Sivilisasjonen på andre siden av fjellet

Chris og jeg kjørte en tur i dag. Vi kjørte en kjempelang tur!

Da vi hadde fulgt riksvei 891 en tid, kom vi, etter å ha passert snaufjellet, til mer urbane strøk; vi var i Tana. Tana er en annen verden enn det vi er vante til. Tana har verdens lengste rette veistrekning og Tana har reinsdyr som insisterer på å vise oss veien ved å guide oss bortover den nevnte veistrekning.

Etter hvert kom vi til brua som sørget for at vi kunne passere Tanaelva uten å måtte ta på vadere. Vi så hverken Geir O. eller Ann Kristin, men så kom vi jo på at Geir O. sikkert satt på en kjempeøy på vannet utenfor Bøensetra, så et glimt av han var kanskje ikke å forvente på denne dag...

Videre gikk turen til EU og til Nourgam på andre siden av finskegrensa. I Finland har de fine ting. De har perfekt grillet grilkjøtt, de har Tupla (ja, det har de også på ICA) og de har flere brussorter enn det et trenet øye på en Finnmarksjente kan drømme om. Men de har tydeligvis ikke Red Bull, ikke engang på lager!

På veien hjem passerte vi nok engang igjennom dette vakre landskapet Tana jo har å by på. Frosne fossefall, eller hvitebråk som kjentfolk kaller det, og høye fjell langs veien. Chrisma har god mat og Narvesen ved Tana bru har alt på stell, sånn til orientering.

Nå er kvelden kommet over oss og det er tid for å la dagens mange inntrykk synke inn. Det er rett og slett mange nye ting å oppleve bare man tar turen forbi bommen i dalen. Du burde prøve selv!