktisk. Men så er tiden ute og Augusta kommer innom for å minne oss på at vi har time om 30 sek., og godt er det, for diskusjonen om Pia Haraldsen er helt korka eller bare later som ville vel ellers aldri ha kommet til en ende!
Summary fra fredagens kaffestuga:
http://s58.photobucket.com/albums/g266/ulrikkeg/?action=view¤t=1179173624.pbw
Noen diskuterer gymnaslinjene i Danmark, andre... vel...:
http://s58.photobucket.com/albums/g266/ulrikkeg/?action=view¤t=P1011133.flv
Ja, en hel del andre viktige saker også, faktisk. Men så er tiden ute og Augusta kommer innom for å minne oss på at vi har time om 30 sek., og godt er det, for diskusjonen om Pia Haraldsen er helt korka eller bare later som ville vel ellers aldri ha kommet til en ende!
Summary fra fredagens kaffestuga:
http://s58.photobucket.com/albums/g266/ulrikkeg/?action=view¤t=1179173624.pbw
Noen diskuterer gymnaslinjene i Danmark, andre... vel...:
http://s58.photobucket.com/albums/g266/ulrikkeg/?action=view¤t=P1011133.flv
Helga på 1-2-3
Så, hva har skjedd siden sist? Ikke så mye...
På fredagskvelden la vi den nedtrykte nasjonalstoltheten litt fra oss og dro på avskjedsmiddag til danske Line som snart reiser tilbake til København. Line bor er stykke borte, viste det seg, og da GPS-en i bilen til Benedictes far førte oss til en gate som var avstengt på grunn av veiarbeid, eller uttømming av kloakk som lukta minna litt om etter som vi passerte, var det bare å hive seg i traskinga oppover veien. Det ble en kjempekoselig kveld med full oppvartning av Lines foreldre og trillingsøstre.
Lørdagen ble ikke fullt så bra, ikke for min del i allefall. Våkna opp med enda værre smerter i leggen enn jeg har hatt før, og idag, etter nesten tre dager på ett bein, var det fram med krykker og igjen avgårde til dr. Breendonk. Jeg er ganske sikker på at jeg kjenner hver eneste belgiske lege nå! Og i morgen skal jeg få møte en ny, fysioterapaut dr. Hustian. Han bør kunne utføre mirakler, for jeg skal gå i 17.mai-tog rundt rundellen og til helga skal jeg jo til Paris!
På torsdagen benka slottisene seg ned i TV-stuene for å se semifinalen til årets Melodi Grand Prix. Jeg kan vel trygt si at det ikke ble ukas høydepunkt; danske tranvistitter, lesbiske bønner og masse annet joss. At en av de beste semifinalistene, Gori Schanke som den svenske kommentatoret kalte henne, ikke kom videre når vi hadde tadd fram det norske flagget og alt, ja det ble toppen på iskaka, hva?;) Og ettersom vi nå definerer øst-Europa som alt øst for Trondheim, kan vi jo være enige i at det var jo bare østeuropeere i finalen på lørdag!
På fredagskvelden la vi den nedtrykte nasjonalstoltheten litt fra oss og dro på avskjedsmiddag til danske Line som snart reiser tilbake til København. Line bor er stykke borte, viste det seg, og da GPS-en i bilen til Benedictes far førte oss til en gate som var avstengt på grunn av veiarbeid, eller uttømming av kloakk som lukta minna litt om etter som vi passerte, var det bare å hive seg i traskinga oppover veien. Det ble en kjempekoselig kveld med full oppvartning av Lines foreldre og trillingsøstre. Lørdagen ble ikke fullt så bra, ikke for min del i allefall. Våkna opp med enda værre smerter i leggen enn jeg har hatt før, og idag, etter nesten tre dager på ett bein, var det fram med krykker og igjen avgårde til dr. Breendonk. Jeg er ganske sikker på at jeg kjenner hver eneste belgiske lege nå! Og i morgen skal jeg få møte en ny, fysioterapaut dr. Hustian. Han bør kunne utføre mirakler, for jeg skal gå i 17.mai-tog rundt rundellen og til helga skal jeg jo til Paris!Men skaden har ført til at jeg i dag har hatt min første samtale på fransk som ikke inneholdt mer enn ett spørsmål og ett svar; Da min städerska Saida så jeg kom med krykker i dag spurte hun hva som hadde skjedd. Hah, vi har nettopp lært å si hvor det gjør vondt av fransklærer Christine, så her var det bare å prøve de nylærte setningene ut! Men mitt "jeg har vondt i foten" ble visst til jeg har vondt i foten, liksom helt der nede, så jeg bytta det ut med "jeg har vondt i kneet", en setning jeg var sikkert på at jeg skulle få ut riktig. Så sa Saida noe om courir... eh, fra armbevegelsene tok jeg det som at det betød noe med løping, så jeg bare nikket og sa oui, oui et par ganger før jeg halta videre til rommet for å finne franskordboka - ja, courir betyr å løpe! Og jeg som trodde det ville holde med "j'ai fais du jogging"...
tirsdag, mai 08, 2007
"Cheap must purchase", "Protect us improve"
Så er snart enda en uke over... eller det er tirsdag, så det er nok kanskje bare den evige torsdag-nesten-fredag-følelsen som har kommet over meg.
I dag har vært en rolig dag. Har vært hjemme fra skolen for å pleie kneet mitt som sa stopp å løpe for et par dager siden. Ladda opp til onsdagens all-activity day når jeg skal avgårde til en eller annen svømmehall og redde liv... Ja, livberging, ja:)
Har vært flink og gjort masse mattelekse i dag, bare et par og tretti turer innom Facebook, slett ikke ille... Så har jeg fått med meg at det er metallbiter i skinka dere spiser der hjemme, at man blir sint av å se på TV - og lest siste nytt fra Rubenmann (Norges viktigste videoblogger), naturligvis! Har faktisk lest alt som står på nett!
I helga var vi slottiser på en liten utflukt igjen, og jeg kjenner jeg enda er litt skuffa over at det ikke var slik jeg hadde trodd det skulle bli; For en stund siden fikk vi en oversikt over utfluktene vi skulle på. Jeg leste ganske raskt gjennom lista og registrerte av vi denne helga skulle til det kongelige väksthus i Laaken. Snartenkt som jeg er, fant jeg ut at - yes - vi skulle på vokskabinett! Jeg må ha tenkt noe som väkst = voks, väksthus = vokshus = vokskabinett. Skuffelsen slo meg derfor ganske hardt da vi parkerte ved det kongelige drivhus i Laaken! Timer på timer med blomster og trær. Vel, så lang tid tok det kanskje ikke, men blomster er røde og blader er grønne - det fikk vi i allefall konstatert!
I ettermiddag har jeg vært en tur bort på Carrefour. Har vært Cola-bringer for syke - og fysikkprøverammede slottiser. I tillegg kjøpte jeg meg middag! Skal prøve å kokkelere bort på kjøkkenet selv i kveld, men clear out; jeg har ikke brukt en komfyr på et år eller noe, så det blir spennende å se hvordan dette går. På toppen av det hele surrer house parent Britt-Marie litt ekstra nervøs rundt i gangene her. En finsk politiker, Henrik Lax, kommer på omvisning i morgen, og da skal alt være prikkfritt. Aller helst bør vi vaske opp kopper og kar mens vi bruker det, har jeg forstått.
Drev og sletta et par av de mange hundre spam-mailene boardingserveren driver å dumper ned i innboksen min hver dag - derfor den fiffige overskrifta...
Også fikk jeg nettopp høre at min franske venninne i Leuven, som lærer seg norsk, har funnet fram til bloggen min. Comprenez-vous, Sophie?
I dag har vært en rolig dag. Har vært hjemme fra skolen for å pleie kneet mitt som sa stopp å løpe for et par dager siden. Ladda opp til onsdagens all-activity day når jeg skal avgårde til en eller annen svømmehall og redde liv... Ja, livberging, ja:)
Har vært flink og gjort masse mattelekse i dag, bare et par og tretti turer innom Facebook, slett ikke ille... Så har jeg fått med meg at det er metallbiter i skinka dere spiser der hjemme, at man blir sint av å se på TV - og lest siste nytt fra Rubenmann (Norges viktigste videoblogger), naturligvis! Har faktisk lest alt som står på nett!
I helga var vi slottiser på en liten utflukt igjen, og jeg kjenner jeg enda er litt skuffa over at det ikke var slik jeg hadde trodd det skulle bli; For en stund siden fikk vi en oversikt over utfluktene vi skulle på. Jeg leste ganske raskt gjennom lista og registrerte av vi denne helga skulle til det kongelige väksthus i Laaken. Snartenkt som jeg er, fant jeg ut at - yes - vi skulle på vokskabinett! Jeg må ha tenkt noe som väkst = voks, väksthus = vokshus = vokskabinett. Skuffelsen slo meg derfor ganske hardt da vi parkerte ved det kongelige drivhus i Laaken! Timer på timer med blomster og trær. Vel, så lang tid tok det kanskje ikke, men blomster er røde og blader er grønne - det fikk vi i allefall konstatert!
I ettermiddag har jeg vært en tur bort på Carrefour. Har vært Cola-bringer for syke - og fysikkprøverammede slottiser. I tillegg kjøpte jeg meg middag! Skal prøve å kokkelere bort på kjøkkenet selv i kveld, men clear out; jeg har ikke brukt en komfyr på et år eller noe, så det blir spennende å se hvordan dette går. På toppen av det hele surrer house parent Britt-Marie litt ekstra nervøs rundt i gangene her. En finsk politiker, Henrik Lax, kommer på omvisning i morgen, og da skal alt være prikkfritt. Aller helst bør vi vaske opp kopper og kar mens vi bruker det, har jeg forstått.
Drev og sletta et par av de mange hundre spam-mailene boardingserveren driver å dumper ned i innboksen min hver dag - derfor den fiffige overskrifta...
Også fikk jeg nettopp høre at min franske venninne i Leuven, som lærer seg norsk, har funnet fram til bloggen min. Comprenez-vous, Sophie?
tirsdag, mai 01, 2007
Nordmenn i solnedgang
Kjempebra avslutning på den lille ferien vi har hatt: middag hos Benedicte!Da vi kom ruslende opp innkjørselen til huset til Benedicte, lukta vi en mistenkelig sterk brentlukt, men, heldigvis, var det ikke fra hennes kjøkken lukta kom! Hva hadde nabovietnameserne til middag, tro?!
Vi hadde det koslig; spiste ostepai, Benedictes pappas bursdagskake, hoppa på trampolina, spilte litt UNO, lot som vi så Liverpool - Chelsea og hadde et par mer eller mindre saklige diskusjoner... Utrolig hvor lenge de kan vare!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
RSS Feed (xml)