Nei, mamma, jeg hadde heller ikke trodd at du skulle få opp filmklippet på PC-en på jobb...
Visste ikke helt hva det Annette prøvde å si skulle bety, så jeg gjetta på: Det klør sånn på de ytterste leddene på fingrene, men det gjør ingenting, for se hvor fint min pekefinger kan danse!
Ellers er det ikke så mye nytt fra Belgia. Livet til blomst nummer to sto ikke til å redde da jeg kom hjem på mandags morgen. Etter et nytteløst reddningsforsøk på å få liv i den med hysterisk vanning og oppstøtting med en blyant i blomsterpotta, ga den i dag opp og ligger nå flatt bortover vinduskarmen. Har fortsatt en blomst igjen, da! Skulle tatt et bilde, men får ikke vist dere det uansett - USB-kabelen til kameraet ligger igjen hjemme...
I fransktimen i dag ble le passé composé introdusert for oss. Jepp, da kunne man to av de så uendelig mange tidsformene for verbene på fransk. Til lunsj i dag kunne jeg fortelle om fransklæreren som lærte oss fortidsbøyinger allerede etter et par måneder, men Marie kunne da glimte til med noen franskkunnskaper, hun også; "Jeg kan fire former av verbet, jeg! Før kunne jeg fem..." Min første setning i passé composé:
Pendant les vacances, je suis allée en Norvége!
Har tøffe dager når det kommer til å forsvare Finnmark og finnmarkinger her. Samfunnsfaglæreren - ja, samme svensken som reise på road trip til Berlevåg etter å ha sett Heftig og Begeistret og som kom til meg for å høre om jeg hadde en forklaring på hvorfor Finnmark skåret så høyt på kriminalitetsstatistikken - hadde ny statistikk å mate våre kunnskapstørste hjerner med i dag. Arbeidsledighetsstatistikk, statistikk over hvor i Norge det er mest offentlig forvaltning og grafer over sykefraværet i Norges fylker. Før han presenterte de siste grafene så han på meg og sa: "Eh, jäg mener inte å svartmale Finnmarkinger, men..."
En av de andre i klassen kom med en god forklaring på det høye sykefraværet, da: "Ja, de fryser vel mye der oppe..."
RSS Feed (xml)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar