Ulrikke går til frisøren

Ettersom jeg nå kan ikke lengre kan telle antall måneder det har gått siden sist jeg var hos frisøren på en hånd, bestemte jeg meg for å boikotte alt som heter trening og ta en impulstur i dag.

I forrige uke pristesta Nordlys frisører, og siden min frisørsalong, Goshamei, kom dårligst ut og Chris' frisør, Stenersen, var blandt de som gjorde det best, klarte jeg å overtale meg selv til at jeg ikke trenger å betale ekstra for fine lokaler og homofile, sprudlende frisører. Det koster jo endel bare å uttale salongnavnet.

Dessuten har jeg aldri kommet misfornøyd ut fra en frisørsalong før. Et typisk frisørbesøk for meg forløper seg omtrent slik:

Jeg kommer inn og setter meg i stolen framfor et speil. Frisøren, som står bak meg, begynner å rufse i håret mitt og det slår meg at jeg egentlig ser ut som en gutt. Jeg prøver å smile og gjøre noen yderst forsiktige poseringer til meg selv i speilet for å se litt mer ut som til vanlig, men det slår alltid feil.

Frisøren: "Hva kunne vi tenke oss i dag, da?"

Før jeg gikk til frisøren hadde jeg stått en stund hjemme foran speilet på badet og forestilt meg hvordan det kunne bli, men jeg sier:

"Du kan bare stusse litt av lengden og klippe det litt opp slik som det allerede er."

Tjuefem minutter senere kommer jeg ut fra frisørsalongen, BOOM! minst femhundre kroner fattigere og ser akkurat ut som da jeg gikk inn. Kanskje frisøren "poofa" håret litt opp med noe klissete, men det trykka jeg ned igjen på vei ned trappene. Så om det var Goshamei eller Stenersen som skulle utføre mirakler, kunne vel egentlig være det samme.

Akk og akk. Det er en time siden jeg kom hjem og jeg ser fortsatt ut som en gutt! Eller geit, eller MacGyver! Dog ikke så mye blakkere enn jeg kunne ha vært. De tankene der skal jo liksom forsvinne idét jeg forlater salongen, jo! Ikke lukta håret sånn frisørgodt heller.

Og det verste er nesten at jeg VET at på jobb i morgen kommer ingen til å se forskjell for jeg ser heeelt sikkert ut som i går. Nå tar jeg en dusj!