På bedringens (lange og kjedelige) vei

13 sprøytestikk senere...

En og en halv dag gikk det så klarte jeg ikke å være sykemeldt lengre. Var hjemme fra skolen tirsdagen og fram til lunsj i dag, men det var skikkelig kjedelig å sitte her inne på slottet hele dagen. Hvem ville vel gjettet at man faktisk kan få nok Facebook?!

I dag bare måtte jeg ned til sportshallen en tur for å se hva jeg gikk glipp av før jeg gikk til fransktimen. Fikk også ringt å bestilt ny ultralydtime til beinet på mandag. Godt jeg hadde snakka med de der før, for denne gangen hadde jeg forberedt et par franske setninger slik at samtalen gikk ganske smertefritt! Blir vel en hektisk dag på mandag med eksamen, legebesøk og bursdagsfeiring:) Den beste bursdagsgaven jeg kan få er en friskemeldigsbeskjed fra legen slik at jeg kan snøre på joggeskoene igjen...

I ettermiddag har jeg vært inne i Waterloo en tur og brukt et par (kremt...) euro, også har jeg, ettersom house parents har stengt kjøkkenet, fått lånt meg vannkoker. Går rykter på slottet om at det var sett mus inne på kjøkkenet (så det er det "hjälp, en möss" betyr!), men jeg føler meg ganske trygg på at hva enn en mus kan ha lagt igjen i melet der inne, kommer nok ikke jeg til å blir syk. Så mange forskjellige medisinkurer legene har satt meg på i år tror nok jeg er ganske herda mot det meste...

Nei, nå kjenner jeg at blodet flyter litt saktere her, på tide å hive innpå mine blodfortynnende. Leser med gru på forpakningsvedlegget mens jeg venter på bivirkninger. Strømpene hilser også - Vi er lei hverandre nå!

Sur le lit de l'hôpital - Mais parlez-vous anglais?

Skal mer enn en blodpropp til for å stoppe meg! Lov å holde foten høyere enn hjertet?!

Når man ligger i en sykehusseng og har forbud mot å bevege seg får man veldig god tid til å tenke og fundere over ting.

Den første kvelden jeg og blodproppen min lå her alene, var det kanalblaing på TV-en det gikk i. Det slo meg fort hvor mange sykehusserier som går på belgisk TV. Jeg hadde valget mellom Grey's Anatomy, Dr. House, Akutten eller the real thing rett på utsiden av døra mi. Nesten som man skulle tro at sykehuset manipulerte TV-kanalene! Jeg havna til slutt på Grey's Anatomy, hun overbeviste meg da hun med sin dubbede franske stemme klarte å få meg til å forstå at hun ville ha skinke på brødskiva si.

Så gikk sola ned (endelig, varmt med 28 grader rett mot vinduet!) og jeg kunne med forundring konstatere at nei, all den radioaktive væsken de sprøta inn i meg før de skanna med fra alle vinkler gjorde meg faktisk ikke selvlysende. Etter en lang dag med mange nye opplevelser, må jeg faktisk si at dette ble dagens opptur, skjønt det ikke var så mange å velge av den dagen...

Dagens latter må ha vært den jeg sørga for at skanningassistenten på akutten fikk. Det gikk først så bra da jeg forsto alt legen sa. "Hold hendene her", "opp med haka", "pust rolig". Deretter bare pøsa han på med franske ord og jeg måtte, i min sikkert ganske komiske positur dersom du hadde sett det utenfra, spørre på vaklende fransk om han ikke kunne snakke engelsk. Det viste seg at man kan visst ikke ha på BH under skanning, men man kan vel ikke fiske den ut gjennom armen på t-skjorta når det er nåler og slanger festa til handa?! Endte med at jeg fikk ligge med den i hånda til slangen var fjerna og skanningassistenten fikk trukket seg tilbake til bak vinduet for å le ferdig!

Snart skal jeg ta kveld her på rom 260 med en litt forvirra danske (!) i nabosenga og et "kom å ta blodprøve av meg"-skilt på senga. "Prise de sang a jeun" betyr visst, etter en del gjetting og rådgivning fra mine franskeksamensklare venner, ikke "ta blodprøve av den unge" (kunne ha vært siden jeg er den som nok trekker snittalderen på avdelinga mest ned), men ta blodprøve før frokost - eller noe sånt...

Nå kom en ny sykepleier inn. Jeg tror det går advarsler på avdelinga om at der inne kan du bli bedt om å snakke engelsk hvis du ikke prater i stikkordsform, for reaksjonen når damene kommer inn er enten "åh, det er De som bor her", "jeg snakker absolutt ingen engelsk" eller "gooooood morrrning" - da har de lært seg engelsk av Free Translation på nett kun for å ha noe å si meg når de kommer:)

PS. Eventuelle fremmedord i blogginnlegget kommer av et et alvorlig kryssordsyndrom som går...

Hurra for 17. mai!

Meg, Hanne Mari, Marie, Benedicte, Viktoria, Malin, Hedvig

Dette har vært en annerledes 17. mai. Jeg har ikke vært nødt til å ha på lester, jeg har gått i tog med korps (!) og vært på grillings hos Hanne Mari. Ikke visste jeg at man kunne grille på 17. mai, men det er visst noe man ofte gjør sør for polarsirkelen...

Etter å ha sittet i vinduet mitt her på slottet og sett utover rundellen hvor Den norske forening i Belgia satt utover stoler og gjorde klar for 17.mai-leker en stund, ble det endelig klart for å starte toget. Først gikk det belgiske tollvesens musikkorps og spilte alle de norske 17. mai sangene mens vi gikk to runder rundt rundellen vår. Svenskene skjønte ikke helt hva det var som foregikk der ute, og var de ikke forundra over oss nordmenn fra før, så ble de det nå! Barna i bunader var jättegulliga, men hvorfor feirer vi egentlig 17. mai, lurte svenskene på. "Det var vel dagen dere ble fri fra tyskerne?", var forslaget fra en. Når de fikk forklaringa svarte de med at "ja, ni måste vel ha en grunnlag ni och..." Men svenskene hengte seg nå med i toget og sang nasjonalsangen med oss etterpå. På 17. mai er alle nordmenn!

Sverige synger Ja, vi elsker og kjemper i potetløp.

Etter en del kaker og sekkehopping (på ett bein for min del), bar det hjem til Hanne hvor pappa'n hennes var grillmester og vi ga oss i vei med en etterhvert litt hefrig diskusjon på hvordan grønnsaker som skal grilles må kuttes. Mette og gode inntog vi våre etterhvert faste plasser foran TV-en til Hanne og så på film - og spiste mer is.

Men fra nå av må han derrane Jesus begynne å gjøre reiseplanlegginga si litt bedre, himmelspretten på 17. mai i år, og neste år på 1. mai?!


SSB, SSB, ikke'no er bedre'nn det!

Kaffestuga i köket

Vi har nå hatt en del kaffestugar gjennom skoleåret, vi nordmenn, og vi har kommet fram til og diskutert mye rart her... Stenger butikker i Belgia også på 17. mai? Har Halvdan virkelig vært med i Grand Prix? Er vi outsidere, eller er det vi som er insidere mens alle andre er outsidere? Hadde vi kjent hverandre hvis vi ikke alle hadde vært norske? Utnytter vi slottiser egentlig bare Benedicte og Hanne? (Egentlig ikke er spørsmål, mer noe vi konstaterte med) I hvilke situasjoner bør man egentlig bruke en av de tre mulighetene til å spole tiden framover i livet vi alle har fått tildelt? Kan en gynekologisk undersøkelse sammenlignes med en undersøkelse av øregangen? (Nei!) Heter det i Årnes eller på Årnes? Kommer julenissen fra Finland, Drøbak eller Nordpolen? Har historielærer Micke en gang vært hardrocker siden han har hatt hull i det ene øret? Hva spiser geografilærer Mads til frokost?

Ja, en hel del andre viktige saker også, faktisk. Men så er tiden ute og Augusta kommer innom for å minne oss på at vi har time om 30 sek., og godt er det, for diskusjonen om Pia Haraldsen er helt korka eller bare later som ville vel ellers aldri ha kommet til en ende!

Summary fra fredagens kaffestuga:
http://s58.photobucket.com/albums/g266/ulrikkeg/?action=view&current=1179173624.pbw

Noen diskuterer gymnaslinjene i Danmark, andre... vel...:
http://s58.photobucket.com/albums/g266/ulrikkeg/?action=view&current=P1011133.flv

Helga på 1-2-3

Så, hva har skjedd siden sist? Ikke så mye...

På torsdagen benka slottisene seg ned i TV-stuene for å se semifinalen til årets Melodi Grand Prix. Jeg kan vel trygt si at det ikke ble ukas høydepunkt; danske tranvistitter, lesbiske bønner og masse annet joss. At en av de beste semifinalistene, Gori Schanke som den svenske kommentatoret kalte henne, ikke kom videre når vi hadde tadd fram det norske flagget og alt, ja det ble toppen på iskaka, hva?;) Og ettersom vi nå definerer øst-Europa som alt øst for Trondheim, kan vi jo være enige i at det var jo bare østeuropeere i finalen på lørdag!

På fredagskvelden la vi den nedtrykte nasjonalstoltheten litt fra oss og dro på avskjedsmiddag til danske Line som snart reiser tilbake til København. Line bor er stykke borte, viste det seg, og da GPS-en i bilen til Benedictes far førte oss til en gate som var avstengt på grunn av veiarbeid, eller uttømming av kloakk som lukta minna litt om etter som vi passerte, var det bare å hive seg i traskinga oppover veien. Det ble en kjempekoselig kveld med full oppvartning av Lines foreldre og trillingsøstre.

Lørdagen ble ikke fullt så bra, ikke for min del i allefall. Våkna opp med enda værre smerter i leggen enn jeg har hatt før, og idag, etter nesten tre dager på ett bein, var det fram med krykker og igjen avgårde til dr. Breendonk. Jeg er ganske sikker på at jeg kjenner hver eneste belgiske lege nå! Og i morgen skal jeg få møte en ny, fysioterapaut dr. Hustian. Han bør kunne utføre mirakler, for jeg skal gå i 17.mai-tog rundt rundellen og til helga skal jeg jo til Paris!

Men skaden har ført til at jeg i dag har hatt min første samtale på fransk som ikke inneholdt mer enn ett spørsmål og ett svar; Da min städerska Saida så jeg kom med krykker i dag spurte hun hva som hadde skjedd. Hah, vi har nettopp lært å si hvor det gjør vondt av fransklærer Christine, så her var det bare å prøve de nylærte setningene ut! Men mitt "jeg har vondt i foten" ble visst til jeg har vondt i foten, liksom helt der nede, så jeg bytta det ut med "jeg har vondt i kneet", en setning jeg var sikkert på at jeg skulle få ut riktig. Så sa Saida noe om courir... eh, fra armbevegelsene tok jeg det som at det betød noe med løping, så jeg bare nikket og sa oui, oui et par ganger før jeg halta videre til rommet for å finne franskordboka - ja, courir betyr å løpe! Og jeg som trodde det ville holde med "j'ai fais du jogging"...

"Cheap must purchase", "Protect us improve"

Så er snart enda en uke over... eller det er tirsdag, så det er nok kanskje bare den evige torsdag-nesten-fredag-følelsen som har kommet over meg.

I dag har vært en rolig dag. Har vært hjemme fra skolen for å pleie kneet mitt som sa stopp å løpe for et par dager siden. Ladda opp til onsdagens all-activity day når jeg skal avgårde til en eller annen svømmehall og redde liv... Ja, livberging, ja:)

Har vært flink og gjort masse mattelekse i dag, bare et par og tretti turer innom Facebook, slett ikke ille... Så har jeg fått med meg at det er metallbiter i skinka dere spiser der hjemme, at man blir sint av å se på TV - og lest siste nytt fra Rubenmann (Norges viktigste videoblogger), naturligvis! Har faktisk lest alt som står på nett!

I helga var vi slottiser på en liten utflukt igjen, og jeg kjenner jeg enda er litt skuffa over at det ikke var slik jeg hadde trodd det skulle bli; For en stund siden fikk vi en oversikt over utfluktene vi skulle på. Jeg leste ganske raskt gjennom lista og registrerte av vi denne helga skulle til det kongelige väksthus i Laaken. Snartenkt som jeg er, fant jeg ut at - yes - vi skulle på vokskabinett! Jeg må ha tenkt noe som väkst = voks, väksthus = vokshus = vokskabinett. Skuffelsen slo meg derfor ganske hardt da vi parkerte ved det kongelige drivhus i Laaken! Timer på timer med blomster og trær. Vel, så lang tid tok det kanskje ikke, men blomster er røde og blader er grønne - det fikk vi i allefall konstatert!

I ettermiddag har jeg vært en tur bort på Carrefour. Har vært Cola-bringer for syke - og fysikkprøverammede slottiser. I tillegg kjøpte jeg meg middag! Skal prøve å kokkelere bort på kjøkkenet selv i kveld, men clear out; jeg har ikke brukt en komfyr på et år eller noe, så det blir spennende å se hvordan dette går. På toppen av det hele surrer house parent Britt-Marie litt ekstra nervøs rundt i gangene her. En finsk politiker, Henrik Lax, kommer på omvisning i morgen, og da skal alt være prikkfritt. Aller helst bør vi vaske opp kopper og kar mens vi bruker det, har jeg forstått.

Drev og sletta et par av de mange hundre spam-mailene boardingserveren driver å dumper ned i innboksen min hver dag - derfor den fiffige overskrifta...

Også fikk jeg nettopp høre at min franske venninne i Leuven, som lærer seg norsk, har funnet fram til bloggen min. Comprenez-vous, Sophie?

Nordmenn i solnedgang

Kjempebra avslutning på den lille ferien vi har hatt: middag hos Benedicte!

Da vi kom ruslende opp innkjørselen til huset til Benedicte, lukta vi en mistenkelig sterk brentlukt, men, heldigvis, var det ikke fra hennes kjøkken lukta kom! Hva hadde nabovietnameserne til middag, tro?!

Vi hadde det koslig; spiste ostepai, Benedictes pappas bursdagskake, hoppa på trampolina, spilte litt UNO, lot som vi så Liverpool - Chelsea og hadde et par mer eller mindre saklige diskusjoner... Utrolig hvor lenge de kan vare!