Det store påskequizmysteriet, fjerde del

Del 4: Returnasjon
Diskusjonen rundt bordet ble stadig mer opphetet og anklager ble kastet mot alle quizlagmedlemmene samtidig som skapningen på utsiden av hytta kom stadig nærmere. Chris reiste seg fra bordet, gikk ut i gangen og åpnet døra ut i stormen. Da så han med en gang at skapningen ute i stormen sannelig var Hanne Mari som kom stabbende mot han i den dype snøen kun iført en tynn nattkjole.

”Hei, jeg har funnet Hanne Mari”, snudde Chris seg og ropte inn i hytta til de andre som fortsatt satt rundt bordet og anklaget hverandre i det som nå hadde utviklet seg til en heftig diskusjon. Annette viftet oppgitt med kartet hun hadde tegnet og ropte høyt for å komme igjennom til de andre og få den oppmerksomheten hun jo så ofte krevde. Frode hadde nå gått over til å fyre litt i ovnen siden han mente at Hanne Mari likevel ikke ville bli funnet med det samme, i allefall ikke av Annette, og han hadde dermed enda god tid på seg til å finne henne først.

”Herregud”, sa Viktoria”, ”dette er jo som tatt ut av en Lost-episode”.
”Jeg vil nå si at det ligner mer på Prison Break”, sa Sandra og i stedet for å løpe ut i gangen tog ta imot Hanne Mari sammen med Chris, stirret nå alle inne i hytta på Sandra.
”HVA???”, sa de alle i kor.
”Hvordan vet du så mye om TV-serier da, Sandra?”, spurte Ulrikke henne.
”Hva mener du?”, svarte Sandra.
”Ja, hvordan kan du sammenligne denne situasjonen med Lost og Prison Break?”, bidro Vegard med fra bak PC-skjermen sin. Sandra svarte ikke, men stirret ned i sitt eget fang da Chris og den forfrosne Hanne Mari kom inn i stua.
”Hanne Mari, hva har skjedd?”, spurte Kjersti henne samtidig som hun ryddet sammen tallerkenene på bordet.

Hanne Mari var våt i håret og tydeligvis veldig kald for hun skalv fryktelig.
”Dette har gått altfor langt!”, sa Hanne Mari heseblesende. ”Jeg kom hit for å være med på en lek, ikke for å risikere livet ute i stormen”
”Hvem? Hva?”, sa Frode forvirret fra borte ved peisen.

Og Hanne Mari fortsatte: ”Jeg våknet av at jeg var sulten i natt og tenkte jeg skulle gå ut i kjøkkenet for å finne meg noe å spise, men Kjerstis system i skapene var det jo ikke lett å forstå seg på. Jag fant til slutt en tolvpakning med egg i boden og tenkte jeg like godt skulle begynne med frokosten, så jeg tok med meg noen egg tilbake inn i kjøkkenet for å koke dem. Da jeg kom inn i kjøkkenet igjen hørte jeg noen som gikk med bare føtter på gulvet rett bak meg og jeg snudde meg naturligvis ganske raskt for å se hvem som var like tidlig oppe som jeg. Som jeg forsto det la jeg meg jo en stund før dere, og jeg ville nå tro at dere ville sove lengre enn meg.

Men, uansett, bak meg sto Chris som hadde stått opp for å hente seg litt BonAqua. Dere kan tro jeg ble skremte der han sto med sokkene helt opp til knærne og håret i en merkelig sovesveis, og jeg ga nok fra meg et lite hyl. Men så gikk han raskt tilbake til sengen sin, og jeg gikk ut i gangen for å hente litt vann å koke eggene i.

Det var mørkt i gangen og jeg måtte myse med øynene for å se hvor dunken med vann sto. Jeg gikk inn i rommet og løftet vanndunken for å fylle vann i kasserollen jeg hadde med meg. Det jeg ikke så, var at noen allerede var i gangen da jeg kom inn og sto og lurte i mørket bak døren. Det var så mørkt at jeg ikke så hvem det var, og i forvirringen over at jeg plutselig ikke var alene, skjønte jeg lite da ytterdøren ble åpnet og jeg ble dyttet ut i snøstormen i bare den fine nattkjolen min! Eggene ble kastet etter meg ut i snøen. Jeg ble dyttet ut med såpass kraft at jeg ikke lengre hadde sikt til å se hytta, og jeg har nå gått rundt og lett og ropt om hjelp i timevis!”

Alle i gruppen så på hverandre. En av dem hadde gjort noe forferdelig.

”Ja, nå skjønner dere vel at det ikke var jeg!”, sa Kjersti entusiastisk, ”det var bare åtte egg igjen i pakken da jeg skulle koke egg i morges, så jeg tenkte vi bare fikk ta det vi hadde da jeg skulle gjøre i stand maten til oss. Det var sikkert Chris, han gikk nok ikke tilbake og la seg.”

Men Chris protesterte: ”Er det ikke mer sannsynlig at det er Vegard da? Han sier han har sittet på PC-en sin i hele natt, men da jeg sto opp for å hente meg noe å drikke, hørte jeg ikke en eneste tast bli trykket ned. Han satt ikke ved PC-en like før Hanne Mari forsvant ut i stormen!”

”Nå får det altså være nok”, forsvarte Vegard seg med, ”jeg forsyner dere altså med all den sladderen dere vil ha, men likevel er jeg blant de første som blir anklaget når noe skjer?! Frode, som er den største av oss her, har nok gjort det.”

”Mårn du”, sa Frode og fortsatte: ”Jeg sover så tungt at ikke engang Annettes klaging vekker meg. Jeg tror det er Sandra. Hun vet jo alt om alle, sier dere, men hun vet lite om hva som har skjedd her!”

Sandra var fortsatt helt stille og stirret ned i fanget sitt hvor hun holdt en liten, svart Filofax. Hun hadde vært skuffet - veldig skuffet – over at Ulrikke ikke hadde sett på henne som den som kunne mest om TV-serier, hun som tross alt hadde vært hjemme på mammapermis i ett år nå! Var hun liksom bare ekspert på sladder da?! Nei, Sandra hadde villet vise både Ulrikke og resten av gruppa at de nok skulle kunne klare seg uten både Hanne Mari og Viktoria, men planen hennes hadde vist seg og være for lite gjennomtenkt…