Hvor blir det av molekylene?

Jeg snakka med Annette på telefonen og hun fortalte meg siste nytt hjemmefra.

Pappa hadde visst vært på jobb på en øy i Lofoten, men funnet ut først da han kom fram at han hadde tatt med seg feil kjeledress til båtinspeksjonen. Han hadde tatt med den som er for liten. Den hadde vært så trang at han så vidt fikk igjen glidelåsen, og han kunne ikke bøye seg, men måtte legge seg ned på magen når han skulle se under ting. Ikke en gang glidelåsene i lommene fikk han igjen, og både mobilen og tippekortet hadde falt ned et sted på dekk. Dette var samme dagen som den store Viking Lotto-premien skulle trekkes, selvfølgelig, og han måtte love fiskeren
5 % av eventuell premie i bytte mot å bøye seg ned å hente kortet til han.

Ellers ba Annette om råd om hvilke fag hun skal velge på skolen til høsten. Mamma hadde rådet henne til å velge realfagene, men Annette sa selv at da hun hadde labøvelser i naturfagen forsto hun ikke så mye. Hun hadde stått et halvår i et glassbur og blandet blått med gult og fått grønt, men ingen hadde ennå fortalt henne hva atomene hadde med molekylene å gjøre. Men, som hun selv konkluderte, hvem var jeg til å gi henne råd? Jeg "jobber jo bare på Narvesen"!

Til mitt forsvar: Jeg jobber ikke "bare" på Narvesen, jeg er jo mest av alt student. Så får det så være at jeg ikke føler meg superstressa av obligatoriske oppgaver og oversvømt av dårlig kaffe og eksamensnerver. Jeg studerer ledelse. Ledere slapper mye av, og det må det også trenes på! Så lenge jeg lærer meg noen fine, vanskelige ord går det nok bra. Jeg har forresten ennå ikke fått bruk for derivasjon, som jeg lærte på videregånede, og det er litt synd, for jeg var steike god på det!

Også er jeg en råtass på Narvesen, da...