Kick off

Swedish Match hadde lanseringsfest for den nye 01 -og 02-snusen i går. Ryktet sa at det skulle komme kjendiser, så jeg var jo selvskreven. Dessuten er "gratis" ord nummer to på lista over mine yndlingsord. Kjendiser er selvfølgelig nummer en.

Så var vi samla på Strut, så og si alle som selger snus i byen og DJ-en ropte ut i mikrofonen "ta imot Terje Sporsem!". Jeg hadde selvfølgelig googla han på forhånd så jeg skulle være helt, helt sikkert på at jeg visste hvem vi venta på... Ja, så kom han ut på scenen, fyrte av en rakett og fortalte noen vitser om nordlendinger. Etterpå sa jeg til han at jeg er den største bloggeren i Finnmark og fikk ta et bilde med han.

Her kommer den ultramoderne panneluggen til sin rett.

Ps. Lene fra Paradise Hotel handla hos meg i dag!

Ulrikke og kjendisvennene hennes

Jeg fikk autografen til Senkveld-Truls Svendsen da han kjøpte Dagbladet av meg på kiosken i helga, OG Jan Eggum kjøpte dobbel wiener i brød av meg på torsdag. Jeg ble star struck. Skalv litt i beina, faktisk.

Dagens i-landproblem

Jeg har hatt verdens mest underholdende forelesning i dag. Det var ikke takket være foreleseren, han var kjedelig, men på grunn av de fire blonde jentene som satt på raden foran meg. Jeg har jo plass på brunetteraden nå...

I pausen sier den ene blonde jenta til de andre: Er det ikke forferdelig det som har skjedd på Haiti? Verden er bra urettferdig når dette måtte skje med de fattigste av de fattige!

Familien min har et fadderbarn på Haiti, sa en av de andre jentene. Vi ringte til Plan Fadder, men de visste ikke om det hadde gått bra med han, fortsatte hun. Det kan ta måneder før de vet noe.

Den tredje jenta brøt inn og sa: Dere fikk en gutt dere også, ja? Vi ville også ha et fadderbarn, vi. En sånn søt liten jente som du ser på reklamen som sitter i gjørma og strikker, eller noe. Men vi fikk en gutt. Og man kan jo ikke akkurat bare slutte å abonnere på et menneske heller, så vi måtte beholde han. Så skulle vi få oss et fadderbarn til, en jente, men tror dere ikke vi fikk en gutt denne gangen også?!

Gutten vår, sa den første jenta, fikk vi fordi klassen min på ungdomsskolen hadde et fadderbarn, men etter 10. klasse måtte faren min overta han. Han heter James. Hvem faen sitter i Afrika og heter James, liksom?!

Den andre jenta fortalte videre at de av og til sendte pakker til barnet. De sendte jo penger også, men de gikk sikkert mest til at hele landsbyen skulle ha dass eller noe. En gang fikk de et bilde av fadderbarngutten med en genser de hadde kjøpt til han, så de visste at han fikk gavene.

En av de interesserte venninnene brøt inn: Har et barn flere faddere eller er dere de eneste?

Nei, jeg tror de har flere, svarte den blondeste av de.

Herregud så urettferdig, fikk hun til svar. Tenk så mange gaver de får da, så er det sikkert mange som ikke får noen!

Det har i det hele tatt vært en lærerik dag, som dere forstår. Jeg avsluttet den med å gi fisken Vegard tidenes bungee jump da jeg flyttet bollen hans fra kjøkkenbenken til bordet. Han så helt svimmel ut der inne i hva som må ha vært en evighet for lille han.

Hej, hej, hallåååå

Jeg prøver å blogge, men jeg får det ikke helt til. Delvis fordi jeg prøve å gjemme meg fra rampelyset fordi en frisøk voldtok frisyren min her om dagen og delvis fordi jeg egentlig ikke har så mye å fortelle.

Men for å ta det med frisørbesøket først så kan det kort oppsummeres med at jeg nå ser ut som en i overkant freaka kunst -og håndtverkslærer, og med en så kort, rett pannelugg skal det veldig lite vind til før den står rett opp. Mildværet og regnet vi har hatt de siste dagene setter den lille spissen på frisyren under turen hjemmefra og til jobb. Frisøren var innom kiosken i helga og kjøpte tyve Marlboro Light hos meg. Jeg håper hun dør av kols før eller får leddgikt av frisørsaksa eller noe. Neida, egentlig er jeg ikke så sint på henne, men jeg unner henne en dårlig blekning eventuelt en uheldig permanent.

Ellers er det på'an igjen på universitetet. Jeg var veldig flink forrige semester - helt sant, og skal være like flink dette semesteret. Så langt er kommersialisering det emnet jeg liker best. Jeg tror det er fordi at i tillegg til at emnet er ganske spennende så har vi en foreleser som jeg har gjort til mitt idol! Det er ei tromsødame som reiste til London og jobbet i BBC i åtte år med kommersialisering. Etter det jobbet hun som programutvikler i Discovery Channel i syv år. I løpet av denne tiden startet hun også fire selskaper, og solgt tre av dem. Det fjerde, som hun fortsatt eier, har hovedkontor i London, en avdeling i Chicago og en i Cape Town. Dette er næringslivets Mira Craig, hun kan alt! Dessuten bruker hun engelske ord som amazing og analysis når hun ikke kommer på det norske. Det er hun som skal gjøre med rik.

Når jeg blir rik og berømt skal alle bare kjenne meg som U. Greenberg.

U, sa Chris. Som i Prince? spurte han.
Nei, svarte jeg. Herregud det er ingen U i Prince.
Som i ett navn, som i Madonna, vel, sa Chris.
Og jeg svarte: Yes, just like Jesus.

Chris flirte, for visst har Jesus et etternavn, mente han. Han heter jo Jesus Christ...

Okei, slutt å mas. Her er et bilde av panneluggen. Jeg har nettopp dusja, så den er på sitt mest veloppdragne akkurat nå.


PS. Jeg HAR et lite og et stort øye!

Årskavalkade 200

Tid for ny årskavalkade allerede!

Januar

Chris hadde vært hjemme i Berlevåg til jul og jeg hadde vært i Båtsfjord. Vi bodde i leiligheta i Sjøstranda og bortsett fra dette bildet, er de fleste andre bildene jeg har fra januar enten av mat eller av all snøen.

Februar

I februar reiste jeg plutselig en uke tilbake til Båtsfjord i begravelse. Bildet er tatt hjemme på rommet mitt som Annette overtok minuttet etter at jeg flyttet fra Båtsfjord!

Mars

Mars må jo ha vært en veldig innholdsrik måned, jeg har bare bilder av meg selv i Mars-mappa. Ja, også et av det store blåmerket Chris fikk i snowboardbakken...

April

I april feira vi asfaltpåske for første gang. Vi hadde et par fridager der vi satt hjemme og utviklet en veldig avansert påskequiz jeg håper vi får dele med flere denne påska. Jeg har dessuten lyst til å lære meg å like snø eller noe i påska.

Mai

17. mai slapp jeg unna med kun et par timer på jobb, men i verste rushet. Jeg har aldri sett så mange mennesker på én gang inne på en liten kiosk! Det var varmt, det var klamt og folk maste og krangla om hver minste softis. Det var ikke tid til å puste.

Juni

I juni flytta jeg inn i ny leilighet på Strandkanten her i Tromsø og gjorde meg klar til å delta i mitt tredje Midnight Sun Marathon. Mamma ble ikke med denne gangen, men Konrad og jeg fulgte hverandre helt til han sakka litt ned og jeg så mitt stikk til å slå han med ett minutt denne gangen også. Ikke før var vi kommet over målstreken før familien hans sto klar med kamera. Jeg er spent på MSM 2010.

Juli

Jeg prøvde å ta sommerferie i juli, men det ble fort kjedelig. Jeg lå noen dager på verandaen mens resten av folket enten var på jobb eller på ferie. Da jeg ble lei, reiste jeg hjem til Båtsfjord for å med meg Båtsfjord i fest og sommerjobbe litt på kiosken.

August

Bildet er fra da jeg fortsatt var hjemme og Sandra og jeg gikk tur til Eikebergvika. Tror ikke det har vært på fint vær i Båtsfjord hverken før eller siden. Jeg hadde også min første skoledag på universitetet i august. Det går ganske bra på universitetet, synes jeg, og jeg har bestemt meg for å gi neste semester også en sjanse.

September

Pappa, Monica, ungene, Annette og jeg reiste en tur til Oslo. Vi var på Tusenfryd, på Mamma Mia-musikal. Fisken Lille-Vegard flyttet også inn i september og til stor jubel har han overlevd juleferien helt alene hjemme i Tromsø!

Oktober

I oktober innså jeg at å være student ikke bare betyr å sove lenge og høste stipend, men også at det aldri er lenge til neste eksamen. Fingrene mine kan kalkulatoren i blinde! Bildet er fra en sushikveld i Chris' leilighet på Brinken i Tromsø.

November

I november feira Chris og jeg bursdagen hans med å reise til Oslo på besøk til Vegard og Carl og dra på Aha-konsert. Under konserten satt vi ved siden av en veldig hyggelig gjeng som etter hvert viste seg å være annonsesjefer i noen nettaviser. De lovte å skaffe meg jobb når jeg bare blir ferdig på universitetet.

På Chris' 24 årsdag 28. november sa jeg til han "tenk neste år når du blir 25, da må du jo være voksen?!". "Jepp, halvveis til tredve" sa han...

Bildet er fra den supergode tapasmiddagen Radhika serverte oss! Du må altså bare komme tilbake, Radhika! NAM

Desember

Eksamen var jo et stress uten like, skulle det vise seg. Jeg dro på jobb for å ha en unnskyldning til en pugge pause, og på trening for å få en jobbpause. Ellers ble jeg veldig godt kjent med lesesalene på universitetet og fant ut at kantina på teorifagsbygget har god mat! Da det ble juleferie reiste jeg hjem til Båtfjord en uke og spilte Idiot med Lise.

God jul!

Min julehilsen på bloggen i år blir et bilde av Chris' julekort til faren og familien i Trondheim. Han satt en kveld og bedrev stor poesi og jeg lo så mye at jeg tror jeg tissa litt på meg. God jul alle mine venner!

Allergisk mot jul

Jada, så kom jeg hjem til Båtsfjord og ifølge mamma blir det visst jul i år også.

Denne hang på tavla inne på kjøkkenet da jeg kom hjem:

Annette har vært på juleverksted med astma -og allergiforbundet i Kirkenes og er tydeligvis allergisk mot jul. Bildeteksten sier: "Det blir ikke jul uten en ny dorullnisse, i hvertfall ikke for Annette Grønberg."

Jommen sa jeg smør!

Heia Vegard!

En liten Skype-prat med Veggie89.

Rosinen i bolla?

Liker du best boller med rosiner eller rosiner med bolle? Vi har begge deler!

Nordland, Troms og Finnmark

Sånn bare for å flire litt!

Røykskadesalg og Obamarama

Jeg har vært på røykskadesalg i dag. Det var like før jeg fikk svimerker. Ville kvinnfolk, altså. Men herregud, HALV PRIS PÅ ALT! Jeg kjøpte litt, kan du si. Eller, for å være ærlig kjøpte jeg en del, men herregud HALV PRIS! Dessuten var noe av det jeg kjøpte julegaver. Litt brannskader får en tåle...

Så har jo Vegard hatt besøk av Obama i dag. Jeg regner med Vegard og Charlie har sittet spent i stuevinduet ved Akerselva og speidet etter en Obama som ikke finner fram til neste post på programmet. Carl sitter på Gardermoen på airport standby og kan bare håpe på at Obama finner ut at han ikke klarer å gå på do i Norge, så han må stenge luftrommet over den nordlige halvkule og reise hjem igjen litt tidligere. Michelle var ikke noe fin i lilla heller uansett. Jeg som har hørt så mye snakk om de veltrente overarmene hennes fikk ikke engang se dem i dag så jeg kunne flekse foran speilet og sammenligne.

Jeg lurer forresten på hva hun og vår statsministerfrue hadde å snakke om over den koppen med te de drakk mens mennene deres diskuterte world peace og alt det der. Jeg ser ikke akkurat for meg at Ingrid Schulerud er den som laster ned de siste episodene av Grey's Anatomy, så Michelle ligger vel mange episoder foran henne. Hvis jeg var Ingrid ville jeg spurt Michelle hva hun skal gi Barack til jul. Jeg mener, hva kjøper man til en mann som har alt - til og med et eget land?!

Og det siste nye er at Reitan Servicehandel ringte meg og sa at de elsker meg. Jeg takket, men tror det er best at vi fortsetter å ha et avstandsforhold en stund til. Eller, riktig så tøff var jeg ikke, men så artig det var å få tilbud om å bli med i talentprogrammet deres! Jeg tenker jeg tar 20-bussen opp til universitetet neste år også og fortsetter å være våken helt til Senkveldreprisen på søndagskveldene en stund til. Penger kan jeg tjene en annen dag, og uansett vant Chris 50 kroner på et Flaxlodd i går, så vi klarer oss.

PS. Jeg er best!

I've got mail

Se hva som kom i posten til meg fra min vertsfamilie i Australia i dag: TimTams! Jeg er litt smart som sender dem julebrev med den aller minste melkesjokoladen som er å oppdrive allerede tidlig i november, for da rekker de akkurat å sende meg to pakker med verdens beste sjokoladekjeks i tide før jul. Så skriver Bronwyn alltid et langt brev til meg og forteller om barnebarna som har fått tenner og har lært å gå og Geoffs Mercedes. Jeg skriver hvert år om mørketiden, det dårlige fisket og hva vi skal spise på julaften.

Dette er nok det jeg husker aller best av det jeg spiste da jeg var på utveksling i Taree, New South Wales. Det er mye bedre enn kengurukjøttet og gresskarsuppa jeg smakte på, selv om den også var veldig god. Jeg husker vi fikk en hver hver kveld etter middag, men ikke mer enn én, for Geoff hadde høyt kolesterol og da skulle ikke vi andre friste han mer enn nødvendig.



Bronwyn and Geoff, if you're still following my blog: THANK YOU AND MERRY CHRISTMAS!

O jul med din glede

Jeg kom akkurat hjem fra jobb. Det har gått i ett de siste dagene og mens resten av klassen skal feire eksamen med fest og juleferie, skal jeg feire med å legge meg uten å ha vekkeklokke på og gjøre kiosken klar for ombygging. Jeg overvurderte kanskje meg selv litt når jeg tok på meg ekstra vakter i frihelga mi, for bare se så travelt jeg har hatt det:

Det var litt løgn, jeg har ikke åpna mer enn to luker fordi jeg fikk adventskalenderen på jobb i dag, og tro meg, jeg skal spise alle 24 sjokoladebitene i kveld!

Ellers lager Chris seg nachos og fant nettopp et flak som var formet som Pac Man.

Det fikk meg til å tenke på hun amerikanske dama som fikk fram et bilde av Jesus på strykejernet sitt. Hun tok det som et tegn på at livet kom til å bli bra, men herregud (ja!), hun er 44 år og livet er jo snart over. Chris sier han tar det som et tegn på at han har valgt riktig i livet ved å bli supernerd...

Jeg spiste Pac man-en og ba han holde kjeft!

Rødnesedagen møter første søndag i advent

Det er rødnesedagen i dag, vet dere. Sjefen utfordret oss til å gå med rødnesa på hele dagenpå jobb, da skulle han donere til Redd Barna. Vi tok den litt lengere og fant fram nisselua også. Vi så ikke riktig rett ut, det skal jeg være den første til å innrømme, og det må ha sett rimelig dust ut å stå bak disken på kiosken med den på når man begynner å bli sliten og kanskje bjeffer litt til kundene når de vil ha posen sin gratis. Det var jo ingen som tok oss alvorlig.

Her fyller jeg snusskapet uten rødnesa på.

Det var en kunde som spurte om han fikk ta på rødnesa mi, og jeg så egentlig ingen grunn til at han ikke skulle få lov til det så jeg bøyde meg over disken og han klemte på den og sa tut-tut. Kanskje var han litt tilbakestående, kanskje var jeg det også.

Morten tok dette bildet av seg selv og sendte til dama si. Jeg hadde løpt. Lang og fort! Ikke fikk man puste skikkelig med nesene på, og når jeg nøs, føk den veggimellom.

Jeg derimot var jo bare kjempesøt i dag, om jeg må si det selv!

Nok en gang: Creds til Morten, offisiell kioskfotograf.

Teller en, teller to, teller tre, teller fire

I går hadde vi varetelling i Tromsø og Båtsfjord stilte mannsterkt opp. Radhika og Mariell kom for å hjelpe til. I dag var det kjøpmannsbytte og skiftetelling på Finnsnes, og siden jeg kan telle langt og kan gangetabellen (jeg har gangesertifikatet for den lille multiplikasjonstabellen), fikk jeg være med hurtigbåten dit i morges for å være med på varetellinga.

Jeg har aldri kjørt hurtigbåt før, men det var så mørkt at jeg så ikke så veldig mye. Men hurtigbåten får hurtigrutas fart til å ligne en robåts. De har til og med handlesenter på Finnsnes, så innimellom Melkesjokoladen og Troikaen fikk jeg til og med kjøpt en julegave. Dessuten kjøpte Synnøve og jeg hver vår hodebunnsmassasjesak. Se hvor den frigjør endorfiner her!



Og i dag har Chrissemann bursdag så jeg er ikke værre enn at jeg small i hop en gulrotkake da jeg kom hjem fra Finnsnes. Jeg mener small i hop, for det er melis på kjøkkenskapene nå... Chris blir 24 år, og jeg sa til han at neste år, når han blir 25 år, er han jo i hvert fall voksen. "Ja, halvveis til 30", svarte han. Jeg måtte trekke tilbake det om voksen.
Gratulerer med dagen, Chris!

Elektrikerinner

Jeg satt og prøvde å resonnere meg fram til om det nødvendigvis er en virkning bak alle årsaker da Ida ringte meg. Ida var på Clas Ohlson og lurte på hvilken pære hun skulle kjøpe til lampa i stuevinduet vårt. Jeg måtte se med et spørsmålstegn bort på lampeskjermen vi hang opp i vinduet da vi flytta inn for seks måneder siden. Planen var jo å fikse ledning og støpsel og hele pakka - etter hvert. Jeg måtte forklare Ida at det er mange ting vi må ha før vi tenker på å kjøpe pære til den lampa.

Litt senere kom Ida hjem med ledning og ting å koble i endene på den. Vi har lekt elektrikere i ettermiddag! Det gikk veldig bra, vi husket til og med på at det ville være lurt å ikke sette støpselet i kontakten før vi var ferdige med å sette opp verket. Litt synd at ledninga var så kort bare, for skjøteledninga henger midt på veggen nå for at den skal rekke hele veien bort til vinduet. Regner med vi fikser det til sommeren en gang...

Må få fiksa mobilen min, så blir det bilder og sånt.

Til Ida

Ida er ikke hjemme så jeg har laget en lapp til henne som nå henger på badedøra:

Jeg er litt morsom, for se så mange såper vi har!

Ida fikk de med seg fra jobb i går fordi de skulle skylle de ut i vasken og vi er noen økonomisk smarte jævler! Vi har i allefall de reneste hendene i kommunen! Da Vegard bodde på hotell her i byen i forrige uke, stjal vi en dorull fra hotellrommet hans. Men han ville ikke la oss ta Do not disturb-skiltet eller badekåpa...

Det var ikke tilfeldigvis noen som ønsket seg håndsåpe til jul?

Ikke-Båtsfjord

Dette er skrevet om Båtsfjord på Ikkepedia. Synes det tok Båtsfjord så ganske på kornet! Søk opp Berlevåg også, kjempeartig!

Båtsfjord er en liten stedsplass lengst oppe i Finnmark . I løpet av 10 år har Båtsfjord inn-navlet seg til 3.000 innbyggere, som enda lever på gammelt brød, og saltvann. Saltvannet er så fullt av Russer-Salt, at folk har blitt helt " Russer " i hodet. Salt-vannet har også litt Crystal meth ( Metamfetamin ), Og litt hasj i seg. Derfor heter det Crystal-Weed salt, men det navnet er ikke brukt på år, for at politiet som bor der oppe ikke skal få noe arbeid. Folket i Båtsfjord har ofte navn som Elise eller Sondre, og tar seg gjerne en fest, der det ofte er prostitusjon, dop-Dealing og litt kjønn-skifitng innblanded.

Russerne der oppe røyker mye rart, de røyker alt de IKKE skal røyke. Mens Båtsfjordingene bare røyker sokker, visst du noen gang er så uheldig at du havner i en samtale med en Båtsfjord-Væring, så vil du merke med en gang, at de er helt " sprengt " i hodet. Når de drar ut på Sjarken sin for og fiske, drar de ofte langt ut på hav, og henter dopet de gjemte i forrige måned. Når de ikke jobber på Sjarken, lager de hjemmebrent, som da er hjemmelaget sprit. Spriten i Båtsfjord inneholder ofte Metanol, som da ville vært skadelig på alle, untatt de som er skadde fra før av. Så grunnen til at Båtsfjordingene er " Litt Dumme ", kommer av metanolen.

En gang blond...

Det er lenge siden jeg har gjort noen store blemmer på jobb. Hjemme skjer det stadig vekk. I går, for eksempel, kasta jeg mine fine, blå Kayano løpesko ned i søppelsjakta. De lå i en pose i gangen og jeg trodde det var søppel. Og i dag brant jeg opp et notatark med fine ord om selveste Aristoteles på stearinlyset jeg hadde på bordet mens jeg leste.

Men på jobb i helga klarte jeg å ta med meg hyllekanten da jeg skulle hente en pakke sigaretter og det gikk et tobakksskred bak disken! Jeg tror kanskje jeg var litt stressa fordi den nye kjøpmannen vår var med oss på opplæring.

Han kom bort til meg og sa at han hadde fått beskjed om at han skulle forfølge meg i helga, for jeg skulle lære han. Greit det, tenkte jeg, men etter ei stund oppdaga jeg at han var to skritt bak meg, ALLTID. Jeg tok en testrunde rundt i kiosken, og jadda, han gikk i sikksakk rundt reolene bak meg. Jeg tenkte bare med meg selv at dersom jeg skulle bli tissatrengt, ville jeg måtte forklare han at jeg ikke kom til å gi han opplæring i å gå på do! Noe må han da ha lært på den forrige arbeidsplassen sin. Eventuelt hos mora.

Jeg trøster meg egentlig litt med at Ida nettopp la et salathode på komfyren og så slo på plata. Vi er egentlig litt som plastposer, jeg og Ida: Brannfarlige og det anbefales sikkert ikke å la oss være alene med barn under tre år.

Oj, nå glemte jeg nesten å gi kjempekreds til Morten som var på pletten med kameraet da tobakksraset gikk og fikk tatt dette bildet. Jeg ble plutselig veldig opptatt med noen kunder, så siden Morten er på opplæring måtte han plukke opp.

På solomission i Oslo

Nå er jeg akkurat kommet hjem fra en dagstur til Oslo. Reitan Servicehandel ville ha meg til jobbintervju på hovedkontoret. Dere kan se for dere lille frøken Nervøs og Svett under armene når hun spankulerte inn der med Besøkende-skilt rundt halsen. Svær foajé hadde de påspandert seg, ledelsen i RSH. Over vasken var det en kran for vanlig vann og en for vann med kullsyre! For sikkerhetsskyld tok jeg den uten kullsyre.

Her er Reitans hovedkontor. Jeg fikk ikke gått på do der. Litt synd egentlig, for jeg hadde så lyst å sammenligne porselenet med operaens.

I går ringte det en mann som driver en annen forretning i Tromsø til meg. Han hadde fått tips om meg og spurte om jeg ikke ville forlate Narvesen og for å komme å jobbe hos han. Deltid eller heltid, han ville også ha meg på intervju. Den nye jobbmuligheten hørtes veldig fristende ut, og at noen har vært ute og anbefalt meg er jo ikke akkurat ille å vite. Men jeg ER jo Narvesen og de jeg jobber med er jo verdens beste gjeng!

Dette blir vanskelig og jeg føler meg bitteliten i en enorm verden her jeg sitter i sofakroken og skumleser pensum til eksamen i innovasjonsledelse mens bedrifter head hunter meg og henter meg fra nord til sør for å snakke med meg. Hvem er jeg til å uttale meg om ukurans i varelager og holde lange avhandlinger om preventive anti-svinntiltak? Eller, akkurat det begynner jeg faktisk å bli litt god på. Case er heller ikke et fremmedord lenger.

Kanskje er utdannelse overvurdert likevel? Det er ikke lett å veie opp fordeler mot bakdeler her. Lønn, spennende og hektiske dager og masse erfaring mot slappe, korte timer i et auditorium, men masse overskudd til å trene og surfe på Facebook hele natten et par år til?

Nå må noen snart fortelle meg hva jeg skal gjøre, HVA SKAL JEG BLI? Det finnes ingen magefølelse å stole på akkurat nå for jeg har spist alt for mange pakker toy i dag, og samtidig er det ikke lett å gjøre alle til laks! (Den fant jeg på under intervjuet, hun dama prata så lenge...)

Nå skal jeg sette meg ned å skrive reiseregning for utleggene mine. Faen, det gikk fort å bli voksen!