Kjære Vegard

Som den pliktoppfyllende og gode venn og blogger jeg jo er, fant jeg nå ut at det er på tide jeg svarer på ditt "Kjære Ulrikke"-blogginnlegg sånn i full offentlighet selv om jeg jo så ofte forsøker å gi deg noen hint når vi ringes.

Joda, joda, jeg savner jo deg også, men her føler jeg egentlig at du må ta på deg litt ansvar selv! Etter ungdomsskolen var du ikke sen med å flytte fra vår idylliske perle her på Finnmarkskysten, og jeg synes ikke akkurat du har vært for ofte hjemme på besøk. Jeg har jo vært hos deg og overnattet på den klaustrofobifremkallende trange hybelen din opptil flere ganger; ja, og det helt uten baktanker! Host, kremt, jeg fikk visst noe i halsen!

Og forresten, det jeg sa om å kaste ut Chris må du ha misforstått, for hvis det er sant som du selv sier at "I'm so gay that I shit rainbows" passer best på deg, så er det ikke sikkert du passer best for meg...

Men joda, jeg kan godt være med på leken med det kirkebryllupet vårt, men er det greit om stallguttene står langs benkeradene på rekke as we stride towards the alter? Det med Kautokeino-presten er helt greit. Så lenge presten snakker en uforståelig variant av språket vårt, er det for meg faktisk likegyldig hvor han kommer fra.

Verre blir det vel for oss å slippe inn i guds hus (ja, jeg nekter å skrive gud med stor forbokstav!); vi er vel ikke akkurat guds beste barn noen av oss?!

3 Mos. 18,22:
Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er en styggedom.

Styggedom, hører du! Ikke uroe deg, Vegard, jeg skal la være å referere til Paulus’ første brev til Timoteus kap. 1,10, som inneholder flere punkter jeg mistenker deg for å ha brutt med...

Så var det festen på Velferden. Jeg tenker det kanskje ville vært bedre å ha den på en parkeringsplass, kanskje den utenfor idrettshallen? Tenk over det: Plassen er lett å rydde, god gjennomlufting - og tro meg det kommer vi til å trenge dersom vi skal la våre familier krasje sammen! Mer eller mindre vittige kommentarer og spydige bemerkninger vil kastes omkring mens vi sitter i enden av langbordet, nipper til et glass champagne og nyter synet av utbruddet av tredje verdenskrig vi har igangsatt .

Jeg skal være ærlig, tanken begynner å friste litt, men noe i meg er likevel sterkere enn det jeg er. Kan det være min legning, Vegard? Vi er nå så forskjellige, eller hva?!

Du er min beste venn og min helt - alltid!

Kan du teksten?

Jeg så aldri TV2 annonsere etter deltagere til Kan du teksten?, men jeg kan tenke meg at den må ha sett omtrent slik ut:

Liker du oppmerksomhet? Mener du at du er flink til å både danse og synge? Har du ADHD? Dersom du skulle vinne en halv million kroner, ville du da brukt dem på noe helt utrolig rart?

- Da er du den vi leter etter!

Vi har nemlig skaffet to popstjerner på nedtur til å være programledere for et TV-program der vi kommer til å gjenta i det uendelige at du kan vinne en halv million kroner (men det kommer du selvfølgelig aldri til å gjøre) ved å la oss flaue deg ut på nasjonalt fjernsyn!

Turn around bright eyes!

Torpedo (Kristopher Schau m.fl.). Særlig er den fryseboksgreia genial!

Sivilisasjonen på andre siden av fjellet

Chris og jeg kjørte en tur i dag. Vi kjørte en kjempelang tur!

Da vi hadde fulgt riksvei 891 en tid, kom vi, etter å ha passert snaufjellet, til mer urbane strøk; vi var i Tana. Tana er en annen verden enn det vi er vante til. Tana har verdens lengste rette veistrekning og Tana har reinsdyr som insisterer på å vise oss veien ved å guide oss bortover den nevnte veistrekning.

Etter hvert kom vi til brua som sørget for at vi kunne passere Tanaelva uten å måtte ta på vadere. Vi så hverken Geir O. eller Ann Kristin, men så kom vi jo på at Geir O. sikkert satt på en kjempeøy på vannet utenfor Bøensetra, så et glimt av han var kanskje ikke å forvente på denne dag...

Videre gikk turen til EU og til Nourgam på andre siden av finskegrensa. I Finland har de fine ting. De har perfekt grillet grilkjøtt, de har Tupla (ja, det har de også på ICA) og de har flere brussorter enn det et trenet øye på en Finnmarksjente kan drømme om. Men de har tydeligvis ikke Red Bull, ikke engang på lager!

På veien hjem passerte vi nok engang igjennom dette vakre landskapet Tana jo har å by på. Frosne fossefall, eller hvitebråk som kjentfolk kaller det, og høye fjell langs veien. Chrisma har god mat og Narvesen ved Tana bru har alt på stell, sånn til orientering.

Nå er kvelden kommet over oss og det er tid for å la dagens mange inntrykk synke inn. Det er rett og slett mange nye ting å oppleve bare man tar turen forbi bommen i dalen. Du burde prøve selv!

Entering Post-Plumbo

Livet mitt har gått igjennom store omveltninger det siste døgnet, og det har nå gått inn i en ny epoke, en epoke jeg kaller Post-Plumbo. Post-Plumbo har, i motsetning til den forhenværende epoken Pre-Plumbo, vasker med åpne sluk og dermed også flere minutter i døgnet som kan benyttes til andre ting enn å vente på at vasken skal bli tom for vann.

Post-Plumboepoken har også med seg andre herligheter som et nytt rør under dusjen min montert av pappa som gjør at jeg kan dusje i perioder på mer enn 2 og et halv minutt uten å stå med vann nesten helt opp til knærne!

I dag rakk snøen i innkjørselen meg til kravebeinet da jeg kom hjem fra skolen, men i stedet for å syte og klage slik jeg Pre-Plumbo ville gjort, tok jeg skufla fatt og skuffet bort alt i en fei!

I tilfelle flere feil på NetComs nettverk har jeg også vurdert å fikse meg og Vegard, som bor i Trondheim, en helt egen innretning av den gode, gammeldagse sorten slik at vi også da skal kunne kommunisere, noe som jo er nødvendig et par ganger i døgnet. Min første idé var to yoghurtbokser med sånn snor imellom, men etter litt vurdering (ehm... og ja, utprøving her hjemme) lurer jeg på om det ikke ville være smartere å investere i en morsekodemaskin?

Heretter skal ingenting hindre meg i å komme igjennom: Plumbo gjør jobben!