Vi måtte koble oss fra da vi skulle flytte til ny leilighet, og det tok litt tid før alt var oppe og gikk igjen i den nye leiligheta. Til slutt hadde jeg vært så lenge uten nett at jeg ikke lengre kjente abstinensene og starta å føle meg fri.
De første dagene var verst. Jeg drømte om statusoppdateringer på Facebook og lurte fælt på hva Ida Wulff gjorde. Så gikk jeg over i en fase der jeg seriøst vurderte å poke tilfeldige på gata. Men så, så gikk det mye bedre og jeg begynte å akseptere situasjonen. Jeg kjøpte avisa, Chris tente i peisen og jeg fikk meg egentlig en hel del frisk luft og masse trening.
Selv om jeg holdt på å pådra meg en seriøs ryggskade av å spise middag på gulvet med TV-eska som spisebord i ei hel uke... Vi bestilte asiatisk take away, spiste med pinner og jeg følte meg veldig urban.
Og Chris gikk til det skritt å kjøpe seg noen gedigne høretelefoner som han kunne ha på i senga mens han så film på laptopen. Han så bare teit ut med de på, han ligna mest på Mikke Mus.
Da vi skulle pakke ned alt i gamleleiligheta, gikk ikke alt like smertefritt for seg. Jeg skulle kvitte meg med den gamle steikepanna og fant jo snart ut at det ikke var mulig å få den ned i søppelsjakta. NOEN kan glede seg til snøen smelter igjen...
Ja, i mellomtiden så jeg en del på den megastore TV-en til Chris. Så mye at jeg tok bilde av meg selv som så på TV. Det ble litt for dumt, så her får dere et bilde av bare TV-en, og Thomas Numme.
Og ja, det holdt jeg på å glemme. Vi feira jo selvfølgelig vaffelens dag og fikk endelig brukt vaffeljernet bestemor donerte til meg en gang i fjor. Jeg måtte løpe bort på biblioteket for å google vaffeloppskrift, for da jeg sendte melding til mamma, svarte hun bare: "3 egg, melk og bakepulver. Prøv deg fram." Til og med jeg forsto at hun måtte ha glemt en ting eller to i den oppskrifta!
Og siden vi ikke hadde internett og jeg likvel hadde fått en særdeles smertefull gangsperre etter å ha båret vaskemaskinen umenneskelig langt (bort til heisen) kunne jeg like så godt gjøre en innsats for å bli kåret til månedens ansatt på jobb og tok en ekstra vakt for å rydde opp på bakrommet på kiosken. Se den fine kjøla, må være Narvesenkjedens fineste! Det varte i 15 minutter.
Men øyeblikket da vi kom på nett igjen blir jeg aldri å glemme, og jeg lover på tro og ære at jeg aldri skal gå offline igjen!
RSS Feed (xml)
2 kommentarer:
Får jeg null creds?
Jooooda, du var også flink! Men når jeg ser lageret nå, vet jeg at jeg ikke kommer til å stå opp tidlig for et sånt oppdrag igjen...
Legg inn en kommentar