Skal mer enn en blodpropp til for å stoppe meg! Lov å holde foten høyere enn hjertet?!Når man ligger i en sykehusseng og har forbud mot å bevege seg får man veldig god tid til å tenke og fundere over ting.
Den første kvelden jeg og blodproppen min lå her alene, var det kanalblaing på TV-en det gikk i. Det slo meg fort hvor mange sykehusserier som går på belgisk TV. Jeg hadde valget mellom Grey's Anatomy, Dr. House, Akutten eller the real thing rett på utsiden av døra mi. Nesten som man skulle tro at sykehuset manipulerte TV-kanalene! Jeg havna til slutt på Grey's Anatomy, hun overbeviste meg da hun med sin dubbede franske stemme klarte å få meg til å forstå at hun ville ha skinke på brødskiva si.
Så gikk sola ned (endelig, varmt med 28 grader rett mot vinduet!) og jeg kunne med forundring konstatere at nei, all den radioaktive væsken de sprøta inn i meg før de skanna med fra alle vinkler gjorde meg faktisk ikke selvlysende. Etter en lang dag med mange nye opplevelser, må jeg faktisk si at dette ble dagens opptur, skjønt det ikke var så mange å velge av den dagen...
Dagens latter må ha vært den jeg sørga for at skanningassistenten på akutten fikk. Det gikk først så bra da jeg forsto alt legen sa. "Hold hendene her", "opp med haka", "pust rolig". Deretter bare pøsa han på med franske ord og jeg måtte, i min sikkert ganske komiske positur dersom du hadde sett det utenfra, spørre på vaklende fransk om han ikke kunne snakke engelsk. Det viste seg at man kan visst ikke ha på BH under skanning, men man kan vel ikke fiske den ut gjennom armen på t-skjorta når det er nåler og slanger festa til handa?! Endte med at jeg fikk ligge med den i hånda til slangen var fjerna og skanningassistenten fikk trukket seg tilbake til bak vinduet for å le ferdig!
Snart skal jeg ta kveld her på rom 260 med en litt forvirra danske (!) i nabosenga og et "kom å ta blodprøve av meg"-skilt på senga. "Prise de sang a jeun" betyr visst, etter en del gjetting og rådgivning fra mine franskeksamensklare venner, ikke "ta blodprøve av den unge" (kunne ha vært siden jeg er den som nok trekker snittalderen på avdelinga mest ned), men ta blodprøve før frokost - eller noe sånt...
Nå kom en ny sykepleier inn. Jeg tror det går advarsler på avdelinga om at der inne kan du bli bedt om å snakke engelsk hvis du ikke prater i stikkordsform, for reaksjonen når damene kommer inn er enten "åh, det er De som bor her", "jeg snakker absolutt ingen engelsk" eller "gooooood morrrning" - da har de lært seg engelsk av Free Translation på nett kun for å ha noe å si meg når de kommer:)
Den første kvelden jeg og blodproppen min lå her alene, var det kanalblaing på TV-en det gikk i. Det slo meg fort hvor mange sykehusserier som går på belgisk TV. Jeg hadde valget mellom Grey's Anatomy, Dr. House, Akutten eller the real thing rett på utsiden av døra mi. Nesten som man skulle tro at sykehuset manipulerte TV-kanalene! Jeg havna til slutt på Grey's Anatomy, hun overbeviste meg da hun med sin dubbede franske stemme klarte å få meg til å forstå at hun ville ha skinke på brødskiva si.
Så gikk sola ned (endelig, varmt med 28 grader rett mot vinduet!) og jeg kunne med forundring konstatere at nei, all den radioaktive væsken de sprøta inn i meg før de skanna med fra alle vinkler gjorde meg faktisk ikke selvlysende. Etter en lang dag med mange nye opplevelser, må jeg faktisk si at dette ble dagens opptur, skjønt det ikke var så mange å velge av den dagen...
Dagens latter må ha vært den jeg sørga for at skanningassistenten på akutten fikk. Det gikk først så bra da jeg forsto alt legen sa. "Hold hendene her", "opp med haka", "pust rolig". Deretter bare pøsa han på med franske ord og jeg måtte, i min sikkert ganske komiske positur dersom du hadde sett det utenfra, spørre på vaklende fransk om han ikke kunne snakke engelsk. Det viste seg at man kan visst ikke ha på BH under skanning, men man kan vel ikke fiske den ut gjennom armen på t-skjorta når det er nåler og slanger festa til handa?! Endte med at jeg fikk ligge med den i hånda til slangen var fjerna og skanningassistenten fikk trukket seg tilbake til bak vinduet for å le ferdig!
Snart skal jeg ta kveld her på rom 260 med en litt forvirra danske (!) i nabosenga og et "kom å ta blodprøve av meg"-skilt på senga. "Prise de sang a jeun" betyr visst, etter en del gjetting og rådgivning fra mine franskeksamensklare venner, ikke "ta blodprøve av den unge" (kunne ha vært siden jeg er den som nok trekker snittalderen på avdelinga mest ned), men ta blodprøve før frokost - eller noe sånt...
Nå kom en ny sykepleier inn. Jeg tror det går advarsler på avdelinga om at der inne kan du bli bedt om å snakke engelsk hvis du ikke prater i stikkordsform, for reaksjonen når damene kommer inn er enten "åh, det er De som bor her", "jeg snakker absolutt ingen engelsk" eller "gooooood morrrning" - da har de lært seg engelsk av Free Translation på nett kun for å ha noe å si meg når de kommer:)
PS. Eventuelle fremmedord i blogginnlegget kommer av et et alvorlig kryssordsyndrom som går...
RSS Feed (xml)
6 kommentarer:
Er ikke dagens opptur når VI kommer på besøk a? :O:O:O:O:O:O:O ærlig talt.... ;)
OK, det at jeg ikke kunne merke meg med "lyser i mørket" (men kanskje fortsatt farlig for barn under 3 år), var bare dagens høydepunkt til dere kom!
Ops, der kledde jeg av og på bamsen en gang til!
Hei. Næmmen, ka e det som har skjedd? Men det går visst bra etter hunøret å lese :O)
Tenker far din har det "nifs" nu.
God bedring, Ulrikke.
Takk for det. Viste sæ at det æ trudde va en strekk i beinet, va smerta fra en stor blodpropp i låret. Blei innlangt i full fart, men e endelig tilbake på slottet nu og vente på prøveresultatan så æ får vite koffør æ fikk blodpropp.
Han pappa ringe stadig vekk for å få siste oppdatering:) Mange som sende hilsen, veldig koselig!
Hvorfor blodpropp? hvor kom den fra? Hjelpe meg! :)
Vet ikke enda. Må nok til Tromsø på sykehus først, men belgiske leger snakker fransk - det gjør ikke jeg, og de norske er ikke så behjelpelige at det gjør noe...
Legg inn en kommentar