Gratulerer med dagen!

Tenk at bloggen min fylte tre år dagen før Ida Wulffs blogg gjorde det! Dog er det ikke jeg som på tre år har skaffet meg en leilighet i Oslo sentrum og slipper å jobbe fordi jeg får så gode reklameinntekter på bloggen min og blir head hunta av Plan Norge for å reise på tur til Afrika... Burde jeg ha gjort noe anderledes?

Vel, uansett, jeg bor fortsatt på et slott, slik som jeg gjorde da jeg starta bloggen, men mye har skjedd underveis og det er jo litt morsomt å gå tilbake i arkivet og oppleve alt på nytt igjen.

I anledning dagen serverer jeg dere et litt blurry bilde av meg ute i vinden i går:

Dagens ex.phil-fun fact

Jeg trodde jeg lærte meg noe nytt i dag.

Vi satt en gjeng i et sånn fancy rom oppe på universitetet der det er så høyt under taket at du ikke kan se det, det er kaffemaskiner i alle hjørnene og folk leser i tykke bøker og ser veldig kloke ut. I hvertfall, vi satt der da hun ene fra Vadsø reiste seg og sa: "Jeg skal gå å få ut det jeg har i høyet". Sikkert et Vadsø-uttrykk for å tisse, tenkte jeg og flirte så jeg lagde griselyder, men da hun kom tilbake hadde hun fått ut rusket i øyet.

Jeg lærte altså ikke noe nytt, og burde ikke ledd så høyt i et stille rom med det jeg mistenker var masterstudenter i atropologi eller noe...

Men så, over til Dagens Ex.phil-fun fact:
Visste du at en av grunnene til at Aristoteles satte kvinnene i samme bås som slavene, under de frie greske menn, var at han mente de hadde lavere kroppstemperatur enn menn, og varme skapninger skulle være overlegne de mindre varme.

Å ha feber måtte jo gjøre en til kongen på haugen!

Hoff!

Jeg ser bare stygt på oppvaskmaskinen når jeg går forbi den. Jeg slo den på på torsdag, så den er full av rene kopper og fat, men jeg gidder ikke ta ut av den. Og det tror jeg ikke Ida heller gjør. Baksiden av en skje fungerer like bra som en kniv, om ikke bedre, til å smøre på brødskiva!

Jeg skal jo gjøre det, bare ikke akkurat nå...

Tilbake på jobb

Se hva jeg fikk av Kaldbekken på jobb i dag. Løpeføttergulrøtter! Den jævelen!

Debet + kredit = sant

Slik går dagene fram til første deleksamen i finansregnskap på mandag...

Reisesyk

Jeg leita litt rundt på nettet for jeg ville finne noen som kunne ta meg til Varmeland for kun en liten hundrelapp eller to, men så kom jeg på at jeg bor i Tromsø, ikke i Oslo. Det jeg fant, da, var denne annonsen der man kan kjøpe billige turer til Syden. Det er bare det... Jeg finner ikke Syden på kartet!

Er du smart nok, da?

Jeg må innrømme at jeg så litt på sidemannens svar før jeg turte å sette to streker under svaret mitt, men klarer du å løse denne selv?

"En gang for lenge, lenge siden var det tre vandringsmenn som svimet rundt i skogen midt på natten. De var kalde, våte og trøtte, og ville gjerne ha et sted å sove.

Langt om lenge kom de til et vertshus. De gikk inn og møtte en blid eier som kunne fortelle at han dessverre ikke hadde tre rom tilgjengelig, det var bare ett rom igjen. Siden det var så seint og de ulykkelige vandrerne var både kalde og våte, så kunne de jo dele på dette rommet. Prisen for rommet, uten frokost, var 25 kroner for én natt.

Fornøyd ga de vertshuseieren 10 kroner hver. De ba han om å komme tilbake med vekslepengene. Det gjorde han; han kom tilbake med fem kronestykker. De ulykkelige vandrerne tok hver sin krone og lot vertshuseieren beholde de to resterende som tips."

Her kommer problemet: Hver av de tre vandrerne hadde betalt ti kroner og fått tilbake en krone. De hadde altså betalt ni kroner hver, mens vertshuseieren hadde fått to kroner. Men hvis vi teller over pengene, kommer vi til tre ganger ni kroner, som hver hadde betalt, pluss to kroner til vertshuseieren, som er lik 29 kroner. Spørsmålet er hvor ble det av den siste kronen?

Annette bør i allefall klare denne! Dere andre har jeg ikke særlig stor tro på.

Smoothie!

Etter en lang dag på skole og jobb er det godt å komme hjem og få smoothie av Ida!

Audiotorium 1

Si hei til Eva Joly som holder foredrag for elevene ved handelshøgskolen i det store auditoriumet. Det kom forresten lyd fra kameraet da jeg tok dette bildet, det var ikke meningen.

Den mystiske naboen

Kanskje dere vil høre en liten, skummel nattahistorie før dere legger dere? Den jeg har til dere er ikke bare basert på virkeligheten, den er virkelig!

For å begynne med begynnelsen, for nå er det ikke lenger så hemmelig. Vi har nok overlevd svineinfluensaen her i Hjalmar Johansens gate. Første uka på universitetet ble Ida og jeg syke, og Paracet og Otrivin ble konsumert i stor skala her hjemme. Men ingen måtte jo finne ut at vi kunne ha svineinfluensa, så vi kjempet oss igjennom lange dager - for min del to timers dager, på skolen. Så ble Radhika, som camper på gangen vår, syk. Hun ble så dårlig at vi ikke kunne holde det stemplet som hemmelig lenger, og gikk til legen og fikk sykemelding.

I allefall, det jeg vil fram til, er at de siste ukene har stort stort sett en av oss alltid vært hjemme og vi vet derfor mye om naboene våre. Den ene naboen driver med såpass mistenkelige og omgjengelige aktiviteter at vi nå kjenner at behovet for å loggføre disse begynner å melde seg.

Det begynte vel omtrent forrige helg. Naboen tok ut alle klærne av klesskapet sitt og hang de på et stativ ute på verandaen. Om kvelden tok han dem inn igjen. Dagen etter gjorde han det samme, men nå fjernet han også senga si fra soverommet.

Det kunne se ut som han holdt på å flytte ut for han vasket rundt i hele rommet og inni klesskapet, men nå er senga tilbake igjen. Klærne har vært et par omganger til ute på verandaen, og det må være de samme klærne han henger ut, for hvor mye klær er det praktisk mulig for et menneske å eie?

Jeg har tenkt litt over saken og kommet fram til disse tesene jeg skal legge frem for jentene i morgen:
1. Han er bare jævlig nøye med rundvasken av soverommet.
2. Han har drept noen på soverommet og må nå rense alle klær og hele rommet for spor.
3. Han har en bipolar lidelse.

Dette var ikke en hyggelig historie, men et episk drama i forhåpentligvis bare én del. Og som den kulturrelativisten jeg nå trenes i å bli, dømmer jeg ikke - jeg bare observerer...

Der kom det igjen!

For omtrent fem år siden, da jeg begynte å løpe, var det ei som gikk i klassen min som fortalte meg om venninna si i Vardø. Denne vardøværingen var i så god form og hadde så god kondis at hun kunne løpe kilometervis med munnen lukket. Hun pustet bare igjennom nesa. Så løpte jeg rundt i Båtsfjord, da, men munnen åpen og tenkte at den dagen jeg blir god, da skal jeg også løpe med lukket munn.

For noe bullshit! Jeg har løpt langt og lengre enn langt, og ennå har jeg tilgode å løpe lange turer kun pustende igjennom nesa. Det er jo mye mer effektivt å puste med både munn og nese; mer friskt oksygen inn i kroppen og i blodet og bla, bla, bla.

Så i dag på universitetet ble seminargruppa mi sittende å prate om trening, og igjen var det en kar som sa han bruker å løpe Tromsøøya rundt uten å puste med munnen. Tror kanskje han var litt stolt av det også.

Ikke én gang har jeg lest i Kondis om fenomenet å løpe med lukket munn, og det aner meg at det er en grunn til det. Det er det bare tullinger som gjør!