Hilsen fra Las Veranda

Det har hittil vært en dag utenom det vanlige. Eller, nei, hvem prøver jeg å lure, det har vært en helt vanlig lørdag der alle jeg kjenner enten er bortreist eller på jobb og jeg har spankulert rundt alene.

Først gikk jeg til byen for å hente en pakke jeg hadde bestilt helt fra Nederland, skulle det vise seg. Jeg har bestilt noe jeg ikke har tenkt å fortelle videre om før mamma kommer hjem fra ferie, sjekker kontoen min og ser at jeg har betalt 1600 kroner til noen hun ikke kjenner navnet på. Og nei, det var ikke ulovlig å føre pakken min inn i landet!

I ettermiddag dro jeg på løpetur ut til flyplassen. Det er varmt her i Tromsø nå, veldig varmt, og med mindre man har motvind er det nesten umulig å puste. Jeg gikk fri for vann etter seks kilometer og siden Sats ved Langnes, der jeg alltid får fylle vann, var stengt, måtte jeg begynne å se meg om etter alternative vannkilder. Jeg endte med å snike meg inn i en hage der de hadde en sånn vannfontene, men den så ikke videre innbydende ut og vannet smakte rart. Jeg venter spent på følgene.

Ja, så kom jeg hjem da, sov en halvtime på verandaen - jeg nevnte varmen, ja? - og våknet til sukkerabstinenser jeg bare kan anta er forårsaket av min viten om at det er mange, lange uker igjen til jeg skal tilbake på jobb og steke sjokoladeboller og fylle smågodthyller der det er veldig lett for at vaniljefudge faller ut av posen og rett i munnen min.

Jeg bestemte meg for å tusle en tur bort på Jeppe, en liten kiosk der jeg nesten føler jeg må unnskylde meg når jeg går inn fordi blondina bak kassa sikkert helst ville lest ukebladet sitt i fred. Jeg røsket med meg den første og beste posen hvis innhold hverken var unormalt klebrig eller utgått på dato og gikk for å betale.

Det forundret meg litt at jenta bak disken snakket i telefonen mens hun ekspederte meg, men rett skal være rett, hun hadde handsfree på. Hun scannet inn posen min, kastet et blikk på meg og sa "sånn". Hun mente sikkert at nå er jeg ferdig med det jeg skal gjøre, nå får du finne fram penger, betale og stikke!

På vei hjem igjen gikk jeg forbi Pizza Ekspressen. Han ene satt i pizzaleveringsbilen på utsiden og sov. Eller, han var muligens død, for det var stabla en del søppelposer og sånt til siden av bilen. Hele situasjonen der jeg står og ser litt forsiktig på den bilen men de andre pizzafolkene stirrer på meg igjennom vinduet var litt rar.