Når jeg blir gammel og kråka skal ta meg

Jeg ga meg selv en nyhet i går kveld. Det kom som et sjokk. Jeg kom på at til sommeren blir jeg 22 år! Helt siden jeg fylte 18 år har jeg visst glemt å telle år når jeg har feiret bursdager. Jeg har gledet meg til bursdagsfeiringer hele tiden for da får jeg gaver, men jeg har helt glemt at bursdag også innebærer at jeg må plusse på et år.

Og til sommeren blir jeg altså 22 år. De siste fire årene har gått så fort, og tenk hvis de neste fire går like fort. Da er jeg plutselig 26 år før jeg rekker å bytte ut tannbørsten min med en ny, det trengs nå. Og, som vi lærte av norsklæreren på videregående, det er når vi er 25 år vi er på toppen av livet, deretter går det bare nedover! Og så går fire år til, så er jeg plutselig 30 år. Det er skremmende det, da er det bare å gi opp og gå å legge seg!

Og som om jeg ikke hadde skremt meg selv nok, så la jeg meg på sofaen i går kveld og så reprisen av FBI på NRK, for det gikk ingenting annet på TV utenom South Park da, og det er dummere enn Teletubbies. I allefall, det var kanskje det minst smarte jeg kunne gjøre, for FBI hadde en spesialsending om pensjonssparing. Snakk om å plante enda mer panikk!

Herrejemini, jeg er jo snart 30 år og jeg har ikke begynnt å spare til jeg blir gammel! I fjor fikk jeg et innfall om at BSU var fint og flott og alt det der, men jeg har jo prioritert helt feil, ser jeg jo nå!

Jeg som hadde tenkt å flytte til Spania og bedrive siesta når jeg blir pensjonist, nå ender jeg nok opp som Ikkepedias definisjon på pensjonister:

Pensjonister er dyr som lever i skogen. De er nattaktive, og svært få er så heldige at de får se dem i løpet av livet. Pensjonister lever i hi, grotter, trær, forlatte bygninger, og jernrør i skogen, stort sett der de har ett tak over hodet. kjennetegn er at de sjelden er mer enn 1.67 høy, 17 kg har en skrukkete sliten kropp og grått, hvitt eller ikke noe hår.

Slik blir jeg seende ut når jeg blir gammel. Kanskje.


En tur inn på NAV sine hjemmesider betrygget meg heller ikke når jeg så på hva jeg hittil har tjent meg opp. For noen år siden ringte mamma meg fordi jeg hadde fått et brev i posten hjemme. Hun åpnet det, og det var en oversikt over den pensjon min forrige arbeidsgiver hadde spart opp for meg. Det var sånn omtrent 12 kroner, så mamma bare kastet brevet. Det var jo helt feil, ser jeg nå. Det skulle jo egentlig gått rett inn på en superhøyrentekonto. Penger spart er penger tjent, som en dust en gang sa...

Chris kom bort til bleike meg som lå i sofaen og alt jeg fikk til å si var: "JEG VET JO IKKE HVA JEG KAN BLI NÅR JEG BLIR GAMMEL!

Edit: Eh, jeg vet ikke hvor det bildet kommer fra, men det var ikke det jeg lastet opp! Jeg vet ikke hvem denne karen, har aldri sett det bildet før... Nå ble jeg litt mer skremt! Ikke trykk på han, kanskje han er virus eller noe!

Livet i Peder Hansens gate

Her, jeg må bare vise dere. Mack har satt opp en fire-fem juletrær med blått lys i garasjeporten der hvor de store bilene henter drittlukta. Det ser helt forferdelig ut, verre enn jeg har sett før, og jeg kommer fra Båtsfjord og har kjørt gjennom Tana mange ganger i løpet av en desembermåned før! Det jeg er redd for nå, er at de lysene kanskje har en sånn blinkefunksjon også slik at jeg er sikret epilepsi til adventen...

Bildet ble for dårlig.

Akk og ve hvor dagene går her i den lille Batmanhula vår! I bakken utenfor leiligheta her er det en liten hump i asfalten som ingen bilister ser. De kjører derfor så fort nedover at de bilene som er lavest skraper understellet i humpa. I går ble jeg liggende på sofaen (ikke så lenge da, bare en reklamepause eller noe) å høre på tusenlappene som røyk i bakken her.

Her er et bilde av Batman selv:


Om jeg tenker meg at hver av bilene som skaper nedi får en skade for noen tusen kroner, så talte jeg i allefall et par hundre tusen kroner som er så godt som verkstedets allerede. Ja, da har jeg selvfølgelig inkludert direkte materialer og alle indirekte tilvirkningskostnader. Faste og variable, må vite - Selvkost ftw!

Neida, det var en veldig bedriftsøkonomisk spøk, som ikke engang der var noe morsom, men jeg skal jo gjøre noen økonomiopgaver i dag. Det tror jeg kanskje helt sikkert!

Sykebaby

Lille Feber Gabrielsen har vært syk og hjemme fra jobb denne uka for første gang siden i ble kjent. Den første sykedagen var han bare kjedelig. Han ville ikke ha noe som helst! Unntatt vann da. Han vekket meg klokka fire på natta for å fortelle han han var blitt syk. Ja, du er veldig varm, svarte jeg og la meg for å sove videre. Jammen, da er jeg jo tørst, da!, sa han.

Så var det å ligge ved siden av en som skalv som en naken baby i sneskavla resten av natta, og jeg vurderte om jeg kanskje skulle hente steketermometeret fra kjøkkenskuffa og stikke i skinka på han...

Deretter kom den dagen han bare sov. Tok opp hele sofaen og sov og sov. Og jeg måtte være veldig stille! Herrejemini så godt det var å ikke ha TV-en på volumnivå "Hele Tromsøøya skal få vite hvilken kanal vi ser på".

I går var han i bedre form igjen, og han hadde krefter til å skru opp volumet og kommentere det som skjedde på TV. Han ble dessuten sulten. Veldig sulten! Først måtte jeg på butikken å kjøpe nudler. Men da jeg kom ned på butikken slo det meg at jeg aldri har sett han spise nudler før og jeg ante ikke hvilke han ville ha. Jeg tok en av hver. Da jeg kom hjem viste det seg at i halvsøvne hadde han hørt snakk om nudler på TV-en og derfor ville han ha det! Så ville han ha noe godt. Alt de viste på reklamene. Sjokolade, potetgull, mallorcablanding (!) og milkshake. Ned på butikken igjen.

Han kom også med noen gullkorn her i febertåka. Vi satt og så på Senkveld i går kveld, og jeg prøvde å forklare han hvorfor skattelistene legges ut offentlig. Jeg vet ikke om han forsto det jeg sa, eller hørte etter, men da Tone Damli Aaberge kom på skjermen og jeg kommenterte det lange håret hun har fått sa Chris: Extensions, clip ons! Det hadde han fått med seg!

... Okei, Chris jubla nettopp over at nettbutikken han vil kjøpe jakke fra har gratis frakt innen EU...

Til jul...

... Ønsker jeg meg en sånn en!

Tenk når Chris kommer hjem fra jobb en dag og finner en kjempebaby i sofaen som ligger å roper etter kornmokjeks og saft på tutkopp!

Ting jeg ikke gjør på universitetet

Se for dere situasjonen min: Det første jeg møtte da jeg startet på Båtsfjord videregående skole, var rektor Torbjørn Tangens evigvarende ekko "ansvar for egen læring" i gangen.

Ja, det var gangen i entall, jeg har illustrert det for dere her. Det er bare å klikke på bilde, så får dere se det i en nesten 1:1 skala.


Men ja altså, det ble manet ansvar for egen læring på den skolen, sikkert så lærerne kunne sitte inne på det abnormt store kontoret sitt.

Også kommer jeg på universitetet da, og skal ta et emne som heter Business English. Egentlig synes jeg litt synd på hun foreleserdama, for hun skal forelese i et helt nytt emne uten noe tidligere pensum eller eksamen, og hun må sikkert improvisere litt etter hvert.

Ps. Vi vet hva "how do you do?" betyr, og vi trenger ikke bruke tyve minutter på å refreshe det!

Men her kommer det inn et par ting jeg bare ikke gjør. Jeg ville ikke gjøre det på barne - og ungdomsskolen heller, men nå nekter jeg.

1. Jeg skriver ikke et navneskilt og har på bordet foran meg. Hun kaller meg visst nå bare Grønberg.

2. Jeg spør ikke om jeg kan gå fra en forelesning. Jeg har ingen god grunn. Jeg er lei, derfor går jeg hjem og ser Home and Away!

3. Jeg forklarer ikke hvorfor jeg går fra en forelesning eller forteller hvorfor jeg ikke kom sist gang. Jeg lå sikkert på sofaen og så Home and Away.

I dag tok engelskdama skummelheten til et helt nytt nivå. Hun spurte forsamlingen om det var noen som skulle på den tingen klokka ett?

Klokka ett, tenkte jeg, hva skjer da? Hvis det får meg ut av dette rommet skal jeg helt klart noe viktig klokka ett!

For, som hun forklarte, hun hadde nå begynt å overvåke intranettet til universitetet og Facebook-siden til Handelshøgskolen for å ha oversikt over arrangementer som ble holdt samtidig med hennes forelesninger, og hun hadde nemlig ikke sett våre navn på lista blandt de et par hundre påmeldte.

Jeg ble litt redd henne. Hvis hun har søkt gjennom den lista etter oss, hva mer er hun i stand til å gjøre? Hun snakka om NRK under forelesningen i dag, kommer hun til å undersøke om jeg har betalt lisensen? Vet hun hvor jeg bor?

Jeg håper for all del hun ikke dukker opp i eksamenslokalene i desember. Jeg kommer til å legge meg flat og overgi meg med ordboka over hodet: Nei, jeg er ikke helt stø på I am, you are, he/she/it is!

Google away

For første gang har fans - utenom mamma og onkel, etterlyst ny bloggpost. Jeg har sittet spent siden forrige bloggpost 8. september og ventet på det!

I går kveld regnet det fortsatt masse, så mens Chris lå på sofaen og så en film med krig og sånt og spiste potetgull, satt jeg og googlet. (Det kan vel brukes som et verb nå? Selv om stavekontrollen foreslår gomlet, og hvis rett skal være rett gjorde jeg jo det også .)

Det er lenge siden jeg bare har sittet og googlet uten å egentlig lure på noe. Det begynner ofte med at jeg kjeder meg, nesten like mye som Kong Halvor gjør her, og veldig ofte tar ikke Vegard telefonen akkurat da. Jeg går inn på Google og begynner å skrive noe, et eller annet, og ser hva som foreslås av søk. Jeg finner noe bitte litt interessant og hopper fra den ene nettsiden til den andre. I går ble jeg for eksempel sittende i over en time og se en presentasjon en Google-ansatt hadde hold om sosiale medier og personvern. Jeg har endret innstillingene mine på Facebook nå, kan du si!

Dere må forresten innom bloggentil Kong Halvor neste gang dere har trykket F5 på Facebook kontinuerlig i en tretimers tid og det ikke har dukket opp noe nytt slarv å skrive hjem om enda.

Det ene søket fører til det andre, og plutselig vet jeg hva det betyr at vann kan være hardt eller bløtt, som det står altfor lite om på baksiden av vaskepulverpakken på badet. Til slutt hadde jeg absolutt ikke mer å gjøre, og jeg telefonterroriserte Vegard helt til han ikke hadde annet valg enn å ta telefonen, og vi ble sittende å se på en dokumentar på svensk TV sammen over telefon og diskutere bæsj.

Her er jeg som prøver å ta bilde av meg selv mens jeg lener meg på zoom-knappen.

Regn

(Sigbjørn Obstfelder)

En er en og to er to -
vi hopper i vand,
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på tag,
tik tak,
det regner idag.
Regn, regn, regn, regn
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn
deilig og vådt
deilig og råt!
En er en og to er to -
vi hopper i vand,
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på tag,
tik tak,
det regner idag.