Helga på 1-2-3

Så, hva har skjedd siden sist? Ikke så mye...

På torsdagen benka slottisene seg ned i TV-stuene for å se semifinalen til årets Melodi Grand Prix. Jeg kan vel trygt si at det ikke ble ukas høydepunkt; danske tranvistitter, lesbiske bønner og masse annet joss. At en av de beste semifinalistene, Gori Schanke som den svenske kommentatoret kalte henne, ikke kom videre når vi hadde tadd fram det norske flagget og alt, ja det ble toppen på iskaka, hva?;) Og ettersom vi nå definerer øst-Europa som alt øst for Trondheim, kan vi jo være enige i at det var jo bare østeuropeere i finalen på lørdag!

På fredagskvelden la vi den nedtrykte nasjonalstoltheten litt fra oss og dro på avskjedsmiddag til danske Line som snart reiser tilbake til København. Line bor er stykke borte, viste det seg, og da GPS-en i bilen til Benedictes far førte oss til en gate som var avstengt på grunn av veiarbeid, eller uttømming av kloakk som lukta minna litt om etter som vi passerte, var det bare å hive seg i traskinga oppover veien. Det ble en kjempekoselig kveld med full oppvartning av Lines foreldre og trillingsøstre.

Lørdagen ble ikke fullt så bra, ikke for min del i allefall. Våkna opp med enda værre smerter i leggen enn jeg har hatt før, og idag, etter nesten tre dager på ett bein, var det fram med krykker og igjen avgårde til dr. Breendonk. Jeg er ganske sikker på at jeg kjenner hver eneste belgiske lege nå! Og i morgen skal jeg få møte en ny, fysioterapaut dr. Hustian. Han bør kunne utføre mirakler, for jeg skal gå i 17.mai-tog rundt rundellen og til helga skal jeg jo til Paris!

Men skaden har ført til at jeg i dag har hatt min første samtale på fransk som ikke inneholdt mer enn ett spørsmål og ett svar; Da min städerska Saida så jeg kom med krykker i dag spurte hun hva som hadde skjedd. Hah, vi har nettopp lært å si hvor det gjør vondt av fransklærer Christine, så her var det bare å prøve de nylærte setningene ut! Men mitt "jeg har vondt i foten" ble visst til jeg har vondt i foten, liksom helt der nede, så jeg bytta det ut med "jeg har vondt i kneet", en setning jeg var sikkert på at jeg skulle få ut riktig. Så sa Saida noe om courir... eh, fra armbevegelsene tok jeg det som at det betød noe med løping, så jeg bare nikket og sa oui, oui et par ganger før jeg halta videre til rommet for å finne franskordboka - ja, courir betyr å løpe! Og jeg som trodde det ville holde med "j'ai fais du jogging"...