Betinget kjærlighet

Jeg fikk en mail i dag. Ikke at det er noe spesielt, jeg får mailer hver dag, men som oftest sletter jeg dem raskt fordi jeg ser at de må ha blitt sendt feil.

Noen ganger er avsenderen en jeg ikke kjenner, navn jeg ikke en gang kan uttale. Da hender det at jeg skriver tilbake og sier at de må ha skrevet til feil adresse, for jeg har slett ikke bedt om tilbud på viagra eller spurt etter den siste pulverslankemetoden. Jeg ber dem om å sjekke at de har skrevet mailadressen riktig, og som oftest hører jeg ikke mer fra avsenderen.

Men den mailen jeg fikk i dag, ble jeg litt mer nyskjerrig på, selv om den kanskje heller ikke var ment til meg. "Jesus loves you" sto det i emnefeltet. Litt rart, kanskje, siden jeg tok et oppgjør med både Jesus og alle vennene hans da jeg var 15 år og ikke ville konfirmere meg, men jeg åpnet brevet likevel.

Litt lengre ned i mailen sto det at dersom jeg ikke satte pris på Jesus, ville jeg brenne i helvete. Kjærligheten Jesus følte for meg var altså betinget. Akkurat det er kanskje ikke så rart, de fleste typer kjærlighet er jo betinget på et eller annet slags vis, men siden jeg har hørt så mange fine eventyr og historier om Jesus følte jeg liksom at han burde være mer nobel enn meg og elske alle betingelsesløst. Hvis han elsker meg, hvorfor vil han la meg brenne i helvete?

Eller kanskje er det slik at Jesus elsker meg, men at faren hans ikke liker meg. Og det kan jeg jo skjønne. Mamma sa alltid at det ville være kjedelig dersom alle var enige med meg, og det kan jo stemme, men å sende noen til helvete for å brenne er jo langt forbi kjedelig, vil jeg si...

Så slo det meg: Er ikke Jesus sin egen far på en måte? Jeg ble litt forvirra. Jeg må kanskje skrive tilbake til American Christians og spørre om akkurat det. Eller kanskje noen kan legge igjen en kommentar til meg og forklare? Jeg forstår ikke.