Lille, vise meg

Jeg kjenner visdomstennene komme, det er jeg ganske sikker på. Ser du de der bak? Tro så smart jeg kommer til å bli!

Ni hao

Vi spiste sushi i går. Og siden jeg så så neddopa ut på to av bildene, tok jeg helt av på det tredje. Jeg kan bruke pinner, ser dere. Jeg har tross alt vært i China, men Chris kan ikke engang spise med kniv og gaffel og hele klumpen med rå fisk havna i soyasausen. Han har bare vært i Sverige, tror jeg.

Am Freitag

Velkommen til min fredagskveld. Immanuel Kant, Jeremy Bentham og jeg sitter på senga og diskuterer hvis normative etiske teori holder mest vann, eller lekker minst, vil jeg egentlig si.

Jeg har vært superkjempeflink i dag, jeg bare nevner det. Jeg skulket ex.phil-forelesningen i dag siden jeg googlet foreleseren min i går og fant et par artikler han har skrevet om hvorfor skolen er for viktig til å overlates til pedagogene og at pedagogikk og læring ikke henger sammen. Da tentes det et lys for meg, eller egentlig ble lyset slukket. Nå forstår jeg hvorfor jeg aldri har fått noe ut av de tretimers fredagstalene i filosofihistorie denne mannen holder, men jeg ser nå også at jeg ikke kommer til å skjønne noe neste uke heller... Nå vel, jeg er snart ferdig med emnet.

Men ja, jeg skulket forelesningen for å ta ei ekstra vakt på kiosken. Vi skulle få ei varelevering på 620 kg smågodt i dag og jeg skulle få være sjef.

Punkt to: Jeg har meldt meg inn på Sats.

Jeg har ikke meldt meg inn der bare på grunn av smågodtkampanjen, den varer i tre uker mens på Sats skal jeg svette i minst ett år, men jeg tenkte at det kanskje var på tide å variere løpingen med litt alternativ trening innomellom.

Jeg har vært på spinningtimer, styrketimer og sånn hopp-og-sprett-og-opp-på-det-trappetrinnet. Det er gøy det! Armer hit og bein dit og plutselig snur hele gruppa seg slik at jeg, som ikke fikk det med meg, står med ansiktet mot alle de andre. Instruktøren ser i det svære speilet på veggen og roper "nydelig, jenter" selv om jeg vet at det jeg selv ser i speilet der fremme er langt fra nydelig. Men i går, siden jeg plutselig kjente rytmen fra musikken plutselig synkronisere seg med my body, mind and soul, liksom, tenkte jeg at "faen heller, dette er nydelig" og kneløftene nådde nesten taket! Jeg går tilbake neste uke, jeg!

Men nå tror jeg at jeg må gå; Jeremy roper høyt at nytteprinsippet er best mens Immanuel slår i bordet med sitt kategoriske imperativ.

Etter en time på finn.no

Igjen surfer jeg timevis bort på nettull. Jeg sitter og tenker på hvordan jeg skal innrede huset mitt, bare jeg blir rik og får kjøpt ett. På Finn kan man finne mye rart, og jeg lagde meg et lite utkast:

I yttergangen skal jeg ha en italiensk ridderrustning. Dette koster bare 12 000,- og det er jo ikke så ille.

Denne hengelampen skal henge over spisebordet:

Under spisebordet kan dette håndknyttede teppet fra nordøst Afghanistan ligge:

Dette TV-bordet skal jeg også ha. Det gjør ingenting at det har stått ute i snøen.

Dette kan jo bli ganske bra, og ikke minst billig!

Riding the Crest of a High and Beautiful Wave

Bare hør på alt dette:

På torsdag ringte det en kar til meg som presenterte seg som André fra Wipeout på TVNorge. Han spurte om jeg husket at jeg hadde søkt om å få være med programmet. Det gjorde jeg, etter hvert. Når jeg bare fikk tenkt meg om, husket jeg jo at Vegard ringte meg for noen uker siden og fortalte at han hadde sendt inn en søknad for meg siden han ikke turte å melde på seg selv. Jeg tenkte ikke så veldig mye mer over det, for Vegard og jeg melder oss stort sett på alt vi kommer over, og ennå har ingen ringt fra hverken Farmen, Robinsonekspedisjonen eller Charterfeber. Men nå ringte de - fra Wipeout.

Til uka skal TVNorge ha casting til programmet her i Tromsø, og de ville gjerne se meg der, sa André. Der skal jeg presentere meg foran kamera og framføre mitt heiarop med 110 % innlevelse.

Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg tør å gå, og jeg ble ikke akkurat roligere av å høre hva Vegard hadde skrevet i søknaden. Søknaden innehold lovnader om at jeg skulle dukke opp i rosa treningstrikot og heiaropet mitt inneholder fy-ord jeg ikke klarer å skrive her engang!

Dessuten vet jeg ikke om dette er helt meg...


Ellers så er det bare 21 dager til Chris og jeg står i Oslo Spektrum og hører på Donkeyboy og Aha. For tiden rister jeg litt på rumpa foran speilet på badet til den her:


Jeg leste dessuten en fin og flott artikkel på nett om alternativ trening og skaffet meg medlemsskap hos Sats. Jeg har vært på et par styrketreningtimer denne uken, og selv om det var veldig gøy, har jeg pådratt meg en gangsperre av en annen verden. Det kjennes ut som jeg har blitt påkjørt av en enorm dampveivals. Etter andre trening pusset jeg ikke tennene om kvelden, men tok heller en toy for jeg maktet bare ikke bruke mine svulmende biceps mer den dagen.

Neida, jeg gleder meg til neste trening og instruktøren som roper at "dette er nydelig" selv om det jeg ser i speilet ikke akkurat er noe jeg ville kalt for nydelig, da...

Når man ser for mye på TV

Jeg surfer rundt på nettforum, og jadda, livet føles alltid så mye lettere når man leser om andre sine problemer. Dette skriver en jente hvis hjerne tydeligvis har hengt seg opp:

Her for noen dager siden hadde jeg og en venn av min kjæreste, som jeg også anser som min venn, en samtale. Det startet med latter, og vips så slo vennen til min kjæreste over på en spøk jeg synes ble dratt alt for langt. For det viste seg å være sannhet i spøken.

Spøken gikk ut på at min kjæreste har hatt mange damer og flørtet med mange. Til og med min venn sin kjæreste har han flørtet med, fikk jeg vite, da de var sammen. Han gikk heldigvis ikke i detalj, men jeg lurer sånn på hvorfor han sier dette? Vi har ikke noe negativt egentlig å si om hverandre, jeg anser han som en fin og allright person å prate med, og synes det er fint å ha sånn tone/vennskapsforhold til min kjæreste sin venn.

Så jeg sitter her med en uggen følelse om min kjæreste. Jeg er imot det som heter å være med på utroskap. Jeg er også imot å legge seg etter sine venner sine kjærester og flørte med dem. Fikk en ekkel følelse om min kjæreste. Har han virkelig vært så frekk at han har prøvd å kapre min/hans egen venn sin kjæreste tidligere? Vi har vært kjærester i litt over et år, og har en uggen følelse nå.

Jeg tenker: Var min kjæreste en stor flørter på sin tid? Han er også venn med denne venninnen han flørtet med som da var i forhold til hans kamerat. Møtes innimellom gjør dem også.

Jeg tenker: Flørter de fremdeles? Er det flørt i luften hver gang dem møtes? Hva gjør dem når jeg ikke er tilstede?

Videre tenker jeg: Hvorfor forteller vennen min/min kjæreste sin venn meg om dette om hvordan han var tidligere? Hva vil han med det?

Jeg spurte han rett ut også, men han lo og sa at jeg ikke måtte ta det seriøst. Det var en spøk sa han. Jeg har undersøkt det, og selv om han spøkte var det sant det han spøkte med.

Hvorfor spøker man med slike ting? Det er ikke noe allright for meg å sitte å høre på hvor mange kjærester/flørter/damer osv min kjæreste har hatt, hvordan dem har flørtet, hvem det har vært osv. Tenkte også over litt om hva type kjæreste jeg er med. Prøver å la disse tankene komme bort. Men hva slags gutt er det jeg egentlig er sammen med?

Kan godt hende han har forandret seg, men jeg er av den som også bryr meg en del om hva andre tenker.

Hvilket inntrykk sitter andre folk der ute av min kjæreste? Tenker folk at jeg er en uheldig jente som er sammen med en stor flørt? At jeg fortjener noe bedre? At jeg er dum som valgte denne mannen? Kanskje ler de bak min rygg og venter på at forholdet skal bli over?

Eller tenker dem at jeg er med en gutt som var en stor flørt og som har tatt seg sammen? Unner de MEG noe godt, eller håper de at min kjæreste har tatt seg sammen for å finne den rette slik jeg håper? Prøver vennen min/kjæresten min sin venn å advare meg mot sin egen venn?

Huff... Alt i alt lurer jeg på i det hele tatt hvorfor noen sitter og forteller meg slike ting. Lurer også på hva jeg skal tenke om vår felles venn som sitter og forteller meg slike ting. Ler det bort som om det ikke skulle telle noe som helst.

Er han en venn og forteller slike ting som har skjedd tidligere? Bør jeg være sur på vår felles venn siden han dro opp dette?

Forvirra er jeg!

Litt mindre Sex & the City tenker jeg vil hjelpe!

Ting jeg ler av selv når jeg er alene

Jeg er en snik av dimensjoner, og i kveld sniker jeg på en annen som heter Ulrikke og bor i Tromsø, hun skriver bloggen En behagelig sannhet. Hun vet sikkert ikke at jeg sitter her i mitt château og følger med på hva hun skriver om.

I dag skrev hun en bloggpost der hun analyserte sin egen humor og hun fortalte en historie hun ler av selv når hun er alene. Vi er kanskje like, Ulrikke og jeg, for jeg måtte også le av denne:

Historier om folk som virkelig, virkelig driter på draget er også ustyrtelig morsomt.En historie jeg aldri blir lei av er det en av mine beste venninner som har opplevd og viderefortalt. En sommer var hun, en kompis og en venninne til ute å kjørte bil da de fikk øye på noen ungdommer utenfor ungdomsskolen. Disse var tilsynelatende i gang med å sette fyr på et eller annet for så å kaste det i containeren som står utenfor ungdomsskolen. De kjørte inn på skoleområdet og stoppet ved ungdommene. Sjåføren ga dem huden full og skjelte dem virkelig ut for oppførselen og gjorde kort og greit rede for potensielle konsekvenser ved å sette fyr på ting.

Sagt med andre ord satt han seg virkelig i respekt hos disse 13-14 åringene, som beklaget og lovet å ikke gjøre det mer dersom min venninne, sjåføren og hun andre lovte å ikke kontakte politiet. De fikk forsikringer hos selskapet i bilen at det var greit, politiet ble ikke kontaktet dersom de kuttet ut pyromanien. Når partene var kommet til enighet, fant hobbypolitiet i bilen ut at det var på tide å forlate åstedet. Da de allerede hadde satt seg kraftig i respekt hos ungdommene måtte de forlate på en måte som også fortjente respekt. Sjåføren brakk bilen i revers, ga full gass og kjørte rett i basketstativet!

I skrekkens øyeblikk fikk moralens voktere panikk, og ga bånn gass og kom seg der ifra. Om det var panikken for basketstativet som var ødelagt eller de ikke like respektfulle og svært flirfulle ungdommene som var årsaken til den raske tilbaketreden, er ennå uvisst. Jeg mener at ennå den dag i dag står basketstativet utenfor Øksnes Ungdomsskole på halv åtte.

Dere må forresten lese den bloggposten der hun er hjemme i Vardø på ferie. Det kunne like godt ha vært en tur til Båtsfjord!

God morgen, godtfolk!

Snø i Tromsø i dag!

Sannheten om nynorsk

Det er faktisk ikke så langt ifra det jeg brukte å tenke når jeg satt på skolen og skrev nynorskstiler!