Ferdig med det selvlysende året

Det er bedre å se fremover enn å se tilbake på det som har skjedd, tenker jeg. Men jeg gir den tilbakeskuinga til 2007 en siste sjangse. Jeg kjeda meg og gikk igjennom mapper og filer på PC-en. Der fant jeg en del ting jeg helt hadde glemt av, som dagboka jeg skrev da jeg lå på sykehus med blodpropp i mai:

"Tirsdag 22. mai
Legen kunne med en gang se at det var noe som hadde stoppet blodet opp, og han fulgte åren nesten helt opp til lysken hvor det lå en stor blodpropp. Blodproppen stoppa for blodtilførselen til hele låret og til leggen, noe som førte til smertene jeg hadde hatt der. Han skrev ut ultralydbildene han hadde tatt, og sa til Margita at vi måtte dra rett til akuttavdelinga på sykehuset i Braine l’Alleud.

Nå, siden jeg ikke får nett før i morgen, er det bare å kaste seg over House dubbet til fransk mens jeg drikker litt cola og leser bladene fra mamma. I morgen tidlig venter nye blodprøver og flere sprøyter. I dag har de satt nål i meg 12 ganger!

Naboen spyr!"

Da hjelper det å få fine meldinger på Facebookveggen, slik som denne fra Viktoria:
"Bli frisk, ingen å besøke når kveldene blir lange og kulda setter inn!"

Og så kom jeg over en del av en samtalelogg fra MSN:

"Men jeg liker deg for at du virker ærlig og du ser ut til å bry deg om andre uavhengig om hva de er og kan. Slike mennesker liker jeg å omgås. Positive og glade. De negative lar jeg få surne i fred."

Man blir glad av å høre sånt! Her for en stund siden tok jeg fram scanneren og fikk lagt inn litt bilder fra gamledager:


Vegard og jeg som Rødhette og... ehm... ulven?!

I 2007 lærte meg littegranne fransk, og skrev min første franske mail skrev jeg til fransklæreren og prøvde mitt beste for å forklare at jeg ikke kunne komme til prøven fordi jeg måtte til legen:

"Bonjour,

J'ai un rendez-vous chez le docteur demain matin. Je ne reviens peut être pas à temps pour le test du francais. Je peux fais le test à la språkstuga ou à la classe du francais prochaine? À quelle heure et salle de classe est språkstuga? Quel jour?

Je vais venir pour le test oral jeudi.


Merci,
Bon journèe,
/Ulrikke G."

Nå er det faktisk ganske artig å kunne oppdage sine egne feil på fransk, men jeg ble nå litt stolt da jeg fikk så fint svar av henne. Christine skryter!:

"Chère Ulrikke,
Bravo d'avoir écrit ce mail en français !!! Si tu n'arrives pas à temps tu peux faire ton test à Mattestuga mercredi à 15h45 classe 302 (avec Christina Newport)
A demain peut-être
Christine"

Helt på tampen av året har Chanette og jeg, som begge fikk et møte med noen ikke fullt så bra vertsfamilier i Australia i 2006, mimret litt tilbake:

"Chanette: The man in this family is 80 and the woman is 78. Their son is about 50, I would guess. By the way, I forgot to tell you about this schizophrenic son who apparently had a car registered in his name which his friends smuggeled something not tax paid in. He was in trouble because some tax men were there one day I got home.

Jeg fant en mail jeg skrev til Chanette for å forklare hvordan jeg bodde etter at vi måtte reise fra hverandre og den første vertsfamilien vi bodde hos:

I hope it'll be better around here. The house is a mess and it is very dirty everywhere. Their dog is a monster. He's the size of a horse. Don't ask me to touch it! Haha! They ordered pizza yesterday, but if they'll ever cook for me here in the house there is no way I'll be able to eat it. I can't walk in here without shoes and because of the people, I keep my tickets and passport with me wherever I go. I live far from everything else. There's about 5 km to the next house and 10 km to Moe which is a small town with a few supermarkeds. I was alone in the house when I woke up, don't know where the family is. Maybe at work. I stole their computer for a moment after I shut the dog out... Really looking forwards to seeing you in Sydney and I will try to get to Melbourne a little earlier than planned."

Bronwyn og Geoff, en første vertsfamilien, ville gjerne ta både meg og Chanette tilbake.:

"Hi Ulrikke, we do hope that everything has worked out okay now for you - we had a phone call to say that you had left the first home you went to in Victoria and we told them that we would gladly have had you return to us but they said that they will try to find another home in the new area so you get to see more of Australia."

Gjett om jeg skal tilbake til Taree en gang, må treffe Geoff og Bronwyn. Har allerede invitert de opp til det kalde nord for litt isfiske, noe de tvilte på gikk an!

I mai fikk jeg en mail som jeg ikke klarte å kjenne igjen avsender på, men jeg må innrømme jeg var fristet til å takke ja likevel!:

"Noen som er så klare som meg for sommeren? Jeg har fått huset alene og har overnatting til alle som vil være med på HOVEFESTIVALEN 07! Fra meg til
konsertområdet er det ca 4 km, og det kommer til å gå gratisbusser HELE tia.
Det blir konserter fra 12 på formiddagen til 06 på morraen, så det blir litt
av hvert å få med seg! Vi har, som alle gode sørlendinger, to båter og en
flåte på 8x4 meter som kommer til å fungere som et flytende
diskotek/soveplass/nachspiel/osv... Jeg synes det hadde vært rått å få samla
gjengen igjen, og dette er virkelig sjangsen vi har drømt om! Dersom noen er
interessert så er det bare å ta kontakt så er overnattingstedet ditt
sommeren 07 fikset! Håper på positivt svar fra alle sammen:)

MVH. Aleksander"

Nå slår det meg: Åja, den Aleksander!

Helt til slutt må jeg bare få med mailen der Viktoria fisker etter gratis champagne på et utested i Brüssel. Joda, vi fikk det, vi!

"Bonjour,
Je m'appelle Viktoria A, ei j'ai ma 18eme anniversaire mercredi le 17 janvier 07. Je voudrais venir au Louise Gallery le samedi suivant (20.1) avec 6 de mes amies.

J'ai visité votre homepage et j'ai vu que c'était possible pour mes amies et moi d'entrer gratuiment et recevoir une bouteille de champagne."