Challenge du Brabant Wallon

Etter å ha skrevet et par mailer på sånn halvveis fransk og engelsk med arrangøren i et par uker, bestemte jeg meg fredags kveld for at ja, jeg skal delta i Challenge du Brabant Wallon! Det er en serie løp som går i flere kommuner rundt i Brabanten, og på lørdag var det endelig tur for løpet i Waterloo - jeg må si jeg ble ganske fornøyd med mitt første skogsløp!

På fredag benyttet jeg meg av sjangsen til å ta en smugtitt på løypa siden den allerede var oppmerka, så jeg var ganske på hjemmebane når jeg og de 630 andre løperne slet oss i gjennom skogen Soigne. Stående på startstreken var jeg ganske nervøs. Eller det vil si, jeg var ikke helt sikker på hvor den derre startstreken var, så jeg endte opp med å starte løpet sammen med klassen 60-69 år - og rett bak et gjeng i grønne t-skjorter som kalte seg Antilopeløperne fra Nivelles... De løp som noe som var alt annet enn antiloper og det ble kamp om plassen på den første strekninga på de smale skogsstiene, men med god musikk på ørene (DDE og "Det går likar no'" som sang meg igjennom sluttspurten) tok de 13 kilometrene meg 1 time og 3 minutter.

På mandag var jeg en snartur på på supermarkedet Carrefour, vårt andre hjem her i Belgia, for å kjøpe Le Soir og finne navnet mitt i resultatlista. Jadda, Ulrike Growberg 335. plass totalt. Flinke i matematikk som de er her i Belgia, fant arrangørene ut fra fødselsåret mitt at jeg hørte hjemme i klassen 20-29 år... Der fikk jeg femte plass, men hadde de klart å plassere meg i klassen jeg egentlig hører til, hadde jeg vunnet! Skryte, skryte:)

Ulrike Growberg i innspurten til mål.

Jeg kom i allefall før denne karen i mål. Ro'an belgier!

Og se, en trønder i løypa, varsko!