Julegavehandling

I formiddag da Chris sto opp for å gå på jobb, ble jeg liggende igjen i senga og legge en slagplan for dagens julegavehandling. Jeg gikk målbevisst til byen. Å shoppe er som oftest en grufull affære, og jeg er som regel noe cranky når vi er på tur hjem igjen. Det kan Chris nok skrive under på etter en lengre diskusjon om store og små føtter vi hadde etter forrige gang vi gikk i butikker sammen.

Enten er det for mye folk i butikkene, slik som på lørdags formiddag, ellers er det for lite folk! Jeg går ikke inn i en butikk hvor jeg blir eneste kunde eller hvor jeg vet at butikkdama kommer til å komme bort til meg for å spørre om jeg trenger noe. Gjør hun det, kan du være sikker på at jeg er ute av butikken innen veldig kort tid. La meg gå i fred!

I dag toppet min butikkdamefobi seg. Jeg var i en av disse situasjonene som så altfor ofte oppstår: Du står inne i prøverommet på en klesbutikk med buksa, som skulle vise seg å være i minste laget, halvveis oppe på hoftene og lurer på om du skal gidde å løpe ut i butikken for å bytte størrelse. Da kom ekspeditrisen inn i den lille gangen utenfor alle prøverommene og roper med en høy og skjærende, men sukkersøt stemme: "Hei, jenter! Er det noen som trenger hjelp her? Bytte størrelse, kanskje?"

Det ble plutselig veldig stille blandt oss "prøvere" og jeg tenkte at nå må noen svare henne snart, for jeg kommer ikke til å gjøre det og dette er flaut! Så, mens jeg sto der og stirret på meg selv i speilet - og oppdaget en kvise i panna, men det er en annen historie - ropte dama i prøverommet ved siden av meg endelig at alt var bra...

Men slagplanen min, ja. Nå har jeg fått kjøpt alle julegavene unntatt til Sandra, Radhika og Chris - ja, og til meg selv. Siden jeg fikk nye løpesko i julegave av sjefen (!), kan jeg finne på noe annet spennede. Og i dag har jeg også kjøpt inn julekort som jeg skal få skrevet i helga så jeg kan sende de på mandag. Håper ikke det er for sent for de som skal til Australia...