Am Freitag

Velkommen til min fredagskveld. Immanuel Kant, Jeremy Bentham og jeg sitter på senga og diskuterer hvis normative etiske teori holder mest vann, eller lekker minst, vil jeg egentlig si.

Jeg har vært superkjempeflink i dag, jeg bare nevner det. Jeg skulket ex.phil-forelesningen i dag siden jeg googlet foreleseren min i går og fant et par artikler han har skrevet om hvorfor skolen er for viktig til å overlates til pedagogene og at pedagogikk og læring ikke henger sammen. Da tentes det et lys for meg, eller egentlig ble lyset slukket. Nå forstår jeg hvorfor jeg aldri har fått noe ut av de tretimers fredagstalene i filosofihistorie denne mannen holder, men jeg ser nå også at jeg ikke kommer til å skjønne noe neste uke heller... Nå vel, jeg er snart ferdig med emnet.

Men ja, jeg skulket forelesningen for å ta ei ekstra vakt på kiosken. Vi skulle få ei varelevering på 620 kg smågodt i dag og jeg skulle få være sjef.

Punkt to: Jeg har meldt meg inn på Sats.

Jeg har ikke meldt meg inn der bare på grunn av smågodtkampanjen, den varer i tre uker mens på Sats skal jeg svette i minst ett år, men jeg tenkte at det kanskje var på tide å variere løpingen med litt alternativ trening innomellom.

Jeg har vært på spinningtimer, styrketimer og sånn hopp-og-sprett-og-opp-på-det-trappetrinnet. Det er gøy det! Armer hit og bein dit og plutselig snur hele gruppa seg slik at jeg, som ikke fikk det med meg, står med ansiktet mot alle de andre. Instruktøren ser i det svære speilet på veggen og roper "nydelig, jenter" selv om jeg vet at det jeg selv ser i speilet der fremme er langt fra nydelig. Men i går, siden jeg plutselig kjente rytmen fra musikken plutselig synkronisere seg med my body, mind and soul, liksom, tenkte jeg at "faen heller, dette er nydelig" og kneløftene nådde nesten taket! Jeg går tilbake neste uke, jeg!

Men nå tror jeg at jeg må gå; Jeremy roper høyt at nytteprinsippet er best mens Immanuel slår i bordet med sitt kategoriske imperativ.