Der kom det igjen!

For omtrent fem år siden, da jeg begynte å løpe, var det ei som gikk i klassen min som fortalte meg om venninna si i Vardø. Denne vardøværingen var i så god form og hadde så god kondis at hun kunne løpe kilometervis med munnen lukket. Hun pustet bare igjennom nesa. Så løpte jeg rundt i Båtsfjord, da, men munnen åpen og tenkte at den dagen jeg blir god, da skal jeg også løpe med lukket munn.

For noe bullshit! Jeg har løpt langt og lengre enn langt, og ennå har jeg tilgode å løpe lange turer kun pustende igjennom nesa. Det er jo mye mer effektivt å puste med både munn og nese; mer friskt oksygen inn i kroppen og i blodet og bla, bla, bla.

Så i dag på universitetet ble seminargruppa mi sittende å prate om trening, og igjen var det en kar som sa han bruker å løpe Tromsøøya rundt uten å puste med munnen. Tror kanskje han var litt stolt av det også.

Ikke én gang har jeg lest i Kondis om fenomenet å løpe med lukket munn, og det aner meg at det er en grunn til det. Det er det bare tullinger som gjør!