Rødnesedagen møter første søndag i advent

Det er rødnesedagen i dag, vet dere. Sjefen utfordret oss til å gå med rødnesa på hele dagenpå jobb, da skulle han donere til Redd Barna. Vi tok den litt lengere og fant fram nisselua også. Vi så ikke riktig rett ut, det skal jeg være den første til å innrømme, og det må ha sett rimelig dust ut å stå bak disken på kiosken med den på når man begynner å bli sliten og kanskje bjeffer litt til kundene når de vil ha posen sin gratis. Det var jo ingen som tok oss alvorlig.

Her fyller jeg snusskapet uten rødnesa på.

Det var en kunde som spurte om han fikk ta på rødnesa mi, og jeg så egentlig ingen grunn til at han ikke skulle få lov til det så jeg bøyde meg over disken og han klemte på den og sa tut-tut. Kanskje var han litt tilbakestående, kanskje var jeg det også.

Morten tok dette bildet av seg selv og sendte til dama si. Jeg hadde løpt. Lang og fort! Ikke fikk man puste skikkelig med nesene på, og når jeg nøs, føk den veggimellom.

Jeg derimot var jo bare kjempesøt i dag, om jeg må si det selv!

Nok en gang: Creds til Morten, offisiell kioskfotograf.

Teller en, teller to, teller tre, teller fire

I går hadde vi varetelling i Tromsø og Båtsfjord stilte mannsterkt opp. Radhika og Mariell kom for å hjelpe til. I dag var det kjøpmannsbytte og skiftetelling på Finnsnes, og siden jeg kan telle langt og kan gangetabellen (jeg har gangesertifikatet for den lille multiplikasjonstabellen), fikk jeg være med hurtigbåten dit i morges for å være med på varetellinga.

Jeg har aldri kjørt hurtigbåt før, men det var så mørkt at jeg så ikke så veldig mye. Men hurtigbåten får hurtigrutas fart til å ligne en robåts. De har til og med handlesenter på Finnsnes, så innimellom Melkesjokoladen og Troikaen fikk jeg til og med kjøpt en julegave. Dessuten kjøpte Synnøve og jeg hver vår hodebunnsmassasjesak. Se hvor den frigjør endorfiner her!



Og i dag har Chrissemann bursdag så jeg er ikke værre enn at jeg small i hop en gulrotkake da jeg kom hjem fra Finnsnes. Jeg mener small i hop, for det er melis på kjøkkenskapene nå... Chris blir 24 år, og jeg sa til han at neste år, når han blir 25 år, er han jo i hvert fall voksen. "Ja, halvveis til 30", svarte han. Jeg måtte trekke tilbake det om voksen.
Gratulerer med dagen, Chris!

Elektrikerinner

Jeg satt og prøvde å resonnere meg fram til om det nødvendigvis er en virkning bak alle årsaker da Ida ringte meg. Ida var på Clas Ohlson og lurte på hvilken pære hun skulle kjøpe til lampa i stuevinduet vårt. Jeg måtte se med et spørsmålstegn bort på lampeskjermen vi hang opp i vinduet da vi flytta inn for seks måneder siden. Planen var jo å fikse ledning og støpsel og hele pakka - etter hvert. Jeg måtte forklare Ida at det er mange ting vi må ha før vi tenker på å kjøpe pære til den lampa.

Litt senere kom Ida hjem med ledning og ting å koble i endene på den. Vi har lekt elektrikere i ettermiddag! Det gikk veldig bra, vi husket til og med på at det ville være lurt å ikke sette støpselet i kontakten før vi var ferdige med å sette opp verket. Litt synd at ledninga var så kort bare, for skjøteledninga henger midt på veggen nå for at den skal rekke hele veien bort til vinduet. Regner med vi fikser det til sommeren en gang...

Må få fiksa mobilen min, så blir det bilder og sånt.

Til Ida

Ida er ikke hjemme så jeg har laget en lapp til henne som nå henger på badedøra:

Jeg er litt morsom, for se så mange såper vi har!

Ida fikk de med seg fra jobb i går fordi de skulle skylle de ut i vasken og vi er noen økonomisk smarte jævler! Vi har i allefall de reneste hendene i kommunen! Da Vegard bodde på hotell her i byen i forrige uke, stjal vi en dorull fra hotellrommet hans. Men han ville ikke la oss ta Do not disturb-skiltet eller badekåpa...

Det var ikke tilfeldigvis noen som ønsket seg håndsåpe til jul?

Ikke-Båtsfjord

Dette er skrevet om Båtsfjord på Ikkepedia. Synes det tok Båtsfjord så ganske på kornet! Søk opp Berlevåg også, kjempeartig!

Båtsfjord er en liten stedsplass lengst oppe i Finnmark . I løpet av 10 år har Båtsfjord inn-navlet seg til 3.000 innbyggere, som enda lever på gammelt brød, og saltvann. Saltvannet er så fullt av Russer-Salt, at folk har blitt helt " Russer " i hodet. Salt-vannet har også litt Crystal meth ( Metamfetamin ), Og litt hasj i seg. Derfor heter det Crystal-Weed salt, men det navnet er ikke brukt på år, for at politiet som bor der oppe ikke skal få noe arbeid. Folket i Båtsfjord har ofte navn som Elise eller Sondre, og tar seg gjerne en fest, der det ofte er prostitusjon, dop-Dealing og litt kjønn-skifitng innblanded.

Russerne der oppe røyker mye rart, de røyker alt de IKKE skal røyke. Mens Båtsfjordingene bare røyker sokker, visst du noen gang er så uheldig at du havner i en samtale med en Båtsfjord-Væring, så vil du merke med en gang, at de er helt " sprengt " i hodet. Når de drar ut på Sjarken sin for og fiske, drar de ofte langt ut på hav, og henter dopet de gjemte i forrige måned. Når de ikke jobber på Sjarken, lager de hjemmebrent, som da er hjemmelaget sprit. Spriten i Båtsfjord inneholder ofte Metanol, som da ville vært skadelig på alle, untatt de som er skadde fra før av. Så grunnen til at Båtsfjordingene er " Litt Dumme ", kommer av metanolen.

En gang blond...

Det er lenge siden jeg har gjort noen store blemmer på jobb. Hjemme skjer det stadig vekk. I går, for eksempel, kasta jeg mine fine, blå Kayano løpesko ned i søppelsjakta. De lå i en pose i gangen og jeg trodde det var søppel. Og i dag brant jeg opp et notatark med fine ord om selveste Aristoteles på stearinlyset jeg hadde på bordet mens jeg leste.

Men på jobb i helga klarte jeg å ta med meg hyllekanten da jeg skulle hente en pakke sigaretter og det gikk et tobakksskred bak disken! Jeg tror kanskje jeg var litt stressa fordi den nye kjøpmannen vår var med oss på opplæring.

Han kom bort til meg og sa at han hadde fått beskjed om at han skulle forfølge meg i helga, for jeg skulle lære han. Greit det, tenkte jeg, men etter ei stund oppdaga jeg at han var to skritt bak meg, ALLTID. Jeg tok en testrunde rundt i kiosken, og jadda, han gikk i sikksakk rundt reolene bak meg. Jeg tenkte bare med meg selv at dersom jeg skulle bli tissatrengt, ville jeg måtte forklare han at jeg ikke kom til å gi han opplæring i å gå på do! Noe må han da ha lært på den forrige arbeidsplassen sin. Eventuelt hos mora.

Jeg trøster meg egentlig litt med at Ida nettopp la et salathode på komfyren og så slo på plata. Vi er egentlig litt som plastposer, jeg og Ida: Brannfarlige og det anbefales sikkert ikke å la oss være alene med barn under tre år.

Oj, nå glemte jeg nesten å gi kjempekreds til Morten som var på pletten med kameraet da tobakksraset gikk og fikk tatt dette bildet. Jeg ble plutselig veldig opptatt med noen kunder, så siden Morten er på opplæring måtte han plukke opp.

På solomission i Oslo

Nå er jeg akkurat kommet hjem fra en dagstur til Oslo. Reitan Servicehandel ville ha meg til jobbintervju på hovedkontoret. Dere kan se for dere lille frøken Nervøs og Svett under armene når hun spankulerte inn der med Besøkende-skilt rundt halsen. Svær foajé hadde de påspandert seg, ledelsen i RSH. Over vasken var det en kran for vanlig vann og en for vann med kullsyre! For sikkerhetsskyld tok jeg den uten kullsyre.

Her er Reitans hovedkontor. Jeg fikk ikke gått på do der. Litt synd egentlig, for jeg hadde så lyst å sammenligne porselenet med operaens.

I går ringte det en mann som driver en annen forretning i Tromsø til meg. Han hadde fått tips om meg og spurte om jeg ikke ville forlate Narvesen og for å komme å jobbe hos han. Deltid eller heltid, han ville også ha meg på intervju. Den nye jobbmuligheten hørtes veldig fristende ut, og at noen har vært ute og anbefalt meg er jo ikke akkurat ille å vite. Men jeg ER jo Narvesen og de jeg jobber med er jo verdens beste gjeng!

Dette blir vanskelig og jeg føler meg bitteliten i en enorm verden her jeg sitter i sofakroken og skumleser pensum til eksamen i innovasjonsledelse mens bedrifter head hunter meg og henter meg fra nord til sør for å snakke med meg. Hvem er jeg til å uttale meg om ukurans i varelager og holde lange avhandlinger om preventive anti-svinntiltak? Eller, akkurat det begynner jeg faktisk å bli litt god på. Case er heller ikke et fremmedord lenger.

Kanskje er utdannelse overvurdert likevel? Det er ikke lett å veie opp fordeler mot bakdeler her. Lønn, spennende og hektiske dager og masse erfaring mot slappe, korte timer i et auditorium, men masse overskudd til å trene og surfe på Facebook hele natten et par år til?

Nå må noen snart fortelle meg hva jeg skal gjøre, HVA SKAL JEG BLI? Det finnes ingen magefølelse å stole på akkurat nå for jeg har spist alt for mange pakker toy i dag, og samtidig er det ikke lett å gjøre alle til laks! (Den fant jeg på under intervjuet, hun dama prata så lenge...)

Nå skal jeg sette meg ned å skrive reiseregning for utleggene mine. Faen, det gikk fort å bli voksen!

Riding the crest of a high and beautiful wave

Vi er hjemme igjen etter ei kjempehelg i Oslo. På fredag ble Chris og jeg introdusert for den nye fuglen til Vegard og Carl. Vi vurderte ei stund å døpe han i akvariumet, men da den først prøvde å begå selvmord ved å fly rett inn i veggen og falle ned bak veggseksjonen, bestemte vi oss for å holde han mest mulig i live, og lot det være.

På lørdag var det 10 timer intesiv shopping i Oslo. Matvraket Ulrikke ble litt sur fordi maskinen Chris kan gi seg ut på et sånt mission uten frokost først, men det ble mye bedre etter en middag på kinarestaurant på ettermiddagen. Her begynner en Morten Harket å komme fram i Chris!


For på kvelden hadde vi billetter til Aha-konsert i Spektrum.

Nå er ikke mobilkameraet mitt så supert, men dere kan tenke dere Aha i lyset der borte, det var magisk!

Ved siden av oss på raden vår satt det en gjeng som prata og diskuterte med oss. Han ene foreslo at vi kunne leke en lek før konserten starta: Alle skulle synge sin favoritt-Aha-sang for de andre. Chris var først ut og sang The sun always shines on TV, ganske høyt og skjærende... Så var det min tur, og jeg sand Riding the crest of a high and beautiful wave. Det var ikke videre pent det heller... Da jeg var ferdig prata sidekameratene plutselig om noe annet og de fikk hverken deltatt eller kåret noen vinner. Herregud, vi ble både lurt og latterliggjort!

Etterpå gikk vi rundt i byen og jeg klaga (bare litt!) over at det var så kaldt og Chris spiste noe som var så godt at han måtte ha en til på Deli De Luca (som har vært og sett på lokaler i Tromsø - inside information!!!).


Det var rett og slett ei super helg, og se avslutninga vi fikk servert da vi kom tilbake til Tromsø:

Radhika, Ida og Elisabeth lagde tapas med kyllingklubber, sashimi, ost og kjeks, vårruller og mye annet godt! Nam!