Skumle studenter og barnslige lærere

Det slo meg i går da jeg satt inne i det store auditoriumet og hadde forelesning, at enkelte her i rommet prøver å gjøre seg i overkant interessante akkurat nå.

Du har de studentene som sitter og noterer ræva av seg og så har du de som oppdaterer Facebooken sin under forelesningene. De som stiller spørsmål til foreleseren og de som setter spørsmåltegn ved foreleseren.

Jeg tror at jeg selv faller både litt inn i både gruppe en og to, jeg oppdaterte Facebook-statusen min under en forelesning i filosofihistorie da den gamle mannen kom med noe "jeg tenker, derfor er jeg"-tull og jeg falt ut. Men jeg noterer da også. Bladde nettopp litt igjennom notatblokka mi i det samme faget, og ser jeg har notert omtrent de samme stikkordene både under forelesningen, seminaret etterpå og da jeg leste kapittelet på egenhånd. Kanskje ikke supereffektivt, og jeg spør stadig meg selv om stoffet er eksamensrelevant...

Gruppe nummer tre her, de som stiller spørsmål til foreleseren, liker jeg. De stiller ofte de samme spørsmålene som jeg også ville gjort dersom det ikke rommet var fyllt av hundreogfemti andre studenter og foreleseren hadde mikrofon på.

Men så, gruppe nummer fire, de som setter spørsmålstegn ved foreleseren, kan jeg ikke fordra. De som brøler ut at "er det ikke heller sånn at" og bruker ord som relativisme, pluralisme, epistemologi og ontologi. Faen da! Vi har bare hatt et par forelesninger, og jeg synes vi bør roe oss HELT NED!

Men, så kommer det jeg ikke kan la være å se litt fram til. Jeg var en aldri så liten tur innom Fronter på morgenkvisten i dag. Du vet, sånn fancy nettside der foreleserne legger ut oppgaver og huskelapper til oss.

Der hadde lærerne mine i finansregnskap på forhånd av forelesningen lagt ut PowerPointen de kommer til å bruke. Jeg åpnet nummer en og så raskt igjennom den. Denne forelesningen kommer til å ta litt tid, ser jeg, for slik bruk av hoppende bokstaver og punkter som kommer flyvende inn fra høyre og venstre, har jeg ikke sett siden vi lærte å bruke PowerPoint i 8. klasse.

Det er to koselige bestefarstyper som skal ha undervisningen, og de synes sikkert effektene er like spennende som vi syntes den gangen.

I dag har jeg overrasket meg selv ved å stå opp klokka åtte for å lese om Platon før jeg har etikkseminar klokka tolv, og jeg belønner meg selv med sjokoladebolle på Narvesen på vei til bussen. Gratulerer, studinne Grønberg!

Ex.Fyll

I dag har jeg hatt min aller første ex.phil-forelesning. Filosofihistorie. Høres ikke det spennende ut?

Denne sto i Dagbladet i dag, og var som tatt rett ut av samtalen mellom meg og medisinstudenten ved siden av:

De sier: Dagens undervisningsopplegg på ex.phil er jo en vits! De fleste som tar det får jo ingenting ut av det som i utgangpunktet er et viktig og spennende fag.
Du fortsetter samtalen og sier: Ja, hva skjer egentlig med avkrysningsprøve som eksamineringsform? Alle jeg kjenner leste til den i to dager og besto med glans. Kunnskapsbulimi av verste sort!
Du avbryter samtalen og sier: Det faget der er så stort at forelesningene må holdes i kinosaler... Har dere sett "The Hangover"? Lo meg i hjel, ass.

Universitetsstudenten

Jada, så jeg møtte opp og ble bachelorstudent i ledelse, innovasjon og marked ved Handelshøgskolen i Tromsø ved Universitetet i Tromsø. Langt og fancy navn! Jeg om omtrent en million andre. Vi er det første kullet ved Handelshøgskolen her, og dermed også de som skal bli det gode kullet lærerne skal kunne se tilbake på når de tenker at alt var bedre før. Det var i allefall det de sa, men det skremte meg mer enn noe annet. Noen flirte, ikke jeg.

Men, aller først brøt jeg den iskalde isen mellom meg og de andre studentene ved å nyse kraftig akkurat i det bussen slapp oss av ved universitetet i morges, så jeg er sikker på at merkelappen "Svineinfluensa" hang over hodet mitt resten av dagen.

Inne på det svære auditoriumet viste det seg at foreleserne var som lærere flest, ukjente med bruken av teknologi. Han første som gikk fram for å si noe begynte med å slå på mikrofonen, for deretter å starte fiklingen med å få PC-en på storskjerm. Klassisk rekkefølgefeil. De andre kom hjelpende til, og ingen la merke til at hele diskusjonen om hvordan dette skulle løses ble sendt ut over høytalerne.

Han karen langt der nede - jeg satt høyt der oppe, ønsket oss velkommen og fortalte hvilke studier studentene i salen hørte til. Da reiste en tredjedel av folket seg og gikk ut. Var sånn passelig overlykkelig for at jeg i allefall hadde funnet riktig rom på første forsøk!

Da de var ferdige med å gjenta seg selv i det uendelige oppe på podiet, gikk vi alle sammen ut i gangen utenfor. Nå var det to timer igjen til den offisielle åpningen av universitetet og det var om å gjøre å holde seg opptatt. Jeg ringte Vegard som kunne gi meg live oppdateringer fra Facebook.

Til slutt kom Ida fra lærerskolen og sammen traff vi tilfeldigvis naboen vår som vi hittil bare har baksnakket fordi vi kan se hvor mye han røyker på verandaen sin. Nå kan vi også vinke!

I morgen skal jeg... Jeg vet ikke helt. Jeg har ingen klokkeslett å passe på, men skal opp å svi av grunker på bøker uten bilder. Pengene fra Lånekassen var visst ikke til å brukes på Kremmerhuset likevel...

Ønsket mitt

Dersom jeg hadde møtt ånden i lampa, hadde jeg bare hatt ett ønske jeg ville ha oppfylt. Jeg hadde ønsket at alt tomgodset var borte når jeg kommer hjem fra Oslo på søndag!

Vi vet det ikke er pent gjort...

Men vi har testet aggresjonen til fisken Vegard i dag. Vi leste nemlig på internett at dersom vi setter et speil ved bollen, vil Vegard blåse seg opp og gjøre seg klar til kamp mot den andre fisken.

Vi hadde ikke helt tro på at det stemte, så vi måtte jo prøve! Det funket som bare det og aldri før har lille-Vegard bredt ut finnene så mye og svær ble han også!

Det var nesten litt skummelt, og et øyeblikk så det ut som om han skulle ta fart og hoppe ut av bollen. Da hadde jeg trampet han i hjel. Jeg er redd han!

Siste skudd på familietreet

I ettermiddag tok Anniken Ida, Radhika og meg med på en liten handligsrunde på Jekta. Det var jo møbelsalg på Skeidar, må vite.

Vi kom riktignok hjem med et møbel - Ida kjøpte en puff på Obs, men da Radhika og Anniken gikk for å kjøpe seg noe å spise, dro Ida og jeg på impulsshopping alene. Vi kjøpte oss en fisk!

Ida tok med seg hun butikkdama bort til akvariet og pekte. "Den skal vi ha!"

Ja, det var greit, og på vei bort til kassa kom vi jammen meg over en fin liten fiskebolle som vi jo også måtte ha. Mat til den kjøpte vi også. Jeg kom på å spørre fiskedamen om hva annet vi hadde glemt, og det viste seg at vi også måtte ha en plante for oksygenproduksjon.

Ja, så her er han da. Han er en kampfisk. Det er stort sett det vi kan om han til nå. Navnediskusjonen skal Vegard få være med på i kveld!

Skal vi gå tilbake til slik det var før?

Og vurdere om elevene får flytte opp til neste klassetrinn eller ikke?

Det synes jeg! Her er bestefars karakterkort fra andre klassen. Dere ser det ligger til familien!

Stalljenta

I går lekte jeg med litt med RiksToto-maskinen på jobb i Båtsfjord og fant ut at jeg skulle satse 20 kroner på Dagens dobbel. Lenge siden jeg har lekt med hester, tenkte jeg, og jammen betalte det seg ikke. Se, jeg vant 109 kroner!

Jeg vurderte et øyeblikk å velge delvis utbetaling, det er tross alt enorme summer vi snakker om her, men femti av de kronene investerte jeg videre i noen random horses på travbanen i Åmål. Forhåpningene er ikke skyhøye ettersom bestemor allerede hadde reist fra Åmål da løpet gikk og ikke kunne være der for å sabotere konkurrentene...

Jeg skal holde dere oppdatert på hvordan det gikk.

Alternative Ulrikke

Klokka halv tolv i går kveld ringte pappa meg for å fortelle at han var rusten. Eller, det var Monica som mente det etter at de hadde vært på bygda og lånt seg et sånt superspesielt fotbad som kan fortelle deg hva som feiler deg.

Jeg måtte jo ned for å finne ut om jeg kanskje også var rusten, og jadda, jammen var jeg ikke det! Jeg googla dette humbuget, og de påstår det er en avgiftningsmetode som gjerner gift -og avfallsstoffer fra kroppen. Når vannet blir oransj skal det bety at det er noe med leddene dine. Ellers kan det jo nevnes at vannet uansett blir brunt når saltet man skal ha i reagerer med strømmen som sendes via vannet...

WikiHow testet fotbadet ved å legge to skjeer oppi i stedet for føtter, og selvfølgelig fikk vannet en oransj farge når saltionene reagerte med ioner fra metallet i den greia oppi karet.

Hokus pokus, pappsen!

På gateplan

Observert i Båtsfjord

"Plakattegnekurs? Det træng æ vel ikke, æ har da lært å skrive!"

Flott, flott!

Elle melle

Jeg var innom rådhuset i dag for å tidlig forhåndsstemme til valget. Det var en stor skuffelse å forhåndsstemme. Det var ikke engang halvparten så høytidelig som å stemme på valgdagen når man får gå inn i sånne små rom og elle melle.

Da jeg kom til resepsjonen og forklarte hva jeg ville, så hun dama seg litt forvirret om og tenkte nok "hvor i helvete la jeg nå de stemmesedlene igjen?". De kom til rette til slutt, og etter hvert fant vi også veien til et kontor hvis eier - jeg tror det var rådmannen, var borte slik at det var ledig.

Det ble ikke noe elle melle på meg, jeg hadde for lengst bestemt meg, selv om valget mitt fikk en blandet mottakelse her hjemme. Og bare så det er sagt, jeg baserte ikke stemmen min på nettvalgomatene selv om jeg ved forrige kommunevalg bestemte meg på grunnlag av noe så enkelt som trynefaktor.

Jeg tror det er den aller beste måten å stemme på når man skal ha kommunevalg i en så liten kommune som Båtsfjord er. For når alt kommer til alt og valget er avgjort, da sitter vi der med et kommunestyre og en ordfører som skal føre en politikk som ikke bare er handlinger, men også ord. Det burde vært omvendt, jeg vet, men slik opplever ikke jeg at det er. Dersom ting skulle skje i løpet av fireårsperioden, skjer de de seks siste månedene før valget.

For slik jeg ser det, sitter kommunestyremedlemmene i kommunestyresalen og diskuterer og krangler kanskje litt over lufta på lokalradioen, men når noen, og da kanskje særlig ungdommen, kommer og spør om hvor skibakken eller ballbingen blir av, da etterlyser politikerne initiativ. Det var det initiativet de i valgkampen lovte de selv skulle ta.

Voksne folk vet godt, og noen ganger altfor godt, hva de skal gjøre for å bli hørt og for å få sine ønsker (les: krav) igjennom. De går til avisa. Skriver et leserinnlegg her og snakker med en journalist der. Også ringer de til ordføreren. De ringer direkte til Frank og sier at slik må det være, og når Finnmarken også ringer han, ja, da blir det slik.

Mindre kaffe, mer brus, tenker jeg for politikerne, men heldigvis for båtsfjordingene har vi endelig begynt å få noen skikkelige ungdomspolitikere her som tør å prate og å mene høyt.

Lokalaviser - best på nyheter

Det er godt vi har lokalaviser slik at de små nyhetene også kommer frem til folket.

I dag igjen har Bladet Tromsø en nyhet jeg la merke til. Nå skriver de om ransalarmen på Farmen, som ble utløst i går. Heldigvis var det bare en feil og det var ikke noe ran, men avisa var i hvert fall på stedet og fikk dokumentert det som kunne ha blitt en nyhet...

Jeg er bare glad for at det ikke ble avisoppslag hverken da jeg utløste ransalarmen på jobb eller de gangene jeg fikk brannalarmen til å gå i hele Torgsenteret midt i byen!