torsdag, april 30, 2009

En dag for kjendiser!


Her er han som var med i det programmet på TVNorge, du vet!

mandag, april 27, 2009

Life as I know it


Ting går ikke over, de bare blir til noe annet, tenker jeg. Egentlig tenkter jeg at faen, der kom jeg med enda en klisjé, men den passer jo veldig bra akkurat nå! Æsj, det var også en klisjé...

Chris er på flyttefot til en designhybel (bla, bla, bla) på toppen av øya og jeg - vel, Ida og jeg har funnet ut av vi like godt kan snylte litt på hverandre og se på mulighetene for å flytte sammen og danne verdens koseligste jentekollektiv til sommeren. Og alle hjerter gleder seg - i allefall Vegards.

Jeg har vært rundt omkring i byen på få mer og veldig mange mindre bra hybelvisninger i det siste, og hadde nesten gitt opp hele prosjektet og hadde i tankene å kjøpe meg bobil da jeg kom på å spørre Ida om vi skulle dele gode og onde dager sammen neste år.

Jeg var på visning i et furuhelvete ved Prestvannet der jeg hadde måtte gå igjennom husvertens stue for å komme meg til mitt rom, og Chris ble med meg for å besøke et jentekollektiv i byen. Da vi sto i gangen og fikk på oss skoene etter å ha blitt vist rundt i kollektivet, viska Chris "spring" til meg. Og det gjorde jeg...

Jeg vil nok se det litt an hvem jeg skal spise og fise sammen med. Akkurat det kunne ikke Chris forstå, for fising det forekommer jo ikke i et jentekollektiv!

Etter litt enkel hobbyanalyse har jeg kommet fram til hvorfor jeg ble så gla' da en svenske tok kontakt og hadde en ledig kjellerhybel ledig på Sorgenfri. Jeg tror jeg i min underbevissthet tenkte noe à la dette: Svenske, ja? Koselige folk, morsomme ord - kanelbullar, nam! Også Ikea, da! De har helt sikkert innredd hybelen som side 32 i katalogen! En noe forhastet konklusjon, kan man vel si, for slik var det ikke... Og baderomsinnredninga var rosa.

Jeg er litt godt vant, jeg vet, men mamma har lovet å ikke la meg gå personlig konkurs, så da kan jeg bruke mer enn to tusenlapper på å bo.

Ellers, vil du vite noe mer? Sola står faktisk så tidlig opp her nå, at jeg har en vekkeklokke på ringing ved soloppgang slik at Chris og jeg våkner og automatisk tar på oss hvert vårt par mega-Hollywood-solbriller før vi sover videre om morgenen.

Og: Al Gore, Harald og Sonja kommer til byen denne uka. Og jeg ble noe star struck da jeg så Jardar på Nerstranda.

tirsdag, april 21, 2009

Heia Team Jørn!


Team Jørn synger på Nerstranda i dag og denne beskjeden (bildet) er nok til å sikre at jeg kommer!

mandag, april 20, 2009

Første mann ut


Slik ble det når jeg skulle være aller første mann til å steke kanelboller på kiosken. Ikke helt som på reklamebildet, kanskje, men de lukter farlig godt!

søndag, april 19, 2009

Søndagsmiddag


Tar en Blondinbella og rapporterer at Chris og jeg nå sitter på Egon og skal spise middag!

lørdag, april 18, 2009

Se!


Se den store blåbæra Vegard fikk på fruktfatet på hotellrommet sitt her i Tromsø!

onsdag, april 15, 2009

Derfor kommer jeg til å leve lenge.

En trøtt og kjedelig onsdags kveld. Her for sånn en time siden var jeg rimelig nær å avkomme med døden av den enkle grunnen kjedsomhet, men så fikk humøret og formen seg en boost; jeg fant jeg en liste på nett som fortalte meg hvorfor jeg vil leve lenge:

1. Min mor var ung da hun fikk meg
Vel, hun var 25 da jeg ble født, men herregud, jeg er 20 og kommer nok til fortsatt ikke til å vite hvor bleiehylla på butikken er om fem år. Jeg tuller ikke, når jeg tenker meg om vet jeg faktisk ikke hvor babytingene på Rema 1000 er!

Og siden mamma var rundt 25 da hun fikk meg, har jeg dobbelt så stor sannsynlighet for å leve til jeg blir hundre sammenlignet med noen født av en kvinne over 25 år. Men, bare så det er sagt, jeg har ikke tenkt å plage verden i over et halvt århundre til!

2. Jeg er glad i te
Ja, jeg er faktisk det. Earl Grey med to suketter og en desj melk, takk!

3. Jeg tar beina fatt
Ikke nok med at jeg er på beina åtte timer om dagen på jobb, etterpå løper jeg en tur på halvannen mil. Så, ha!

4. Jeg dropper brusen
Det gjør jeg kanskje ikke, men jeg dropper sukkeret. Nå ser jeg jo at jeg drikker brus for å forhindre at jeg skal leve evig, slik som de andre punktene hentyder at jeg kommer til å gjøre...

5. Jeg har sterke bein
Trenger vel egentlig ikke kommentere denne noe videre (MOAHAHAHA), og det betyr at når jeg blir eldre kommer jeg ikke til å dø innen et år etter at jeg fikk brudd i hoftebeinet, slik som mange eldre.

6. Jeg spiser lilla mat
Her måtte jeg tenke meg litt om. Lilla mat... Jeg synes den lilla Extra-toyen er ganske god, teller det? Da får det bli en klase lilla druer i morgen da, siden det reduserer risikoen for hjertesykdommer, og muligens også Alzheimers.

7. Jeg hadde en sunn vekt som tenåring
Jeg er tenåring litt til, så ja. Er kanskje en ørliten forskjell på begynnelsen og slutten av tenårene...

8. Jeg er ikke glad i hamburger
Ikke glad i blir nok litt feil å si. Brød er godt, kjøtt er godt, men jeg lager det sjelden selv og har vel ikke kjøpt en siden vi var i London med tiendeklassen. Når det er sagt, eller skrevet, tenker jeg på å lage sånn kyllingburger som Pål hadde på kroa hjemme før i morgen. Herved avgjort!

9. Jeg har høyere utdanning
Nå roer vi oss kraftig ned! Det er femtende april i dag, søknadsfristen for opptak til høyere utdanning, og jeg er svett på ryggen og har allerede eksamensnerver...

Folk med mer enn 12 års utdanning lever i gjennomsnitt 12 år lenger enn de med kortere utdanning, viser studier, men det er fordi det da er mindre sannsynlighet for at de er røykere. Men en god latter forlenger jo livet noe også, da.

10. Jeg liker vennene mine veldig godt
Siterer en ukjent, men fremadkommende poet: "JEI HAR MANGE GODE VEEEENNEEEER!"

11. Jeg har sunne venner
Vel, Vegard tar taxi hjem fra McDonald's fordi det er for langt til bussen, men kollegaene mine på jobb får dårlig samvittighet av sjokoladeboller og spiser av og til et eple etter at jeg fortalte en liten sannhet eller to her for en stund siden, så det veier vel opp. Ellers kjenner jeg ingen helsefanatikere, og det kjennes godt!

Jeg har mine mistanker om at sjonkel ikke har brukt pulsklokka si på ei stund?!

12. Jeg liker nye utfordringer
Nei, det gjør jeg ikke. Utfordringer er skummelt, men det føles godt og man kjenner seg tøff etterpå. Men jeg ser på meg selv som selvdisiplinert og velorganisert - mister aldri den ene sokken!, så jeg har opptil 89 prosent lavere risiko for å få Alzheimers enn de som ikke ser slik på seg selv.

13. Jeg er positiv, omgjengelig og fornøyd
Folk som er tilfredse og opplever mening i tilværelsen er sunnere enn de som syter, og de fleste av oss har det sånn midt på treet. Akkurat nå er jeg blid, mett og fornøyd. Kan ikke garantere for humøret i morgen tidlig...


PS. Dette var en feel good-post.

søndag, april 12, 2009

Lange fredager og påskete aftener

En liten oppsummering av årets påskeferie:
Chris har utnyttet ferien til det maksimale ved å sove med ett øye av gangen, og game med det andre...
Jeg har sittet på verandaen og lest den siste boka i Millenium-triologien til Stieg Larsson - i allefall i dette lille øyeblikket til ære for fotografen.
Og vi bakte Hannes appelsinkake, som faktisk smakte lite nok appelsin til at jeg kunne like den. Jeg hadde nok noe prestasjonsangst da jeg rørte sammen røra ettersom Chris har skrytt sånn av denne kaka, og det ble ikke noe bedre da bakebolla ikke var stor nok og jeg måtte vaske den ene søppelbøtta for å bruke den...

Ellers har vi gjort de fleste obligatoriske påsketingene:
Påskequiz med inviklede regler og mange omganger, som dere ser her. Lite aking og skigåing, men desto mer filmseing og påskeegg. Og som en skikkelig asfaltpåske seg hør og bør, var vi på kino og så Skjult. Den var skummel. Jeg tror jeg tissa litt på meg. Tror fordi jeg også var umenneskelig svett nedetter ryggen etterpå. I dag er jeg hes.

Ellers... Jeg har fått en monsterkvise i panna, og som den rutinerte plukkeren jeg er har jeg prøvd å presse den med både vertikale og horisontale krefter. Ingenting nytter. Kommer tilbake med videre oppdatering om dette!

Nå skal jeg komme meg ut på trening for jeg kjenner oksehungeren - middagssulten eller kjøtthungeren, som den også kalles, snike seg innpå.

torsdag, april 09, 2009

Første påskeferiedag

Jeg har nettopp vært ute og løpt. Jeg dro alene, men hadde med meg kart og kompass. Har GPS på pulsklokka mi selv om jeg ikke helt vet hvordan jeg skal bruke den. Så jeg brøt i allefall én fjellvettregel i dag. Jeg sparte på kreftene og vendte i god tid til å se Paradise Hotel på TV i kveld, og jeg kommer nok helt sikkert til å grave meg ned i sofaen etter hvert også.

Løpeskoene mine har revna, ser jeg nå, så i morgen får jeg lete litt rundt på nettet etter erfarne løpere - erfarne fjellfolk gjør nok ingen nytte her, og finne meg nye sko. Det skal bli godt med freshe løpesko på bar asfalt!

onsdag, april 08, 2009

La meg ta deg tilbake til det herrens år nittensyvogseksti da 18 personer omkom i påskefjellet. Etter denne påsken satte Norges Røde Kors og Den Norske Turistforening ned et utvalg som skulle drive forebyggende arbeid. Resultatet ble kampanjen "Aksjon fjellvett" som ble lansert under mottoet "Velkommen til fjells - men ta ansvaret selv" - aner jeg et forsøk på å skremme fjellfolket bort og lette arbeidsmengden for redningsfolkene i påska? Vel, uansett, under kampanjen ble Fjellvettreglene revidert og relansert, og det er disse jeg nå skal bruke påska på å bryte og se om jeg overlever.

Legg ikke ut på langtur uten trening

Butikkene stenger om veldig få timer, og Chris og jeg har nå vært ute på storhandel. Ja, jeg vet jeg har storhandlet og hamstret i omtrent de to siste ukene. Først skulle vi skrive handleliste. Chris har fått oppskrift på en kake vi skal lage fra mora, og den ble nøye studert og ingrendienser notert.

Så bar det ned på butikken, og en slik handletur var jeg ikke godt nok trent til, i allefall ikke mentalt. Vi var vel tre kvarter der nede. Middag i dag, i morgen, MIDDAG OM TO UKER?! Amerikansk eller i italiensk gryte? Biff eller kylling, for faen? Apropos Jesus: Jeg er sliten og må ha litt Pepsi Max!

Denne Fjellvettregelen klarte jeg altså ikke å bryte.

Meld fra hvor du går
Nå skal dere ikke se bort ifra at jeg kommer til å la være å oppdatere Facebook-statusen min på et par timer, og det helt uten å si ifra hva jeg kommer til å gjøre. Jeg leser mer VG. Nei, der klarte jeg ikke å bryte den regelen heller...

Oppskriften på en urban påskefeiring

Påskeferien er i gang og jeg har stasjonert meg på verandaen med tøfler på og avisa. Dette blir en anderledes påske for min del.

I går kveld satt vi her og kopa foran TV-en, og jeg bestemte meg for å fortelle Chris hva jeg synes er påske. Jeg fortalte om Ordo, isfiske, kalde doringer, bestemors skinkehorn og ja, jeg ga han rett og slett et tverrsnitt av alle mine påskefeiringer. Det var hakket før blotting av sjel, faktisk! Etterpå sa han bare "hæ". Han hadde ikke fulgt med, det gikk noe på TV.

Jeg var på butikken i går også, for det må man før påske. Jeg har alltid syntes at alle handler så sinnsykt mye før butikkene stenger før påske, men så sto jeg der da med handlekurven min uten å vite hva jeg skulle fylle den med. Jeg kjøpte blandt annet to appelsiner. Det var rart, to liksom, men da jeg kom hjem var det ikke fritt for at jeg måtte flire litt av varene mine, som utgjorde mammas påskehandel i miniatyr. Jeg kjøpte egg, laks og rundstykker, men det blir nok likevel ikke det samme når ikke bestemor allerede har dekka på til meg når jeg står opp påskemorgen, slik som på hytta.

Men ja, jeg sto der med varene og prøvde å finne ut om det kanskje var mitt kvinnelige samlerinstinkt som hadde slått inn der nede på Rema 1000, ettersom jeg hadde handla ting bare voksne kjøper, men så ringte jeg Vegardn Han var også litt bekymra for hvordan det skulle gå å være to dager uten matbutikken, så kanskje det ikke var et kvinnelig instinkt som hadde slått inn likevel. Eller?

Ellers leker jeg litt med tanken på å gjøre et litt annet påskeekspriment enn i fjor her på bloggen min. I fjor skrev jeg jo en knakende god påskekrim, om jeg så må si det selv (jadda, den ligger fortsatt i arkivet), men i år tenker jeg på å gjøre et forsøk på å bryte alle fjellvettreglene og se om det er mulig å komme levende gjennom det. Kanskje blir det ikke så vanskelig å gjøre dette hjemme i min egen stue, men utfordring? Ja!

Jeg glemte visst å komme med den urbane påskefeiringsoppskriften min...