Hilsen fra Tomasjord

Til mamma, skoene var gode å løpe i, og så fort det går! Dessuten er de kanskje de kuleste løpeskoene i byen. Vaaarmt! Takk for skoene!

Store hjerner...

Da vi endelig var kommet så langt som til Fretex for å dumpe vår stjålne Blaupunkt-tv, så vi at det var flere som hadde vært ute i samme ærend som Ida og jeg!

Restitusjonsmåltid!

Tacopizza med salat er perfekt after run-middag! For det er så kjempegodt at nammi-nammi-nam!

Midnight Sun Marathon 2009

Jeg hadde grua meg ekstra til halvmaratonet i år, for denne gang måtte jeg stille på startstreken alene, men årets løp ble kanskje det beste jeg noen gang har deltatt på.

Ikke trengte jeg å starte alene heller, for dagen før løpet bestemte Chris seg for at han skulle holde det han hadde lovet da vi flyttet til Tromsø i september i fjor, han skulle løpe mila! Riktignok hadde han ikke kommet på å trene noe, men hva gjorde vel det, mente han.

Så, til start stilte han opp med en nøttepose i handa og isvann innabords. Jeg tror aldri jeg har sett han drikke noe annet enn cola, jeg. Før løpet var han ved godt mot, og siden jeg ikke hadde tenkt å bruke taktikken pappa lanserte for meg før helga, skulle han gjøre det: Start for fullt, så får en heller øke på etter hvert.
Her står han klar med skateskoene sine, som riktignok hadde fine luftputer i hælene, på og vurderer om oppvarming før løpet er en bortkasting av energi eller en nødvendighet. Han tok noen små hopp og endte på det første.
Her er Chris, 1 time og 4 minutter senere, da han passerte målstreken. Jeg ble superimponert og fastslo at Forsvaret må ha et treningsopplegg med en hemmelighet andre ennå ikke har funnet ut av, for formen holder i allefall et par år etter avsluttet tjeneste!
Da Chris var i mål, var det snart tur for min oppvarming. Jeg tør ikke la være... Men først hadde han jo gjort seg fortjent til en Red Bull på Narvesen.
Da jeg etter en kilometer løp forbi leiligheta til Ida og meg, sto flat maten min i svingen med kameraet i ene handa og Vegard på telefon i andre. Vegard er alltid med oss!
Og her er bildet Christoffer tok av meg på omtrent samme stedet i løypa bare på vei tilbake til mål, en kilometer igjen. Løpet gikk så pass bra at jeg ikke kunne la være å glise! Det gjorde så mye for hodet at jeg har bodd her snart ett år og har løpt løypa flere ganger. Denne gangen visste jeg alltid hva som kom til å komme rundt neste sving og at etter oppoverbakken vil det gå nedover.

Så, bortsett fra at jeg spytta på ei dame som prøvde å passere meg i et uheldig øyeblikk ved Sydspissen, jeg er bare glad og fornøyd!
Her er resultatlista fra Toro Halvmaraton 2009. Jeg kom på 24. plass av alle de 172 damene som deltok, og klarte for første gang å fullføre på under 1 time og 50 minutter.

Og her er er data hentet fra pulsklokka mi. Her ser du ei som kan disponere løpet sitt jevnt!

Velkommen hjem!

Dette lå foran ytterdøra da jeg kom hjem fra jobb i kveld. Jaja, det får bare ligge...

Prøveturen

Jeg prøvekjører vaskemaskinen min i ny leiligheta. Det gikk ikke helt bra før jeg kom på å slå på vanntilgangen... Se den innovative innretningen som støtter opp det ene hjørnet.

Sjekker ut løypa

Nå sitter jeg på en benk i Gjæverbukta. Jeg har fulgt den blå streken, løypa til løpet neste helg, og jeg kan rapportere at den, også i år, er 21 lange kilometer. Neste helg allerede...

Horoskopet mitt

Hentet fra Nordnorsk feskarhoroskop:

Tvellingan
Du slit om dagan. Sjarken din læk, og du ræk inn mot skjæran. Sveiv inn juksa, førr no e det alvor! Bli ikkje førrundra om han riv tell rangveien. Du ska sjå han spakn når sjyen fell. Dagens motto: Det e bærre søringa som et ufesk!

Gøy på landet!

Nei, på jobben, mente jeg. Her ser vi en øvelse i kundebehandling på høyt nivå!

Hva skal man med mannfolk?

Når man kan skru sammen skohylla helt selv!






Og nei, Annette, jeg trengte ikke bruksanvisningen!

Bildene har Vegard tatt via webcamera, for en måtte jo skjønne at han måtte få med seg hele seansen!