Kick off

Swedish Match hadde lanseringsfest for den nye 01 -og 02-snusen i går. Ryktet sa at det skulle komme kjendiser, så jeg var jo selvskreven. Dessuten er "gratis" ord nummer to på lista over mine yndlingsord. Kjendiser er selvfølgelig nummer en.

Så var vi samla på Strut, så og si alle som selger snus i byen og DJ-en ropte ut i mikrofonen "ta imot Terje Sporsem!". Jeg hadde selvfølgelig googla han på forhånd så jeg skulle være helt, helt sikkert på at jeg visste hvem vi venta på... Ja, så kom han ut på scenen, fyrte av en rakett og fortalte noen vitser om nordlendinger. Etterpå sa jeg til han at jeg er den største bloggeren i Finnmark og fikk ta et bilde med han.

Her kommer den ultramoderne panneluggen til sin rett.

Ps. Lene fra Paradise Hotel handla hos meg i dag!

Ulrikke og kjendisvennene hennes

Jeg fikk autografen til Senkveld-Truls Svendsen da han kjøpte Dagbladet av meg på kiosken i helga, OG Jan Eggum kjøpte dobbel wiener i brød av meg på torsdag. Jeg ble star struck. Skalv litt i beina, faktisk.

Dagens i-landproblem

Jeg har hatt verdens mest underholdende forelesning i dag. Det var ikke takket være foreleseren, han var kjedelig, men på grunn av de fire blonde jentene som satt på raden foran meg. Jeg har jo plass på brunetteraden nå...

I pausen sier den ene blonde jenta til de andre: Er det ikke forferdelig det som har skjedd på Haiti? Verden er bra urettferdig når dette måtte skje med de fattigste av de fattige!

Familien min har et fadderbarn på Haiti, sa en av de andre jentene. Vi ringte til Plan Fadder, men de visste ikke om det hadde gått bra med han, fortsatte hun. Det kan ta måneder før de vet noe.

Den tredje jenta brøt inn og sa: Dere fikk en gutt dere også, ja? Vi ville også ha et fadderbarn, vi. En sånn søt liten jente som du ser på reklamen som sitter i gjørma og strikker, eller noe. Men vi fikk en gutt. Og man kan jo ikke akkurat bare slutte å abonnere på et menneske heller, så vi måtte beholde han. Så skulle vi få oss et fadderbarn til, en jente, men tror dere ikke vi fikk en gutt denne gangen også?!

Gutten vår, sa den første jenta, fikk vi fordi klassen min på ungdomsskolen hadde et fadderbarn, men etter 10. klasse måtte faren min overta han. Han heter James. Hvem faen sitter i Afrika og heter James, liksom?!

Den andre jenta fortalte videre at de av og til sendte pakker til barnet. De sendte jo penger også, men de gikk sikkert mest til at hele landsbyen skulle ha dass eller noe. En gang fikk de et bilde av fadderbarngutten med en genser de hadde kjøpt til han, så de visste at han fikk gavene.

En av de interesserte venninnene brøt inn: Har et barn flere faddere eller er dere de eneste?

Nei, jeg tror de har flere, svarte den blondeste av de.

Herregud så urettferdig, fikk hun til svar. Tenk så mange gaver de får da, så er det sikkert mange som ikke får noen!

Det har i det hele tatt vært en lærerik dag, som dere forstår. Jeg avsluttet den med å gi fisken Vegard tidenes bungee jump da jeg flyttet bollen hans fra kjøkkenbenken til bordet. Han så helt svimmel ut der inne i hva som må ha vært en evighet for lille han.

Hej, hej, hallåååå

Jeg prøver å blogge, men jeg får det ikke helt til. Delvis fordi jeg prøve å gjemme meg fra rampelyset fordi en frisøk voldtok frisyren min her om dagen og delvis fordi jeg egentlig ikke har så mye å fortelle.

Men for å ta det med frisørbesøket først så kan det kort oppsummeres med at jeg nå ser ut som en i overkant freaka kunst -og håndtverkslærer, og med en så kort, rett pannelugg skal det veldig lite vind til før den står rett opp. Mildværet og regnet vi har hatt de siste dagene setter den lille spissen på frisyren under turen hjemmefra og til jobb. Frisøren var innom kiosken i helga og kjøpte tyve Marlboro Light hos meg. Jeg håper hun dør av kols før eller får leddgikt av frisørsaksa eller noe. Neida, egentlig er jeg ikke så sint på henne, men jeg unner henne en dårlig blekning eventuelt en uheldig permanent.

Ellers er det på'an igjen på universitetet. Jeg var veldig flink forrige semester - helt sant, og skal være like flink dette semesteret. Så langt er kommersialisering det emnet jeg liker best. Jeg tror det er fordi at i tillegg til at emnet er ganske spennende så har vi en foreleser som jeg har gjort til mitt idol! Det er ei tromsødame som reiste til London og jobbet i BBC i åtte år med kommersialisering. Etter det jobbet hun som programutvikler i Discovery Channel i syv år. I løpet av denne tiden startet hun også fire selskaper, og solgt tre av dem. Det fjerde, som hun fortsatt eier, har hovedkontor i London, en avdeling i Chicago og en i Cape Town. Dette er næringslivets Mira Craig, hun kan alt! Dessuten bruker hun engelske ord som amazing og analysis når hun ikke kommer på det norske. Det er hun som skal gjøre med rik.

Når jeg blir rik og berømt skal alle bare kjenne meg som U. Greenberg.

U, sa Chris. Som i Prince? spurte han.
Nei, svarte jeg. Herregud det er ingen U i Prince.
Som i ett navn, som i Madonna, vel, sa Chris.
Og jeg svarte: Yes, just like Jesus.

Chris flirte, for visst har Jesus et etternavn, mente han. Han heter jo Jesus Christ...

Okei, slutt å mas. Her er et bilde av panneluggen. Jeg har nettopp dusja, så den er på sitt mest veloppdragne akkurat nå.


PS. Jeg HAR et lite og et stort øye!

Årskavalkade 200

Tid for ny årskavalkade allerede!

Januar

Chris hadde vært hjemme i Berlevåg til jul og jeg hadde vært i Båtsfjord. Vi bodde i leiligheta i Sjøstranda og bortsett fra dette bildet, er de fleste andre bildene jeg har fra januar enten av mat eller av all snøen.

Februar

I februar reiste jeg plutselig en uke tilbake til Båtsfjord i begravelse. Bildet er tatt hjemme på rommet mitt som Annette overtok minuttet etter at jeg flyttet fra Båtsfjord!

Mars

Mars må jo ha vært en veldig innholdsrik måned, jeg har bare bilder av meg selv i Mars-mappa. Ja, også et av det store blåmerket Chris fikk i snowboardbakken...

April

I april feira vi asfaltpåske for første gang. Vi hadde et par fridager der vi satt hjemme og utviklet en veldig avansert påskequiz jeg håper vi får dele med flere denne påska. Jeg har dessuten lyst til å lære meg å like snø eller noe i påska.

Mai

17. mai slapp jeg unna med kun et par timer på jobb, men i verste rushet. Jeg har aldri sett så mange mennesker på én gang inne på en liten kiosk! Det var varmt, det var klamt og folk maste og krangla om hver minste softis. Det var ikke tid til å puste.

Juni

I juni flytta jeg inn i ny leilighet på Strandkanten her i Tromsø og gjorde meg klar til å delta i mitt tredje Midnight Sun Marathon. Mamma ble ikke med denne gangen, men Konrad og jeg fulgte hverandre helt til han sakka litt ned og jeg så mitt stikk til å slå han med ett minutt denne gangen også. Ikke før var vi kommet over målstreken før familien hans sto klar med kamera. Jeg er spent på MSM 2010.

Juli

Jeg prøvde å ta sommerferie i juli, men det ble fort kjedelig. Jeg lå noen dager på verandaen mens resten av folket enten var på jobb eller på ferie. Da jeg ble lei, reiste jeg hjem til Båtsfjord for å med meg Båtsfjord i fest og sommerjobbe litt på kiosken.

August

Bildet er fra da jeg fortsatt var hjemme og Sandra og jeg gikk tur til Eikebergvika. Tror ikke det har vært på fint vær i Båtsfjord hverken før eller siden. Jeg hadde også min første skoledag på universitetet i august. Det går ganske bra på universitetet, synes jeg, og jeg har bestemt meg for å gi neste semester også en sjanse.

September

Pappa, Monica, ungene, Annette og jeg reiste en tur til Oslo. Vi var på Tusenfryd, på Mamma Mia-musikal. Fisken Lille-Vegard flyttet også inn i september og til stor jubel har han overlevd juleferien helt alene hjemme i Tromsø!

Oktober

I oktober innså jeg at å være student ikke bare betyr å sove lenge og høste stipend, men også at det aldri er lenge til neste eksamen. Fingrene mine kan kalkulatoren i blinde! Bildet er fra en sushikveld i Chris' leilighet på Brinken i Tromsø.

November

I november feira Chris og jeg bursdagen hans med å reise til Oslo på besøk til Vegard og Carl og dra på Aha-konsert. Under konserten satt vi ved siden av en veldig hyggelig gjeng som etter hvert viste seg å være annonsesjefer i noen nettaviser. De lovte å skaffe meg jobb når jeg bare blir ferdig på universitetet.

På Chris' 24 årsdag 28. november sa jeg til han "tenk neste år når du blir 25, da må du jo være voksen?!". "Jepp, halvveis til tredve" sa han...

Bildet er fra den supergode tapasmiddagen Radhika serverte oss! Du må altså bare komme tilbake, Radhika! NAM

Desember

Eksamen var jo et stress uten like, skulle det vise seg. Jeg dro på jobb for å ha en unnskyldning til en pugge pause, og på trening for å få en jobbpause. Ellers ble jeg veldig godt kjent med lesesalene på universitetet og fant ut at kantina på teorifagsbygget har god mat! Da det ble juleferie reiste jeg hjem til Båtfjord en uke og spilte Idiot med Lise.