Del 4: Returnasjon
Diskusjonen rundt bordet ble stadig mer opphetet og anklager ble kastet mot alle quizlagmedlemmene samtidig som skapningen på utsiden av hytta kom stadig nærmere. Chris reiste seg fra bordet, gikk ut i gangen og åpnet døra ut i stormen. Da så han med en gang at skapningen ute i stormen sannelig var Hanne Mari som kom stabbende mot han i den dype snøen kun iført en tynn nattkjole.
”Hei, jeg har funnet Hanne Mari”, snudde Chris seg og ropte inn i hytta til de andre som fortsatt satt rundt bordet og anklaget hverandre i det som nå hadde utviklet seg til en heftig diskusjon. Annette viftet oppgitt med kartet hun hadde tegnet og ropte høyt for å komme igjennom til de andre og få den oppmerksomheten hun jo så ofte krevde. Frode hadde nå gått over til å fyre litt i ovnen siden han mente at Hanne Mari likevel ikke ville bli funnet med det samme, i allefall ikke av Annette, og han hadde dermed enda god tid på seg til å finne henne først.
”Herregud”, sa Viktoria”, ”dette er jo som tatt ut av en Lost-episode”.
”Jeg vil nå si at det ligner mer på Prison Break”, sa Sandra og i stedet for å løpe ut i gangen tog ta imot Hanne Mari sammen med Chris, stirret nå alle inne i hytta på Sandra.
”HVA???”, sa de alle i kor.
”Hvordan vet du så mye om TV-serier da, Sandra?”, spurte Ulrikke henne.
”Hva mener du?”, svarte Sandra.
”Ja, hvordan kan du sammenligne denne situasjonen med Lost og Prison Break?”, bidro Vegard med fra bak PC-skjermen sin. Sandra svarte ikke, men stirret ned i sitt eget fang da Chris og den forfrosne Hanne Mari kom inn i stua.
”Hanne Mari, hva har skjedd?”, spurte Kjersti henne samtidig som hun ryddet sammen tallerkenene på bordet.
Hanne Mari var våt i håret og tydeligvis veldig kald for hun skalv fryktelig.
”Dette har gått altfor langt!”, sa Hanne Mari heseblesende. ”Jeg kom hit for å være med på en lek, ikke for å risikere livet ute i stormen”
”Hvem? Hva?”, sa Frode forvirret fra borte ved peisen.
Og Hanne Mari fortsatte: ”Jeg våknet av at jeg var sulten i natt og tenkte jeg skulle gå ut i kjøkkenet for å finne meg noe å spise, men Kjerstis system i skapene var det jo ikke lett å forstå seg på. Jag fant til slutt en tolvpakning med egg i boden og tenkte jeg like godt skulle begynne med frokosten, så jeg tok med meg noen egg tilbake inn i kjøkkenet for å koke dem. Da jeg kom inn i kjøkkenet igjen hørte jeg noen som gikk med bare føtter på gulvet rett bak meg og jeg snudde meg naturligvis ganske raskt for å se hvem som var like tidlig oppe som jeg. Som jeg forsto det la jeg meg jo en stund før dere, og jeg ville nå tro at dere ville sove lengre enn meg.
Men, uansett, bak meg sto Chris som hadde stått opp for å hente seg litt BonAqua. Dere kan tro jeg ble skremte der han sto med sokkene helt opp til knærne og håret i en merkelig sovesveis, og jeg ga nok fra meg et lite hyl. Men så gikk han raskt tilbake til sengen sin, og jeg gikk ut i gangen for å hente litt vann å koke eggene i.
Det var mørkt i gangen og jeg måtte myse med øynene for å se hvor dunken med vann sto. Jeg gikk inn i rommet og løftet vanndunken for å fylle vann i kasserollen jeg hadde med meg. Det jeg ikke så, var at noen allerede var i gangen da jeg kom inn og sto og lurte i mørket bak døren. Det var så mørkt at jeg ikke så hvem det var, og i forvirringen over at jeg plutselig ikke var alene, skjønte jeg lite da ytterdøren ble åpnet og jeg ble dyttet ut i snøstormen i bare den fine nattkjolen min! Eggene ble kastet etter meg ut i snøen. Jeg ble dyttet ut med såpass kraft at jeg ikke lengre hadde sikt til å se hytta, og jeg har nå gått rundt og lett og ropt om hjelp i timevis!”
Alle i gruppen så på hverandre. En av dem hadde gjort noe forferdelig.
”Ja, nå skjønner dere vel at det ikke var jeg!”, sa Kjersti entusiastisk, ”det var bare åtte egg igjen i pakken da jeg skulle koke egg i morges, så jeg tenkte vi bare fikk ta det vi hadde da jeg skulle gjøre i stand maten til oss. Det var sikkert Chris, han gikk nok ikke tilbake og la seg.”
Men Chris protesterte: ”Er det ikke mer sannsynlig at det er Vegard da? Han sier han har sittet på PC-en sin i hele natt, men da jeg sto opp for å hente meg noe å drikke, hørte jeg ikke en eneste tast bli trykket ned. Han satt ikke ved PC-en like før Hanne Mari forsvant ut i stormen!”
”Nå får det altså være nok”, forsvarte Vegard seg med, ”jeg forsyner dere altså med all den sladderen dere vil ha, men likevel er jeg blant de første som blir anklaget når noe skjer?! Frode, som er den største av oss her, har nok gjort det.”
”Mårn du”, sa Frode og fortsatte: ”Jeg sover så tungt at ikke engang Annettes klaging vekker meg. Jeg tror det er Sandra. Hun vet jo alt om alle, sier dere, men hun vet lite om hva som har skjedd her!”
Sandra var fortsatt helt stille og stirret ned i fanget sitt hvor hun holdt en liten, svart Filofax. Hun hadde vært skuffet - veldig skuffet – over at Ulrikke ikke hadde sett på henne som den som kunne mest om TV-serier, hun som tross alt hadde vært hjemme på mammapermis i ett år nå! Var hun liksom bare ekspert på sladder da?! Nei, Sandra hadde villet vise både Ulrikke og resten av gruppa at de nok skulle kunne klare seg uten både Hanne Mari og Viktoria, men planen hennes hadde vist seg og være for lite gjennomtenkt…
mandag, mars 31, 2008
mandag, mars 24, 2008
Blizzard frustration!
Det gjorde meg ingenting å våkne opp til et vær som sa innedag - det var helt greit, men tar du TV-signalet fra meg gjør du meg farlig! Det er jo Farmen i dag!
Se, kjerringan går tur ute, men TV, nei! Ta bare bredbåndet bort også og sett verden tilbake til steinalderen. Man skulle tro teknologien hadde kommet så langt at man kunne gi også folket i nord bra farge-TV med lyd og det hele selv i ruskevær. Jeg som bare har klaga littegrann over all snøen som fikk pappa til å kjøre seg fast i dag og som gjorde at ytterdøra ikke kunne lukkes i formiddag; jeg fortjener Farmen!
Men jeg ikke mista troa. Jeg pleier av og til å bli testa på dette viset. TV-signalet kommer nok tilbake snart. To minutter over Farmen-tid.
Jeg skal flytte sør for Polarsirkelen der folk kan sole seg, se sola året rundt og ta bussen hvert femte minutt.
Se, kjerringan går tur ute, men TV, nei! Ta bare bredbåndet bort også og sett verden tilbake til steinalderen. Man skulle tro teknologien hadde kommet så langt at man kunne gi også folket i nord bra farge-TV med lyd og det hele selv i ruskevær. Jeg som bare har klaga littegrann over all snøen som fikk pappa til å kjøre seg fast i dag og som gjorde at ytterdøra ikke kunne lukkes i formiddag; jeg fortjener Farmen!
Men jeg ikke mista troa. Jeg pleier av og til å bli testa på dette viset. TV-signalet kommer nok tilbake snart. To minutter over Farmen-tid.
Jeg skal flytte sør for Polarsirkelen der folk kan sole seg, se sola året rundt og ta bussen hvert femte minutt.
tirsdag, mars 18, 2008
Det store påskequizmysteriet, tredje del
Del 3: Interrogasjon
Kjersti, som det ordensmennesket hun er, mente at gruppa nå var oppe i en situasjon som krevde is i magen og kalde hoder for å løses, og hun foreslo at de resterende åtte skulle sette seg rundt frokostbordet og diskutere hvor Hanne Mari kunne ha tatt veien mens de fikk i seg litt mat.
Kjersti gikk bort til kjøkkenet og hentet kasserollen med de kokte eggene i og hun delte ett ut til alle som satt ved bordet. Da hun hadde delt ut til de som skulle ha, satte hun den tomme kasserollen tilbake på kjøkkenet før også hun satte seg ved bordet. Den første som brøt stillheten var Viktoria som hadde bestemt seg for å notere klokkeslettet da de oppdaget at Hanne Mari var borte i Filofaxen sin, men som ikke kunne finne boka si noe sted.
”Hei, vi er faktisk i en veldig alvorlig situasjon her”, sa Viktoria, ”hvem har tatt Filofaxen min? Hvem vil ikke la meg notere ned fakta?” Viktoria var oppriktig sint og hun lente seg over bordet for å få alles oppmerksomhet. Ingen svarte.
”Det er i hvert fall ikke jeg”, sa Kjersti til slutt, ”jeg vet alltid hvor jeg har sakene mine! Og hadde det vært opp til meg hadde vi dessuten kjørt snøskuter opp hit og ikke bil, og da hadde vi aldri havnet i denne innesnødde situasjonen! En skuter kommer seg fram overalt og vi kunne lett kjørt ut og sett etter Hanne Mari eller kjørt ned til Båtsfjord etter hjelp nå!”
”Filofaxen min!”, ropte Viktoria igjen.
”Det kan jo virke som om noen prøver å ødelegge for Hanne Mari og Viktorias quizdeltakelse”, sa Kjersti.
”Sabotere?”, spurte Sandra. ”Ville det ikke være å sabotere for hele laget dersom noen bestemmer seg for å fjerne en deltaker? Da mister vi jo plutselig en ekspert!”
”La oss tenke litt over saken”, sa Annette som allerede hadde begynt å skissere opp en tegning over hytta, uteboden og området rundt på en serviett for å få bedre kontroll på de stedene det var mest sannsynlig at Hanne Mari skulle befinne seg. Og Annette fortsatte: ”Dersom Hanne Mari ikke lengre befinner seg inne i hytta, må hun ha forlatt stedet i går kveld ettersom Chris ikke så andre spor enn sine egne på trappa i morges.”
”Jeg finner henne først!”, ropte Frode entusiastisk og begynte å lete høyt og lavt rundt i hytta. Han løftet på sofaputer og åpnet kjøkkenskap.
”Å herregud”, sa Annette uten et snev av ironi i stemmen og himlet med øynene.
Ulrikke hadde vært stille lenge, men hadde nå noe å si: ”Kjersti, hvor lenge var du egentlig alene på kjøkkenet i morges?”
”Hvordan det?”, svarte Kjersti og var klar til å angripe beskyldningene som tydeligvis skulle komme fra Ulrikke.
”Jo, Kjersti, du vet godt hvor mange personer vi var som opprinnelig skulle spise frokost her i dag, så hvorfor kokte du bare åtte egg? Kasserollen er jo tom nå.”
Vegard gløttet litt opp fra PC-en han hadde tatt med seg til bordet. De andre trodde kanskje han satt og la en kabal eller noe slikt, men, som vanlig, var det igjen Facebook som gjaldt. ”Hvem sier at det ikke er Chris som har gjort det?”, sa Vegard til resten av gruppa, men tydelig mest rettet mot Ulrikke som satt på motsatt side av bordet. ”I går kveld så jeg at Hanne Mari tok et glass BonAqua mens Chris var på badet, og han har jo vært veldig påpasselig med den der vanndrikken sin siden vi kom opp hit. Jeg ble faktisk litt overrasket da han i morges ville spandere på oss alle!”
Ulrikke ga Vegard et surt blikk, men så deretter over på Chris. Alle rundt bordet så faktisk på Chris nå og ventet på at han skulle forsvare seg mot Vegards beskyldninger. Chris sa ingenting, men stirret ut vinduet.
”Hva er det?”, spurte Sandra. Chris fortsatte å stirre ut vinduet og nå reiste han seg opp og pekte ut.
”Isbjørn, isbjørn!”, ropte han febrilsk og var helt vill i ansiktet.
”Slutt nå, Chris”, brøt Ulrikke inn, ”vi har viktige ting å diskutere og dessuten finnes det ikke isbjørner her!”
”Hva mente han med det?”, spurte Viktoria Ulrikke. ”Så han virkelig en isbjørn?”
”Neida”, sa Ulrikke for å roe ned både Viktoria og alle de andre som hadde glemt Hanne Mari-saken for et øyeblikk. ”Chris er fra Berlevåg skjønner du, og berlevåginger ser isbjørner overalt!” Men utenfor hytta, i snøstormen, kunne resten av gruppa likevel skimte omrisset av en skapning…
Så, hva har skjedd med Hanne Mari? Har en av de andre på quizlaget hatt til hensikt å overta hennes ekspertfelt? Var ett enkelt glass BonAqua nok til å bringe fram en helt ny side av Chris? Hva hadde Kjersti tenkt da hun kun kokte åtte frokostegg til ni personer? Hvor er Viktorias Filofax? Hva driver Vegard egentlig med på nett? Og hva eller hvem befinner seg utenfor hytta?
Vet du?
Kommentarer fra forfatteren
Forfatteren vil gjøre oppmerksom på at alle karakterer gjengitt med navn i dette påskemysteriet er faktiske personer. Ting som blir sagt og gjort i denne historien, har ikke nødvendigvis skjedd i virkeligheten (dere vet det dere som var det da det eventuelt skjedde), men med den kjennskapen om de forskjellige personene forfatteren har, er situasjonene konstruerte med en sikkerhet på at de kunne ha hatt rot i virkeligheten. Håper ingen ble fornærmet over at noen av deres personlighetstrekk kanskje ikke alle visste om fra før her er tatt fram i offentligheten, men dersom det skulle være tilfelle, vil forfatteren at dere skal ta en titt på dere selv: Det er jo slik dere er!
Legg igjen en kommentar og fortell hva du tror har skjedd med Hanne Mari!
Glad påsk!
Kjersti, som det ordensmennesket hun er, mente at gruppa nå var oppe i en situasjon som krevde is i magen og kalde hoder for å løses, og hun foreslo at de resterende åtte skulle sette seg rundt frokostbordet og diskutere hvor Hanne Mari kunne ha tatt veien mens de fikk i seg litt mat.
Kjersti gikk bort til kjøkkenet og hentet kasserollen med de kokte eggene i og hun delte ett ut til alle som satt ved bordet. Da hun hadde delt ut til de som skulle ha, satte hun den tomme kasserollen tilbake på kjøkkenet før også hun satte seg ved bordet. Den første som brøt stillheten var Viktoria som hadde bestemt seg for å notere klokkeslettet da de oppdaget at Hanne Mari var borte i Filofaxen sin, men som ikke kunne finne boka si noe sted.
”Hei, vi er faktisk i en veldig alvorlig situasjon her”, sa Viktoria, ”hvem har tatt Filofaxen min? Hvem vil ikke la meg notere ned fakta?” Viktoria var oppriktig sint og hun lente seg over bordet for å få alles oppmerksomhet. Ingen svarte.
”Det er i hvert fall ikke jeg”, sa Kjersti til slutt, ”jeg vet alltid hvor jeg har sakene mine! Og hadde det vært opp til meg hadde vi dessuten kjørt snøskuter opp hit og ikke bil, og da hadde vi aldri havnet i denne innesnødde situasjonen! En skuter kommer seg fram overalt og vi kunne lett kjørt ut og sett etter Hanne Mari eller kjørt ned til Båtsfjord etter hjelp nå!”
”Filofaxen min!”, ropte Viktoria igjen.
”Det kan jo virke som om noen prøver å ødelegge for Hanne Mari og Viktorias quizdeltakelse”, sa Kjersti.
”Sabotere?”, spurte Sandra. ”Ville det ikke være å sabotere for hele laget dersom noen bestemmer seg for å fjerne en deltaker? Da mister vi jo plutselig en ekspert!”
”La oss tenke litt over saken”, sa Annette som allerede hadde begynt å skissere opp en tegning over hytta, uteboden og området rundt på en serviett for å få bedre kontroll på de stedene det var mest sannsynlig at Hanne Mari skulle befinne seg. Og Annette fortsatte: ”Dersom Hanne Mari ikke lengre befinner seg inne i hytta, må hun ha forlatt stedet i går kveld ettersom Chris ikke så andre spor enn sine egne på trappa i morges.”
”Jeg finner henne først!”, ropte Frode entusiastisk og begynte å lete høyt og lavt rundt i hytta. Han løftet på sofaputer og åpnet kjøkkenskap.
”Å herregud”, sa Annette uten et snev av ironi i stemmen og himlet med øynene.
Ulrikke hadde vært stille lenge, men hadde nå noe å si: ”Kjersti, hvor lenge var du egentlig alene på kjøkkenet i morges?”
”Hvordan det?”, svarte Kjersti og var klar til å angripe beskyldningene som tydeligvis skulle komme fra Ulrikke.
”Jo, Kjersti, du vet godt hvor mange personer vi var som opprinnelig skulle spise frokost her i dag, så hvorfor kokte du bare åtte egg? Kasserollen er jo tom nå.”
Vegard gløttet litt opp fra PC-en han hadde tatt med seg til bordet. De andre trodde kanskje han satt og la en kabal eller noe slikt, men, som vanlig, var det igjen Facebook som gjaldt. ”Hvem sier at det ikke er Chris som har gjort det?”, sa Vegard til resten av gruppa, men tydelig mest rettet mot Ulrikke som satt på motsatt side av bordet. ”I går kveld så jeg at Hanne Mari tok et glass BonAqua mens Chris var på badet, og han har jo vært veldig påpasselig med den der vanndrikken sin siden vi kom opp hit. Jeg ble faktisk litt overrasket da han i morges ville spandere på oss alle!”
Ulrikke ga Vegard et surt blikk, men så deretter over på Chris. Alle rundt bordet så faktisk på Chris nå og ventet på at han skulle forsvare seg mot Vegards beskyldninger. Chris sa ingenting, men stirret ut vinduet.
”Hva er det?”, spurte Sandra. Chris fortsatte å stirre ut vinduet og nå reiste han seg opp og pekte ut.
”Isbjørn, isbjørn!”, ropte han febrilsk og var helt vill i ansiktet.
”Slutt nå, Chris”, brøt Ulrikke inn, ”vi har viktige ting å diskutere og dessuten finnes det ikke isbjørner her!”
”Hva mente han med det?”, spurte Viktoria Ulrikke. ”Så han virkelig en isbjørn?”
”Neida”, sa Ulrikke for å roe ned både Viktoria og alle de andre som hadde glemt Hanne Mari-saken for et øyeblikk. ”Chris er fra Berlevåg skjønner du, og berlevåginger ser isbjørner overalt!” Men utenfor hytta, i snøstormen, kunne resten av gruppa likevel skimte omrisset av en skapning…
Så, hva har skjedd med Hanne Mari? Har en av de andre på quizlaget hatt til hensikt å overta hennes ekspertfelt? Var ett enkelt glass BonAqua nok til å bringe fram en helt ny side av Chris? Hva hadde Kjersti tenkt da hun kun kokte åtte frokostegg til ni personer? Hvor er Viktorias Filofax? Hva driver Vegard egentlig med på nett? Og hva eller hvem befinner seg utenfor hytta?
Vet du?
Kommentarer fra forfatteren
Forfatteren vil gjøre oppmerksom på at alle karakterer gjengitt med navn i dette påskemysteriet er faktiske personer. Ting som blir sagt og gjort i denne historien, har ikke nødvendigvis skjedd i virkeligheten (dere vet det dere som var det da det eventuelt skjedde), men med den kjennskapen om de forskjellige personene forfatteren har, er situasjonene konstruerte med en sikkerhet på at de kunne ha hatt rot i virkeligheten. Håper ingen ble fornærmet over at noen av deres personlighetstrekk kanskje ikke alle visste om fra før her er tatt fram i offentligheten, men dersom det skulle være tilfelle, vil forfatteren at dere skal ta en titt på dere selv: Det er jo slik dere er!
Legg igjen en kommentar og fortell hva du tror har skjedd med Hanne Mari!
Glad påsk!
mandag, mars 17, 2008
Det store påskequizmysteriet, andre del
Del 2: Spekulasjon
Kjersti var den første som var oppe morgenen etter. Hun gikk straks inn på kjøkkenet og begynte på frokosten, og mens hun ventet på at vannet til eggene skulle koke, gikk hun ut i yttergangen for å stille opp resten av gjengens sko på en skikkelig måte. Det kunne da vel ikke være så vanskelig å kle av seg en og en sko og stille dem fint opp ved siden av hverandre når man kom inn? Var det virkelig nødvendig og hive dem av seg?
En halv time senere våknet også Viktoria og gikk ut i kjøkkenet til Kjersti. Med seg hadde hun den lille, sorte boka hun alltid hadde under armen. Det var en Filofax der hun skrev ned alt hun skulle gjøre og alle avtaler. Viktoria var god på planlegging, men verre på gjennomføring, det visste i allefall Ulrikke og Hanne Mari!
Kjersti skvatt litt da hun plutselig så at hun ikke lengre var alene i kjøkkenet, og sa god morgen til Viktoria.
”Ja, god morgen”, hilste Viktoria tilbake. ”Du, jeg har et spørsmål til deg som styrer her inne på kjøkkenet”, fortsatte hun.
”Bare kom med det”, svarte Kjersti.
”Når tror du middagen er klar i kveld? Jeg tenkte nemlig å skrive klokkeslettet ned i boka mi”, sa Viktoria til Kjersti. Kjersti ble litt satt ut. Hun hadde tenkt på alt, hva de skulle ha til middag, hvordan det skulle lages og hvilke tallerkener de skulle spise på, men ikke når de skulle spise, og det sa hun til Viktoria. Viktoria ble litt snurt. Hun hadde da vitterlig ikke reist så langt, helt fra Bodø, for å bo på en hytte og delta på Ulrikkes quizlag når ting ikke engang var skikkelig planlagt.
”Vi får komme tilbake til det, da”, sa hun til Kjersti og gikk bort og satte seg ved spisebordet og leste i et av Vegards Se&Hør mens hun ventet på at resten skulle våkne og frokosten skulle bli klar.
Snart våknet resten av gjengen en etter en, og de kom og satte seg ved bordet. Annette og Frode kom løpende bortover gangen for de ville begge sitte på den innerste stolen ved vinduet. Da Ulrikke kom ut fra soverommet, hadde hun allerede på seg treningsklær og ville ut å løpe en tur før frokost. Ulrikke gikk bortover gangen mot stua, men var for opptatt av å telle pulsslag til å oppdage at Sandra sto på lur bak en dør klar til å skremme henne. Sandra kastet seg over Ulrikke idet hun gikk forbi.
”Har du ikke sett været ute?”, spurte Sandra Ulrikke etter at hun hadde brutt henne ned i gulvet og satte skrevs over henne.
”Sandra, slutt å være så voldelig!”, ropte Ulrikke tilbake. ”Og nei, jeg har ikke sett på været” Sandra bare lo og gikk av Ulrikke slik at hun fikk reise seg opp på beina igjen.
”Det har snødd og snødd i hele natt”, sa Sandra og fortsatte: ”Veien er nedsnødd og det er nok helt umulig å løpe ute nå”. Ulrikke var litt skuffet, men gikk så bort til spisebordet sammen med Sandra og satte seg ned for å vente på Vegard, Chris og Hanne Mari, de eneste som ikke hadde stått opp.
Det tok bare et par minutter før Vegard og Chris også kom ut av soverommene sine og ut til de andre. Chris var i godt humør for han hadde allerede vært ute på trappa og hentet inn en pose isbiter og hadde med seg glass og BonAqua til alle som ville ha. Da kjenningsmelodien til nyhetene på radioen kom på luften, slapp Chris det han hadde i hendene og dirigerte med musikken. Vegard var mer morgengretten. Han var firkantet i øynene etter å ha sittet på nett hele natta, og da han passerte Chris bare fnøs han av at noen kunne være i så godt humør så tidlig på formiddagen.
Etter enda mer venting begynte folk å bli sultne og det var bare Hanne Mari som manglet. Alle lurte på om ikke lagets sørlending også skulle spise frokost, og Viktoria bestemte seg for å gå bort til romkameraten sin for å høre om hun ikke også skulle stå opp snart. Like etter kom Viktoria løpende tilbake til de andre.
”Hanne Mari er ikke i sengen sin”, sa hun med gråtkvalt stemme til resten av quizlaget som satt rundt spisebordet.
”Hæ? Hva mener du?”, sa Ulrikke samtidig som hun kneppet av seg pulsbeltet hun likevel ikke hadde fått bruk for denne morgenen.
”Hanne Mari er ikke på soverommet og jeg har sett på badet, hun er ikke der heller”, nesten hylte Viktoria ut og sa videre ”hvor er hun?”
De syv rundt bordet og Viktoria som sto ved siden av bordet så alle på hverandre. Ingen hadde sett Viktoria siden sist kveld da de alle hadde gått og lagt seg.
”Jeg tror ikke hun kan ha dratt fra hytta”, sa Chris som var den eneste av lagmedlemmene som hadde vært utenfor døren denne dagen. ”Det har snødd ganske heftig i natt, men det var ingen spor på trappa før jeg gikk ut etter isbitene”, forklarte han videre.
Spørsmålene hopet seg opp i hodene til dem alle sammen. Hva kunne ha skjedd med Hanne Mari? Hadde Kjersti, som var den som hadde vært først oppe og som hadde vært alene i minst en halvtime, noe med dette å gjøre? Var det romkameraten til Hanne Mari, Viktoria, som hadde en etter hvert ganske så kjent semen/sea men-misforståelse pågående med Hanne Mari, som nå hadde sett sitt snitt til å gjøre slutt på krangelen en gang for alle? Kunne Filofaxen avsløre noe? Hadde kanskje Frode og Annette en ny, forferdelig konkurranse på gang? Kunne Chris ha vært den som først hadde sett seg lei på Hanne Maris gjentatte nordlendingsvitser kvelden i forveien? Hvor lei seg for at hun ikke hadde fått sin egen karikaturtegning på Facebook slik de andre fra gamleklassen i Belgia hadde var egentlig Ulrikke? Hadde Vegard oppdaget at Hanne Mari også hadde tatt opp gamle bloggeinteresser på nett, og var han nå redd for hennes konkurranse om publikumet? Og var det tilfeldig at Sandra kom til hytta først etter at Hanne Mari hadde lagt seg?
Kjersti var den første som var oppe morgenen etter. Hun gikk straks inn på kjøkkenet og begynte på frokosten, og mens hun ventet på at vannet til eggene skulle koke, gikk hun ut i yttergangen for å stille opp resten av gjengens sko på en skikkelig måte. Det kunne da vel ikke være så vanskelig å kle av seg en og en sko og stille dem fint opp ved siden av hverandre når man kom inn? Var det virkelig nødvendig og hive dem av seg?
En halv time senere våknet også Viktoria og gikk ut i kjøkkenet til Kjersti. Med seg hadde hun den lille, sorte boka hun alltid hadde under armen. Det var en Filofax der hun skrev ned alt hun skulle gjøre og alle avtaler. Viktoria var god på planlegging, men verre på gjennomføring, det visste i allefall Ulrikke og Hanne Mari!
Kjersti skvatt litt da hun plutselig så at hun ikke lengre var alene i kjøkkenet, og sa god morgen til Viktoria.
”Ja, god morgen”, hilste Viktoria tilbake. ”Du, jeg har et spørsmål til deg som styrer her inne på kjøkkenet”, fortsatte hun.
”Bare kom med det”, svarte Kjersti.
”Når tror du middagen er klar i kveld? Jeg tenkte nemlig å skrive klokkeslettet ned i boka mi”, sa Viktoria til Kjersti. Kjersti ble litt satt ut. Hun hadde tenkt på alt, hva de skulle ha til middag, hvordan det skulle lages og hvilke tallerkener de skulle spise på, men ikke når de skulle spise, og det sa hun til Viktoria. Viktoria ble litt snurt. Hun hadde da vitterlig ikke reist så langt, helt fra Bodø, for å bo på en hytte og delta på Ulrikkes quizlag når ting ikke engang var skikkelig planlagt.
”Vi får komme tilbake til det, da”, sa hun til Kjersti og gikk bort og satte seg ved spisebordet og leste i et av Vegards Se&Hør mens hun ventet på at resten skulle våkne og frokosten skulle bli klar.
Snart våknet resten av gjengen en etter en, og de kom og satte seg ved bordet. Annette og Frode kom løpende bortover gangen for de ville begge sitte på den innerste stolen ved vinduet. Da Ulrikke kom ut fra soverommet, hadde hun allerede på seg treningsklær og ville ut å løpe en tur før frokost. Ulrikke gikk bortover gangen mot stua, men var for opptatt av å telle pulsslag til å oppdage at Sandra sto på lur bak en dør klar til å skremme henne. Sandra kastet seg over Ulrikke idet hun gikk forbi.
”Har du ikke sett været ute?”, spurte Sandra Ulrikke etter at hun hadde brutt henne ned i gulvet og satte skrevs over henne.
”Sandra, slutt å være så voldelig!”, ropte Ulrikke tilbake. ”Og nei, jeg har ikke sett på været” Sandra bare lo og gikk av Ulrikke slik at hun fikk reise seg opp på beina igjen.
”Det har snødd og snødd i hele natt”, sa Sandra og fortsatte: ”Veien er nedsnødd og det er nok helt umulig å løpe ute nå”. Ulrikke var litt skuffet, men gikk så bort til spisebordet sammen med Sandra og satte seg ned for å vente på Vegard, Chris og Hanne Mari, de eneste som ikke hadde stått opp.
Det tok bare et par minutter før Vegard og Chris også kom ut av soverommene sine og ut til de andre. Chris var i godt humør for han hadde allerede vært ute på trappa og hentet inn en pose isbiter og hadde med seg glass og BonAqua til alle som ville ha. Da kjenningsmelodien til nyhetene på radioen kom på luften, slapp Chris det han hadde i hendene og dirigerte med musikken. Vegard var mer morgengretten. Han var firkantet i øynene etter å ha sittet på nett hele natta, og da han passerte Chris bare fnøs han av at noen kunne være i så godt humør så tidlig på formiddagen.
Etter enda mer venting begynte folk å bli sultne og det var bare Hanne Mari som manglet. Alle lurte på om ikke lagets sørlending også skulle spise frokost, og Viktoria bestemte seg for å gå bort til romkameraten sin for å høre om hun ikke også skulle stå opp snart. Like etter kom Viktoria løpende tilbake til de andre.
”Hanne Mari er ikke i sengen sin”, sa hun med gråtkvalt stemme til resten av quizlaget som satt rundt spisebordet.
”Hæ? Hva mener du?”, sa Ulrikke samtidig som hun kneppet av seg pulsbeltet hun likevel ikke hadde fått bruk for denne morgenen.
”Hanne Mari er ikke på soverommet og jeg har sett på badet, hun er ikke der heller”, nesten hylte Viktoria ut og sa videre ”hvor er hun?”
De syv rundt bordet og Viktoria som sto ved siden av bordet så alle på hverandre. Ingen hadde sett Viktoria siden sist kveld da de alle hadde gått og lagt seg.
”Jeg tror ikke hun kan ha dratt fra hytta”, sa Chris som var den eneste av lagmedlemmene som hadde vært utenfor døren denne dagen. ”Det har snødd ganske heftig i natt, men det var ingen spor på trappa før jeg gikk ut etter isbitene”, forklarte han videre.
Spørsmålene hopet seg opp i hodene til dem alle sammen. Hva kunne ha skjedd med Hanne Mari? Hadde Kjersti, som var den som hadde vært først oppe og som hadde vært alene i minst en halvtime, noe med dette å gjøre? Var det romkameraten til Hanne Mari, Viktoria, som hadde en etter hvert ganske så kjent semen/sea men-misforståelse pågående med Hanne Mari, som nå hadde sett sitt snitt til å gjøre slutt på krangelen en gang for alle? Kunne Filofaxen avsløre noe? Hadde kanskje Frode og Annette en ny, forferdelig konkurranse på gang? Kunne Chris ha vært den som først hadde sett seg lei på Hanne Maris gjentatte nordlendingsvitser kvelden i forveien? Hvor lei seg for at hun ikke hadde fått sin egen karikaturtegning på Facebook slik de andre fra gamleklassen i Belgia hadde var egentlig Ulrikke? Hadde Vegard oppdaget at Hanne Mari også hadde tatt opp gamle bloggeinteresser på nett, og var han nå redd for hennes konkurranse om publikumet? Og var det tilfeldig at Sandra kom til hytta først etter at Hanne Mari hadde lagt seg?
Det store påskequizmysteriet, første del
Det store påskequizmysteriet er en påskefortelling i flere deler (så mange jeg har inspirasjon til å skrive og gidder å fullføre). Delene legges ut her på bloggen min etter hvert som de har blitt skrevet, og heder og ære går til den som finner ut hva som har skjedd her. God påske!
Del 1: Presentasjon
Påsken nærmet seg og med det selvfølgelig også den store, årlige Påskequizen. I år hadde Ulrikke bestemt seg for å sette sammen med perfekte quizlag som skulle vinne hele quizen, og nå skulle hun ta med seg laget sitt til hytta på fjellet slik at alle deltagerne kunne bli bedre kjent med hverandre og slik at de skulle kunne øve litt.
I bilen opp til hytta satt det åtte personer: Ulrikke, Chris, Hanne Mari, Viktoria, Vegard, Kjersti, Annette og pappa Frode. Sandra skulle også være med på laget, men fordi hun ikke hadde rukket å pakke ferdig før avreise, skulle hun komme kjørende etter så snart hun var ferdig.
Ulrikke så på de andre i bilen og hun var godt fornøyd med quizlaget hun hadde valgt ut, her hadde hun eksperter innen alle emnefelt. Chris skulle stå for svarene på alle filmrelaterte spørsmål. Han hadde nemlig sett det av filmer som var verdt å se, og dessuten kunne han masse om musikk også. Hanne Mari og Viktoria var med som representanter for Waterloo Halvdan-crew. Hanne Mari hadde ikke vært sen om å hive seg med på quizlaget og la belgiske slott være belgiske slott for en tid og reise nordover. Med på turen tok hun Viktoria, og sammen utgjorde de ekspertpanelet på små fakta om alt mulig og amerikanske såpeserier. Vegard skulle være lagets vandrende Se&Hør, for han visste alt om hvilke kjendiser som var sammen med hvem, hvem som var gravid og hvem som hadde operert inn silikonpupper det siste året. Kjersti var også selvskreven på laget, noen måtte da sørge for at spillet fulgte alle regler og at alt gikk ryddig for seg når konkurransen skulle sette inn! Annette og Frode var ikke med fordi de hadde et spesialfelt, men på grunn av sine konkurranseinstinkt. Det gikk alltid konkurranse i alt de gjorde, og ordet ”taper” fantes ikke i deres vokabular. Ulrikke, lagets høvdinne, var ekspert på norsk språk og grammatikk, og orddelingsfeil så hun på som den største synd som kunne begås. Sandra var med fordi hun visste generelt alt om alle, og dersom det skulle gå nedover med quizlaget vårt, hadde hun nok alltid en eller annen historie om motspillerne våre hun kunne presse dem med.
I bilen på veien opp til hytta planla de hvem som skulle gjøre hva for at ankomstrutinene på hytta skulle bli gjort raskest mulig. Noen skulle få varme i hytta, andre skulle måke av trappa og så måtte mat og bagasje bæres inn. Da de kom fram, gikk ikke ting helt som planlagt. Hanne Mari og Viktoria tok seg til å lage engler i snøen. Stakkars Hanne Mari som hadde bodd store deler av sitt liv i Belgia, hadde ikke sett bakken fullstendig dekket av snø siden hun en gang for mange, mange år siden hadde vært med mammaen sin til Harstad, og Viktoria viste henne hvordan bare en nordlending kan base! Ulrikke og Chris ville nå aller helst bære inn alle de tjuetre kassene med BonAqua de hadde med seg, og da de hadde gjort det ville Chris prioritere å fylle isbitposene sine med vann og legge dem til frysing ute i snøskavla. Vegard løp febrilsk rundt inne i hytta med PC-en sin over hodet for å søke etter tilgjengelige, trådløse nettverk. Han var helt avhengig av å få oppdatert Facebook-statusen sin, sa han, og å bli her oppe i fjellheimen uten nettilgang var for han uaktuelt! Frode og Annette løp om kapp bort til uteboden for å hugge ved til peisen. Annette var lettest til fots og kom først fram. Vel framme løftet hun bommen foran døra bort og gikk inn. Inne i uteboden lå det opphugget ved og store kubber om hverandre og hulter til bulter, og midt på gulvet sto en stubbe og en øks. Da Frode også kom seg inn, foreslo han at de bare kunne samle sammen alle de ferdighugde vedkubbene og bære de inn i hytta for å begynne å fyre, men Annette så litt mer langsiktig på oppgaven de var blitt tildelt, og hun ville heller at de skulle sortere ut de stykkene som var ferdig hugd opp for deretter å hugge opp resten; de kunne jo komme til å trenge mye ved siden det var meldt mye snøvær det neste døgnet. ”Første mann”, ropte Frode og en ny tevling mellom de to var i gang. Samtidig inne på kjøkkenet var Kjersti i gang med å fylle skapene med maten de hadde kjøpt med seg. Alle posene og boksene ble stilt på fine rader etter størrelse og bruksområde i kjøkkenskapene.
Da alle var ferdige med sitt, satte syv av quizlaget seg rundt stuebordet, bare Hanne Mari var for trøtt og gikk for å legge seg litt tidligere enn de andre. Inne i hytta hørte resten snart en dunkende bass fra utsiden. Ulrikke gikk bort til vinduet for å se ut. Der kom Sandra kjørende i Leffens røde Volvo med technomusikken usannsynlig høyt på stereoanlegget. ”Den CD-en skal destrueres”, sa Ulrikke til seg selv, og etter at Sandra også hadde fått kommet seg inn i hytta, foreslo Ulrikke for resten av gjengen at de skulle ta tidlig kveld. Alle visste at i morgen ventet lange og harde quizforberedelser, så alle pusset tenner og gikk til sengs.
Det ble mørkt ute og snart stille i hytta. På utsiden lavet det ned store flak med snø og sikten var dårlig. Annette fikk ikke sove for i naborommet lå Vegard i en køyeseng med PC-en på fanget og skrev febrilsk på tastaturet. Han hadde nok ikke funnet noe nett her oppe, men det de andre ikke visste, var at Vegard hadde sikret seg i tilfelle en slik situasjon, og før avreise hadde han kjøpt seg mobilt nettverk. Nå lå han og chattet på MSN med servitører han hadde møtt i Praha da han var der på klassetur uka før påske og sjekket om noen hadde taget nye bilder av han på Facebook.
Fortsettelse følger...
Del 1: Presentasjon
Påsken nærmet seg og med det selvfølgelig også den store, årlige Påskequizen. I år hadde Ulrikke bestemt seg for å sette sammen med perfekte quizlag som skulle vinne hele quizen, og nå skulle hun ta med seg laget sitt til hytta på fjellet slik at alle deltagerne kunne bli bedre kjent med hverandre og slik at de skulle kunne øve litt.
I bilen opp til hytta satt det åtte personer: Ulrikke, Chris, Hanne Mari, Viktoria, Vegard, Kjersti, Annette og pappa Frode. Sandra skulle også være med på laget, men fordi hun ikke hadde rukket å pakke ferdig før avreise, skulle hun komme kjørende etter så snart hun var ferdig.
Ulrikke så på de andre i bilen og hun var godt fornøyd med quizlaget hun hadde valgt ut, her hadde hun eksperter innen alle emnefelt. Chris skulle stå for svarene på alle filmrelaterte spørsmål. Han hadde nemlig sett det av filmer som var verdt å se, og dessuten kunne han masse om musikk også. Hanne Mari og Viktoria var med som representanter for Waterloo Halvdan-crew. Hanne Mari hadde ikke vært sen om å hive seg med på quizlaget og la belgiske slott være belgiske slott for en tid og reise nordover. Med på turen tok hun Viktoria, og sammen utgjorde de ekspertpanelet på små fakta om alt mulig og amerikanske såpeserier. Vegard skulle være lagets vandrende Se&Hør, for han visste alt om hvilke kjendiser som var sammen med hvem, hvem som var gravid og hvem som hadde operert inn silikonpupper det siste året. Kjersti var også selvskreven på laget, noen måtte da sørge for at spillet fulgte alle regler og at alt gikk ryddig for seg når konkurransen skulle sette inn! Annette og Frode var ikke med fordi de hadde et spesialfelt, men på grunn av sine konkurranseinstinkt. Det gikk alltid konkurranse i alt de gjorde, og ordet ”taper” fantes ikke i deres vokabular. Ulrikke, lagets høvdinne, var ekspert på norsk språk og grammatikk, og orddelingsfeil så hun på som den største synd som kunne begås. Sandra var med fordi hun visste generelt alt om alle, og dersom det skulle gå nedover med quizlaget vårt, hadde hun nok alltid en eller annen historie om motspillerne våre hun kunne presse dem med.
I bilen på veien opp til hytta planla de hvem som skulle gjøre hva for at ankomstrutinene på hytta skulle bli gjort raskest mulig. Noen skulle få varme i hytta, andre skulle måke av trappa og så måtte mat og bagasje bæres inn. Da de kom fram, gikk ikke ting helt som planlagt. Hanne Mari og Viktoria tok seg til å lage engler i snøen. Stakkars Hanne Mari som hadde bodd store deler av sitt liv i Belgia, hadde ikke sett bakken fullstendig dekket av snø siden hun en gang for mange, mange år siden hadde vært med mammaen sin til Harstad, og Viktoria viste henne hvordan bare en nordlending kan base! Ulrikke og Chris ville nå aller helst bære inn alle de tjuetre kassene med BonAqua de hadde med seg, og da de hadde gjort det ville Chris prioritere å fylle isbitposene sine med vann og legge dem til frysing ute i snøskavla. Vegard løp febrilsk rundt inne i hytta med PC-en sin over hodet for å søke etter tilgjengelige, trådløse nettverk. Han var helt avhengig av å få oppdatert Facebook-statusen sin, sa han, og å bli her oppe i fjellheimen uten nettilgang var for han uaktuelt! Frode og Annette løp om kapp bort til uteboden for å hugge ved til peisen. Annette var lettest til fots og kom først fram. Vel framme løftet hun bommen foran døra bort og gikk inn. Inne i uteboden lå det opphugget ved og store kubber om hverandre og hulter til bulter, og midt på gulvet sto en stubbe og en øks. Da Frode også kom seg inn, foreslo han at de bare kunne samle sammen alle de ferdighugde vedkubbene og bære de inn i hytta for å begynne å fyre, men Annette så litt mer langsiktig på oppgaven de var blitt tildelt, og hun ville heller at de skulle sortere ut de stykkene som var ferdig hugd opp for deretter å hugge opp resten; de kunne jo komme til å trenge mye ved siden det var meldt mye snøvær det neste døgnet. ”Første mann”, ropte Frode og en ny tevling mellom de to var i gang. Samtidig inne på kjøkkenet var Kjersti i gang med å fylle skapene med maten de hadde kjøpt med seg. Alle posene og boksene ble stilt på fine rader etter størrelse og bruksområde i kjøkkenskapene.
Da alle var ferdige med sitt, satte syv av quizlaget seg rundt stuebordet, bare Hanne Mari var for trøtt og gikk for å legge seg litt tidligere enn de andre. Inne i hytta hørte resten snart en dunkende bass fra utsiden. Ulrikke gikk bort til vinduet for å se ut. Der kom Sandra kjørende i Leffens røde Volvo med technomusikken usannsynlig høyt på stereoanlegget. ”Den CD-en skal destrueres”, sa Ulrikke til seg selv, og etter at Sandra også hadde fått kommet seg inn i hytta, foreslo Ulrikke for resten av gjengen at de skulle ta tidlig kveld. Alle visste at i morgen ventet lange og harde quizforberedelser, så alle pusset tenner og gikk til sengs.
Det ble mørkt ute og snart stille i hytta. På utsiden lavet det ned store flak med snø og sikten var dårlig. Annette fikk ikke sove for i naborommet lå Vegard i en køyeseng med PC-en på fanget og skrev febrilsk på tastaturet. Han hadde nok ikke funnet noe nett her oppe, men det de andre ikke visste, var at Vegard hadde sikret seg i tilfelle en slik situasjon, og før avreise hadde han kjøpt seg mobilt nettverk. Nå lå han og chattet på MSN med servitører han hadde møtt i Praha da han var der på klassetur uka før påske og sjekket om noen hadde taget nye bilder av han på Facebook.
Fortsettelse følger...
onsdag, mars 12, 2008
Prosjektuka 2008
Denne uka har vi hatt prosjektuke på skolen, skoleårets artigste uke! Min gruppe hadde om idrettens historie i Båtsfjord, men for å få lurt oss litt ut av klasserommet fant vi ut at dagens idrettsituasjon i kommunen også måtte testes ut; vi har fartet rundt og testet alt Båtsfjord har å by på innen idrett, og det aller meste fra et nybegynnerperspektiv...
Først ut var skiskyting som Ronny skulle lære oss. Kjempegøy å få skyte, men Jahn Steve og jeg fikk bare trøste oss med, da vi lå sist i løypa (og jeg datt), at skigåinga tross alt ikke trenger å være det viktigste innen skiskyting så lenge man er en racer med våpenet! Jeg skyter på nummer 3. Fulltreffer, kall meg bare Liv Grete!
Ut på tur, aldri sur!
Neste idrett ut var svømming. Jeg var kanskje ikke like stødig i vannet som jeg hadde vært på land, men jeg klarer da alltids å plaske meg framover. Og når jeg vet boblebadet venter kan jeg faktisk komme meg helt fra den ene enden av bassenget til den andre!
Tilbake i idrettshallen gikk alt så meget bedre igjen; klart jeg vant presisjonskonkurransen i fotball over både Thomas og Ketil! Gidder ikke å nevne at jeg manglet poeng på tavla da badmintonturneringa vår var over...
Christina er overlegen i brytekampen mot Thomas!
Tenk at Ørjan tok på seg en bryterdrakt heeeelt frivillig!
For ei uke! Kjempeartig gjeng å være med!
Ok, nå påskeferie.
Først ut var skiskyting som Ronny skulle lære oss. Kjempegøy å få skyte, men Jahn Steve og jeg fikk bare trøste oss med, da vi lå sist i løypa (og jeg datt), at skigåinga tross alt ikke trenger å være det viktigste innen skiskyting så lenge man er en racer med våpenet! Jeg skyter på nummer 3. Fulltreffer, kall meg bare Liv Grete!
Ut på tur, aldri sur!
Neste idrett ut var svømming. Jeg var kanskje ikke like stødig i vannet som jeg hadde vært på land, men jeg klarer da alltids å plaske meg framover. Og når jeg vet boblebadet venter kan jeg faktisk komme meg helt fra den ene enden av bassenget til den andre!
Tilbake i idrettshallen gikk alt så meget bedre igjen; klart jeg vant presisjonskonkurransen i fotball over både Thomas og Ketil! Gidder ikke å nevne at jeg manglet poeng på tavla da badmintonturneringa vår var over...
Christina er overlegen i brytekampen mot Thomas!
Tenk at Ørjan tok på seg en bryterdrakt heeeelt frivillig!
For ei uke! Kjempeartig gjeng å være med!
Ok, nå påskeferie.
tirsdag, mars 11, 2008
Dagens happeninger
1. Jan Vidar vant Finnmarksløpet. Gratulerer! Nå blir det mye snakk og like diktanalyser framover, regner jeg med!
2. Jeg sitter og lurer på om frosker legger egg, eller om de får kaninunger slik som katter...
3. Prosjektuka er i gang og jeg skal lære meg alle idretter i Båtsfjord. Først ut er skiskyting, så følger bryting, handball, fotball, svømming, badminton, taekwondo, styrketrening og volleyball!
4. Jeg avslørte til Wild Mood Swings at I've been feeling funny - og ja, jeg fant mye morsomt!
5. Jeg har tatt solarium og er klar for påskefjellet.
6. Jeg gikk over til å tenke på hva som ville skje dersom man knyter en brødskrive med syltetøy på, som alltid faller med påleggsiden ned, på ryggen til en katt, som alltid lander på beina, og slipper det i fritt fall...
7. Jeg kom litt for sent på skolen, men gjorde opp for det ved å gå litt tidligere.
8. Jeg har tenkt mye... Hvis en synkronsvømmer drukner, må alle de andre også drukne da?
Produktiv dag.
2. Jeg sitter og lurer på om frosker legger egg, eller om de får kaninunger slik som katter...
3. Prosjektuka er i gang og jeg skal lære meg alle idretter i Båtsfjord. Først ut er skiskyting, så følger bryting, handball, fotball, svømming, badminton, taekwondo, styrketrening og volleyball!
4. Jeg avslørte til Wild Mood Swings at I've been feeling funny - og ja, jeg fant mye morsomt!
5. Jeg har tatt solarium og er klar for påskefjellet.
6. Jeg gikk over til å tenke på hva som ville skje dersom man knyter en brødskrive med syltetøy på, som alltid faller med påleggsiden ned, på ryggen til en katt, som alltid lander på beina, og slipper det i fritt fall...
7. Jeg kom litt for sent på skolen, men gjorde opp for det ved å gå litt tidligere.
8. Jeg har tenkt mye... Hvis en synkronsvømmer drukner, må alle de andre også drukne da?
Produktiv dag.
lørdag, mars 08, 2008
Min idé!
Dette var jo planen min for å imponere juryen i neste års UKM! Vi skulle danne band og spille The Final Countdown, nå er liksom den brukt opp... Legg spesielt merke til den supre gitarsoloen to minutter ut i sangen. Og det var jo akkurat dette nivået bandet mitt skulle legge seg på også!
søndag, mars 02, 2008
Narvesen Survival Guide
Det er ikke alltid like lett å holde hodet på rett plass når mer eller mindre uforutsebare situasjoner dukker opp på Narvesen. Jeg har vel vært igjennom de fleste, og her kommer min Survival Guide for selgere i Narvesen:
Situasjon 1:
Brannalarmen går og det er helt klart din feil!
Hva gjør du da?
Det er lurt å på forhånd ha lært seg operatørkoden til alarmtavla. Kan du den er det jo bare å følge lista! Kan du den ikke må du nok bare sitte å vente til sjefene på bygget kommer og lurer på hva som forstyrrer kvelden deres...
Situasjon 2:
Kunder som har uforståelige dialekter prater hull i hodet på deg.
Hva gjør du da?
Se veldig opptatt ut. Bytt kvitteringsrull, vend pølsene, slå tilfeldige tall på kalkulatoren - gjør hva som helst! For all del ikke svar på ja/nei-spørsmål, du kan ende opp med å si deg enig i de rareste ting, eller kanskje sa du ja til at du snakker flytende tysk...
Situasjon 3:
Du tar nøkkelen i den elektriske døra ut ved et uhell - og blir dermed låst inne på kiosken etter stengetid.
Hva gjør du da?
Det er alltid lurt å være to. Har du noen med deg, og er du så heldig at den personen står på utsiden av den døra som nå er låst og du ikke får opp, kan den andre bare låse døra opp fra utsiden. Men selvfølgelig er du ikke så heldig, du får bare prøve å få nøkkelen til å passe inn i nøkkelhullet igjen. Det tar tid, men det går. Du kommer deg ut av kiosken og forstår hvorfor det er den nøkkelen aldri blir tatt ut!
Situasjon 4:
Du klemmer fingeren i kasseskuffen, og det er selvfølgelig lang kø akkurat da!
Hva gjør du da?
Stirr på et punkt på veggen foran deg. Bit tennene sammen. For all del ikke sett deg ned og gråt, det er bare flaut!
Situasjon 1:
Brannalarmen går og det er helt klart din feil!
Hva gjør du da?
Det er lurt å på forhånd ha lært seg operatørkoden til alarmtavla. Kan du den er det jo bare å følge lista! Kan du den ikke må du nok bare sitte å vente til sjefene på bygget kommer og lurer på hva som forstyrrer kvelden deres...
Situasjon 2:
Kunder som har uforståelige dialekter prater hull i hodet på deg.
Hva gjør du da?
Se veldig opptatt ut. Bytt kvitteringsrull, vend pølsene, slå tilfeldige tall på kalkulatoren - gjør hva som helst! For all del ikke svar på ja/nei-spørsmål, du kan ende opp med å si deg enig i de rareste ting, eller kanskje sa du ja til at du snakker flytende tysk...
Situasjon 3:
Du tar nøkkelen i den elektriske døra ut ved et uhell - og blir dermed låst inne på kiosken etter stengetid.
Hva gjør du da?
Det er alltid lurt å være to. Har du noen med deg, og er du så heldig at den personen står på utsiden av den døra som nå er låst og du ikke får opp, kan den andre bare låse døra opp fra utsiden. Men selvfølgelig er du ikke så heldig, du får bare prøve å få nøkkelen til å passe inn i nøkkelhullet igjen. Det tar tid, men det går. Du kommer deg ut av kiosken og forstår hvorfor det er den nøkkelen aldri blir tatt ut!
Situasjon 4:
Du klemmer fingeren i kasseskuffen, og det er selvfølgelig lang kø akkurat da!
Hva gjør du da?
Stirr på et punkt på veggen foran deg. Bit tennene sammen. For all del ikke sett deg ned og gråt, det er bare flaut!
Slutten på ei ellers bra helg
Søndag, kl. 2200, Narvesen:
Jeg har akkurat stengt kiosken, og Annette hiver en pose mikropop i mikrobølgeovnen mens vi velger ut hvilken film vi skal se. Da mikrobølgeovnen plinga, åpna jeg døra og tok posen ut. Samtidig velta det svart røyk ut i kiosken.
Brann alarmen går av. Panikk!
Jeg løper ut til alarmpanelet i gangen, min blir fint lite klokere av lysene som blinker. Jeg bryter meg fram til sikringsskapet og finner branninnstruksen, men nei,lite hjelp der...
2 og et halvt minutt senere: Unni, Rimi-Knut og Dag/Ørjan kommer kjørende. "Hva foregår her?!"
Jeg jobber nå med en survival guide for ansatte på Narvesen; hva gjør man når slike mer eller mindre forutsebare situasjoner oppstår?
Åja, så det er derfor man skal følge med popcornet når det popper... Venter meg blondinevitser fra Kjetil neste gang jeg ser han.
Jeg har akkurat stengt kiosken, og Annette hiver en pose mikropop i mikrobølgeovnen mens vi velger ut hvilken film vi skal se. Da mikrobølgeovnen plinga, åpna jeg døra og tok posen ut. Samtidig velta det svart røyk ut i kiosken.
Brann alarmen går av. Panikk!
Jeg løper ut til alarmpanelet i gangen, min blir fint lite klokere av lysene som blinker. Jeg bryter meg fram til sikringsskapet og finner branninnstruksen, men nei,lite hjelp der...
2 og et halvt minutt senere: Unni, Rimi-Knut og Dag/Ørjan kommer kjørende. "Hva foregår her?!"
Jeg jobber nå med en survival guide for ansatte på Narvesen; hva gjør man når slike mer eller mindre forutsebare situasjoner oppstår?
Åja, så det er derfor man skal følge med popcornet når det popper... Venter meg blondinevitser fra Kjetil neste gang jeg ser han.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
RSS Feed (xml)