mandag, januar 28, 2008

Choosing my religion

Jeg er ikke religiøs, som det kommer ganske bra fram i forrige bloggpost, men etter litt (ikke mye) gjennomtenking tror jeg kanskje jeg skal skaffe meg en sånn religion en gang snart. Kanskje livet blir lettere da; færre valg å ta, det er jo bare å følge en oppskrift.

Jeg har ikke bestemt meg helt for hvilken religion som blir den utvalgte enda, men heller mest mot kristendommen. For det første høres jo det der med et evig liv i paradis fristende ut, dessuten har jo kristendommen et ganske fleksiblet system; jeg kan følge de deler av eventyrboken jeg vil, og bestemme selv hva jeg ikke vil bry meg så mye om, slik som de andre kristne gjør.

Når det gjelder alternativer til kristendom, har jeg egentlig ikke så mange. Jeg vet liksom ikke nok om de andre store religionene til å kunne velge en av dem. Jeg vet at muslimene tilbringer mye tid på gulvet, og siden jeg har gulvvarme i leiligheta, passer jo det bra. Det er bare det at jeg aldri har lært meg med kompass, så hvor Mekka er, har jeg ikke en anelse om. Dessuten liker jeg ikke tanken på å måtte faste; jeg kommer til å bli sulten, tenk! Og buddhismen appelerer litt til meg med sine antrekk som ser veldig behagelige ut, men jeg tror ikke jeg klarer å sitte stille lenge nok til å gjennomføre noe seriøs meditasjon.

Jeg har ikke helt bestemt meg enda. Jeg har ikke tenkt så mye over det.

Betinget kjærlighet

Jeg fikk en mail i dag. Ikke at det er noe spesielt, jeg får mailer hver dag, men som oftest sletter jeg dem raskt fordi jeg ser at de må ha blitt sendt feil.

Noen ganger er avsenderen en jeg ikke kjenner, navn jeg ikke en gang kan uttale. Da hender det at jeg skriver tilbake og sier at de må ha skrevet til feil adresse, for jeg har slett ikke bedt om tilbud på viagra eller spurt etter den siste pulverslankemetoden. Jeg ber dem om å sjekke at de har skrevet mailadressen riktig, og som oftest hører jeg ikke mer fra avsenderen.

Men den mailen jeg fikk i dag, ble jeg litt mer nyskjerrig på, selv om den kanskje heller ikke var ment til meg. "Jesus loves you" sto det i emnefeltet. Litt rart, kanskje, siden jeg tok et oppgjør med både Jesus og alle vennene hans da jeg var 15 år og ikke ville konfirmere meg, men jeg åpnet brevet likevel.

Litt lengre ned i mailen sto det at dersom jeg ikke satte pris på Jesus, ville jeg brenne i helvete. Kjærligheten Jesus følte for meg var altså betinget. Akkurat det er kanskje ikke så rart, de fleste typer kjærlighet er jo betinget på et eller annet slags vis, men siden jeg har hørt så mange fine eventyr og historier om Jesus følte jeg liksom at han burde være mer nobel enn meg og elske alle betingelsesløst. Hvis han elsker meg, hvorfor vil han la meg brenne i helvete?

Eller kanskje er det slik at Jesus elsker meg, men at faren hans ikke liker meg. Og det kan jeg jo skjønne. Mamma sa alltid at det ville være kjedelig dersom alle var enige med meg, og det kan jo stemme, men å sende noen til helvete for å brenne er jo langt forbi kjedelig, vil jeg si...

Så slo det meg: Er ikke Jesus sin egen far på en måte? Jeg ble litt forvirra. Jeg må kanskje skrive tilbake til American Christians og spørre om akkurat det. Eller kanskje noen kan legge igjen en kommentar til meg og forklare? Jeg forstår ikke.

onsdag, januar 23, 2008

Wednesday Morning Blues

Jeg sto opp og det var kaldt. Jeg glemte at dørstokken i badedøra er litt høyere, og slo foten i den. iPoden var tom for batteri, så jeg fikk ikke hørt på musikk mens jeg dusjet. Jeg er sulten, men kjøleskapet er tomt. Bon Aqua-en min sto ute i natt og ble død. Telefonen min vil fortsatt ikke ta ordboka, den bare fryser og jeg må stadig ta ut batteriet. Det er bare en uke igjen til særemnet skal være inne. Jeg har ikke funnet meg selv enda. Det er mørkt ute.

Og når det har seg slik at jeg lider av en akutt endorfinmangel i kroppen hvis jeg står opp før klokken åtte om morgenen... Ikke snakk til meg da!

mandag, januar 21, 2008

Glimt fra min hverdag

Jeg skal gi et lite referat fra min dag etter stort påtrykk fra diverse blogglesere (okeeeey, I just made that up)...

Jeg har nemlig vært veldig effektiv i dag. Etter trening har jeg hatt Belgiamimrekveld her hjemme alene. Først leste jeg igjennom Halvdan crewets gamle bloggposter, deretter så jeg hele tre episoder av en random amerikansk TV-serie som vi brukte å se på sammen med alle slottisene søndags formiddag på slottet. I en av episodene adopterte den perfekte, amerikanske familien en apebaby. Damn, I want one too!

Så, siden jeg likevel hadde psykisk feber (du vet, sånn feber som ikke kan måles med termometer, men som du likevel føøøøler) og ikke kom til å gjøre en særlig stor innsats med å ferdigstille særemnet, så jeg et par episoder av Kroppen på nett-TV. Jeg får litt hjemlengsel til Norge bare av å se den TV-serien. Det var liksom vårt lille glimt av moderlandet når vi var langt hjemmefra og måtte gå kilometervis til et hus hvor de fikk inn NRK på TV-en.

Nå har jeg oppdatert meg på hva de fleste av mine Facebook -og Nettbyvenner har gjort det siste døgnet, og det er vel snart på tide å finne køya. Begynner til nullte time i morgen...

Bare et par sitater fra Soppulfs blogg først. Hanne er genial!

"Nok om det, orker ikke skrive mer om lørdagen. I dag kutta mamma seg i hånda så satt på med Walbekken (eller noe) hjem..så da blir det enkel middag - altså ikke fisk eller noe sånt emo!"

"Var hjemme i Norge i påska. Overhørte en samtale i stua:
Pappa: Blabla vondt i foten.
Mormor: Gå til en sånn der pedofil."

søndag, januar 20, 2008

Hvem er jeg?

Det slo meg (kanskje ikke så hardt fordi jeg har jo visst det en stund)at det snart er på tide å finne ut hvem jeg er og hva jeg vil bli. Da jeg gikk ut av ungdomsskolen var det liksom så trygt og greit å velge allmennfag, alle muligheter var fortsatt åpne etter videregående og jeg hadde god tid til å finne ut hva jeg ville gjøre videre. Nå er tiden kommet; jeg må finne ut hva jeg vil gjøre til neste år.

Jeg har trålet universitetenes hjemmesider i søken på en aha-opplevelse, at det riktige studiet for meg bare skulle dukke opp. Det har ikke skjedd, enda. Kanskje jeg først må finne ut hvem jeg er? Det finnes det vel ikke en bedre måte å gjøre det på enn å ty til astrologien?

Astrologene sier: "Du er ikke alltid lett å komme overens med, du har din egen vilje. Du innrømmer ikke ofte at du har tatt feil. Du blir sett på som en leder i gjengen din, og kan noen gangen virke litt distansert på grunn av din autoritet. Det samme gjelder i kjærligheten for også her prøver du å styre den du elsker. Du har sterke bånd til familien din, særlig dine søsken. Du er kanskje en helsefanatiker og har alltid helsemessige mål du forsøker å nå? Du liker sport og kan kanskje komme deg til et høyere nivå innen din idrett enn du er i dag.

Når det gjelder karriereren din bør du nok ha et yrke der du får vist deg fram. Teater, kunst eller media passer deg. Din økonomiske stabilitet er derimot litt usikker; du kan tjene gode penger, men har ikke evnen til å holde på dem.

Du ser potensialet i en ny dag og du trenger å finne lykken for at livet skal være verdt å leve."


Hva kan jeg si, jeg er bare meg. Jeg synes litt synd i dere rundt meg dersom alt dette stemmer... Dessuten hjalp ikke dette meg så alt for mye. Jeg kommer ikke til å stå på en scene med det første!

Jeg tok heller en personlighetstest:
Kvalitetsskaperen: Du tar utgangspunkt i regler og rammer i ditt arbeid. Du vil fungere bra som en del av bedriftens funksjoner i salg, marked, innkjøp, produksjon. økonomi og personal. Du legger vekt på systematikk og orden, og at alle kvalitetskrav oppfylles. Du trives best sammen med saklige kolleger under forutsigbare forhold."

En test på start.no sa "du burde bli pimp! Du er flink å forhandle og respekterer ikke damer." Men det står ikke i studiekatalogen til NTNU...

Nei, dette går ingen vei. Jeg er litt stressa. Bare på den tiden jeg har skrevet dette har jeg spist halvannen pakke toy og en pose Jelly Beans. Ja, vet de var dine, Chris...

tirsdag, januar 15, 2008

Ting man må finne ut av selv

September i fjor skrev jeg en liste over ting man må finne ut av selv når man er langt hjemmefra. Slik så den ut:

"Ting man må lære selv selv (og ofte på den harde måten):

1. Hvordan komme seg over veien midt i rushtrafikken.

2. At hvis du ikke vet hvor du skal putte vaskepulveret i vaskemaskinen eller hvor mye, hjelper det ikke å putte litt overalt. (Ikke min tabbe!)

3. At blomster ikke bør stå i vinduskarmen i steikanes sol (uten vann) særlig lenge.

4. Hvordan man kjøper en pakke toy på under 30 minutter i Belgia. (Utrolig lite effektivt kø/betaling/pakke vare-system her.)

5. At du må være rask til lunsj hvis du ikke vil bli stuck med broccolisuppe.

6. At et skilt ikke alltid viser veien.

7. At de snakker jo ikke engelsk!

8. At du ikke skal kjøpe bruktsykkel hvis den er latterlig billi. (Kremt!)

9. At lester får babystørrelse i vaskemaskin.

Og helt sikkert en masse andre ting som jeg bare må finne ut av først..."


Jeg er stolt, jeg fant ut av det!


Og Tide får sagt det:

"(...) Når man kommer fra Båtsfjord er verdens geografi meget enkel, om enn noe forenklet: Bortsett fra Norge finnes det fire land i verden: Russland, Finland, Syden og London (...)"

mandag, januar 14, 2008

Parle à ma main!



Ikke hadde jeg sett denne siden av Fatal Bazooka før, men jeg føler jeg burde ha sett det komme! "Parle à ma main" skal bli mitt nye saying!

J'ai éclaté de rire plusieurs fois. Arrête!

lørdag, januar 12, 2008

Har du hørt siste nytt? #2

Vegard forteller verden om sine krumspring. Han er igjen blitt blogger! Klikk:Vegards lille verden

Blottet personlighet på nett

Ja, på Facebook kan man finne ut mye rart om alle, men på Nettby trenger man ikke engang lete for å få vite de rareste ting om både kjente og ukjente. Etter at jeg tok steget ut fra Nettby-skapet og gikk fra å være 22 år gamle Dorothea Dahl fra Bø til å være meg selv, har også jeg blottet personlige opplysninger om meg selv for alle som vil lese.

Det er ikke helt bra, jeg vet det, men jeg har altså fortalt folk at jeg ikke snakker i søvne, at jeg aldri har slikket noen på nesa og at jeg en gang var så flau at jeg fikk tårer i øynene. Jeg innrømmer at jeg har løyet for foreldrene mine, at jeg tror jeg hadde passet bra til å være konge for en dag (blir vel strengt tatt dronning, da)og jeg ikke bare tror, men også vet at det bor monster under senga mi. De har forresten fått navn; de er oppkalte etter kaninene jeg hadde før siden de jo er av samme dyreart, bare hybelversjonen.

I går utleverte jeg ikke bare meg selv for resten av Nettby-borgerne, jeg sa rett ut hva jeg mente om de jeg har på kontaktlista mi på MSN også. Jeg stoler ikke noe særlig på Ebba, jeg er stort sett bare sammen med Ingrid når hun kommer innom Narvesen og forsyner meg med sladder og vasker gulvene slik at jeg kan gå hjem fra jobb litt tidligere og jeg har ikke kysset Agnete jeg var i Sydney med.

På nett svarer jeg tydeligvis på alt mulig. Jeg angrer ikke, men lurer litt for sent på nødvendigheten av å spre slike opplysninger. Ikke før etter at de er publiserte slår det meg. Hvem trenger vel egentlig å vite at det første jeg legger merke til hos det motsatte kjønn er ganglaget eller at nettsnoking er en av mine største hobbyer? Er det interessant at jeg foretrekker sjokolade foran vanilje eller at jeg kan få stortåa i munnen?

Men hvis folk vil vite hvilken sang jeg hørte på sist eller hva som befinner seg nærmest min venstre for akkurat nå, skal jeg gjerne fortelle dem det. Dersom de ikke har så stor interesse av det, forteller jeg likevel. Når jeg blir kjendis har Se&Hør mengder å fråtse i!

fredag, januar 11, 2008

Observert...

... i en familiemiddag:

I en familie kan man si akkurat hva man mener uten å være redd for at noen andre skal mene det samme!

søndag, januar 06, 2008

Kokkekunster

Jeg skjønner det er lenge siden jeg har laget middag hjemme når det lukter ferske pepperkaker fra kjøkkenet, og jeg lager wok!

fredag, januar 04, 2008

Overtrøtte betraktninger

Så lite tid, så mye å gjøre. Du skjønner, de tok fra oss PC-ene på skolen i dag fordi de skal inn til service. I mellomtiden vil de lære oss ting. De sier vi har et pensum å gjennomgå. De prøver å knekke oss, det er jeg sikker på, men så er det nok likevel kanskje noe menneskelig i disse lærerne. Jeg ser noen av de sender oss medlidende blikk fordi vi ikke får tilfredsstillt får hunger etter sladder og trang til å ta ny pers på Bubble Trouble og kabal. Da snakker vi litt om andre ting enn diktanalyse og personrett i stedet. Nå må jeg få tatt igjen all nettsurfinga hjemme!

Jeg som hadde gleda meg til å dra til Vadsø til uka for å sitte en dag i en rettsal og se sammen med rettslæreguttene, men det blir utsatt. De hadde ikke noe juicy å by oss på enda, sa Jarle. Han forklarte meg, snuppa i klassen, som han kaller meg, at det beste de kunne gi oss var en kar som var blitt anmeldt for utuktig omgang med en 14-åring og en som hadde knust ei lykt på en politibil, og sånne ting hadde vi jo flere eksempler på her hjemme! Det hørtes jo egentlig mer enn spennende nok ut for meg, men jeg henger med på Thomas' argument om at det er jo likevel for tidlig etter jul å ta en shoppingdag i Vadsø.

Ellers... Fredag allerede. Jeg er innstillt på tirsdag nå, jeg. Fredag er min yndlingsdag i uka: Når jeg skal på jobb er kiosken full av folk - jeg får høre siste nytt, og Dagbladet trykker Sterke meninger på fredager. Mer meningsløse lesermeninger skal man lete lenge etter, utrolig hvor mange av dem jeg er enig i! Det er helg, og godt er det for jeg kjenner at jeg trenger en liten ferie for å komme meg etter juleferien.

Du la merke til hvor sammenhengende denne bloggposten ble?!

God natt og gratulerer med dagen, Monica!

onsdag, januar 02, 2008

Ferdig med det selvlysende året

Det er bedre å se fremover enn å se tilbake på det som har skjedd, tenker jeg. Men jeg gir den tilbakeskuinga til 2007 en siste sjangse. Jeg kjeda meg og gikk igjennom mapper og filer på PC-en. Der fant jeg en del ting jeg helt hadde glemt av, som dagboka jeg skrev da jeg lå på sykehus med blodpropp i mai:

"Tirsdag 22. mai
Legen kunne med en gang se at det var noe som hadde stoppet blodet opp, og han fulgte åren nesten helt opp til lysken hvor det lå en stor blodpropp. Blodproppen stoppa for blodtilførselen til hele låret og til leggen, noe som førte til smertene jeg hadde hatt der. Han skrev ut ultralydbildene han hadde tatt, og sa til Margita at vi måtte dra rett til akuttavdelinga på sykehuset i Braine l’Alleud.

Nå, siden jeg ikke får nett før i morgen, er det bare å kaste seg over House dubbet til fransk mens jeg drikker litt cola og leser bladene fra mamma. I morgen tidlig venter nye blodprøver og flere sprøyter. I dag har de satt nål i meg 12 ganger!

Naboen spyr!
"

Da hjelper det å få fine meldinger på Facebookveggen, slik som denne fra Viktoria:
"Bli frisk, ingen å besøke når kveldene blir lange og kulda setter inn!"

Og så kom jeg over en del av en samtalelogg fra MSN:

"Men jeg liker deg for at du virker ærlig og du ser ut til å bry deg om andre uavhengig om hva de er og kan. Slike mennesker liker jeg å omgås. Positive og glade. De negative lar jeg få surne i fred."

Man blir glad av å høre sånt! Her for en stund siden tok jeg fram scanneren og fikk lagt inn litt bilder fra gamledager:


Vegard og jeg som Rødhette og... ehm... ulven?!

I 2007 lærte meg littegranne fransk, og skrev min første franske mail skrev jeg til fransklæreren og prøvde mitt beste for å forklare at jeg ikke kunne komme til prøven fordi jeg måtte til legen:

"Bonjour,

J'ai un rendez-vous chez le docteur demain matin. Je ne reviens peut être pas à temps pour le test du francais. Je peux fais le test à la språkstuga ou à la classe du francais prochaine? À quelle heure et salle de classe est språkstuga? Quel jour?

Je vais venir pour le test oral jeudi.


Merci,
Bon journèe,
/Ulrikke G."


Nå er det faktisk ganske artig å kunne oppdage sine egne feil på fransk, men jeg ble nå litt stolt da jeg fikk så fint svar av henne. Christine skryter!:

"Chère Ulrikke,
Bravo d'avoir écrit ce mail en français !!! Si tu n'arrives pas à temps tu peux faire ton test à Mattestuga mercredi à 15h45 classe 302 (avec Christina Newport)
A demain peut-être
Christine"


Helt på tampen av året har Chanette og jeg, som begge fikk et møte med noen ikke fullt så bra vertsfamilier i Australia i 2006, mimret litt tilbake:

"Chanette: The man in this family is 80 and the woman is 78. Their son is about 50, I would guess. By the way, I forgot to tell you about this schizophrenic son who apparently had a car registered in his name which his friends smuggeled something not tax paid in. He was in trouble because some tax men were there one day I got home.

Jeg fant en mail jeg skrev til Chanette for å forklare hvordan jeg bodde etter at vi måtte reise fra hverandre og den første vertsfamilien vi bodde hos:

I hope it'll be better around here. The house is a mess and it is very dirty everywhere. Their dog is a monster. He's the size of a horse. Don't ask me to touch it! Haha! They ordered pizza yesterday, but if they'll ever cook for me here in the house there is no way I'll be able to eat it. I can't walk in here without shoes and because of the people, I keep my tickets and passport with me wherever I go. I live far from everything else. There's about 5 km to the next house and 10 km to Moe which is a small town with a few supermarkeds. I was alone in the house when I woke up, don't know where the family is. Maybe at work. I stole their computer for a moment after I shut the dog out... Really looking forwards to seeing you in Sydney and I will try to get to Melbourne a little earlier than planned."

Bronwyn og Geoff, en første vertsfamilien, ville gjerne ta både meg og Chanette tilbake.:

"Hi Ulrikke, we do hope that everything has worked out okay now for you - we had a phone call to say that you had left the first home you went to in Victoria and we told them that we would gladly have had you return to us but they said that they will try to find another home in the new area so you get to see more of Australia."

Gjett om jeg skal tilbake til Taree en gang, må treffe Geoff og Bronwyn. Har allerede invitert de opp til det kalde nord for litt isfiske, noe de tvilte på gikk an!

I mai fikk jeg en mail som jeg ikke klarte å kjenne igjen avsender på, men jeg må innrømme jeg var fristet til å takke ja likevel!:

"Noen som er så klare som meg for sommeren? Jeg har fått huset alene og har overnatting til alle som vil være med på HOVEFESTIVALEN 07! Fra meg til
konsertområdet er det ca 4 km, og det kommer til å gå gratisbusser HELE tia.
Det blir konserter fra 12 på formiddagen til 06 på morraen, så det blir litt
av hvert å få med seg! Vi har, som alle gode sørlendinger, to båter og en
flåte på 8x4 meter som kommer til å fungere som et flytende
diskotek/soveplass/nachspiel/osv... Jeg synes det hadde vært rått å få samla
gjengen igjen, og dette er virkelig sjangsen vi har drømt om! Dersom noen er
interessert så er det bare å ta kontakt så er overnattingstedet ditt
sommeren 07 fikset! Håper på positivt svar fra alle sammen:)

MVH. Aleksander"


Nå slår det meg: Åja, den Aleksander!

Helt til slutt må jeg bare få med mailen der Viktoria fisker etter gratis champagne på et utested i Brüssel. Joda, vi fikk det, vi!

"Bonjour,
Je m'appelle Viktoria A, ei j'ai ma 18eme anniversaire mercredi le 17 janvier 07. Je voudrais venir au Louise Gallery le samedi suivant (20.1) avec 6 de mes amies.

J'ai visité votre homepage et j'ai vu que c'était possible pour mes amies et moi d'entrer gratuiment et recevoir une bouteille de champagne."

tirsdag, januar 01, 2008

Ut med det gamle, inn med det nye

Januar

De norske flickorna oppdaget Brüssel på turistmåten, vi feiret Viktorias 18 årsdag minst tre ganger og jeg løp til Grand Place i regnvær.

Februar

Jeg dro på spontar helgetur til Oslo og møtte Vegard, jeg reiste til Trondheim og var med på feiringa av Vegards 18 årsdag før jeg dro en uke til London sammen med mamma, Annette og onkel.

Mars

Gym 2 dro på school camp til Normandie. Vi kjørte masse buss og lekte krig på en av the D-day beaches. Tante fikk Hannah, og jeg kom på 5. plass i Challange du Brabant Wallon - i klassen 20-29 år... Jeg holdt åpningstalen for Laos på SSBMun, og var nervøs i en uke både før og etter!

April

Sommeren kom til Belgia og Waterloo. Jeg ble skikkelig solbrent en søndag i hagen til Hanne Mari og reservemamma Brita viste oss Blåskogen - som ikke var blå...

Mai

Vi feiret 17. mai slik det bare kan feires sør for polarsikelen, uten lester og med grilling! Jeg ble innlagt på belgisk sykehus og lærte fransk på ekspressmåten av de belgiske sykesøstrene.

Juni

Jeg feiret min 18 årsdag sammen med Benedicte og vi hadde avslutning på slottet med feiring av studenten.

Juli

Jeg flyttet tilbake til Båtsfjord, og ja, var kanskje litt gla' for å se alle hjemme igjen!

August

Vi fikk møte det nye søskenbarnet vårt for første gang. Alltid et ubeskrivelig ansiktsuttrykk og godt humør på den ungen!

September

Rødrussen satte i gang planlegginga av russefeiringen og vi starta sparinga med å vaske en leilighet og tjene en tusenlapp på det.

Oktober

Jeg drar på høstferie til Vegard i Trondheim. Vi lå mye på sofaen og nerda på PC-ene, og tok bilde av hverandre...

November

Ny impulstur til storbyen. Belgiagjenget møttes i Oslo og fikk tatt igjen litt sladderprating og noen kaffestugor. Vi herja rundt i slottsparken og plaget vaktene, og møtte tilfeldigvis Magnus og Øyvind fra SSB på gata!

Desember

Julefeiringa gikk fort, samme med nyttårsfeiringa. Leffen fyllte 25 år, Sandra var på første fest siden fødselen og det var i det heletatt mye å feire! Hang vi en del utenfor kebabsjappa?!

GODT NYTTÅR, ALLE SAMMEN!!!