Vecka 48

Ukesbrevet fra house parents er akkurat kommet med både sine topper og daler...

"Kära elever,

välkommen till en ny vecka.
Responsible students den här veckan är Ulrika och Maria P.

Den här veckan får vi gratulera fyra födelsedagsbarn:

Julia och Lene på torsdag, Madeleine Kazemi på torsdag och Madelene Fridell på söndag, GRATTIIS på förhand!
Lene är på sjukhus, men återhämtar sig väl, och vi hoppas att hon snart får lämna sjukhuset.

På onsdag är det Sporthall som vanligt kl 19-21. Efter middagen på onsdag kan du komma till Margitas kontor på slottet och utkvittera en elljusstake av Lasse.
På torsdag delar Britt-Marie ut adventskalendrar under kvällen. Det är ju första advent på söndag!
Kl 15.00 på söndag, startar pepparkaksbaket i Eurests kök i källarplanet, alla varmt välkomna! Kl 18.00 samlas vi för att smaka på glögg och de nybakade pepparkakorna, detta sker i foajén, mitteningången, på slottet.
Och så är det ju balen på fredag! Jag återkommer om speciell info gällande den. Tänk på att om du ska ha permission till helgen, så ska allt vara klart i god tid som vanligt, och du är ansvarig för att kolla att permission beviljats!

Det tycks bli en händelserik vecka,
mvh

Pirjo"

Ulrika... ULRIKA??? Men det ser i allefall ut til at det skal bli julestemning på mitt rom også etterhvert med adventsstake og julekalender! Ulrika... PØH!

Ulrikke og sjokoladefabrikken

Bussen kjørte oss lengre og lengre inn i en trang bakgate før bussjåføren slapp oss av ved en garasjeport. Vi var litt skeptiske da vi gikk inn, men på baksiden åpenbarte en hel verden i sjokolade seg for oss!

Her er et bilde av sjokolademesteren. Gjett om han kunne alt om sjokolade, og innimellom (hele tiden) husket han på å si at han hadde verdens beste jobb. Og vil du vite hvordan en sjokolademaker unngår å bli feit?

http://s58.photobucket.com/albums/g266/ulrikkeg/?action=view&current=Fat.flv

Her går sjokolademannen rundt for at alle skal få smake på sjokoladen hans. Noen spurte om det ikke var uhygienisk at 40 stykker skulle dyppe fingrene i den samme sjokoladen. "Nonono, the chocolate will stick to your finger." Kanskje ikke helt slik de gjør det hos Nidar, men... Denne mannen kunne virkelig sjokolade. Han fortalte at han hadde vunnet priser i bårde New York, Atlanta og Brussel og han hadde laget smaksprøver av vinnersjokoladen med ekte gull på til oss. Her var det første mann til mølla og det var kun de som var raskest fram som fikk smake.

Det er som en vis person sa en gang: "Mænnesket ælsker at kongurrære og med det oppnår han en glæde, næmligen vinderglæden." Det var jeg som sa det en gang jeg var i Danmark, men vi ble alikevell fornøyde, for da vi gikk ut av fabrikken igjen fikk vi alle sammen gaveposer av fabrikkeieren. Alt var ikke like godt, noe var mer et lite piece of art enn nammis. Så langt i jakten på den beste sjokoladen: Le chocolatier Manon - norsk melkesjokolade: 0-1. På bilde er Marie, jeg og Viktoria som viser fram sjokoladeposene våre.

Lurer du på hvor mye griseri det blir om du heller 14 kg flytende sjokolade utover en gravstein?
http://s58.photobucket.com/albums/g266/ulrikkeg/?action=view&current=PB240535.flv

Bilder og video fra min granna Carl.

Bøgger Blink

Hjelp, jeg får ikke logga inn på Blink! På tide å vertifisere mobilnummeret igjen og da er jeg nødt til å bruke et norsk mobilnummer. Noen som har et nummer som ikke er registrert på en StartPass-konto som jeg kan få låne? Føler meg jo helt utestengt nå, har ikke fått lest siste sladderet hjemmefra og hva den siste snakkisen er siden søndag! Vegard, dette betyr at vi må fortsette å utveksle sladder via mail i allefall noen dager til...

Sjokolade!

Nå har jeg nettopp kommet fra Belgienkunnskapstimen, denne ukens tema: belgiske spesialiteter. Har lært et par (viktige?) ting som at pommes frites skal spises med majones, ikke ketchup, ost skal lukte bajs og sjokolade, ja det er ikke bare, bare det! Her nede er sjokolade en viktig ting, og de forskjellige sjokolademerkene og utsalgsstedene har forskjellig status. Du kommer ikke hjem til noen og gir dem sjokolade du har kjøpt i en sjappe som de nede ved Grand Place, å nei du! Men slapp bare av alle dere uvitende sjokoladeelskere - jeg tar på meg den tunge oppgaven med å finne Belgias beste sjokolade. Mission 1: sjokoladefabrikk!

På torsdag skal vi på utflukt til en sjokoladefabrikk og da skal vi få fordype oss (smake oss fram til?) i hvordan sjokolade skal lages og hvordan det skal smake... Følg med for oppdateringer på hvordan jakten på den perfekte sjokoladen går.

Skogstroll

Jeg har nettopp kommet hjem fra en løpetur i skogen og måtte bare inn her å rapportere om det jeg opplevde før jeg hopper i dusjen (eller sleper meg opp trappene og håper på å finne en ledig dusj, som er det som egentlig kommer til å skje).

Jeg hadde nesten løpt ferdig runden min i skogen og var ganske sliten da jeg kom på toppen av en bakke. Der borte i svingen så jeg en liten hund. Snart dukket også eieren opp - eieren og de syv andre hudene hans! Den hunden som jeg først hadde sett og syntest var liten, anså jeg nå som en miniatyrhund, de andre hudene var nemlig digre! De kom løpende mot meg og de høyeste av dem nådde meg til albuene - og da hadde jeg hendene i været! De snerret og glefset mot meg og jeg, jeg hylte ikke, men brølte til hundeeieren som kom spaserende et par hundre meter lengre borte. Da han endelig kom fram til meg, sier jeg til han på hesblesende engelsk: "Keep your dogs on a leash!" Jeg vet ikke hva hvilket svar jeg hadde forventa å få, egentlig hadde jeg vel ikke trodd han skulle forstå meg i det hele tatt, men mannen sa, på den mest britiske aksenten du kan tenke deg: "No, you saw me comming. You keep out of the woods!" "No, I've got every right to be here. You have to have control on your dogs!", sa jeg.

Så der sto vi, engelskmannen og jeg, og krangla om hundene hans, som forresten fortsatt holdte på å spise meg opp der jeg sto. Endte med at jeg satte øreproppene tilbake inn i ørene og løp videre mens jeg hørte han mumle et eller annet om kontroll...

Løpeturen ble bedre på slutten, da. Nå er nemlig høsten kommet så langt her og fleste bladene har fallt av trærne slik at utsikten over muren til naboslottet vårt er bedre enn den har vært før. Slottet er eid av den belgiske staten, og den belgiske kongefamilien bruker det som et sommer -og helgehus. Hittil har jeg ikke sett så mye til de enda jeg alltid stopper litt opp når jeg løper forbi porten - håper alltid på at jeg skal få et lite glimt av noen ute på plenen... Men i dag var det aktivitet der. Utenfor slottet var det satt opp en minnestein til minne om kong Leopold som døde en gang på 80-tallet, så kongefamilien har i allefall vært der i løpet av uka, virker det som. Da jeg løp forbi der i dag ble porten åpna opptil flere ganger for å slippe skinnende, svarte biler inn.

Nå må jeg Google den belgiske kongefamilien, kanskje var det kongen av Belgia jeg møtte i skogen...

Go Yellow Team!

I dag har vi hatt basketballturnering på skolen. Hele gymnaset samlet i sportshallen, alle med det samme målet, å vinne! Jeg var skrevet på det grønne laget, men måtte spille med det gule laget siden de var færre enn de andre lagene. Fra venstre er Sigrid, Hedvig, jeg, Julia og Anna. Vi kom på siste plass, det grønne laget vant... Ingen sure miner, vi hadde den rette team spiriten! Til dere som ser de andre basketbildene på nettsidene til skolen, jeg gikk slett ikke mesteparten av tiden, selv om det ser slik ut på bildene!

Etter turneringen dro jeg på løpetur rundt i Waterloo. Det blir tidlig mørkt her nå, allerede klokken 1730 er gatelysene på, men jeg hører sola er så godt som borte der hjemme nå, så det er vel en trøst:)

Nå skal jeg lese ferdig boka Junk av Melvin Burgees som engelsklæreren tildelte meg da han skulle dele ut engelskromaner vi skulle lese og analysere opp og ned i mente. Har femti sider igjen, men kan allerede nå si at boka har levd opp til sitt navn - den er junk!

Over stokk og stein - eller potet og grape

Åjåj, for en skyllebøtte som venta oss da vi kom ned til middag i kveld. Britt-Marie, som er tjenestegjørende house parent i helga, hadde hatt inspeksjon på kjøkkenet vårt og hun så at noen hadde skrellt poteter i vasken, men ikke tatt opp skallet etter seg. De ansvarlige fikk en halv time på seg til å få rydda opp, ellers kom hun til å stenge kjøkkenet - og hun skulle sladre til Pirjo!

De kan bare ikke stenge kjøkkenet, for jeg har nettopp vært på butikken å kjøpt litt av alle grønnsakene de hadde som var mørkegrønne - her skal jernlagrene til himmels!

Et par minutter senere kommer Britt-Marie inn i spisesalen igjen. Hun har nettopp vært ute med søpla, men bak søppelposene hadde noen gjemt syv grapefrukter. Slikt kunne vi bare ikke ha noe av, må skjønne, og igjen holdt hun en tale for oss hvor hun la ut i det vide og det breie om at hun kunne finne på å sladre til Pirjo...

Stakkars dame, hun kommer til å få hjerteinfarkt en dag så stressa som hun alltid er!

Fingerspråket

Tror både Annette og jeg har litt lite å gjøre i kveld. Hun hadde lært seg noe på tegnspråk og viste meg det på webkameraet sitt. Se videoen her: http://s58.photobucket.com/albums/g266/ulrikkeg/?action=view&current=Video4.flv
Nei, mamma, jeg hadde heller ikke trodd at du skulle få opp filmklippet på PC-en på jobb...

Visste ikke helt hva det Annette prøvde å si skulle bety, så jeg gjetta på: Det klør sånn på de ytterste leddene på fingrene, men det gjør ingenting, for se hvor fint min pekefinger kan danse!

Ellers er det ikke så mye nytt fra Belgia. Livet til blomst nummer to sto ikke til å redde da jeg kom hjem på mandags morgen. Etter et nytteløst reddningsforsøk på å få liv i den med hysterisk vanning og oppstøtting med en blyant i blomsterpotta, ga den i dag opp og ligger nå flatt bortover vinduskarmen. Har fortsatt en blomst igjen, da! Skulle tatt et bilde, men får ikke vist dere det uansett - USB-kabelen til kameraet ligger igjen hjemme...

I fransktimen i dag ble le passé composé introdusert for oss. Jepp, da kunne man to av de så uendelig mange tidsformene for verbene på fransk. Til lunsj i dag kunne jeg fortelle om fransklæreren som lærte oss fortidsbøyinger allerede etter et par måneder, men Marie kunne da glimte til med noen franskkunnskaper, hun også; "Jeg kan fire former av verbet, jeg! Før kunne jeg fem..." Min første setning i passé composé:

Pendant les vacances, je suis allée en Norvége!

Har tøffe dager når det kommer til å forsvare Finnmark og finnmarkinger her. Samfunnsfaglæreren - ja, samme svensken som reise på road trip til Berlevåg etter å ha sett Heftig og Begeistret og som kom til meg for å høre om jeg hadde en forklaring på hvorfor Finnmark skåret så høyt på kriminalitetsstatistikken - hadde ny statistikk å mate våre kunnskapstørste hjerner med i dag. Arbeidsledighetsstatistikk, statistikk over hvor i Norge det er mest offentlig forvaltning og grafer over sykefraværet i Norges fylker. Før han presenterte de siste grafene så han på meg og sa: "Eh, jäg mener inte å svartmale Finnmarkinger, men..."

En av de andre i klassen kom med en god forklaring på det høye sykefraværet, da: "Ja, de fryser vel mye der oppe..."

Verdens lengste reisedøgn!

Så var jeg endelig tilbake på slottet. Jeg sier endelig, ikke fordi jeg ville bli ferdig med høstferien, men fordi reisen ble så utrolig lang!

Nå har jeg endelig kunnet sette meg ned etter privat kolonne over Båtsfjordfjellet, lang flytur fra Kirkenes til Oslo med snorkende dames hode nesten på skulderen min, kanselleringer på Gardermoen, natt på hotell, nye håndbagasjesikkerhetsregler, epler og lypsyl i plastpose og drosjesjafør som heldigvis kunne veien til slottet uten for mange anvisninger.

Var godt å komme til et rom hvor det lå klart rene sengeklær og hvor det var blitt vaska mens jeg var i Norge. Skapet er fullt av makrell i tomat, leverposteri og bestemors konfektkjeks!

Vi måtte stå opp ganske tidlig i morges, sånn omtrent klokken 05:00, nå bærer det på en times BodyWork og deretter... tror det blir tidlig kveld.

PS: Petter Stordalen, jeg stjal mange, mange minituber med Skinkeost fra hotellet ditt!