Bladet Tromsø skriver i dag om en elg som har vært på bytur i natt. Klokka seks i morges skal den ha løpt sørover på Strandveien. Jeg bor sør på Standveien! Og omtrent klokka seks i morges måtte jeg opp for å gå på do. Nå er jeg overbevist om at det var underbevistheten min som vekket meg slik at jeg skulle være klar for et eventuelt elgangrep. Jeg mener jeg hørte noen som trampa på trappa her tidligere. Joda, jeg bor i fjerde etasje...
Nå skinner sola på verandaen vår igjen, men jeg er ikke helt sikker på om jeg tør å sole meg der i dag. Tenk om elgen plutselig stikker hodet fram mellom rekkverket.
Nei, nå blander jeg visst elger og sjiraffer!
fredag, juli 31, 2009
søndag, juli 26, 2009
En solskinnsdag i ferien min
Formiddagen tilbragte Ida og jeg på verandaen. Jeg satte opp en liten togbane som vi senere fylte med grus slik at toget sporet av. Det var jo artig, i fem minutter.
Da jeg ble lei av å sole meg, gikk jeg en tur opp til Chris...
... Og senere gikk vi og spiste middag på Peppes.
Det var nam!
Da jeg ble lei av å sole meg, gikk jeg en tur opp til Chris...
... Og senere gikk vi og spiste middag på Peppes.
Det var nam!
lørdag, juli 25, 2009
Hilsen fra Las Veranda
Det har hittil vært en dag utenom det vanlige. Eller, nei, hvem prøver jeg å lure, det har vært en helt vanlig lørdag der alle jeg kjenner enten er bortreist eller på jobb og jeg har spankulert rundt alene.
Først gikk jeg til byen for å hente en pakke jeg hadde bestilt helt fra Nederland, skulle det vise seg. Jeg har bestilt noe jeg ikke har tenkt å fortelle videre om før mamma kommer hjem fra ferie, sjekker kontoen min og ser at jeg har betalt 1600 kroner til noen hun ikke kjenner navnet på. Og nei, det var ikke ulovlig å føre pakken min inn i landet!
I ettermiddag dro jeg på løpetur ut til flyplassen. Det er varmt her i Tromsø nå, veldig varmt, og med mindre man har motvind er det nesten umulig å puste. Jeg gikk fri for vann etter seks kilometer og siden Sats ved Langnes, der jeg alltid får fylle vann, var stengt, måtte jeg begynne å se meg om etter alternative vannkilder. Jeg endte med å snike meg inn i en hage der de hadde en sånn vannfontene, men den så ikke videre innbydende ut og vannet smakte rart. Jeg venter spent på følgene.
Ja, så kom jeg hjem da, sov en halvtime på verandaen - jeg nevnte varmen, ja? - og våknet til sukkerabstinenser jeg bare kan anta er forårsaket av min viten om at det er mange, lange uker igjen til jeg skal tilbake på jobb og steke sjokoladeboller og fylle smågodthyller der det er veldig lett for at vaniljefudge faller ut av posen og rett i munnen min.
Jeg bestemte meg for å tusle en tur bort på Jeppe, en liten kiosk der jeg nesten føler jeg må unnskylde meg når jeg går inn fordi blondina bak kassa sikkert helst ville lest ukebladet sitt i fred. Jeg røsket med meg den første og beste posen hvis innhold hverken var unormalt klebrig eller utgått på dato og gikk for å betale.
Det forundret meg litt at jenta bak disken snakket i telefonen mens hun ekspederte meg, men rett skal være rett, hun hadde handsfree på. Hun scannet inn posen min, kastet et blikk på meg og sa "sånn". Hun mente sikkert at nå er jeg ferdig med det jeg skal gjøre, nå får du finne fram penger, betale og stikke!
På vei hjem igjen gikk jeg forbi Pizza Ekspressen. Han ene satt i pizzaleveringsbilen på utsiden og sov. Eller, han var muligens død, for det var stabla en del søppelposer og sånt til siden av bilen. Hele situasjonen der jeg står og ser litt forsiktig på den bilen men de andre pizzafolkene stirrer på meg igjennom vinduet var litt rar.
Først gikk jeg til byen for å hente en pakke jeg hadde bestilt helt fra Nederland, skulle det vise seg. Jeg har bestilt noe jeg ikke har tenkt å fortelle videre om før mamma kommer hjem fra ferie, sjekker kontoen min og ser at jeg har betalt 1600 kroner til noen hun ikke kjenner navnet på. Og nei, det var ikke ulovlig å føre pakken min inn i landet!
I ettermiddag dro jeg på løpetur ut til flyplassen. Det er varmt her i Tromsø nå, veldig varmt, og med mindre man har motvind er det nesten umulig å puste. Jeg gikk fri for vann etter seks kilometer og siden Sats ved Langnes, der jeg alltid får fylle vann, var stengt, måtte jeg begynne å se meg om etter alternative vannkilder. Jeg endte med å snike meg inn i en hage der de hadde en sånn vannfontene, men den så ikke videre innbydende ut og vannet smakte rart. Jeg venter spent på følgene.
Ja, så kom jeg hjem da, sov en halvtime på verandaen - jeg nevnte varmen, ja? - og våknet til sukkerabstinenser jeg bare kan anta er forårsaket av min viten om at det er mange, lange uker igjen til jeg skal tilbake på jobb og steke sjokoladeboller og fylle smågodthyller der det er veldig lett for at vaniljefudge faller ut av posen og rett i munnen min.
Jeg bestemte meg for å tusle en tur bort på Jeppe, en liten kiosk der jeg nesten føler jeg må unnskylde meg når jeg går inn fordi blondina bak kassa sikkert helst ville lest ukebladet sitt i fred. Jeg røsket med meg den første og beste posen hvis innhold hverken var unormalt klebrig eller utgått på dato og gikk for å betale.
Det forundret meg litt at jenta bak disken snakket i telefonen mens hun ekspederte meg, men rett skal være rett, hun hadde handsfree på. Hun scannet inn posen min, kastet et blikk på meg og sa "sånn". Hun mente sikkert at nå er jeg ferdig med det jeg skal gjøre, nå får du finne fram penger, betale og stikke!
På vei hjem igjen gikk jeg forbi Pizza Ekspressen. Han ene satt i pizzaleveringsbilen på utsiden og sov. Eller, han var muligens død, for det var stabla en del søppelposer og sånt til siden av bilen. Hele situasjonen der jeg står og ser litt forsiktig på den bilen men de andre pizzafolkene stirrer på meg igjennom vinduet var litt rar.
onsdag, juli 22, 2009
Sure føtter
Veronica, som stadig rykker opp på listen over mine yndlingsbloggere, kom i formiddag i kontakt med en Petre-reporter som trengte noen til å stille opp i ei Juntafil-sending for å snakke om ekle tær. Selvfølgelig ble med Ida og jeg med! Og vi har herved brutt en barriere i samboerskapet: Tær er nå legitimt å snakke om. Jeg lover å bruke den skodeodoranten jeg kjøpte!
mandag, juli 20, 2009
Forslag til endring i norsk grammatikk
Burde ikke bjeffe være et sterkt verb? Jeg forestiller meg noe i retningen å bjeffe - bjeffer - bjaff - har bjuffet. Men skjære må vi helt klart la være som det er, for det høres så fint ut når noen endelig bøyer det riktig.
Da jeg gikk igjennom byen i ettermiddag så jeg et skilt utenfor en butikk der det sto "Fra 1. August har vi Opphør's Salg". Det gjorde fysisk vondt.
Ellers kan jeg opplyse om at jeg for tiden er over gjennomsnittlig opphengt i innskutte leddsetninger, som alltid har vært mitt favorittema innen norsk grammatikk, og at jeg tror jeg er i ferd med å falle for modale hjelpeverb.
Da jeg gikk igjennom byen i ettermiddag så jeg et skilt utenfor en butikk der det sto "Fra 1. August har vi Opphør's Salg". Det gjorde fysisk vondt.
Ellers kan jeg opplyse om at jeg for tiden er over gjennomsnittlig opphengt i innskutte leddsetninger, som alltid har vært mitt favorittema innen norsk grammatikk, og at jeg tror jeg er i ferd med å falle for modale hjelpeverb.
onsdag, juli 15, 2009
Her er jeg!
Her ligger jeg og blogger til dere på gulvet foran TV-en. Det at jeg ligger på gulvet og ikke i sofaen kommer ikke av at den ikke er god å ligge i, men det er på grunn av at jeg ikke ennå føler for å ligge med hodet i Idas fang. Men det kommer seg nok, vi har ikke bodd i lag så lenge...
tirsdag, juli 14, 2009
Born to run
På oppfordring fra gamlesjefen, store-Vassbotn, han du vet, eller hva man velger å kalle han, leste jeg artikkelen til Ole-Martin Ihle i fredagens Dagens Næringsliv, Born to run. Her skriver han om hvordan de moderne løpeskoene som blir brukt i dag er kontruert så overbeskyttende for bein og føtter at de virker mot sin hensikt.
Skribenten hadde slitt med kneproblemer lenge og hele tiden fått til svar av leger og eksperter at han enten brukte feil sko eller at "du må slutte med maraton, det er ikke sunt for kroppen". "Problemet ditt", hadde en fysioterapeut fortalt, "er løping". Han hadde ikke godtatt svarene.
Visste du at mennesket er så utholdende at dersom distansen er lang nok og terrenget kupert, løper mennesker fortere enn hester? Langdistanse er dessuten den idrettsgrenen der kjønn og alder har desidert minst å si. For, som Ihle hevder, når distansen er over ti mil, er kjønnsforskjellene så godt som utjevnet. Mange 60-70-åringer løper raskere på maraton enn selv godt trente 20-åringer.
Jeg tolker dette dithen at jeg ikke har det tavelt med å bli best, jeg er langt fra min prime når det kommer til løping.
Men, slik det høres ut her, er altså mennesket veldig godt disponert til å løpe. Hvorfor er det da så mange som sliter med belastningsskader?
Tarahumaraindianerne i Mexico er sannsynligvis det eneste folket i verden som i dag lever opp til sitt evolusjonære potesial som løpere - de løper barbeint, både på asfalt og i terrenget. Og hør på dette: De løper 24-milsløp for moroskyld. Jeg har et stykke igjen dit.
Siden de ikke løper med sko, er det egentlig lett å anta at de er mye plaget med skader, men slik er det ikke.
Da Nike innførte den moderne løpeskoen på 70-tallet, skjøt løpsrelaterte skader i været, i takt med tykkelsen på sålene. Problemet her, sier artikkelen, er at sko med tykk såle får løperen til å lande på hælen og foten blir ustabil og begynner å vingle. Uten såle må man , for å fordele trykket, man lande på fotbladet.
Kanskje har disse indianernes løpsidé noe for seg: Hvis vi er skapt til å løpe, er det ingen grunn til å sy puter under føttene.
Jeg kan ikke engang spasere på asfalten i barføtter, så jeg er ikke noe nærmere en løsning på vonde knær. Men mamma, har ikke dere også bar asfalt, eller var det i forrige uke?
Skribenten hadde slitt med kneproblemer lenge og hele tiden fått til svar av leger og eksperter at han enten brukte feil sko eller at "du må slutte med maraton, det er ikke sunt for kroppen". "Problemet ditt", hadde en fysioterapeut fortalt, "er løping". Han hadde ikke godtatt svarene.
Visste du at mennesket er så utholdende at dersom distansen er lang nok og terrenget kupert, løper mennesker fortere enn hester? Langdistanse er dessuten den idrettsgrenen der kjønn og alder har desidert minst å si. For, som Ihle hevder, når distansen er over ti mil, er kjønnsforskjellene så godt som utjevnet. Mange 60-70-åringer løper raskere på maraton enn selv godt trente 20-åringer.
Jeg tolker dette dithen at jeg ikke har det tavelt med å bli best, jeg er langt fra min prime når det kommer til løping.
Men, slik det høres ut her, er altså mennesket veldig godt disponert til å løpe. Hvorfor er det da så mange som sliter med belastningsskader?
Tarahumaraindianerne i Mexico er sannsynligvis det eneste folket i verden som i dag lever opp til sitt evolusjonære potesial som løpere - de løper barbeint, både på asfalt og i terrenget. Og hør på dette: De løper 24-milsløp for moroskyld. Jeg har et stykke igjen dit.
Siden de ikke løper med sko, er det egentlig lett å anta at de er mye plaget med skader, men slik er det ikke.
Da Nike innførte den moderne løpeskoen på 70-tallet, skjøt løpsrelaterte skader i været, i takt med tykkelsen på sålene. Problemet her, sier artikkelen, er at sko med tykk såle får løperen til å lande på hælen og foten blir ustabil og begynner å vingle. Uten såle må man , for å fordele trykket, man lande på fotbladet.
Kanskje har disse indianernes løpsidé noe for seg: Hvis vi er skapt til å løpe, er det ingen grunn til å sy puter under føttene.
Jeg kan ikke engang spasere på asfalten i barføtter, så jeg er ikke noe nærmere en løsning på vonde knær. Men mamma, har ikke dere også bar asfalt, eller var det i forrige uke?
Tivoli i byen
Vi har vært på tivoli ved Jekta i dag. Chris ble litt kvalm, jeg turte å kjøre karusell uten å holde meg fast!
torsdag, juli 09, 2009
onsdag, juli 08, 2009
tirsdag, juli 07, 2009
Littegrann sommer
Endelig litt sommer. Dessa på Myreng i ettermiddag og drakk jus av sånne små ballonger!
lørdag, juli 04, 2009
Ute og hjemme
Jeg kunne ha sjokkert dere med noen fun facts eller noe, men siden jeg ikke kom på noe nå i farta, kan jeg jo heller fortelle om hva som nettopp sjokkerte meg.
Jeg gikk inn på YouTube. Tenkte å søke fram klipp om en viss Jaime King, men gjett hva som avledet meg der inne? Det var nok ikke den videoen der Mikkel Jakkson visstnok står opp fra de døde, og det til og med foran hele verdenspressen og alt - det var det feltet på siden merket Recommended for you.
Egentlig tenkte jeg bare "ja, haha, sikkert like gode anbefalinger av videoer som venner Facebook foreslår", men den gang ei. YouTube kjenner meg! Der lå videoer av det eneste PlayStation-spillet jeg noen gang har gjennomført, det om Lost. Det var en video kalt "Funny babies" - ja, jeg flirer høyt av America's Funniest Home Videos - og Blacksheeps med Oro Jaska Beana. Kari Bremnes og Martin Skanke var også der.
En sånn her skal jeg ta på den første som "bare skal ha en vanlig pølse" på mandag.
Vil du ellers høre noe sprøtt om min nye hverdag i verdens fineste studentleilighet? Jeg finner lange, svarte hår overalt. Og da mener jeg ikke overalt som i her og der, men som i OVERALT. I morges lå det et på stuebordet, og etterpå fant jeg et på håndbaken. Andre ville kanskje ikke syntes det var noe særlig, men jeg liker det. Det er faktisk mye koseligere enn å finne små, svarte hår som kan stamme fra hvem som helsts hvor som helst.
HEIA IDA!
Og vi har båret ut søpla for første gang. Noen, heldigvis ikke naboen, syntes nemlig det lukta fjøs i gangen vår. Og vi har en TV som fungerer, men som det ofte går hele dager uten av vi slår på engang. Det er godt når det er stille også, nemlig! Og flatskjerm-TVer kan bare gå hjem å vogge, for vår er bare ørlitegrann konveks, og påhenget bak er det da ingen som har noe med!
Jada, vi får post i postboksen og begge kan veien til jobb utenat. Her er alt bare velstand!
Jeg gikk inn på YouTube. Tenkte å søke fram klipp om en viss Jaime King, men gjett hva som avledet meg der inne? Det var nok ikke den videoen der Mikkel Jakkson visstnok står opp fra de døde, og det til og med foran hele verdenspressen og alt - det var det feltet på siden merket Recommended for you.
Egentlig tenkte jeg bare "ja, haha, sikkert like gode anbefalinger av videoer som venner Facebook foreslår", men den gang ei. YouTube kjenner meg! Der lå videoer av det eneste PlayStation-spillet jeg noen gang har gjennomført, det om Lost. Det var en video kalt "Funny babies" - ja, jeg flirer høyt av America's Funniest Home Videos - og Blacksheeps med Oro Jaska Beana. Kari Bremnes og Martin Skanke var også der.
En sånn her skal jeg ta på den første som "bare skal ha en vanlig pølse" på mandag.
Vil du ellers høre noe sprøtt om min nye hverdag i verdens fineste studentleilighet? Jeg finner lange, svarte hår overalt. Og da mener jeg ikke overalt som i her og der, men som i OVERALT. I morges lå det et på stuebordet, og etterpå fant jeg et på håndbaken. Andre ville kanskje ikke syntes det var noe særlig, men jeg liker det. Det er faktisk mye koseligere enn å finne små, svarte hår som kan stamme fra hvem som helsts hvor som helst.
HEIA IDA!
Og vi har båret ut søpla for første gang. Noen, heldigvis ikke naboen, syntes nemlig det lukta fjøs i gangen vår. Og vi har en TV som fungerer, men som det ofte går hele dager uten av vi slår på engang. Det er godt når det er stille også, nemlig! Og flatskjerm-TVer kan bare gå hjem å vogge, for vår er bare ørlitegrann konveks, og påhenget bak er det da ingen som har noe med!
Jada, vi får post i postboksen og begge kan veien til jobb utenat. Her er alt bare velstand!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
RSS Feed (xml)