tirsdag, juli 14, 2009

Born to run

På oppfordring fra gamlesjefen, store-Vassbotn, han du vet, eller hva man velger å kalle han, leste jeg artikkelen til Ole-Martin Ihle i fredagens Dagens Næringsliv, Born to run. Her skriver han om hvordan de moderne løpeskoene som blir brukt i dag er kontruert så overbeskyttende for bein og føtter at de virker mot sin hensikt.

Skribenten hadde slitt med kneproblemer lenge og hele tiden fått til svar av leger og eksperter at han enten brukte feil sko eller at "du må slutte med maraton, det er ikke sunt for kroppen". "Problemet ditt", hadde en fysioterapeut fortalt, "er løping". Han hadde ikke godtatt svarene.

Visste du at mennesket er så utholdende at dersom distansen er lang nok og terrenget kupert, løper mennesker fortere enn hester? Langdistanse er dessuten den idrettsgrenen der kjønn og alder har desidert minst å si. For, som Ihle hevder, når distansen er over ti mil, er kjønnsforskjellene så godt som utjevnet. Mange 60-70-åringer løper raskere på maraton enn selv godt trente 20-åringer.

Jeg tolker dette dithen at jeg ikke har det tavelt med å bli best, jeg er langt fra min prime når det kommer til løping.

Men, slik det høres ut her, er altså mennesket veldig godt disponert til å løpe. Hvorfor er det da så mange som sliter med belastningsskader?

Tarahumaraindianerne i Mexico er sannsynligvis det eneste folket i verden som i dag lever opp til sitt evolusjonære potesial som løpere - de løper barbeint, både på asfalt og i terrenget. Og hør på dette: De løper 24-milsløp for moroskyld. Jeg har et stykke igjen dit.

Siden de ikke løper med sko, er det egentlig lett å anta at de er mye plaget med skader, men slik er det ikke.

Da Nike innførte den moderne løpeskoen på 70-tallet, skjøt løpsrelaterte skader i været, i takt med tykkelsen på sålene. Problemet her, sier artikkelen, er at sko med tykk såle får løperen til å lande på hælen og foten blir ustabil og begynner å vingle. Uten såle må man , for å fordele trykket, man lande på fotbladet.

Kanskje har disse indianernes løpsidé noe for seg: Hvis vi er skapt til å løpe, er det ingen grunn til å sy puter under føttene.

Jeg kan ikke engang spasere på asfalten i barføtter, så jeg er ikke noe nærmere en løsning på vonde knær. Men mamma, har ikke dere også bar asfalt, eller var det i forrige uke?

5 kommentarer:

Anonym sa...

Interessant innlegg, Ulrikke. Hvorfor deltar ikke mexicoværingene i internasjonale løpskonkurranser, tro?

Mens jeg tenker over saken, tar jeg meg enda en kanelsnurr og ergrer meg over pengene jeg brukte på de (fortsatt nesten ubrukte) løpeskoene som står i gangen.

Her sørpå går det forresten ikke an å trene barbeint. Det er altfor mange hoggormer og blodsugende flått. Får håpe klimaendringene har fått has på disse utyskene i god tid før jeg er i maratonalder!

Sjonkel

Ulrikkeg sa...

Takk, og lykke til!

Anonym sa...

Fint innlegg. Sneen er borte her, men jeg løper i marka. Problemet med å trene på asfalten er alle bilene, ikke det at de kjører fort eller nært , men heller det at de stresser meg. Jeg må nemlig da ha en jevn og langvarig framsteg, kan ikke pause når de kjører forbi meg.
Mamma

Ulrikkeg sa...

Mamma, lat som du skal knyte skoene.

Anonym sa...

Har du sett på våre nye landsmenn som kommer fra varmere strøk, Ulrikke? De går på en helt anna måte en oss faktisk. Æ jobbe ilag med et par fra Sri Lanka og de går ikke som oss, de går mer på fotbladet enn på hælen. Æ har bestandig syntes at det ser så tungt ut, men kanskje det e mer hensiktsmessig da:)
Tante