Honourable Chair, fellow delegates of the General Assembly

Da var årets SSBMun (Scandinavian School of Brussels Model of the United Nations) over. FN er nok fine greier, men å være der selv, har jeg i dag funnet ut at kanskje ikke er det som ligger i framtiden for meg...

Vaklende på høye hæler til frokosten i morges møtte jeg mange finkledde slottiser. Kleskoden sa at guttene måtte stille i dress - og jentene... vel vi var overlatte til å tolke kleskoden "formell" selv. "Jeg har ingenting å ha på meg" ble igjen en mye gjentatt frase! Det skulle senere vise seg at jeg hadde gjort lurt i å safe med hvit skjorte og svart bukse, for de som ikke hadde kledt seg korrekt, ble etter pausen kalt fram på podiet for å framføre "Ooops, I did it again" for resten av delegatene!

Jeg satt med hjertebank den første timen nede i Mozartsalen. I forrige uke ble jeg valgt (les: tvunget) til å være åpningstaleholder for delegasjonen fra Laos, og ventetiden på at det skulle bli min tur virket uendelig lang. Så kom det... I grupper på fire og fire delegasjoner ble vi ropt opp, og jeg var sist i min gruppe til å approach the microphone. Japan klarte seg bra, Italia ikke fullt så bra (fikk jernteppe og ga opp), enda værre gikk det med Israel som brøt så og si alle regler for hva åpningstalen kunne inneholde og ble bedt om å gå ned av presidenten - så var det Laos' tur. Det gikk bra, om jeg får si det selv! Pulsen nærmet seg riktignok maks da jeg gikk fram til mikrofonen og håpet på world peace og en slutt på rasisme i verden på vegne av "landet mitt", men jeg fikk da fram ordene...
Så ble gulvet åpnet for en mer eller mindre saklig debatt og det var snart tid for å stemme. Siden Jonas, som var den av delegatene fra Laos som hadde vært med på dette før, ikke var der i dag, ble det til at jeg og Frida måtte se på hverandre med spørrende blikk et par ganger i løpet av dagen. "Vad tycker Laos om det her?" "Inte vet jäg, men vi röstar vel mot, gjör vi inte?!" (Jada, når ting skal sies fort og bare en gang til en svenske, sier man det på svensk! Enkleste utvei:)) Vi klarte oss bra, synes jeg. Ingen angrep oss, og vi angrep ingen! Og heldige som vi var, var vi ikke et av de landene som måtte stille på pressekonferansen med "presse fra hele verden" (eller 9. klasse som vi kaller dem) etter SSBMuns slutt.

Men diskusjonen ble interessant etterhvert likevel. Carl, delegaten fra India, hadde tatt på seg turban og lagt seg til en virkelig realistisk indisk-engelsk aksent i anledning dagen, og debatten gikk livlig da Kina foreslo å sette inn skjulte mikrofoner og overvåkningskameraer i alle skoler som et ledd i kampen mot rasisme. Vi stemte mot, bare så det er sagt!

Dagen ble vellykket - og som en avslutning har vi norske slottiser (og en slottis to-be) vært hjemme hos Benedicte på kvinnedagsmiddag i kveld og spist lasagne og karamellis. Ble ikke noe av BH-bålet enkelte hadde planlagt, men noe sier meg at det kanskje var like greit?

Dagens beste:
Viktoria: "Hva var det andre ordet for turban igjen?"
Vi andre på kaffestugan: "???"
Viktoria: "Jo, turban!"