Den mystiske naboen

Kanskje dere vil høre en liten, skummel nattahistorie før dere legger dere? Den jeg har til dere er ikke bare basert på virkeligheten, den er virkelig!

For å begynne med begynnelsen, for nå er det ikke lenger så hemmelig. Vi har nok overlevd svineinfluensaen her i Hjalmar Johansens gate. Første uka på universitetet ble Ida og jeg syke, og Paracet og Otrivin ble konsumert i stor skala her hjemme. Men ingen måtte jo finne ut at vi kunne ha svineinfluensa, så vi kjempet oss igjennom lange dager - for min del to timers dager, på skolen. Så ble Radhika, som camper på gangen vår, syk. Hun ble så dårlig at vi ikke kunne holde det stemplet som hemmelig lenger, og gikk til legen og fikk sykemelding.

I allefall, det jeg vil fram til, er at de siste ukene har stort stort sett en av oss alltid vært hjemme og vi vet derfor mye om naboene våre. Den ene naboen driver med såpass mistenkelige og omgjengelige aktiviteter at vi nå kjenner at behovet for å loggføre disse begynner å melde seg.

Det begynte vel omtrent forrige helg. Naboen tok ut alle klærne av klesskapet sitt og hang de på et stativ ute på verandaen. Om kvelden tok han dem inn igjen. Dagen etter gjorde han det samme, men nå fjernet han også senga si fra soverommet.

Det kunne se ut som han holdt på å flytte ut for han vasket rundt i hele rommet og inni klesskapet, men nå er senga tilbake igjen. Klærne har vært et par omganger til ute på verandaen, og det må være de samme klærne han henger ut, for hvor mye klær er det praktisk mulig for et menneske å eie?

Jeg har tenkt litt over saken og kommet fram til disse tesene jeg skal legge frem for jentene i morgen:
1. Han er bare jævlig nøye med rundvasken av soverommet.
2. Han har drept noen på soverommet og må nå rense alle klær og hele rommet for spor.
3. Han har en bipolar lidelse.

Dette var ikke en hyggelig historie, men et episk drama i forhåpentligvis bare én del. Og som den kulturrelativisten jeg nå trenes i å bli, dømmer jeg ikke - jeg bare observerer...