Universitetsstudentene diskuterer

Siden i mars har jeg jobbet sammen med en gruppe på fem andre jenter som også studerer ledelse, innovasjon og marked. Vi har nå levert inn en eksamensoppgave i markedsføring hvor vi har skrevet en markedsplan for en produktlansering hos The Body Shop.

Vi har møttes ofte, men det måtte til, fant vi ut for vi var veldig flinke til å få diskusjonen til å spore av under møtene. Det første kvarteret under et gruppemøte ble alltid dedikert til gårdagens episode av Paradise Hotel. Veldig viktig. Men noen ganger diskuterte vi andre, viktige ting også.

En gang kom vi over et bilde av Jude Law på nett. En sa hun syntes han lignet på John Booth, som drepte Abraham Lincoln. "Hvem var han igjen" var det en som spurte, og fikk til svar en amerikansk president. "Nei, er han død? Ble han drept?"


Jeg ser ikke likheten, men ja Lincoln er død. For 145 år siden...

Alle kan ikke være like god på alt, sier mamma, og jeg er ikke verdensmester på amerikanse presidenter selv. Men jeg vet at man ikke trenger å tenke på tsunamier når man ferierer i Sveits.

Siden jeg snart skal ta over verden...

Først sto det på CNN sine hjemmesider, så fortalte fortalte foreleseren på universitetet om det: Jens Stoltenberg har kjøpt seg iPad og har visstnok en applikasjon som gjør at han kan styre hele landet selv når han er ute og reiser. Stoltenberg er likevel ikke den første som har fått tak i denne applikasjonen. Obama brukte den jo allerede i fjor da han styrte landet sitt fra nobelsuiten på Grand Hotell.

Men ja, siden jeg har planer om å ta verdensherredømme snart og dermed må styre verden fra hvoren jeg måtte være, må jo jeg også få tak i applikasjonen. Jeg har søkt, men ennå ikke funnet den for Android. Også lurer jeg jo litt på hva mer denne applikasjonen kan gjøre.

Kan jeg styre vulkanutbrudd også med den?

Født sånn eller blitt sånn?

Da den siste episoden av Hjernevask ble sendt i kveld, skrev jeg på statusen min på Facebook "Født sånn eller blitt sånn?". Jeg hadde håpet på en stormende debatt, kanskje like stor som den Harald Eia har fått i media siden serien begynte.

Det fikk jeg ikke. Jeg hadde liksom to -2- Facebook-venner som engasjerte seg. Resten gnålte ennå om kveldens Paradise Hotel-episode (hallo, den var over for ti minutter siden, get over it!) eller en eller annen fotballkamp som ble spilt i helga eller noe.

Selv konkluderte jeg på en måte med blitt sånn. På Facebook vasa jeg noe om blanke lerreter, maling og penselstrøk for å argumentere for synet mitt, for det var jo heller liten hjelp å få fra askerømte Vegard som tok første mulige fly ut av Europa for å dra på cruise med Carl...

Men innerst inne er det likevel noe som sier meg at jeg kan jo ta feil. En gang må det jo skje! Tenk om vi er født sånn. Tenk om det fra fødselen av var bestemt at jeg skulle høre etter på skolen og få brent fast alle de små glimtene fra historietimene som av og til kommer til meg. Tenk om det var meningen at Chris kun skulle like engelsk og bli selverklært halvamerikaner?

I såfall måtte jeg jo nå ta grep for å snu hele denne biologitrenden som da måtte ha vart siden tidenes morgen! For se for dere følgende:

Det er ettermiddag og Chris har akkurat kommet hjem fra jobb. Jeg har vært hjemme flere timer allerede og har allerede rukket dagens første power nap. Akkurat da ringer Sarah Natasha Melbye, programlederen for Vil du bli millionær, og vil ha oss begge med som deltakere. Da kunne hun jo fort ha kunnet funnet på å spørre meg om hvordan maintenance uttales (vi har gått igjennom store diskusjoner her hjemme) og Chris om hvordan Svartedauden kom til Norge.

Jeg måtte minimere oddsene for at denne situasjonen skulle oppstå, og her for en stund siden begynte jeg å fortelle Chris de små glimtene av historietimene på skolen jeg fortsatt husker. Det han ikke vet er at jeg pynter litt på historiene der jeg ikke husker helt, men det kan jo ikke spille så stor rolle. Chris ligger og sier maintenance ti, tolv ganger før vi sovner, og våpen, matlaging og rett og slett mye logisk tenkning har han også fått meg til å forstå... Og her en dag lærte han meg også hva fotposer er for noe.

Ta den, biologi!

Jeg trodde jeg skulle bli adoptivforelder

Her på jobb en kveld skulle jeg skynde meg inn på bakrommet et øyeblikk. Heldigvis så jeg ned på gulvet akkurat i det jeg holdt på å tråkke på en liten baby! Det så i hvert fall veldig sånn ut! Jeg satte meg helt ned på kne for å se om dette var noe jeg måtte ta med meg hjem...

Den Påsk 2010

Asfaltpåske i år igjen, joho! Vi starta ferien med å dra på Jekta for å handle onsdag før påske. Det var ikke så lurt... Det var nesten like vanskelig som å kakke et egg uten å få skall med i bolla! Masse folk overalt og appelsiner og Kvikk Lunsj og det som verre er!

Og da vi til slutt kom hjem hadde vi vel brukt omtrent en halv årslønn på skit og mannskit. Men mye godt, da.

Jeg skulle ta bilde av godterskåla til Chris..

... Men fikk beskjed om at jeg heller måtte ta bilde av hele PC-oppsettet hans.

Og så tok visst han et bilde av hele oppsettet mitt da jeg la varene i kjøleskapet!

Ellers har vi fyrt mye i ovnen. Ei stund var det så varmt her inne at vi skunne skjære lufta med en kniv og jeg strevde i en halvtime med å komme meg opp fra sofaen og bort til ytterdøra for litt frisk luft.

Jeg fikk ikke komme i nærheten av ovnen...

...For Chris har brukt påska på å brenne alle sokkene sine med hull i!

Ellers har vi selvfølgelig hatt påskequiz extravaganza med masse krangler om hvem som juksa eller ikke... Jeg vant selvfølgelig både round one and two, men vant ingenting på Flax-loddet som var premien. Og fikk ikke noe av den store potten på lottoen heller. Alt som vanlig.

Ja, og så har jeg vært på jobb. Tjent tilbake de pengene vi har spist opp med mange røde arbeidstimer. Det har vært stille på kiosken, så jeg har for det meste stått der og sett på navnet mitt på skjermspareren.

Og helt på slutten av påska klarte Chris å lure meg opp i vinduskarmen. Jeg måtte ha hjelp til å komme opp, men måtte komme meg ned igjen på egenhånd. Det var ikke bare lett!

Og Chris filma det slik at dere kan se hvordan jeg holdt på å klemme magen i stykker!


Glad påsk, nå skal det bli godt med havregrynsgrøt igjen!

Påsketrening

Jeg prøvde ut videokameraet på iPoden under sluttetappen på treninga i dag. Chris blei flau av videoene, men jeg legger ut likevel!

Back online

Har dere savnet meg? Jeg har savnet alle dere!

Vi måtte koble oss fra da vi skulle flytte til ny leilighet, og det tok litt tid før alt var oppe og gikk igjen i den nye leiligheta. Til slutt hadde jeg vært så lenge uten nett at jeg ikke lengre kjente abstinensene og starta å føle meg fri.

De første dagene var verst. Jeg drømte om statusoppdateringer på Facebook og lurte fælt på hva Ida Wulff gjorde. Så gikk jeg over i en fase der jeg seriøst vurderte å poke tilfeldige på gata. Men så, så gikk det mye bedre og jeg begynte å akseptere situasjonen. Jeg kjøpte avisa, Chris tente i peisen og jeg fikk meg egentlig en hel del frisk luft og masse trening.

Selv om jeg holdt på å pådra meg en seriøs ryggskade av å spise middag på gulvet med TV-eska som spisebord i ei hel uke... Vi bestilte asiatisk take away, spiste med pinner og jeg følte meg veldig urban.

Og Chris gikk til det skritt å kjøpe seg noen gedigne høretelefoner som han kunne ha på i senga mens han så film på laptopen. Han så bare teit ut med de på, han ligna mest på Mikke Mus.

Da vi skulle pakke ned alt i gamleleiligheta, gikk ikke alt like smertefritt for seg. Jeg skulle kvitte meg med den gamle steikepanna og fant jo snart ut at det ikke var mulig å få den ned i søppelsjakta. NOEN kan glede seg til snøen smelter igjen...

Ja, i mellomtiden så jeg en del på den megastore TV-en til Chris. Så mye at jeg tok bilde av meg selv som så på TV. Det ble litt for dumt, så her får dere et bilde av bare TV-en, og Thomas Numme.

Og ja, det holdt jeg på å glemme. Vi feira jo selvfølgelig vaffelens dag og fikk endelig brukt vaffeljernet bestemor donerte til meg en gang i fjor. Jeg måtte løpe bort på biblioteket for å google vaffeloppskrift, for da jeg sendte melding til mamma, svarte hun bare: "3 egg, melk og bakepulver. Prøv deg fram." Til og med jeg forsto at hun måtte ha glemt en ting eller to i den oppskrifta!

Og siden vi ikke hadde internett og jeg likvel hadde fått en særdeles smertefull gangsperre etter å ha båret vaskemaskinen umenneskelig langt (bort til heisen) kunne jeg like så godt gjøre en innsats for å bli kåret til månedens ansatt på jobb og tok en ekstra vakt for å rydde opp på bakrommet på kiosken. Se den fine kjøla, må være Narvesenkjedens fineste! Det varte i 15 minutter.

Men øyeblikket da vi kom på nett igjen blir jeg aldri å glemme, og jeg lover på tro og ære at jeg aldri skal gå offline igjen!

Forbannelsen er opphevet

Jeg sto på jobb og holdt på med mitt, prøvde å se viktig ut, da jeg hørte at noe raste ut av en hylle. Hva reiv jeg ned nå, var min første tanke, men da jeg stakk hodet rundt hjørnet så jeg Synnøve stå der med en hyllekant i handa og tusen pakker toy ligger utover gulvet.

Min andre tanke ble da: Forbannelsen er opphevet!

Helt siden jeg farget håret mørkere og ikke var blond lengre, har jeg ventet på at alle mine uhell skulle ta slutt. Jeg vet har har gjort mye rart:

1. Jeg har utløst brannalarmen på kiosken i Tromsø tre ganger.
2. Jeg har utløst brannalarmen på kiosken i Båtsfjord én gang.
3. Jeg har utløst ransalarmen på kiosken i Tromsø én gang.
4. Jeg har låst meg ute av kiosken to ganger.
5. Jeg har ødelagt softismaskinen én gang.
6. Jeg har revet ned all tobakken i kiosken én gang.
7. Jeg får stadig støt i ørene når jeg glemmer at jeg ikke må ta med våte fingre på ipoden.
8. Jeg har kasta nye joggesko til over 2 000,- i søppelsjakta.

Og dette er bare det jeg kommer på i farta. Men da Synnøve endelig klarte å gjøre noe jeg tror det egentlig var meningen at jeg skulle gjøre, tenkte jeg at forbannelsen min har gått over i henne.

Det var helt til jeg kom hjem. Inne på badet hadde alle sminkesakene mine falt ned i do og ligget og badet der i åtte timer.

Hvor blir det av molekylene?

Jeg snakka med Annette på telefonen og hun fortalte meg siste nytt hjemmefra.

Pappa hadde visst vært på jobb på en øy i Lofoten, men funnet ut først da han kom fram at han hadde tatt med seg feil kjeledress til båtinspeksjonen. Han hadde tatt med den som er for liten. Den hadde vært så trang at han så vidt fikk igjen glidelåsen, og han kunne ikke bøye seg, men måtte legge seg ned på magen når han skulle se under ting. Ikke en gang glidelåsene i lommene fikk han igjen, og både mobilen og tippekortet hadde falt ned et sted på dekk. Dette var samme dagen som den store Viking Lotto-premien skulle trekkes, selvfølgelig, og han måtte love fiskeren
5 % av eventuell premie i bytte mot å bøye seg ned å hente kortet til han.

Ellers ba Annette om råd om hvilke fag hun skal velge på skolen til høsten. Mamma hadde rådet henne til å velge realfagene, men Annette sa selv at da hun hadde labøvelser i naturfagen forsto hun ikke så mye. Hun hadde stått et halvår i et glassbur og blandet blått med gult og fått grønt, men ingen hadde ennå fortalt henne hva atomene hadde med molekylene å gjøre. Men, som hun selv konkluderte, hvem var jeg til å gi henne råd? Jeg "jobber jo bare på Narvesen"!

Til mitt forsvar: Jeg jobber ikke "bare" på Narvesen, jeg er jo mest av alt student. Så får det så være at jeg ikke føler meg superstressa av obligatoriske oppgaver og oversvømt av dårlig kaffe og eksamensnerver. Jeg studerer ledelse. Ledere slapper mye av, og det må det også trenes på! Så lenge jeg lærer meg noen fine, vanskelige ord går det nok bra. Jeg har forresten ennå ikke fått bruk for derivasjon, som jeg lærte på videregånede, og det er litt synd, for jeg var steike god på det!

Også er jeg en råtass på Narvesen, da...

Der penger kan fly

Jeg har vært hos tannlegen i dag. Der kan penger fly! De tar liksom sats ut fra kontoen og flyr avgårde. Men på den lyse siden hadde jeg ingen hull og visdomstennene kommer mest sannsynlig til å komme ut fint på egenhånd. Også har jeg fått ordnet det juleribba ødela.

Jeg hadde gjort en god del researvch før jeg valgte tannlege. Det er mye vanskeligere enn hjemme der du bare har ett alternativ. Jeg googla rundt og spurte folk jeg kjenner i Tromsø. Det skulle vise seg at de bare hadde vært hos tannleger de ikke anbefalte videre... Så fant jeg en i sentrum med fransk tannlege og studentrabatt, så da var jeg solgt!

Det som derimot ikke sto på hjemmesiden deres, var at man måtte ha sånne blå poser over skoene inne på klinikken. Hadde jeg visst det hadde jeg valgt noen helt andre...


Også har jeg fått den nye, fine, røde iPoden min. Den har videokamera og alltings, og her er Chris som demonstrerer at vi har litt ulik oppfatning om hva som er artig:

Ute med Finnmarkskortet

I dag igjen fikk jeg oppleve at det slettes ikke er så verst å være finnmarking!

Da jeg var i Australia fortalte jeg flere ganger historien om reinsdyrene som vi kunne ri på til skolen og igloene vi bodde i det meste av året. De syntes også det var litt tøfft at vi kunne se over til Nordpolen.

I dag har Chris og jeg vært på visninger. Vi skal snart flytte i ny leilighet og akkurat som forrige gang vi var på leilighetsjakt, tror jeg det lønner seg også denne gangen å ha et Finnmarkskort i ermet.

Mannen viste oss rundt i leiligheta og fortalte hvor fint og flott det er. Jeg spurte om han har hatt mange telefoner på leiligheten og han sa han har hatt rundt 30 000 visninger denne uken. Så ber han oss fortelle litt om oss selv. Det er da jeg drar fram Finnmarkskortet.

Dersom man kommer i prat med en fremmed eller, slik som dette, må overbevise noen om at man er hyggelige mennesker, er det bare å nevne at man er fra Finnmark. At Chris i tillegg er litt av en heftig og begeistra joker, gjør ikke akkurat saken dårligere heller. Finnmarkinger er tydeligvis koselige mennesker og alle kjenner noen fra Finnmark. Eller så var de på Nordkapp med Hurtigruta i 96 eller skulle ønske de fikk sjansen til å besøke isødet.

Selv for en tromsøværing er det eksotisk å høre historiene om det dårlige fisket og han Hallvard som må reise 50 mil tur/retur sykehuset for dialyse tre ganger om dagen. Mannen virka sjarmert, han, så da er det bare å vente på telefon.

Bilde fra frysedisken på butikken til Chris. Han anbefaler den varmt!

@ W0rk

Her er et bilde av meg som er veldig flink å legge opp boller på jobb.

Kick off

Swedish Match hadde lanseringsfest for den nye 01 -og 02-snusen i går. Ryktet sa at det skulle komme kjendiser, så jeg var jo selvskreven. Dessuten er "gratis" ord nummer to på lista over mine yndlingsord. Kjendiser er selvfølgelig nummer en.

Så var vi samla på Strut, så og si alle som selger snus i byen og DJ-en ropte ut i mikrofonen "ta imot Terje Sporsem!". Jeg hadde selvfølgelig googla han på forhånd så jeg skulle være helt, helt sikkert på at jeg visste hvem vi venta på... Ja, så kom han ut på scenen, fyrte av en rakett og fortalte noen vitser om nordlendinger. Etterpå sa jeg til han at jeg er den største bloggeren i Finnmark og fikk ta et bilde med han.

Her kommer den ultramoderne panneluggen til sin rett.

Ps. Lene fra Paradise Hotel handla hos meg i dag!

Ulrikke og kjendisvennene hennes

Jeg fikk autografen til Senkveld-Truls Svendsen da han kjøpte Dagbladet av meg på kiosken i helga, OG Jan Eggum kjøpte dobbel wiener i brød av meg på torsdag. Jeg ble star struck. Skalv litt i beina, faktisk.

Dagens i-landproblem

Jeg har hatt verdens mest underholdende forelesning i dag. Det var ikke takket være foreleseren, han var kjedelig, men på grunn av de fire blonde jentene som satt på raden foran meg. Jeg har jo plass på brunetteraden nå...

I pausen sier den ene blonde jenta til de andre: Er det ikke forferdelig det som har skjedd på Haiti? Verden er bra urettferdig når dette måtte skje med de fattigste av de fattige!

Familien min har et fadderbarn på Haiti, sa en av de andre jentene. Vi ringte til Plan Fadder, men de visste ikke om det hadde gått bra med han, fortsatte hun. Det kan ta måneder før de vet noe.

Den tredje jenta brøt inn og sa: Dere fikk en gutt dere også, ja? Vi ville også ha et fadderbarn, vi. En sånn søt liten jente som du ser på reklamen som sitter i gjørma og strikker, eller noe. Men vi fikk en gutt. Og man kan jo ikke akkurat bare slutte å abonnere på et menneske heller, så vi måtte beholde han. Så skulle vi få oss et fadderbarn til, en jente, men tror dere ikke vi fikk en gutt denne gangen også?!

Gutten vår, sa den første jenta, fikk vi fordi klassen min på ungdomsskolen hadde et fadderbarn, men etter 10. klasse måtte faren min overta han. Han heter James. Hvem faen sitter i Afrika og heter James, liksom?!

Den andre jenta fortalte videre at de av og til sendte pakker til barnet. De sendte jo penger også, men de gikk sikkert mest til at hele landsbyen skulle ha dass eller noe. En gang fikk de et bilde av fadderbarngutten med en genser de hadde kjøpt til han, så de visste at han fikk gavene.

En av de interesserte venninnene brøt inn: Har et barn flere faddere eller er dere de eneste?

Nei, jeg tror de har flere, svarte den blondeste av de.

Herregud så urettferdig, fikk hun til svar. Tenk så mange gaver de får da, så er det sikkert mange som ikke får noen!

Det har i det hele tatt vært en lærerik dag, som dere forstår. Jeg avsluttet den med å gi fisken Vegard tidenes bungee jump da jeg flyttet bollen hans fra kjøkkenbenken til bordet. Han så helt svimmel ut der inne i hva som må ha vært en evighet for lille han.

Hej, hej, hallåååå

Jeg prøver å blogge, men jeg får det ikke helt til. Delvis fordi jeg prøve å gjemme meg fra rampelyset fordi en frisøk voldtok frisyren min her om dagen og delvis fordi jeg egentlig ikke har så mye å fortelle.

Men for å ta det med frisørbesøket først så kan det kort oppsummeres med at jeg nå ser ut som en i overkant freaka kunst -og håndtverkslærer, og med en så kort, rett pannelugg skal det veldig lite vind til før den står rett opp. Mildværet og regnet vi har hatt de siste dagene setter den lille spissen på frisyren under turen hjemmefra og til jobb. Frisøren var innom kiosken i helga og kjøpte tyve Marlboro Light hos meg. Jeg håper hun dør av kols før eller får leddgikt av frisørsaksa eller noe. Neida, egentlig er jeg ikke så sint på henne, men jeg unner henne en dårlig blekning eventuelt en uheldig permanent.

Ellers er det på'an igjen på universitetet. Jeg var veldig flink forrige semester - helt sant, og skal være like flink dette semesteret. Så langt er kommersialisering det emnet jeg liker best. Jeg tror det er fordi at i tillegg til at emnet er ganske spennende så har vi en foreleser som jeg har gjort til mitt idol! Det er ei tromsødame som reiste til London og jobbet i BBC i åtte år med kommersialisering. Etter det jobbet hun som programutvikler i Discovery Channel i syv år. I løpet av denne tiden startet hun også fire selskaper, og solgt tre av dem. Det fjerde, som hun fortsatt eier, har hovedkontor i London, en avdeling i Chicago og en i Cape Town. Dette er næringslivets Mira Craig, hun kan alt! Dessuten bruker hun engelske ord som amazing og analysis når hun ikke kommer på det norske. Det er hun som skal gjøre med rik.

Når jeg blir rik og berømt skal alle bare kjenne meg som U. Greenberg.

U, sa Chris. Som i Prince? spurte han.
Nei, svarte jeg. Herregud det er ingen U i Prince.
Som i ett navn, som i Madonna, vel, sa Chris.
Og jeg svarte: Yes, just like Jesus.

Chris flirte, for visst har Jesus et etternavn, mente han. Han heter jo Jesus Christ...

Okei, slutt å mas. Her er et bilde av panneluggen. Jeg har nettopp dusja, så den er på sitt mest veloppdragne akkurat nå.


PS. Jeg HAR et lite og et stort øye!

Årskavalkade 200

Tid for ny årskavalkade allerede!

Januar

Chris hadde vært hjemme i Berlevåg til jul og jeg hadde vært i Båtsfjord. Vi bodde i leiligheta i Sjøstranda og bortsett fra dette bildet, er de fleste andre bildene jeg har fra januar enten av mat eller av all snøen.

Februar

I februar reiste jeg plutselig en uke tilbake til Båtsfjord i begravelse. Bildet er tatt hjemme på rommet mitt som Annette overtok minuttet etter at jeg flyttet fra Båtsfjord!

Mars

Mars må jo ha vært en veldig innholdsrik måned, jeg har bare bilder av meg selv i Mars-mappa. Ja, også et av det store blåmerket Chris fikk i snowboardbakken...

April

I april feira vi asfaltpåske for første gang. Vi hadde et par fridager der vi satt hjemme og utviklet en veldig avansert påskequiz jeg håper vi får dele med flere denne påska. Jeg har dessuten lyst til å lære meg å like snø eller noe i påska.

Mai

17. mai slapp jeg unna med kun et par timer på jobb, men i verste rushet. Jeg har aldri sett så mange mennesker på én gang inne på en liten kiosk! Det var varmt, det var klamt og folk maste og krangla om hver minste softis. Det var ikke tid til å puste.

Juni

I juni flytta jeg inn i ny leilighet på Strandkanten her i Tromsø og gjorde meg klar til å delta i mitt tredje Midnight Sun Marathon. Mamma ble ikke med denne gangen, men Konrad og jeg fulgte hverandre helt til han sakka litt ned og jeg så mitt stikk til å slå han med ett minutt denne gangen også. Ikke før var vi kommet over målstreken før familien hans sto klar med kamera. Jeg er spent på MSM 2010.

Juli

Jeg prøvde å ta sommerferie i juli, men det ble fort kjedelig. Jeg lå noen dager på verandaen mens resten av folket enten var på jobb eller på ferie. Da jeg ble lei, reiste jeg hjem til Båtsfjord for å med meg Båtsfjord i fest og sommerjobbe litt på kiosken.

August

Bildet er fra da jeg fortsatt var hjemme og Sandra og jeg gikk tur til Eikebergvika. Tror ikke det har vært på fint vær i Båtsfjord hverken før eller siden. Jeg hadde også min første skoledag på universitetet i august. Det går ganske bra på universitetet, synes jeg, og jeg har bestemt meg for å gi neste semester også en sjanse.

September

Pappa, Monica, ungene, Annette og jeg reiste en tur til Oslo. Vi var på Tusenfryd, på Mamma Mia-musikal. Fisken Lille-Vegard flyttet også inn i september og til stor jubel har han overlevd juleferien helt alene hjemme i Tromsø!

Oktober

I oktober innså jeg at å være student ikke bare betyr å sove lenge og høste stipend, men også at det aldri er lenge til neste eksamen. Fingrene mine kan kalkulatoren i blinde! Bildet er fra en sushikveld i Chris' leilighet på Brinken i Tromsø.

November

I november feira Chris og jeg bursdagen hans med å reise til Oslo på besøk til Vegard og Carl og dra på Aha-konsert. Under konserten satt vi ved siden av en veldig hyggelig gjeng som etter hvert viste seg å være annonsesjefer i noen nettaviser. De lovte å skaffe meg jobb når jeg bare blir ferdig på universitetet.

På Chris' 24 årsdag 28. november sa jeg til han "tenk neste år når du blir 25, da må du jo være voksen?!". "Jepp, halvveis til tredve" sa han...

Bildet er fra den supergode tapasmiddagen Radhika serverte oss! Du må altså bare komme tilbake, Radhika! NAM

Desember

Eksamen var jo et stress uten like, skulle det vise seg. Jeg dro på jobb for å ha en unnskyldning til en pugge pause, og på trening for å få en jobbpause. Ellers ble jeg veldig godt kjent med lesesalene på universitetet og fant ut at kantina på teorifagsbygget har god mat! Da det ble juleferie reiste jeg hjem til Båtfjord en uke og spilte Idiot med Lise.

God jul!

Min julehilsen på bloggen i år blir et bilde av Chris' julekort til faren og familien i Trondheim. Han satt en kveld og bedrev stor poesi og jeg lo så mye at jeg tror jeg tissa litt på meg. God jul alle mine venner!

Allergisk mot jul

Jada, så kom jeg hjem til Båtsfjord og ifølge mamma blir det visst jul i år også.

Denne hang på tavla inne på kjøkkenet da jeg kom hjem:

Annette har vært på juleverksted med astma -og allergiforbundet i Kirkenes og er tydeligvis allergisk mot jul. Bildeteksten sier: "Det blir ikke jul uten en ny dorullnisse, i hvertfall ikke for Annette Grønberg."

Jommen sa jeg smør!

Heia Vegard!

En liten Skype-prat med Veggie89.