Den Forsvunnede Time

NEWSNEWSNEWSNEWSNEWSNEWSNEWSNEWSNEWSNEWSNEWSNEWSNEWS

Vi mista en time i natt, men vannkokeren som har vært borte fra kjøkkenet lenge nå, kom på mystisk vis tilbake...

Kaffestuga på mandag, girls!

Ja, vi vil være med å leke!

Til lille og akk så ubetydelige Norge: "Fint dere har meninger, men gå nå ut så vi kan bestemme her!"

Det er i allefall det inntrykket jeg fikk av hvordan Norge må ta ting når vi bare er på "besøk" i EU-Brüssel etter en dag rundt i Schuman-kvarteret i byen ... Samfunnsfaglærer Micke tok klassen og samhällssvenskene med til Brüssel for en dag rundt i EUs korridorer, og det var faktisk ganske spennende!

Det første som sto på planen, var møte med Moderatarnas Christofer Fjellner i EU-parlamentet. Han var selvfølgelig fashionable late, så hans norske (!) assistent (en av to nordmenn i parlamentet) prøvde så godt han kunne å underholde oss med å fortelle, la oss stille ham spørsmål og sjekke mobilen sin hvert tiende sekund!

Så dukka hovedpersonen opp. Jeg vet ikke om han er så kjent i Sverige, men han visste i allefall å oppføre seg som en kjendis-politiker! Han er nok en av dem som veldig gjerne hadde stilt opp i Se & Hør og posèrt på bilder med en stor fakkel under overskrifta "Jäg brinner för EU"! Hjemmesiden hans (v2.joinfjellner.nu/?page=0), som vi hadde skummet igjennom på forhånd, hadde gitt oss et helt riktig inntrykk av Fjellner skulle det vise seg. Uansett hva spørsmålet var, hadde han brennende meninger om saken, og pressebildene som er lagt ut - vel, de sier egentlig mer om personligheten hans enn tusen ord! Verdt å ta en titt på mobilbloggen hans, kanskje han får tid til å legge inn bildene vi tok av oss innimellom de viktige cocktailpartyene!

Den store møtesalen i EU-parlamentet. I dag gikk det på tysk, hørtes det ut som.

Etter lunsj bar det avgårde videre nedover Scuman-kvarteret for å møte den norske delegasjonen i Brüssel. Nordlendingen som møtte oss i toppetasjen fortalte oss mer om hva vi går glipp av siden vi ikke er medlem i EU, og hvordan delegasjonen må snike seg rundt på EU-møter de ikke blir bedt til og skaffe seg viktige dokumenter gjennom sine kontaker.

Her er vi, gjenget på tur, oppstilt foran det norske riksvåpenet - vi skulle tatt nasjonalsangen!

Challenge du Brabant Wallon

Etter å ha skrevet et par mailer på sånn halvveis fransk og engelsk med arrangøren i et par uker, bestemte jeg meg fredags kveld for at ja, jeg skal delta i Challenge du Brabant Wallon! Det er en serie løp som går i flere kommuner rundt i Brabanten, og på lørdag var det endelig tur for løpet i Waterloo - jeg må si jeg ble ganske fornøyd med mitt første skogsløp!

På fredag benyttet jeg meg av sjangsen til å ta en smugtitt på løypa siden den allerede var oppmerka, så jeg var ganske på hjemmebane når jeg og de 630 andre løperne slet oss i gjennom skogen Soigne. Stående på startstreken var jeg ganske nervøs. Eller det vil si, jeg var ikke helt sikker på hvor den derre startstreken var, så jeg endte opp med å starte løpet sammen med klassen 60-69 år - og rett bak et gjeng i grønne t-skjorter som kalte seg Antilopeløperne fra Nivelles... De løp som noe som var alt annet enn antiloper og det ble kamp om plassen på den første strekninga på de smale skogsstiene, men med god musikk på ørene (DDE og "Det går likar no'" som sang meg igjennom sluttspurten) tok de 13 kilometrene meg 1 time og 3 minutter.

På mandag var jeg en snartur på på supermarkedet Carrefour, vårt andre hjem her i Belgia, for å kjøpe Le Soir og finne navnet mitt i resultatlista. Jadda, Ulrike Growberg 335. plass totalt. Flinke i matematikk som de er her i Belgia, fant arrangørene ut fra fødselsåret mitt at jeg hørte hjemme i klassen 20-29 år... Der fikk jeg femte plass, men hadde de klart å plassere meg i klassen jeg egentlig hører til, hadde jeg vunnet! Skryte, skryte:)

Ulrike Growberg i innspurten til mål.

Jeg kom i allefall før denne karen i mål. Ro'an belgier!

Og se, en trønder i løypa, varsko!

Normandie på kryss og tvers

Ikke så altfor langt borte fra et slott i Belgia ligger Normandie; stedet de skandinaviske vikingene innvaderte en gang for lenge siden, kysten amerikanerne overtok under andre verdenskrig og der fiskelever til pommes frites er en spesialtitet! Hit gikk vårens school camp for oss andreklassinger fra SSB, og med godt mot og klare for tre dager som historikere (ifølge den litt i overkant entusiastiske historielæreren) tok vi turens første rast i Rouen.

Noen gikk på McDonald's - andre gikk på oppdagelsestur rundt i byen for å få tatt disse berømte turistbildene vi er blitt så gode på etterhvert! Til venstre ovenfor er Hanne, Benedicte og Marie som spiser crêpes med et hus formet som hatten til Jeanne d'Arc på plassen der hun ble brent i bakgrunnen. Til høyre posèr SSBs svar på Charlie's Angels foran katedralen i Rouen...

Etter en hel dag på buss kom vi endelig til Abbaye Montebourg og klosteret vi skulle bo på - eller snarere stikke innom mellom all busskjøringen! Så fint og flott ut det der, men inn den lille døra og opp de knirkende trappene var ikke standaren helt den samme, kanskje... Det var kloster, ja! Kaldt, klosterluktende (en lukt man ikke helt vet hvor kommer fra, men som mest sannsynlig stammer fra det nonnene (?) rørte sammen til middag) og skumle, låste skap på rommet! I den lille byen som klosteret ligger i, stengte den eneste kiosken klokka 8 og da låste også innbyggerne dørene sine og stengte vinduene med luker. Da var det bare å underholde seg selv - hvor gal blir man om man drikker seks liter cola og hvor hvor mange skandinaver går det i en seng var ganske populært:)

Dag 2 ble bra. Vi kjørte til Utah beach, og som de hardbarka skandinaver vi er, var det å brette opp buksa og av med genserene med en gang sola kom fram på himmelen og temperaturen bekka over 12 grader. Innbiller meg iallefall at jeg fikk et lite skille (og nei, det var ikke bare strikken på buksa som gjorde at det over kneet så hvitere ut enn leggene!)

Senere på dagen besøkte vi den største amerikanske kirkegården utenfor Amerika, kirkegården der amerikanske soldater som døde under angripene på the D-day beaches ligger; kirkegården i Collevielle sur-mer. Over 9000 hvite kors tett i tett var litt av ett syn! Vi møtte også en hel del soldater fra Hærens Høyskole som hadde kommet med et skip fra Oslo her - også litt av et syn!

På dag tre vendte vi frontlyktene på bussen hjemover igjen. Tror ingen av oss noen gang har kjørt så mye buss på så kort tid før, men det var verdt det - utlærte historikere som vi nå jo må kunne kalle oss etter alle WW2 filmene, Bayeux-teppet, katedralen i Rouen, katedralen i Amiens og katedralen i... - er ganske sikker på at det var et par kirker til!

Belgisk vår = Nordnorsk sommer

Vi har hatt nærmere 20 grader i dag! Hah!

Årets første løpetur i t-skjorte og shorts kom rekordtidlig for meg. Løp meg litt vill i skogen da jeg trodde jeg var lur og skulle ta en annen vei hjem. Måtte stoppe en mann og pesende spørre "Ou est Waterloo?", og litt kronglete forklaringer gjorde at jeg fikk plussa på 8 km på den planlagte løpya, men liggende i solveggen utenfor slottet en stund senere var alt glemt.

Så passa det kjempebra at det ikke var strøm på slottet da jeg kom tilbake - ingen dårlig samvittighet for at jeg ikke brukte søndagen på lekser og klesvask!

Nå er strømmen tilbake, da, og jeg kan igjen følge med den gamle norsklærer'n min i Finnmarksløpet. Foreløbig en 15. plass til Jan Vidar og hundespannet hans, og det er bare tre etapper igjen til mål. Go Jan Vidar!

Bare en ting til; Hva skjer egentlig i Båtsfjord om dagen? Reinsdyr blir liggende skadd på veien i timesvis og lensmannen blir slått ned på Rainers! Finnmarken får jo plutselig saker å fylle alle sidene sine med... En sak for Antonsen & Golden i Kommisjonen på Kanal24?

Edit: Vegard fikk tildelt ett minutts telefontid til Belgia av Espen og fikk fortalt at han kommer hjem en snartur til påske! Får møtt han mer i 2007 enn 2005 og 2006 sammenlagt, går jo reint lei;-) Ida, Vegard og Ulrikke-reunion står på planen - og Wivi, du skal være med på kafè!

Honourable Chair, fellow delegates of the General Assembly

Da var årets SSBMun (Scandinavian School of Brussels Model of the United Nations) over. FN er nok fine greier, men å være der selv, har jeg i dag funnet ut at kanskje ikke er det som ligger i framtiden for meg...

Vaklende på høye hæler til frokosten i morges møtte jeg mange finkledde slottiser. Kleskoden sa at guttene måtte stille i dress - og jentene... vel vi var overlatte til å tolke kleskoden "formell" selv. "Jeg har ingenting å ha på meg" ble igjen en mye gjentatt frase! Det skulle senere vise seg at jeg hadde gjort lurt i å safe med hvit skjorte og svart bukse, for de som ikke hadde kledt seg korrekt, ble etter pausen kalt fram på podiet for å framføre "Ooops, I did it again" for resten av delegatene!

Jeg satt med hjertebank den første timen nede i Mozartsalen. I forrige uke ble jeg valgt (les: tvunget) til å være åpningstaleholder for delegasjonen fra Laos, og ventetiden på at det skulle bli min tur virket uendelig lang. Så kom det... I grupper på fire og fire delegasjoner ble vi ropt opp, og jeg var sist i min gruppe til å approach the microphone. Japan klarte seg bra, Italia ikke fullt så bra (fikk jernteppe og ga opp), enda værre gikk det med Israel som brøt så og si alle regler for hva åpningstalen kunne inneholde og ble bedt om å gå ned av presidenten - så var det Laos' tur. Det gikk bra, om jeg får si det selv! Pulsen nærmet seg riktignok maks da jeg gikk fram til mikrofonen og håpet på world peace og en slutt på rasisme i verden på vegne av "landet mitt", men jeg fikk da fram ordene...
Så ble gulvet åpnet for en mer eller mindre saklig debatt og det var snart tid for å stemme. Siden Jonas, som var den av delegatene fra Laos som hadde vært med på dette før, ikke var der i dag, ble det til at jeg og Frida måtte se på hverandre med spørrende blikk et par ganger i løpet av dagen. "Vad tycker Laos om det her?" "Inte vet jäg, men vi röstar vel mot, gjör vi inte?!" (Jada, når ting skal sies fort og bare en gang til en svenske, sier man det på svensk! Enkleste utvei:)) Vi klarte oss bra, synes jeg. Ingen angrep oss, og vi angrep ingen! Og heldige som vi var, var vi ikke et av de landene som måtte stille på pressekonferansen med "presse fra hele verden" (eller 9. klasse som vi kaller dem) etter SSBMuns slutt.

Men diskusjonen ble interessant etterhvert likevel. Carl, delegaten fra India, hadde tatt på seg turban og lagt seg til en virkelig realistisk indisk-engelsk aksent i anledning dagen, og debatten gikk livlig da Kina foreslo å sette inn skjulte mikrofoner og overvåkningskameraer i alle skoler som et ledd i kampen mot rasisme. Vi stemte mot, bare så det er sagt!

Dagen ble vellykket - og som en avslutning har vi norske slottiser (og en slottis to-be) vært hjemme hos Benedicte på kvinnedagsmiddag i kveld og spist lasagne og karamellis. Ble ikke noe av BH-bålet enkelte hadde planlagt, men noe sier meg at det kanskje var like greit?

Dagens beste:
Viktoria: "Hva var det andre ordet for turban igjen?"
Vi andre på kaffestugan: "???"
Viktoria: "Jo, turban!"

Yet Another Week

Vecka 9 går mot slutten og plutselig va det bare 4 uker igjen påskeferie, men det er et par ting å telle ned til før den til før den tid:

I dag er det:

• 2 dager til vi skal på restaurant med Belgienkunnskapen og spise sånn der "dyppe kjøtt i smelta ost". (Hva var ordet igjen?)


• 5 dager til jeg skal holde åpningstalen for Laos på årets SSBMun-konferanse i Mozarthallen. "Honourable Chair, fellow delegates of the General Assembly" Ligger i hardtrening nå:S


• 9 dager til vi reiser på School Camp til Normandie


• 18 dager til Unna's store Las Vegas party. Dress code: Cocktail. Plotte inn en shoppingdag i Brüssel før den tid!


• 19 dager til vi drar på utflukt til Antwerpen


• 15 dager til jeg kan starte på min påskekalender, har nemlig funnet ut at advent slett ikke er den eneste grunnen til å spise sjokolade hver dag!


• 25 dager til jeg reiser hjem!
  

Må bare fortelle at jeg har vært mer belgisk enn noen gang denne uka. På tirsdag besøkte nemlig Viktoria og jeg the French Conversation Group på tavernaen bak bassenget i Waterloo! Litt forsiktig gikk vi inn, og vi ble litt skeptiske da vi oppdaga at vi var de eneste der under 65 år, men arti ble det likevel! Den hyggelige, men litt skrullete, Gigi prata i vei og jeg fikk til og med brukt de fleste av mine franske setninger - og lært noen nye. Før vi gikk måtte vi love dyrt og hellig å komme tilbake neste uke! La semaine prochain...

Snuggere

Ellers har vi hatt regn, regn, regn denne uka og influensaen har inntatt slottisene. På fredag var en fjerdedel av slottisene hjemme fra skolen, men det stoppa alikevel ikke gjenget fra å dra en liten tur ut i går. Etter å ha latt som jeg var frisør og både klippa og farga håret til Viktoria (dristig), møttes folket på Snug for å feire fredagen - så svenske som vi har blitt, er det alltid noe å feire, vet du!

I kveld blir det ny hårfargingsrunde, og så skal vi kapre Ikea-rommet og se på Fritt Villt...

Forkjøla

Får man i seg bare halvparten så mye oksygen som normalt når man kun kan puste med det ene neseboret? Tar et par gode åndedrag med munnen i ny og ne for å kompensere for tapet mens jeg venter på svar...