Her er Reitans hovedkontor. Jeg fikk ikke gått på do der. Litt synd egentlig, for jeg hadde så lyst å sammenligne porselenet med operaens.
I går ringte det en mann som driver en annen forretning i Tromsø til meg. Han hadde fått tips om meg og spurte om jeg ikke ville forlate Narvesen og for å komme å jobbe hos han. Deltid eller heltid, han ville også ha meg på intervju. Den nye jobbmuligheten hørtes veldig fristende ut, og at noen har vært ute og anbefalt meg er jo ikke akkurat ille å vite. Men jeg ER jo Narvesen og de jeg jobber med er jo verdens beste gjeng!
Dette blir vanskelig og jeg føler meg bitteliten i en enorm verden her jeg sitter i sofakroken og skumleser pensum til eksamen i innovasjonsledelse mens bedrifter head hunter meg og henter meg fra nord til sør for å snakke med meg. Hvem er jeg til å uttale meg om ukurans i varelager og holde lange avhandlinger om preventive anti-svinntiltak? Eller, akkurat det begynner jeg faktisk å bli litt god på. Case er heller ikke et fremmedord lenger.
Kanskje er utdannelse overvurdert likevel? Det er ikke lett å veie opp fordeler mot bakdeler her. Lønn, spennende og hektiske dager og masse erfaring mot slappe, korte timer i et auditorium, men masse overskudd til å trene og surfe på Facebook hele natten et par år til?
Nå må noen snart fortelle meg hva jeg skal gjøre, HVA SKAL JEG BLI? Det finnes ingen magefølelse å stole på akkurat nå for jeg har spist alt for mange pakker toy i dag, og samtidig er det ikke lett å gjøre alle til laks! (Den fant jeg på under intervjuet, hun dama prata så lenge...)
Nå skal jeg sette meg ned å skrive reiseregning for utleggene mine. Faen, det gikk fort å bli voksen!
RSS Feed (xml)
8 kommentarer:
sne i Oslo? Ingenting her oppe! Håpe onkelen din legg igjen en kommentar Han har jo kosta på haue sitt og kan kanskje si litt om ka det betyr for innholde i pengboka på lønningsdagen.
mamma
Der tok du mæ i å google uten å oppgi kilda. Kritikkverdig!
Utdannelse er ikke overvurdert, og kommer aldri til å bli det. Man lærer blant annet at det heter "ulemper", ikke "bakdeler". En bakdel, eller "ræv" som vi sier der vi kommer fra, er noe helt annet enn en ulempe :)
Man blir alltid smigret av jobbtilbud, spesielt når man blir "headhunta", men tro meg: Du vil bli enda mer ettertraktet med noen års utdannelse på CV-en.
Mitt råd er å bruke noen år på universitetet, og heller nyte tida der. Den blir fin å se tilbake på når du nærmer deg førti :)
onkel orakel
Skolen har nok lært meg det en gang, men jeg vet jeg bare blir dårlige og dårligere på den skrivingen. Jeg hører ikke forskjell på mange sk- og skj-lyder nå!
Jeg må begynne å lese bøker igjen, det ønsker jeg meg hos deg til jul, onkel.
Æ e enig med onkelen din, Ulrikke. Hvis du får gode anbefalinger nu, får du det når du har utdanna dæ åsså.
Forskjellen da e bare det at du kan forhandle lønn i tillegg, ikke godta den minste betalinga de gir dæ. DU kan velge jobben, ikke jobben som velger dæ:)
Sats for fullt på skolen, for når du e ferdig med den, skal du jobbe RESTEN av livet! Skolen e bare nån få år! Det vil du se i ettertid.
Kos dæ og bli kjent med masse folk, de kommer å godt med:)
Klem
Glemte å si at æ syns det e supert at du drar på jobbintervju!! Du får jo ei kjempe erfaring!:) Så når du går siste året av studiet, kan du bynne å "tilby" kvalifikasjonene dine til de arbeidsplassene du har lyst på.
Du vet jo at du kan hvis du vil, og at du e attraktiv på arbeidsmarkedet allerede:)
Så står det kanskje en drømmejobb og vente på dæ når du har tatt siste eksamen (OG vært på en lang eksotisk ferie;))
I min verden kan noen bakdeler være en skikkelig ulempe!
Det tviler jeg ikke på!
Legg inn en kommentar