Back online

Har dere savnet meg? Jeg har savnet alle dere!

Vi måtte koble oss fra da vi skulle flytte til ny leilighet, og det tok litt tid før alt var oppe og gikk igjen i den nye leiligheta. Til slutt hadde jeg vært så lenge uten nett at jeg ikke lengre kjente abstinensene og starta å føle meg fri.

De første dagene var verst. Jeg drømte om statusoppdateringer på Facebook og lurte fælt på hva Ida Wulff gjorde. Så gikk jeg over i en fase der jeg seriøst vurderte å poke tilfeldige på gata. Men så, så gikk det mye bedre og jeg begynte å akseptere situasjonen. Jeg kjøpte avisa, Chris tente i peisen og jeg fikk meg egentlig en hel del frisk luft og masse trening.

Selv om jeg holdt på å pådra meg en seriøs ryggskade av å spise middag på gulvet med TV-eska som spisebord i ei hel uke... Vi bestilte asiatisk take away, spiste med pinner og jeg følte meg veldig urban.

Og Chris gikk til det skritt å kjøpe seg noen gedigne høretelefoner som han kunne ha på i senga mens han så film på laptopen. Han så bare teit ut med de på, han ligna mest på Mikke Mus.

Da vi skulle pakke ned alt i gamleleiligheta, gikk ikke alt like smertefritt for seg. Jeg skulle kvitte meg med den gamle steikepanna og fant jo snart ut at det ikke var mulig å få den ned i søppelsjakta. NOEN kan glede seg til snøen smelter igjen...

Ja, i mellomtiden så jeg en del på den megastore TV-en til Chris. Så mye at jeg tok bilde av meg selv som så på TV. Det ble litt for dumt, så her får dere et bilde av bare TV-en, og Thomas Numme.

Og ja, det holdt jeg på å glemme. Vi feira jo selvfølgelig vaffelens dag og fikk endelig brukt vaffeljernet bestemor donerte til meg en gang i fjor. Jeg måtte løpe bort på biblioteket for å google vaffeloppskrift, for da jeg sendte melding til mamma, svarte hun bare: "3 egg, melk og bakepulver. Prøv deg fram." Til og med jeg forsto at hun måtte ha glemt en ting eller to i den oppskrifta!

Og siden vi ikke hadde internett og jeg likvel hadde fått en særdeles smertefull gangsperre etter å ha båret vaskemaskinen umenneskelig langt (bort til heisen) kunne jeg like så godt gjøre en innsats for å bli kåret til månedens ansatt på jobb og tok en ekstra vakt for å rydde opp på bakrommet på kiosken. Se den fine kjøla, må være Narvesenkjedens fineste! Det varte i 15 minutter.

Men øyeblikket da vi kom på nett igjen blir jeg aldri å glemme, og jeg lover på tro og ære at jeg aldri skal gå offline igjen!

Forbannelsen er opphevet

Jeg sto på jobb og holdt på med mitt, prøvde å se viktig ut, da jeg hørte at noe raste ut av en hylle. Hva reiv jeg ned nå, var min første tanke, men da jeg stakk hodet rundt hjørnet så jeg Synnøve stå der med en hyllekant i handa og tusen pakker toy ligger utover gulvet.

Min andre tanke ble da: Forbannelsen er opphevet!

Helt siden jeg farget håret mørkere og ikke var blond lengre, har jeg ventet på at alle mine uhell skulle ta slutt. Jeg vet har har gjort mye rart:

1. Jeg har utløst brannalarmen på kiosken i Tromsø tre ganger.
2. Jeg har utløst brannalarmen på kiosken i Båtsfjord én gang.
3. Jeg har utløst ransalarmen på kiosken i Tromsø én gang.
4. Jeg har låst meg ute av kiosken to ganger.
5. Jeg har ødelagt softismaskinen én gang.
6. Jeg har revet ned all tobakken i kiosken én gang.
7. Jeg får stadig støt i ørene når jeg glemmer at jeg ikke må ta med våte fingre på ipoden.
8. Jeg har kasta nye joggesko til over 2 000,- i søppelsjakta.

Og dette er bare det jeg kommer på i farta. Men da Synnøve endelig klarte å gjøre noe jeg tror det egentlig var meningen at jeg skulle gjøre, tenkte jeg at forbannelsen min har gått over i henne.

Det var helt til jeg kom hjem. Inne på badet hadde alle sminkesakene mine falt ned i do og ligget og badet der i åtte timer.

Hvor blir det av molekylene?

Jeg snakka med Annette på telefonen og hun fortalte meg siste nytt hjemmefra.

Pappa hadde visst vært på jobb på en øy i Lofoten, men funnet ut først da han kom fram at han hadde tatt med seg feil kjeledress til båtinspeksjonen. Han hadde tatt med den som er for liten. Den hadde vært så trang at han så vidt fikk igjen glidelåsen, og han kunne ikke bøye seg, men måtte legge seg ned på magen når han skulle se under ting. Ikke en gang glidelåsene i lommene fikk han igjen, og både mobilen og tippekortet hadde falt ned et sted på dekk. Dette var samme dagen som den store Viking Lotto-premien skulle trekkes, selvfølgelig, og han måtte love fiskeren
5 % av eventuell premie i bytte mot å bøye seg ned å hente kortet til han.

Ellers ba Annette om råd om hvilke fag hun skal velge på skolen til høsten. Mamma hadde rådet henne til å velge realfagene, men Annette sa selv at da hun hadde labøvelser i naturfagen forsto hun ikke så mye. Hun hadde stått et halvår i et glassbur og blandet blått med gult og fått grønt, men ingen hadde ennå fortalt henne hva atomene hadde med molekylene å gjøre. Men, som hun selv konkluderte, hvem var jeg til å gi henne råd? Jeg "jobber jo bare på Narvesen"!

Til mitt forsvar: Jeg jobber ikke "bare" på Narvesen, jeg er jo mest av alt student. Så får det så være at jeg ikke føler meg superstressa av obligatoriske oppgaver og oversvømt av dårlig kaffe og eksamensnerver. Jeg studerer ledelse. Ledere slapper mye av, og det må det også trenes på! Så lenge jeg lærer meg noen fine, vanskelige ord går det nok bra. Jeg har forresten ennå ikke fått bruk for derivasjon, som jeg lærte på videregånede, og det er litt synd, for jeg var steike god på det!

Også er jeg en råtass på Narvesen, da...