Juleferien 2010

Julefeiring hjemme i Båtsfjord er en evig jakt på den skyldige eller utvalgte, alt etter som.

Jakten begynner ofte kort tid etter at flyet mitt har landet på flyplassen. Hvem skal få kjøre bilen ned fra flyplassen? I år ble det Annette, både fordi hun kommer til å kjøre opp før meg (bryr meg ikke!) og fordi jeg ikke kunne huske rekkefølgen på pedalene sånn i farten. Videre må det utpekes en skyldig når jakka er borte, noen har lånt hårsprayen eller den siste julebrusen er drukket opp. Ingen har noen gang noe med noe å gjøre!

Diskusjoner blir det også, og de handler om alt mellom himmel og jord, bokstavelig talt. Å prøve å overbevise noen om at danskene feirer nyttårsaften samme dag som oss er ikke så lett når britene samtidig åpner julegavene en dag etter oss. Som om vi ikke er forvirra nok fra før om når Jesus ble født, på julaften eller første juledag, forteller Wikipedia at det helt sikkert kanskje var i mars eller noe.

Vi har også tatt med oss jakten på den utvalgte ut på bygda. I dag til fotografen. Får en måned siden eller noe fikk mamma en fotografavtale til hele bølingen hos en fotograf i romjula. Hun slapp ikke bomba før noen dager innen vi reiste hjem, så ingen kunne trekke seg. Det ble litt puffing da noen måtte være den første å gå inn i studioet, kan man vel si. Vi holdt maska alle sammen så lenge det pågikk, og Marthin tok det til og med så høytidelig at han ba fotografen om tillatelse før han entret det hvite papiret. Det gjorde han ikke da han fikk strekk av å sitte på huk på gulvet og måtte rulles av papiret igjen så han kunne tøye litt på fotografens stuegulv.

God jul!

Årets julekort fra Chrissemann:

(Trykk på bildet for å se det større)

Førjulsstress

Nå er jeg sint. Så sint at jeg nesten ikke har ord, og Facebook-statusen har i allefall ikke nok tegn til å fortelle hele historien.

Den historien begynner allerede i går da jeg meldte meg frivillig til å hente den nye kontorstolen til Chris på Jysk i Langtvekkistan (Stakkevollan). Jeg angra før jeg rakk å tenke meg om og samtidig sank temperaturen ute til minus istid. Så i dag måtte jeg ha vekkeklokka på før fanden hadde fått på seg skoene (klokka var 10 - og jeg har ferie). Jeg bestemte meg for å ikke spise eller noe (og det gjør Ulrikke ganske utålmodig bare det), bare få på klær og løpe til bussen for å få det overstått.

Først måtte jeg innom minibanken å ta ut penger til bussen fordi busskortet mitt selvføøøølgelig har gått ut. Siden det allerede sto en mann i minibanken på utsiden av banken, gikk jeg inn for å bruke minibanken der. Når jeg er ferdig og snur meg igjen, står det en mann og stirrer på meg igjennom vinduet. Jeg kjente han igjen med det samme, han er stamkunden fra jobben som alltid står å drøyer ved spillemaskinene til klokka er to minutter over stengetid. Jeg skvatt litt, men ja ja, så gikk jeg og ventet på bussen.

Ikke før hadde jeg rukket å stille meg ved bussstoppet før mannen fra bankvinduet også sto der. Han stilte seg rett bak meg og jeg måtte foreta meg en liten "oj, så kaldt, jeg må nok gå litt bort hit"-manøver så han ikke skulle finne på å overfalle meg i mørket. Mannen er bare 1.50, men han kan jo være kjempesterk for alt jeg vet! Da den tomme bussen ankommer setter han seg på setet rett overfor meg og jeg blir ikke roligere av det. Han går av på samme stopp som meg, så jeg småløper bort til Jysk-butikken. Der inne får jeg beskjed om å gå til vareutleveringen på baksiden og jeg smyger meg rundt hushjørnet mens lillemannen står utenfor butikken og røyker.

Da jeg endelig fant han Jysklagermannen og fikk utlevert den abnormt store eska med kontorstolen (kan de ikke lære noe av Ikea?), bestemte jeg meg for å ringe etter en drosje og unngå stalkeren min som fortsatt sto og venta. Selvfølgelig tok ikke drosjesentralen telefonen (er det i det hele tatt lov?) så jeg så meg nødt til å ta 50 kilo på ryggen og løpe bort til matbutikken ved siden av. Da var jeg så stressa at jeg måtte ha Pepsi Max pronto, så jeg prøvde å sette eska mi på et lurt sted i butikken og håpte at pøblene ved pantemaskinen ikke la merke til det.

En halv liter brus senere tar drosjesentralen fortsatt ikke telefonen så jeg løp bort til bussen igjen med eska. Da så jeg ikke den lille, rare mannen mer.

Jeg lurte på om jeg bare hadde vært paranoid, men ble så glad da bussen min kom tilbake til byen at jeg gaula "haaa deeet" til bussjåføren i det jeg snubla ut på fortauet og ålte meg hjem igjen.

Hvis de neste par dagene ikke går fullstendig smertefritt kanselerer jeg alt som heter jul og åpner pakkene jeg har kjøpt selv! Jeg kommer aldri til å bruke drosjene her igjen når de ikke har vett til å ta telefonen. Ikke før på julaften i allefall; jeg ser ikke for meg at Vegard blir med meg å gå til flyplassen på trass klokka fem på morgenen...

Julehilsen fra Tromsø!

Hilsen fra lesesalen

På onsdag braker det løs med første eksamen. Jeg er ganske sliten allerede.

Snikbilde av meg selv på lesesalen. Håper ingen så at jeg tok det.

1,2,3 VIRK!

Ser på Senkveld og prøver å få skjeia til å falle av TV-en. Eventuelt bare bøye seg.

«National Unfriend Day»

I dag er det visst «National Unfriend Day» i USA, og Tor Milde gjorde skikken norsk og sletta 2000 Facebook-venner som ikke var aktive nok med å kommentere og poste.

Jeg adopterte også den nye skikken og hjalp til med Mildes implementeringsprosess (jadda, jeg leser til organisasjonsteorieksamen), og sletta to venner. Jeg hadde ikke flere å avstå, særlig ikke dersom jeg noen gang skal ta igjen Vegards antall "venner". Når sant skal sies så husker jeg ikke hvordan jeg skulle vite hvem de to personene er uansett.

Men det er ikke bare det jeg misunner Tor Milde, å ha 2000 venner til overs, men jeg kunne også godt tenke meg muligheten å bli fjernet som venn av Tone Damli. Da nå jeg vel si noe stygt om henne i media, tenker jeg. Jobber med den saken. Jeg har sendt leserbrev til Finnmarken før jeg, så hun skal bare passe seg!

Ellers sier Milde at han egentlig bruker Twitter mer enn Facebook for tiden. Jeg prøvde det jeg også, men innholdet i livet mitt rekker knapt nok til å fylle Facebook-profilen min, og langt mindre til å fore Twitter også!

Ligner vi ikke litt også? Et par uker til med eksamenslesing, så kan jeg nok bare misunne Tor Milde de små, mørke ringene rundt øynene!

Når jeg blir gammel og kråka skal ta meg

Jeg ga meg selv en nyhet i går kveld. Det kom som et sjokk. Jeg kom på at til sommeren blir jeg 22 år! Helt siden jeg fylte 18 år har jeg visst glemt å telle år når jeg har feiret bursdager. Jeg har gledet meg til bursdagsfeiringer hele tiden for da får jeg gaver, men jeg har helt glemt at bursdag også innebærer at jeg må plusse på et år.

Og til sommeren blir jeg altså 22 år. De siste fire årene har gått så fort, og tenk hvis de neste fire går like fort. Da er jeg plutselig 26 år før jeg rekker å bytte ut tannbørsten min med en ny, det trengs nå. Og, som vi lærte av norsklæreren på videregående, det er når vi er 25 år vi er på toppen av livet, deretter går det bare nedover! Og så går fire år til, så er jeg plutselig 30 år. Det er skremmende det, da er det bare å gi opp og gå å legge seg!

Og som om jeg ikke hadde skremt meg selv nok, så la jeg meg på sofaen i går kveld og så reprisen av FBI på NRK, for det gikk ingenting annet på TV utenom South Park da, og det er dummere enn Teletubbies. I allefall, det var kanskje det minst smarte jeg kunne gjøre, for FBI hadde en spesialsending om pensjonssparing. Snakk om å plante enda mer panikk!

Herrejemini, jeg er jo snart 30 år og jeg har ikke begynnt å spare til jeg blir gammel! I fjor fikk jeg et innfall om at BSU var fint og flott og alt det der, men jeg har jo prioritert helt feil, ser jeg jo nå!

Jeg som hadde tenkt å flytte til Spania og bedrive siesta når jeg blir pensjonist, nå ender jeg nok opp som Ikkepedias definisjon på pensjonister:

Pensjonister er dyr som lever i skogen. De er nattaktive, og svært få er så heldige at de får se dem i løpet av livet. Pensjonister lever i hi, grotter, trær, forlatte bygninger, og jernrør i skogen, stort sett der de har ett tak over hodet. kjennetegn er at de sjelden er mer enn 1.67 høy, 17 kg har en skrukkete sliten kropp og grått, hvitt eller ikke noe hår.

Slik blir jeg seende ut når jeg blir gammel. Kanskje.


En tur inn på NAV sine hjemmesider betrygget meg heller ikke når jeg så på hva jeg hittil har tjent meg opp. For noen år siden ringte mamma meg fordi jeg hadde fått et brev i posten hjemme. Hun åpnet det, og det var en oversikt over den pensjon min forrige arbeidsgiver hadde spart opp for meg. Det var sånn omtrent 12 kroner, så mamma bare kastet brevet. Det var jo helt feil, ser jeg nå. Det skulle jo egentlig gått rett inn på en superhøyrentekonto. Penger spart er penger tjent, som en dust en gang sa...

Chris kom bort til bleike meg som lå i sofaen og alt jeg fikk til å si var: "JEG VET JO IKKE HVA JEG KAN BLI NÅR JEG BLIR GAMMEL!

Edit: Eh, jeg vet ikke hvor det bildet kommer fra, men det var ikke det jeg lastet opp! Jeg vet ikke hvem denne karen, har aldri sett det bildet før... Nå ble jeg litt mer skremt! Ikke trykk på han, kanskje han er virus eller noe!

Livet i Peder Hansens gate

Her, jeg må bare vise dere. Mack har satt opp en fire-fem juletrær med blått lys i garasjeporten der hvor de store bilene henter drittlukta. Det ser helt forferdelig ut, verre enn jeg har sett før, og jeg kommer fra Båtsfjord og har kjørt gjennom Tana mange ganger i løpet av en desembermåned før! Det jeg er redd for nå, er at de lysene kanskje har en sånn blinkefunksjon også slik at jeg er sikret epilepsi til adventen...

Bildet ble for dårlig.

Akk og ve hvor dagene går her i den lille Batmanhula vår! I bakken utenfor leiligheta her er det en liten hump i asfalten som ingen bilister ser. De kjører derfor så fort nedover at de bilene som er lavest skraper understellet i humpa. I går ble jeg liggende på sofaen (ikke så lenge da, bare en reklamepause eller noe) å høre på tusenlappene som røyk i bakken her.

Her er et bilde av Batman selv:


Om jeg tenker meg at hver av bilene som skaper nedi får en skade for noen tusen kroner, så talte jeg i allefall et par hundre tusen kroner som er så godt som verkstedets allerede. Ja, da har jeg selvfølgelig inkludert direkte materialer og alle indirekte tilvirkningskostnader. Faste og variable, må vite - Selvkost ftw!

Neida, det var en veldig bedriftsøkonomisk spøk, som ikke engang der var noe morsom, men jeg skal jo gjøre noen økonomiopgaver i dag. Det tror jeg kanskje helt sikkert!

Sykebaby

Lille Feber Gabrielsen har vært syk og hjemme fra jobb denne uka for første gang siden i ble kjent. Den første sykedagen var han bare kjedelig. Han ville ikke ha noe som helst! Unntatt vann da. Han vekket meg klokka fire på natta for å fortelle han han var blitt syk. Ja, du er veldig varm, svarte jeg og la meg for å sove videre. Jammen, da er jeg jo tørst, da!, sa han.

Så var det å ligge ved siden av en som skalv som en naken baby i sneskavla resten av natta, og jeg vurderte om jeg kanskje skulle hente steketermometeret fra kjøkkenskuffa og stikke i skinka på han...

Deretter kom den dagen han bare sov. Tok opp hele sofaen og sov og sov. Og jeg måtte være veldig stille! Herrejemini så godt det var å ikke ha TV-en på volumnivå "Hele Tromsøøya skal få vite hvilken kanal vi ser på".

I går var han i bedre form igjen, og han hadde krefter til å skru opp volumet og kommentere det som skjedde på TV. Han ble dessuten sulten. Veldig sulten! Først måtte jeg på butikken å kjøpe nudler. Men da jeg kom ned på butikken slo det meg at jeg aldri har sett han spise nudler før og jeg ante ikke hvilke han ville ha. Jeg tok en av hver. Da jeg kom hjem viste det seg at i halvsøvne hadde han hørt snakk om nudler på TV-en og derfor ville han ha det! Så ville han ha noe godt. Alt de viste på reklamene. Sjokolade, potetgull, mallorcablanding (!) og milkshake. Ned på butikken igjen.

Han kom også med noen gullkorn her i febertåka. Vi satt og så på Senkveld i går kveld, og jeg prøvde å forklare han hvorfor skattelistene legges ut offentlig. Jeg vet ikke om han forsto det jeg sa, eller hørte etter, men da Tone Damli Aaberge kom på skjermen og jeg kommenterte det lange håret hun har fått sa Chris: Extensions, clip ons! Det hadde han fått med seg!

... Okei, Chris jubla nettopp over at nettbutikken han vil kjøpe jakke fra har gratis frakt innen EU...

Til jul...

... Ønsker jeg meg en sånn en!

Tenk når Chris kommer hjem fra jobb en dag og finner en kjempebaby i sofaen som ligger å roper etter kornmokjeks og saft på tutkopp!

Ting jeg ikke gjør på universitetet

Se for dere situasjonen min: Det første jeg møtte da jeg startet på Båtsfjord videregående skole, var rektor Torbjørn Tangens evigvarende ekko "ansvar for egen læring" i gangen.

Ja, det var gangen i entall, jeg har illustrert det for dere her. Det er bare å klikke på bilde, så får dere se det i en nesten 1:1 skala.


Men ja altså, det ble manet ansvar for egen læring på den skolen, sikkert så lærerne kunne sitte inne på det abnormt store kontoret sitt.

Også kommer jeg på universitetet da, og skal ta et emne som heter Business English. Egentlig synes jeg litt synd på hun foreleserdama, for hun skal forelese i et helt nytt emne uten noe tidligere pensum eller eksamen, og hun må sikkert improvisere litt etter hvert.

Ps. Vi vet hva "how do you do?" betyr, og vi trenger ikke bruke tyve minutter på å refreshe det!

Men her kommer det inn et par ting jeg bare ikke gjør. Jeg ville ikke gjøre det på barne - og ungdomsskolen heller, men nå nekter jeg.

1. Jeg skriver ikke et navneskilt og har på bordet foran meg. Hun kaller meg visst nå bare Grønberg.

2. Jeg spør ikke om jeg kan gå fra en forelesning. Jeg har ingen god grunn. Jeg er lei, derfor går jeg hjem og ser Home and Away!

3. Jeg forklarer ikke hvorfor jeg går fra en forelesning eller forteller hvorfor jeg ikke kom sist gang. Jeg lå sikkert på sofaen og så Home and Away.

I dag tok engelskdama skummelheten til et helt nytt nivå. Hun spurte forsamlingen om det var noen som skulle på den tingen klokka ett?

Klokka ett, tenkte jeg, hva skjer da? Hvis det får meg ut av dette rommet skal jeg helt klart noe viktig klokka ett!

For, som hun forklarte, hun hadde nå begynt å overvåke intranettet til universitetet og Facebook-siden til Handelshøgskolen for å ha oversikt over arrangementer som ble holdt samtidig med hennes forelesninger, og hun hadde nemlig ikke sett våre navn på lista blandt de et par hundre påmeldte.

Jeg ble litt redd henne. Hvis hun har søkt gjennom den lista etter oss, hva mer er hun i stand til å gjøre? Hun snakka om NRK under forelesningen i dag, kommer hun til å undersøke om jeg har betalt lisensen? Vet hun hvor jeg bor?

Jeg håper for all del hun ikke dukker opp i eksamenslokalene i desember. Jeg kommer til å legge meg flat og overgi meg med ordboka over hodet: Nei, jeg er ikke helt stø på I am, you are, he/she/it is!

Google away

For første gang har fans - utenom mamma og onkel, etterlyst ny bloggpost. Jeg har sittet spent siden forrige bloggpost 8. september og ventet på det!

I går kveld regnet det fortsatt masse, så mens Chris lå på sofaen og så en film med krig og sånt og spiste potetgull, satt jeg og googlet. (Det kan vel brukes som et verb nå? Selv om stavekontrollen foreslår gomlet, og hvis rett skal være rett gjorde jeg jo det også .)

Det er lenge siden jeg bare har sittet og googlet uten å egentlig lure på noe. Det begynner ofte med at jeg kjeder meg, nesten like mye som Kong Halvor gjør her, og veldig ofte tar ikke Vegard telefonen akkurat da. Jeg går inn på Google og begynner å skrive noe, et eller annet, og ser hva som foreslås av søk. Jeg finner noe bitte litt interessant og hopper fra den ene nettsiden til den andre. I går ble jeg for eksempel sittende i over en time og se en presentasjon en Google-ansatt hadde hold om sosiale medier og personvern. Jeg har endret innstillingene mine på Facebook nå, kan du si!

Dere må forresten innom bloggentil Kong Halvor neste gang dere har trykket F5 på Facebook kontinuerlig i en tretimers tid og det ikke har dukket opp noe nytt slarv å skrive hjem om enda.

Det ene søket fører til det andre, og plutselig vet jeg hva det betyr at vann kan være hardt eller bløtt, som det står altfor lite om på baksiden av vaskepulverpakken på badet. Til slutt hadde jeg absolutt ikke mer å gjøre, og jeg telefonterroriserte Vegard helt til han ikke hadde annet valg enn å ta telefonen, og vi ble sittende å se på en dokumentar på svensk TV sammen over telefon og diskutere bæsj.

Her er jeg som prøver å ta bilde av meg selv mens jeg lener meg på zoom-knappen.

Regn

(Sigbjørn Obstfelder)

En er en og to er to -
vi hopper i vand,
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på tag,
tik tak,
det regner idag.
Regn, regn, regn, regn
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn
deilig og vådt
deilig og råt!
En er en og to er to -
vi hopper i vand,
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på tag,
tik tak,
det regner idag.

Døgnvill 2010

Her er noen bilder fra Døgnvill i helga:

Ozzy!


Her er en som planlegger nøye hva han skal ha på seg...
Thomas Dybdahl



Aha!!!!!!!



Og nå driver Chris og funderer på hvordan de kan toppe årets headlinere til Døgnvill 2011. "Det måtte blir om Mew, Killers, Michael Jackson OG Elvis Presley kom!" sier han...

Videoblogg

Jeg regner med at dere vil ha en videoblogg fra meg, så jeg surfer rundt og noterer meg tips til hvordan det kan gjøres:

Fordeler ved å ikke være dansk

Norge var dansk i over 400 år, og før i dag har jeg egentlig tenkt at det ikke har så mye med nordmenn i dag å gjøre. Det var før jeg slo på radioen på badet i morges og hørte av danske Ekstra Bladet spredte rykter om at vår kronprinsesse Mette-Marit er gravid og at hun har blitt smittet av deres kronprinsesse Mary.

Nå har jo svenskene et rykte på seg for å ikke være de skarpeste knivene i skuffen, men jeg visste ikke at danskene også var så dumme at de kunne tro at å være gravid er smittsomt. Sykdommen kalles visst "prinsessesyke". Jeg måtte gjøre litt grundigere research på dumme dansker.

Jeg hadde heller ikke trodd at jeg skulle få påstanden bekreftet, men et kjapt lite googlesøk sa det meste. En IT-undersøkelse viste i 2008 at danskene er de dummeste og mest naive i Europa. No shit, Brad Pitt!

De lar seg lure av mailer fra Nigeria og de tror at graviditet er smittsomt, godt vi ikke er danske!

Etter at Island klarte å gå konkurs, er det bare nordmennene og finlenderne igjen i Norden som er noe tess! Og egentlig teller jeg ikke med Finland heller.

En ny høst

Dere trodde kanskje jeg hadde gitt opp håpet om å bli hele Norges store bloggdronning, men den gang ei! Jeg har bare hatt en pitteliten skrivesperre kombinert med en sommer med jobb - trening - sove - jobb - trening, og jeg har ikke trukket pusten siden i juli en gang... Men nå er høsten her igjen, og jeg tenkte at det kunne være en mulighet til å prøve noe nytt.

Først tenkte jeg at jeg skulle henge meg med noen av jentene på universitetet til UNN å gi blod. Men så viste det seg at de ikke vil ha Marevan-blod der, så det blir ingen juskartong og mariekjeks eller Jeg er blodgiver-sekk på meg med det første.

Så tenkte jeg at jeg på oppfordring fra økonomiforeleserne skulle lese Finansavisen. Men etter å ha skummet gjennom aksjeutviklingen på Oslo børs og ikke blitt noe klokere, bestemte jeg meg for at jeg heller skal utsette det prosjektet til nærmere bacheloren en gang.

Men så, vet dere, lå jeg på sofaen med PC-en på fanget og oppdaterte meg på boligannonsene på Finn en kveld. Jeg kom over denne annonsen. Jeg tenkte at det kanskje hadde vært en lur idé å investere 7,2 millioner i dette huset i Stavanger og så leie ut leilighetene og årlig få inn leieinntekter på 621 000,-. Om tolv år år vil da lånet ha nedbetalt seg selv, og jeg kan håve inn over en halv million kroner i året ved å sitte på rompa og trykke refresh i nettbanken.

Jeg hadde planlagt å le hele veien til banken da jeg kom på at jeg ikke visste hvilken bank jeg skulle gå til som ville gi student-Ulrikke et banklån på 7 millioner. Noen som vil skyte inn litt egenkapital i Ulrikke AS? Det selskapet kommer til å flyte like godt som Blücher!

Som dere ser har jeg ingen problemer med å sette teorien i bedriftsøkonomisk analyse, som jeg tar på universitetet, ut i praksis!

Verdens søteste mail

Jeg fikk nettopp en mail av lillesøster Lise. Hun har nettopp fått seg egen mailadresse og skriver stadig om hva de har hatt til middag hjemme. I dag skrev hun dette til meg:

Hvis du skal i butikken kan du se etter disse til meg?forresten størelse 32! helst på salg!kan du svare snart? hilsen Lise

Og hun la ved denne linken: http://www.eurosko.no/kategori/412/sandaler.html

Jeg fikk meg en god latter, men må vel svare henne og gå en tur på EuroSko snart:-)

Ferie etter ferien

Våkner opp etter en aldri så liten middagslur på sofaen og finner dette på Facebook:

Haha!

Midnight sun marathon 2010

Det var en veldig våt opplevelse å løpe halvmaraton i Tromsø på lørdag! Dette var mitt fjerde halvmaraton, og selv om det ikke ble noen pers i år, er jeg fornøyd og glad for å ha klart det igjen!

Jeg starta dagen med noen timer på jobb, selvfølgelig med maratonskjorta på.

Etter jobb gikk jeg på Knoll&Tott og kjøpte lunsj, akkurat som jeg har gjort hvert år før løpet.

Her er noen bilder fra oppvarmningen. Jeg våga meg med på aerobicoppvarmingen, og Chris ble litt flau!

Det regna så mye som jeg ikke kan huske at det har gjort før, så vi var ganske våt på beina allerede fra start.

Her er bildet broren til Konrad tok etter målgang. Vi syntes nok ikke det var så kaldt som han i bakgrunnen syntes...

Håper det synes at jeg har jobba hardt, ble visst litt svart under øynene...

Hukommelsessvikt delux

(Trykk for større bilde)

Denne lå på jobb da jeg kom i går. Stakkars Tove, men hvis hun allerede har 50 av det bladet fra før burde hun vel ha lært av sine feilkjøp nå? Jeg ser for meg at hun, etter å ha vært på Narvesen, kommer inn døra hjemme da det plutselig slår henne at fanken, hun har jo allerede 50 utgaver av det bladet hjemme! Man skulle tro hun ville kjenne igjen forsiden etter hvert...

Chris uten nettilgang

Chris gjør narr av at jeg blir desperat når nettet er nede. Akkurat som han selv ikke blir litt smånervøs av det...

Gratulerer med dagen til meg!

Jeg startet bursdagen min med å spise to pinneis til frokost. Deretter tok jeg meg en bursdagsnap på sofaen og venta på at Chris skulle komme hjem fra jobb med gave til meg.

I kveld har Radhika og jeg vært ute og spist, og vi har vært på festpremieren til Sex and the City 2-filmen! Hadde jeg vært hjemme i Båtsfjord, skulle jeg tatt initiativ til å arrangere noe sånt der også, for det var artig!

I aulaen på kinoen var det masse damer i høye hæler og blitsregn overalt! Salen var stappfull og de dro fram ei dame på utdrikningslag som fikk London-tur med venninnene og ei anna fikk limotur fra kinoen til fest etter filmen!

Radhika og jeg var veldig spente på goodie bag-ene vi hadde hørt de fikk i fjor, og det viste seg at vi måtte stå i kø til premierefesten etterpå for å få dem. Det var en lang og kald kø, men det venta jo en gratishimmel i enden av køen, så vi sto han av! Vi ble ikke så lenge, inn å få tak i alt som var gratis før vi gikk igjen, men det var en koselig kveld og en helt ok film.

Da jeg kom hjem og vifta med goodie bag-en min tok Chris bilde, og her mamma har jeg ikke slettet håret.


PS. Det er altså sant at nesa vokser med alderen!

Da Chris skulle trene

Mellom klokka 14 og 15 har jeg nap time. Derfor håper jeg alltid at Chris ikke skal være hjemme fra jobb før klokka 16, for først da har jeg våknet igjen. I dag kom han hjem klokka 14.30 og proklamerte at han skulle ut å trene. Nesten på dagen ett år etter at han trente sist. Sånn passe trøtt som jeg var, holdt jeg på å flire meg ihjel!

Først tok det selvfølgelig en halvtime å velge hvilke klær han skulle ha på. Treningsbuksa fra militæret var blitt for liten, og hawaiishortsen så bare dum ut, mente han, så han fant en annen liten, svart shorts. Deretter så skateskoene dum ut. Jeg sa han kunne prøve et av mine par. Enten de røde eller de blå, sa jeg.

Chris lurte på hva forskjellen var og jeg fortalte at de røde kan du springe fort i, mens de blå kan du springe langt i. Forenkla forklaringen på lettsko og mengdesko så godt som jeg kunne. Ikke overraskende gikk han for de røde.

De var kanskje litt små til han. Han måtte bytte sokker til et tynnere par og han sa jeg ikke måtte bli overrasket dersom han kom hjem og hadde sprengt sømmene til himmels...

Det hadde nå gått over en halvtime siden han sa han skulle ut ut trene, og først nå begynte han å bli klar. Men så så han ut vinduet. Faen, skulle man slite med sola også?! Og samtidig som jeg lå og flirte på sofaen prøvde jeg å ta notater til bloggen bakpå en tilbudsavis. Du er litt sånn Lois Lane, sa Chris, mens jeg er Supermann. Jommen sa jeg smør!

Her er Chris på tur ut døra. Tilbake om seks timer, ropte han...

På forhånd gratulerer med dagen

Jeg fant ut at det var så fint vær i dag at jeg skulle gå ut å kjøpe meg selv en bursdagsgave på forhånd, et nytt kamera.

Her er det første bildet vi tok. Legg merke til at vi vi begge har hver vår perfekte PC/TV-posisjon.

Og her er Chris som lager seg biff, peppersaus, wok-madness.


Og her er jeg med en ugle, tror jeg...

Og så kom kjøkkenvifta med.

Og stua...

Og til slutt paien jeg prøvde å lage. Nille hadde hverken paiform eller kjevle, så jeg brukte ei kakeform, for lite deig og ei barnekjevle. Ser ut som et takras, men smakte helt greit. Skal prøve hardere neste gang.


PS. Jeg har akkurat kommet fra jobb på bildene, altså!

Midt i mellom marginalisering og medieskapte fiendebilder...

Long time, no see, som de sier på nynorsk. Jeg har jo ikke blogget på en stund, men etter utallige henvendelser fra fans som vil ha mer (jeg lyver, ikke en jævel har spurt!) kan jeg jo referere litt fra en telefonsamtale med Vegard tidligere i ettermiddag, midt i mellom kapitlet om marginalisering og medieskapte fiendebilder, som jeg leser om til eksamen.

Inspirert av en fryktelig ubehagelig TV-serie på TVNorge om ei fødestue, snakka vi om babyer. Jeg sa til Vegard at jeg nesten skulle ønske jeg ble født med rødt hår og fregner slik at kanskje ungene mine kanskje også fikk det. Jeg kunne jo ha fått unge med han, sa han, hadde det ikke vært for at han er homo og alt det der. Dessuten kom jeg på denne snutten fra Tazte Priv med Bård og Harald:



Den perfekte ungen måtte jo være en gutt med mine legger og brede skuldre, eller ei jente med Chris' smale midje... Vanskelig å kalkulere sånt, men så lenge den ikke har ett bein og tre armer hører jeg foreldre tar til takke med det aller meste.

Og sånt bruker jeg tid på midt i innspurten til siste eksamen!

Eksamensperioden er ikke så aller verst egentlig, for jeg liker å være opptatt og ha det travelt, men jeg tenker også mye på om jeg skulle lagt sokkene i matchende par eller ryddet DVD-hylla når jeg sitter på lesesalen. Tankekart meg her og sjekklister meg der!

Bilder fra 17. mai

Videoer fra 17. mai

Her er noen filmsnutter fra 17. mai i Tromsø:

Se hvor hardt alle jobber på kiosken!


Og dette er Chris som står i kø for å kjøpe brus og is:


Og til slutt russetoget igjennom Storgata.

Hvordan ta bussen til UiT

Å ta bussen til universitetet er et helt eventyr. På formiddagen går det buss til UiT hvert tiende minutt, så det burde i utgangspunktet være enkelt å komme seg raskt fram hadde det ikke vært for at denne bussen også skal til sykehuset. Dette gjør at hvilken buss man tar er helt avgjørende for hvor fort man kommer fram.

Vil man komme veldig raskt fram, bør man ta bussen mellom klokka halv åtte og ni. Da er bussen absolutt fullest av passasjerer, men det er nesten bare studenter. De vet hvordan man står i kø, hva bussbilletten koster og at det gjelder å finne seg en sitteplass fort. Og da tar de den innerste ledige sitteplassen slik at alle får plass.

Etter klokka ni dukker sviskene som skal på sykehuset for dialyse opp. De og alle finnmarkingene som skal til øre, nese, hals. De vet ikke om de er på rett buss, de betaler med småpenger og blokkerer hele bussinngangen mens de kjøper billett. Videre går mormor og den store saueflokken hennes inn i bussen og bestemmer seg for å sette seg så langt fram som mulig. De har med seg sekker og poser og trillekofferter. Det er ikke like mange som skal med bussen nå som tidligere på dagen, men det tar dobbelt så lang tid å komme seg fram.

Og det er ikke noe lettere å komme seg tilbake til byen på ettermiddagen heller. Da skal alle sykepleiermammaene fra sykehuset hente ungene sine i de tre (!) barnehagene vi passerer på veien, og bussen fylles gradvis opp til randen med bæsj og snørr. Når det i tillegg kommer på tre rødruss fra den videregående skolen nedi bakken på bussen, får vi oppgitte busspassasjerer oppleve et barneopprør av tidligere uante dimensjoner: RUSSEKORT!

Det er nesten - nesten - så jeg vurderer å bli hjemme og se på Home and Away!

Snart klar til eksamen...

Kjeder du deg mens du leser til eksamen? Prøv å lese pensum høyt med en tullete Wenche Foss-stemme, det fungerer!

Universitetsstudentene diskuterer

Siden i mars har jeg jobbet sammen med en gruppe på fem andre jenter som også studerer ledelse, innovasjon og marked. Vi har nå levert inn en eksamensoppgave i markedsføring hvor vi har skrevet en markedsplan for en produktlansering hos The Body Shop.

Vi har møttes ofte, men det måtte til, fant vi ut for vi var veldig flinke til å få diskusjonen til å spore av under møtene. Det første kvarteret under et gruppemøte ble alltid dedikert til gårdagens episode av Paradise Hotel. Veldig viktig. Men noen ganger diskuterte vi andre, viktige ting også.

En gang kom vi over et bilde av Jude Law på nett. En sa hun syntes han lignet på John Booth, som drepte Abraham Lincoln. "Hvem var han igjen" var det en som spurte, og fikk til svar en amerikansk president. "Nei, er han død? Ble han drept?"


Jeg ser ikke likheten, men ja Lincoln er død. For 145 år siden...

Alle kan ikke være like god på alt, sier mamma, og jeg er ikke verdensmester på amerikanse presidenter selv. Men jeg vet at man ikke trenger å tenke på tsunamier når man ferierer i Sveits.

Siden jeg snart skal ta over verden...

Først sto det på CNN sine hjemmesider, så fortalte fortalte foreleseren på universitetet om det: Jens Stoltenberg har kjøpt seg iPad og har visstnok en applikasjon som gjør at han kan styre hele landet selv når han er ute og reiser. Stoltenberg er likevel ikke den første som har fått tak i denne applikasjonen. Obama brukte den jo allerede i fjor da han styrte landet sitt fra nobelsuiten på Grand Hotell.

Men ja, siden jeg har planer om å ta verdensherredømme snart og dermed må styre verden fra hvoren jeg måtte være, må jo jeg også få tak i applikasjonen. Jeg har søkt, men ennå ikke funnet den for Android. Også lurer jeg jo litt på hva mer denne applikasjonen kan gjøre.

Kan jeg styre vulkanutbrudd også med den?

Født sånn eller blitt sånn?

Da den siste episoden av Hjernevask ble sendt i kveld, skrev jeg på statusen min på Facebook "Født sånn eller blitt sånn?". Jeg hadde håpet på en stormende debatt, kanskje like stor som den Harald Eia har fått i media siden serien begynte.

Det fikk jeg ikke. Jeg hadde liksom to -2- Facebook-venner som engasjerte seg. Resten gnålte ennå om kveldens Paradise Hotel-episode (hallo, den var over for ti minutter siden, get over it!) eller en eller annen fotballkamp som ble spilt i helga eller noe.

Selv konkluderte jeg på en måte med blitt sånn. På Facebook vasa jeg noe om blanke lerreter, maling og penselstrøk for å argumentere for synet mitt, for det var jo heller liten hjelp å få fra askerømte Vegard som tok første mulige fly ut av Europa for å dra på cruise med Carl...

Men innerst inne er det likevel noe som sier meg at jeg kan jo ta feil. En gang må det jo skje! Tenk om vi er født sånn. Tenk om det fra fødselen av var bestemt at jeg skulle høre etter på skolen og få brent fast alle de små glimtene fra historietimene som av og til kommer til meg. Tenk om det var meningen at Chris kun skulle like engelsk og bli selverklært halvamerikaner?

I såfall måtte jeg jo nå ta grep for å snu hele denne biologitrenden som da måtte ha vart siden tidenes morgen! For se for dere følgende:

Det er ettermiddag og Chris har akkurat kommet hjem fra jobb. Jeg har vært hjemme flere timer allerede og har allerede rukket dagens første power nap. Akkurat da ringer Sarah Natasha Melbye, programlederen for Vil du bli millionær, og vil ha oss begge med som deltakere. Da kunne hun jo fort ha kunnet funnet på å spørre meg om hvordan maintenance uttales (vi har gått igjennom store diskusjoner her hjemme) og Chris om hvordan Svartedauden kom til Norge.

Jeg måtte minimere oddsene for at denne situasjonen skulle oppstå, og her for en stund siden begynte jeg å fortelle Chris de små glimtene av historietimene på skolen jeg fortsatt husker. Det han ikke vet er at jeg pynter litt på historiene der jeg ikke husker helt, men det kan jo ikke spille så stor rolle. Chris ligger og sier maintenance ti, tolv ganger før vi sovner, og våpen, matlaging og rett og slett mye logisk tenkning har han også fått meg til å forstå... Og her en dag lærte han meg også hva fotposer er for noe.

Ta den, biologi!

Jeg trodde jeg skulle bli adoptivforelder

Her på jobb en kveld skulle jeg skynde meg inn på bakrommet et øyeblikk. Heldigvis så jeg ned på gulvet akkurat i det jeg holdt på å tråkke på en liten baby! Det så i hvert fall veldig sånn ut! Jeg satte meg helt ned på kne for å se om dette var noe jeg måtte ta med meg hjem...

Den Påsk 2010

Asfaltpåske i år igjen, joho! Vi starta ferien med å dra på Jekta for å handle onsdag før påske. Det var ikke så lurt... Det var nesten like vanskelig som å kakke et egg uten å få skall med i bolla! Masse folk overalt og appelsiner og Kvikk Lunsj og det som verre er!

Og da vi til slutt kom hjem hadde vi vel brukt omtrent en halv årslønn på skit og mannskit. Men mye godt, da.

Jeg skulle ta bilde av godterskåla til Chris..

... Men fikk beskjed om at jeg heller måtte ta bilde av hele PC-oppsettet hans.

Og så tok visst han et bilde av hele oppsettet mitt da jeg la varene i kjøleskapet!

Ellers har vi fyrt mye i ovnen. Ei stund var det så varmt her inne at vi skunne skjære lufta med en kniv og jeg strevde i en halvtime med å komme meg opp fra sofaen og bort til ytterdøra for litt frisk luft.

Jeg fikk ikke komme i nærheten av ovnen...

...For Chris har brukt påska på å brenne alle sokkene sine med hull i!

Ellers har vi selvfølgelig hatt påskequiz extravaganza med masse krangler om hvem som juksa eller ikke... Jeg vant selvfølgelig både round one and two, men vant ingenting på Flax-loddet som var premien. Og fikk ikke noe av den store potten på lottoen heller. Alt som vanlig.

Ja, og så har jeg vært på jobb. Tjent tilbake de pengene vi har spist opp med mange røde arbeidstimer. Det har vært stille på kiosken, så jeg har for det meste stått der og sett på navnet mitt på skjermspareren.

Og helt på slutten av påska klarte Chris å lure meg opp i vinduskarmen. Jeg måtte ha hjelp til å komme opp, men måtte komme meg ned igjen på egenhånd. Det var ikke bare lett!

Og Chris filma det slik at dere kan se hvordan jeg holdt på å klemme magen i stykker!


Glad påsk, nå skal det bli godt med havregrynsgrøt igjen!