Da Chris skulle trene

Mellom klokka 14 og 15 har jeg nap time. Derfor håper jeg alltid at Chris ikke skal være hjemme fra jobb før klokka 16, for først da har jeg våknet igjen. I dag kom han hjem klokka 14.30 og proklamerte at han skulle ut å trene. Nesten på dagen ett år etter at han trente sist. Sånn passe trøtt som jeg var, holdt jeg på å flire meg ihjel!

Først tok det selvfølgelig en halvtime å velge hvilke klær han skulle ha på. Treningsbuksa fra militæret var blitt for liten, og hawaiishortsen så bare dum ut, mente han, så han fant en annen liten, svart shorts. Deretter så skateskoene dum ut. Jeg sa han kunne prøve et av mine par. Enten de røde eller de blå, sa jeg.

Chris lurte på hva forskjellen var og jeg fortalte at de røde kan du springe fort i, mens de blå kan du springe langt i. Forenkla forklaringen på lettsko og mengdesko så godt som jeg kunne. Ikke overraskende gikk han for de røde.

De var kanskje litt små til han. Han måtte bytte sokker til et tynnere par og han sa jeg ikke måtte bli overrasket dersom han kom hjem og hadde sprengt sømmene til himmels...

Det hadde nå gått over en halvtime siden han sa han skulle ut ut trene, og først nå begynte han å bli klar. Men så så han ut vinduet. Faen, skulle man slite med sola også?! Og samtidig som jeg lå og flirte på sofaen prøvde jeg å ta notater til bloggen bakpå en tilbudsavis. Du er litt sånn Lois Lane, sa Chris, mens jeg er Supermann. Jommen sa jeg smør!

Her er Chris på tur ut døra. Tilbake om seks timer, ropte han...