En gang blond...

Det er lenge siden jeg har gjort noen store blemmer på jobb. Hjemme skjer det stadig vekk. I går, for eksempel, kasta jeg mine fine, blå Kayano løpesko ned i søppelsjakta. De lå i en pose i gangen og jeg trodde det var søppel. Og i dag brant jeg opp et notatark med fine ord om selveste Aristoteles på stearinlyset jeg hadde på bordet mens jeg leste.

Men på jobb i helga klarte jeg å ta med meg hyllekanten da jeg skulle hente en pakke sigaretter og det gikk et tobakksskred bak disken! Jeg tror kanskje jeg var litt stressa fordi den nye kjøpmannen vår var med oss på opplæring.

Han kom bort til meg og sa at han hadde fått beskjed om at han skulle forfølge meg i helga, for jeg skulle lære han. Greit det, tenkte jeg, men etter ei stund oppdaga jeg at han var to skritt bak meg, ALLTID. Jeg tok en testrunde rundt i kiosken, og jadda, han gikk i sikksakk rundt reolene bak meg. Jeg tenkte bare med meg selv at dersom jeg skulle bli tissatrengt, ville jeg måtte forklare han at jeg ikke kom til å gi han opplæring i å gå på do! Noe må han da ha lært på den forrige arbeidsplassen sin. Eventuelt hos mora.

Jeg trøster meg egentlig litt med at Ida nettopp la et salathode på komfyren og så slo på plata. Vi er egentlig litt som plastposer, jeg og Ida: Brannfarlige og det anbefales sikkert ikke å la oss være alene med barn under tre år.

Oj, nå glemte jeg nesten å gi kjempekreds til Morten som var på pletten med kameraet da tobakksraset gikk og fikk tatt dette bildet. Jeg ble plutselig veldig opptatt med noen kunder, så siden Morten er på opplæring måtte han plukke opp.