Å leve et liv, ikke vinne en krig

Jeg er ikke ansatt for å kaste ut folk. Jeg gir ikke prisinformasjon om varene på Rimi. Jeg er ikke en værstasjon. Men det er selvfølelig lov å ta feil.

Lørdags kveld på Narvesen:

Situasjon 1:
Kunde skal ha en Mars og et Marsipanbrød:
Jeg: "Du får to Mars for 25 kr"
Kunde: "Da vil jeg ikke ha, jeg tar bare Marsipanbrødet"

Situasjon 2:
Telfonen ringer:
I andre enden: "Er det for seint å levere lottokupongen?"
Jeg: "Mener du for dagens trekning?"
Ringer: "Ja"
Jeg: "Mener du den trekninga der de allerede har trukket de første tallene? Sendinga har starta"
Ringer: "Ja"
Jeg: "Ehm, ja, det er for seint"

Situasjon 3:
Full kunde nekter å forlate butikken. Han prater masse Annette og meg, og gir en annen kunde en god klem. Kunde ber meg om å kaste full man ut:
Jeg: "Nå må du nok gå hjem, tror jeg"
Full mann: "Har jeg gjort noe galt"
Jeg: "Du plager de andre kundene, gå ut nå"
Full mann: "Jeg har drosje på utsiden"
Jeg: "Ja, da må du iallefall gå"
Full mann roper til Annette: "Er det moren din? Hun er vel litt oppe i årene?"
Det ble ingen hyggelig avlutningsreplikk til han...

Situasjon 4:
Tilfeldig kunde (Vegard) kommer inn:
Jeg: "Er det fortsatt dårlig vær ute?"
Han: "Ikke så dårlig, jeg kan se helt over til... hva heter det... Kjuttavika"

Jeg er blitt for jovial, for folkelig. Jeg har gitt folk et bilde av meg ikke en gang MacGyver kan fikse på!