Jeg kjenner visdomstennene komme, det er jeg ganske sikker på. Ser du de der bak? Tro så smart jeg kommer til å bli!
fredag, oktober 30, 2009
Lille, vise meg
Jeg kjenner visdomstennene komme, det er jeg ganske sikker på. Ser du de der bak? Tro så smart jeg kommer til å bli!
søndag, oktober 25, 2009
Ni hao
Vi spiste sushi i går. Og siden jeg så så neddopa ut på to av bildene, tok jeg helt av på det tredje. Jeg kan bruke pinner, ser dere. Jeg har tross alt vært i China, men Chris kan ikke engang spise med kniv og gaffel og hele klumpen med rå fisk havna i soyasausen. Han har bare vært i Sverige, tror jeg.
fredag, oktober 23, 2009
Am Freitag
Velkommen til min fredagskveld. Immanuel Kant, Jeremy Bentham og jeg sitter på senga og diskuterer hvis normative etiske teori holder mest vann, eller lekker minst, vil jeg egentlig si.
Jeg har vært superkjempeflink i dag, jeg bare nevner det. Jeg skulket ex.phil-forelesningen i dag siden jeg googlet foreleseren min i går og fant et par artikler han har skrevet om hvorfor skolen er for viktig til å overlates til pedagogene og at pedagogikk og læring ikke henger sammen. Da tentes det et lys for meg, eller egentlig ble lyset slukket. Nå forstår jeg hvorfor jeg aldri har fått noe ut av de tretimers fredagstalene i filosofihistorie denne mannen holder, men jeg ser nå også at jeg ikke kommer til å skjønne noe neste uke heller... Nå vel, jeg er snart ferdig med emnet.
Men ja, jeg skulket forelesningen for å ta ei ekstra vakt på kiosken. Vi skulle få ei varelevering på 620 kg smågodt i dag og jeg skulle få være sjef.
Punkt to: Jeg har meldt meg inn på Sats.
Jeg har ikke meldt meg inn der bare på grunn av smågodtkampanjen, den varer i tre uker mens på Sats skal jeg svette i minst ett år, men jeg tenkte at det kanskje var på tide å variere løpingen med litt alternativ trening innomellom.
Jeg har vært på spinningtimer, styrketimer og sånn hopp-og-sprett-og-opp-på-det-trappetrinnet. Det er gøy det! Armer hit og bein dit og plutselig snur hele gruppa seg slik at jeg, som ikke fikk det med meg, står med ansiktet mot alle de andre. Instruktøren ser i det svære speilet på veggen og roper "nydelig, jenter" selv om jeg vet at det jeg selv ser i speilet der fremme er langt fra nydelig. Men i går, siden jeg plutselig kjente rytmen fra musikken plutselig synkronisere seg med my body, mind and soul, liksom, tenkte jeg at "faen heller, dette er nydelig" og kneløftene nådde nesten taket! Jeg går tilbake neste uke, jeg!
Men nå tror jeg at jeg må gå; Jeremy roper høyt at nytteprinsippet er best mens Immanuel slår i bordet med sitt kategoriske imperativ.
søndag, oktober 18, 2009
Etter en time på finn.no
Igjen surfer jeg timevis bort på nettull. Jeg sitter og tenker på hvordan jeg skal innrede huset mitt, bare jeg blir rik og får kjøpt ett. På Finn kan man finne mye rart, og jeg lagde meg et lite utkast:
I yttergangen skal jeg ha en italiensk ridderrustning. Dette koster bare 12 000,- og det er jo ikke så ille.
Denne hengelampen skal henge over spisebordet:
Under spisebordet kan dette håndknyttede teppet fra nordøst Afghanistan ligge:
Dette TV-bordet skal jeg også ha. Det gjør ingenting at det har stått ute i snøen.
Dette kan jo bli ganske bra, og ikke minst billig!
I yttergangen skal jeg ha en italiensk ridderrustning. Dette koster bare 12 000,- og det er jo ikke så ille.
Denne hengelampen skal henge over spisebordet:
Under spisebordet kan dette håndknyttede teppet fra nordøst Afghanistan ligge:
Dette TV-bordet skal jeg også ha. Det gjør ingenting at det har stått ute i snøen.
Dette kan jo bli ganske bra, og ikke minst billig!
lørdag, oktober 17, 2009
Riding the Crest of a High and Beautiful Wave
Bare hør på alt dette:
På torsdag ringte det en kar til meg som presenterte seg som André fra Wipeout på TVNorge. Han spurte om jeg husket at jeg hadde søkt om å få være med programmet. Det gjorde jeg, etter hvert. Når jeg bare fikk tenkt meg om, husket jeg jo at Vegard ringte meg for noen uker siden og fortalte at han hadde sendt inn en søknad for meg siden han ikke turte å melde på seg selv. Jeg tenkte ikke så veldig mye mer over det, for Vegard og jeg melder oss stort sett på alt vi kommer over, og ennå har ingen ringt fra hverken Farmen, Robinsonekspedisjonen eller Charterfeber. Men nå ringte de - fra Wipeout.
Til uka skal TVNorge ha casting til programmet her i Tromsø, og de ville gjerne se meg der, sa André. Der skal jeg presentere meg foran kamera og framføre mitt heiarop med 110 % innlevelse.
Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg tør å gå, og jeg ble ikke akkurat roligere av å høre hva Vegard hadde skrevet i søknaden. Søknaden innehold lovnader om at jeg skulle dukke opp i rosa treningstrikot og heiaropet mitt inneholder fy-ord jeg ikke klarer å skrive her engang!
Dessuten vet jeg ikke om dette er helt meg...
Ellers så er det bare 21 dager til Chris og jeg står i Oslo Spektrum og hører på Donkeyboy og Aha. For tiden rister jeg litt på rumpa foran speilet på badet til den her:
Jeg leste dessuten en fin og flott artikkel på nett om alternativ trening og skaffet meg medlemsskap hos Sats. Jeg har vært på et par styrketreningtimer denne uken, og selv om det var veldig gøy, har jeg pådratt meg en gangsperre av en annen verden. Det kjennes ut som jeg har blitt påkjørt av en enorm dampveivals. Etter andre trening pusset jeg ikke tennene om kvelden, men tok heller en toy for jeg maktet bare ikke bruke mine svulmende biceps mer den dagen.
Neida, jeg gleder meg til neste trening og instruktøren som roper at "dette er nydelig" selv om det jeg ser i speilet ikke akkurat er noe jeg ville kalt for nydelig, da...
På torsdag ringte det en kar til meg som presenterte seg som André fra Wipeout på TVNorge. Han spurte om jeg husket at jeg hadde søkt om å få være med programmet. Det gjorde jeg, etter hvert. Når jeg bare fikk tenkt meg om, husket jeg jo at Vegard ringte meg for noen uker siden og fortalte at han hadde sendt inn en søknad for meg siden han ikke turte å melde på seg selv. Jeg tenkte ikke så veldig mye mer over det, for Vegard og jeg melder oss stort sett på alt vi kommer over, og ennå har ingen ringt fra hverken Farmen, Robinsonekspedisjonen eller Charterfeber. Men nå ringte de - fra Wipeout.
Til uka skal TVNorge ha casting til programmet her i Tromsø, og de ville gjerne se meg der, sa André. Der skal jeg presentere meg foran kamera og framføre mitt heiarop med 110 % innlevelse.
Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg tør å gå, og jeg ble ikke akkurat roligere av å høre hva Vegard hadde skrevet i søknaden. Søknaden innehold lovnader om at jeg skulle dukke opp i rosa treningstrikot og heiaropet mitt inneholder fy-ord jeg ikke klarer å skrive her engang!
Dessuten vet jeg ikke om dette er helt meg...
Ellers så er det bare 21 dager til Chris og jeg står i Oslo Spektrum og hører på Donkeyboy og Aha. For tiden rister jeg litt på rumpa foran speilet på badet til den her:
Jeg leste dessuten en fin og flott artikkel på nett om alternativ trening og skaffet meg medlemsskap hos Sats. Jeg har vært på et par styrketreningtimer denne uken, og selv om det var veldig gøy, har jeg pådratt meg en gangsperre av en annen verden. Det kjennes ut som jeg har blitt påkjørt av en enorm dampveivals. Etter andre trening pusset jeg ikke tennene om kvelden, men tok heller en toy for jeg maktet bare ikke bruke mine svulmende biceps mer den dagen.
Neida, jeg gleder meg til neste trening og instruktøren som roper at "dette er nydelig" selv om det jeg ser i speilet ikke akkurat er noe jeg ville kalt for nydelig, da...
tirsdag, oktober 13, 2009
Når man ser for mye på TV
Jeg surfer rundt på nettforum, og jadda, livet føles alltid så mye lettere når man leser om andre sine problemer. Dette skriver en jente hvis hjerne tydeligvis har hengt seg opp:
Her for noen dager siden hadde jeg og en venn av min kjæreste, som jeg også anser som min venn, en samtale. Det startet med latter, og vips så slo vennen til min kjæreste over på en spøk jeg synes ble dratt alt for langt. For det viste seg å være sannhet i spøken.
Spøken gikk ut på at min kjæreste har hatt mange damer og flørtet med mange. Til og med min venn sin kjæreste har han flørtet med, fikk jeg vite, da de var sammen. Han gikk heldigvis ikke i detalj, men jeg lurer sånn på hvorfor han sier dette? Vi har ikke noe negativt egentlig å si om hverandre, jeg anser han som en fin og allright person å prate med, og synes det er fint å ha sånn tone/vennskapsforhold til min kjæreste sin venn.
Så jeg sitter her med en uggen følelse om min kjæreste. Jeg er imot det som heter å være med på utroskap. Jeg er også imot å legge seg etter sine venner sine kjærester og flørte med dem. Fikk en ekkel følelse om min kjæreste. Har han virkelig vært så frekk at han har prøvd å kapre min/hans egen venn sin kjæreste tidligere? Vi har vært kjærester i litt over et år, og har en uggen følelse nå.
Jeg tenker: Var min kjæreste en stor flørter på sin tid? Han er også venn med denne venninnen han flørtet med som da var i forhold til hans kamerat. Møtes innimellom gjør dem også.
Jeg tenker: Flørter de fremdeles? Er det flørt i luften hver gang dem møtes? Hva gjør dem når jeg ikke er tilstede?
Videre tenker jeg: Hvorfor forteller vennen min/min kjæreste sin venn meg om dette om hvordan han var tidligere? Hva vil han med det?
Jeg spurte han rett ut også, men han lo og sa at jeg ikke måtte ta det seriøst. Det var en spøk sa han. Jeg har undersøkt det, og selv om han spøkte var det sant det han spøkte med.
Hvorfor spøker man med slike ting? Det er ikke noe allright for meg å sitte å høre på hvor mange kjærester/flørter/damer osv min kjæreste har hatt, hvordan dem har flørtet, hvem det har vært osv. Tenkte også over litt om hva type kjæreste jeg er med. Prøver å la disse tankene komme bort. Men hva slags gutt er det jeg egentlig er sammen med?
Kan godt hende han har forandret seg, men jeg er av den som også bryr meg en del om hva andre tenker.
Hvilket inntrykk sitter andre folk der ute av min kjæreste? Tenker folk at jeg er en uheldig jente som er sammen med en stor flørt? At jeg fortjener noe bedre? At jeg er dum som valgte denne mannen? Kanskje ler de bak min rygg og venter på at forholdet skal bli over?
Eller tenker dem at jeg er med en gutt som var en stor flørt og som har tatt seg sammen? Unner de MEG noe godt, eller håper de at min kjæreste har tatt seg sammen for å finne den rette slik jeg håper? Prøver vennen min/kjæresten min sin venn å advare meg mot sin egen venn?
Huff... Alt i alt lurer jeg på i det hele tatt hvorfor noen sitter og forteller meg slike ting. Lurer også på hva jeg skal tenke om vår felles venn som sitter og forteller meg slike ting. Ler det bort som om det ikke skulle telle noe som helst.
Er han en venn og forteller slike ting som har skjedd tidligere? Bør jeg være sur på vår felles venn siden han dro opp dette?
Forvirra er jeg!
Litt mindre Sex & the City tenker jeg vil hjelpe!
Her for noen dager siden hadde jeg og en venn av min kjæreste, som jeg også anser som min venn, en samtale. Det startet med latter, og vips så slo vennen til min kjæreste over på en spøk jeg synes ble dratt alt for langt. For det viste seg å være sannhet i spøken.
Spøken gikk ut på at min kjæreste har hatt mange damer og flørtet med mange. Til og med min venn sin kjæreste har han flørtet med, fikk jeg vite, da de var sammen. Han gikk heldigvis ikke i detalj, men jeg lurer sånn på hvorfor han sier dette? Vi har ikke noe negativt egentlig å si om hverandre, jeg anser han som en fin og allright person å prate med, og synes det er fint å ha sånn tone/vennskapsforhold til min kjæreste sin venn.
Så jeg sitter her med en uggen følelse om min kjæreste. Jeg er imot det som heter å være med på utroskap. Jeg er også imot å legge seg etter sine venner sine kjærester og flørte med dem. Fikk en ekkel følelse om min kjæreste. Har han virkelig vært så frekk at han har prøvd å kapre min/hans egen venn sin kjæreste tidligere? Vi har vært kjærester i litt over et år, og har en uggen følelse nå.
Jeg tenker: Var min kjæreste en stor flørter på sin tid? Han er også venn med denne venninnen han flørtet med som da var i forhold til hans kamerat. Møtes innimellom gjør dem også.
Jeg tenker: Flørter de fremdeles? Er det flørt i luften hver gang dem møtes? Hva gjør dem når jeg ikke er tilstede?
Videre tenker jeg: Hvorfor forteller vennen min/min kjæreste sin venn meg om dette om hvordan han var tidligere? Hva vil han med det?
Jeg spurte han rett ut også, men han lo og sa at jeg ikke måtte ta det seriøst. Det var en spøk sa han. Jeg har undersøkt det, og selv om han spøkte var det sant det han spøkte med.
Hvorfor spøker man med slike ting? Det er ikke noe allright for meg å sitte å høre på hvor mange kjærester/flørter/damer osv min kjæreste har hatt, hvordan dem har flørtet, hvem det har vært osv. Tenkte også over litt om hva type kjæreste jeg er med. Prøver å la disse tankene komme bort. Men hva slags gutt er det jeg egentlig er sammen med?
Kan godt hende han har forandret seg, men jeg er av den som også bryr meg en del om hva andre tenker.
Hvilket inntrykk sitter andre folk der ute av min kjæreste? Tenker folk at jeg er en uheldig jente som er sammen med en stor flørt? At jeg fortjener noe bedre? At jeg er dum som valgte denne mannen? Kanskje ler de bak min rygg og venter på at forholdet skal bli over?
Eller tenker dem at jeg er med en gutt som var en stor flørt og som har tatt seg sammen? Unner de MEG noe godt, eller håper de at min kjæreste har tatt seg sammen for å finne den rette slik jeg håper? Prøver vennen min/kjæresten min sin venn å advare meg mot sin egen venn?
Huff... Alt i alt lurer jeg på i det hele tatt hvorfor noen sitter og forteller meg slike ting. Lurer også på hva jeg skal tenke om vår felles venn som sitter og forteller meg slike ting. Ler det bort som om det ikke skulle telle noe som helst.
Er han en venn og forteller slike ting som har skjedd tidligere? Bør jeg være sur på vår felles venn siden han dro opp dette?
Forvirra er jeg!
Litt mindre Sex & the City tenker jeg vil hjelpe!
fredag, oktober 09, 2009
Ting jeg ler av selv når jeg er alene
Jeg er en snik av dimensjoner, og i kveld sniker jeg på en annen som heter Ulrikke og bor i Tromsø, hun skriver bloggen En behagelig sannhet. Hun vet sikkert ikke at jeg sitter her i mitt château og følger med på hva hun skriver om.
I dag skrev hun en bloggpost der hun analyserte sin egen humor og hun fortalte en historie hun ler av selv når hun er alene. Vi er kanskje like, Ulrikke og jeg, for jeg måtte også le av denne:
Historier om folk som virkelig, virkelig driter på draget er også ustyrtelig morsomt.En historie jeg aldri blir lei av er det en av mine beste venninner som har opplevd og viderefortalt. En sommer var hun, en kompis og en venninne til ute å kjørte bil da de fikk øye på noen ungdommer utenfor ungdomsskolen. Disse var tilsynelatende i gang med å sette fyr på et eller annet for så å kaste det i containeren som står utenfor ungdomsskolen. De kjørte inn på skoleområdet og stoppet ved ungdommene. Sjåføren ga dem huden full og skjelte dem virkelig ut for oppførselen og gjorde kort og greit rede for potensielle konsekvenser ved å sette fyr på ting.
Sagt med andre ord satt han seg virkelig i respekt hos disse 13-14 åringene, som beklaget og lovet å ikke gjøre det mer dersom min venninne, sjåføren og hun andre lovte å ikke kontakte politiet. De fikk forsikringer hos selskapet i bilen at det var greit, politiet ble ikke kontaktet dersom de kuttet ut pyromanien. Når partene var kommet til enighet, fant hobbypolitiet i bilen ut at det var på tide å forlate åstedet. Da de allerede hadde satt seg kraftig i respekt hos ungdommene måtte de forlate på en måte som også fortjente respekt. Sjåføren brakk bilen i revers, ga full gass og kjørte rett i basketstativet!
I skrekkens øyeblikk fikk moralens voktere panikk, og ga bånn gass og kom seg der ifra. Om det var panikken for basketstativet som var ødelagt eller de ikke like respektfulle og svært flirfulle ungdommene som var årsaken til den raske tilbaketreden, er ennå uvisst. Jeg mener at ennå den dag i dag står basketstativet utenfor Øksnes Ungdomsskole på halv åtte.
Dere må forresten lese den bloggposten der hun er hjemme i Vardø på ferie. Det kunne like godt ha vært en tur til Båtsfjord!
I dag skrev hun en bloggpost der hun analyserte sin egen humor og hun fortalte en historie hun ler av selv når hun er alene. Vi er kanskje like, Ulrikke og jeg, for jeg måtte også le av denne:
Historier om folk som virkelig, virkelig driter på draget er også ustyrtelig morsomt.En historie jeg aldri blir lei av er det en av mine beste venninner som har opplevd og viderefortalt. En sommer var hun, en kompis og en venninne til ute å kjørte bil da de fikk øye på noen ungdommer utenfor ungdomsskolen. Disse var tilsynelatende i gang med å sette fyr på et eller annet for så å kaste det i containeren som står utenfor ungdomsskolen. De kjørte inn på skoleområdet og stoppet ved ungdommene. Sjåføren ga dem huden full og skjelte dem virkelig ut for oppførselen og gjorde kort og greit rede for potensielle konsekvenser ved å sette fyr på ting.
Sagt med andre ord satt han seg virkelig i respekt hos disse 13-14 åringene, som beklaget og lovet å ikke gjøre det mer dersom min venninne, sjåføren og hun andre lovte å ikke kontakte politiet. De fikk forsikringer hos selskapet i bilen at det var greit, politiet ble ikke kontaktet dersom de kuttet ut pyromanien. Når partene var kommet til enighet, fant hobbypolitiet i bilen ut at det var på tide å forlate åstedet. Da de allerede hadde satt seg kraftig i respekt hos ungdommene måtte de forlate på en måte som også fortjente respekt. Sjåføren brakk bilen i revers, ga full gass og kjørte rett i basketstativet!
I skrekkens øyeblikk fikk moralens voktere panikk, og ga bånn gass og kom seg der ifra. Om det var panikken for basketstativet som var ødelagt eller de ikke like respektfulle og svært flirfulle ungdommene som var årsaken til den raske tilbaketreden, er ennå uvisst. Jeg mener at ennå den dag i dag står basketstativet utenfor Øksnes Ungdomsskole på halv åtte.
Dere må forresten lese den bloggposten der hun er hjemme i Vardø på ferie. Det kunne like godt ha vært en tur til Båtsfjord!
tirsdag, oktober 06, 2009
mandag, oktober 05, 2009
Sannheten om nynorsk
Det er faktisk ikke så langt ifra det jeg brukte å tenke når jeg satt på skolen og skrev nynorskstiler!
lørdag, september 26, 2009
Gratulerer med dagen!
Tenk at bloggen min fylte tre år dagen før Ida Wulffs blogg gjorde det! Dog er det ikke jeg som på tre år har skaffet meg en leilighet i Oslo sentrum og slipper å jobbe fordi jeg får så gode reklameinntekter på bloggen min og blir head hunta av Plan Norge for å reise på tur til Afrika... Burde jeg ha gjort noe anderledes?
Vel, uansett, jeg bor fortsatt på et slott, slik som jeg gjorde da jeg starta bloggen, men mye har skjedd underveis og det er jo litt morsomt å gå tilbake i arkivet og oppleve alt på nytt igjen.
I anledning dagen serverer jeg dere et litt blurry bilde av meg ute i vinden i går:
Vel, uansett, jeg bor fortsatt på et slott, slik som jeg gjorde da jeg starta bloggen, men mye har skjedd underveis og det er jo litt morsomt å gå tilbake i arkivet og oppleve alt på nytt igjen.
I anledning dagen serverer jeg dere et litt blurry bilde av meg ute i vinden i går:
tirsdag, september 22, 2009
Dagens ex.phil-fun fact
Jeg trodde jeg lærte meg noe nytt i dag.
Vi satt en gjeng i et sånn fancy rom oppe på universitetet der det er så høyt under taket at du ikke kan se det, det er kaffemaskiner i alle hjørnene og folk leser i tykke bøker og ser veldig kloke ut. I hvertfall, vi satt der da hun ene fra Vadsø reiste seg og sa: "Jeg skal gå å få ut det jeg har i høyet". Sikkert et Vadsø-uttrykk for å tisse, tenkte jeg og flirte så jeg lagde griselyder, men da hun kom tilbake hadde hun fått ut rusket i øyet.
Jeg lærte altså ikke noe nytt, og burde ikke ledd så høyt i et stille rom med det jeg mistenker var masterstudenter i atropologi eller noe...
Men så, over til Dagens Ex.phil-fun fact:
Visste du at en av grunnene til at Aristoteles satte kvinnene i samme bås som slavene, under de frie greske menn, var at han mente de hadde lavere kroppstemperatur enn menn, og varme skapninger skulle være overlegne de mindre varme.
Å ha feber måtte jo gjøre en til kongen på haugen!
Vi satt en gjeng i et sånn fancy rom oppe på universitetet der det er så høyt under taket at du ikke kan se det, det er kaffemaskiner i alle hjørnene og folk leser i tykke bøker og ser veldig kloke ut. I hvertfall, vi satt der da hun ene fra Vadsø reiste seg og sa: "Jeg skal gå å få ut det jeg har i høyet". Sikkert et Vadsø-uttrykk for å tisse, tenkte jeg og flirte så jeg lagde griselyder, men da hun kom tilbake hadde hun fått ut rusket i øyet.
Jeg lærte altså ikke noe nytt, og burde ikke ledd så høyt i et stille rom med det jeg mistenker var masterstudenter i atropologi eller noe...
Men så, over til Dagens Ex.phil-fun fact:
Visste du at en av grunnene til at Aristoteles satte kvinnene i samme bås som slavene, under de frie greske menn, var at han mente de hadde lavere kroppstemperatur enn menn, og varme skapninger skulle være overlegne de mindre varme.
Å ha feber måtte jo gjøre en til kongen på haugen!
søndag, september 20, 2009
Hoff!
Jeg ser bare stygt på oppvaskmaskinen når jeg går forbi den. Jeg slo den på på torsdag, så den er full av rene kopper og fat, men jeg gidder ikke ta ut av den. Og det tror jeg ikke Ida heller gjør. Baksiden av en skje fungerer like bra som en kniv, om ikke bedre, til å smøre på brødskiva!
Jeg skal jo gjøre det, bare ikke akkurat nå...
Jeg skal jo gjøre det, bare ikke akkurat nå...
lørdag, september 19, 2009
fredag, september 18, 2009
fredag, september 11, 2009
Reisesyk
Jeg leita litt rundt på nettet for jeg ville finne noen som kunne ta meg til Varmeland for kun en liten hundrelapp eller to, men så kom jeg på at jeg bor i Tromsø, ikke i Oslo. Det jeg fant, da, var denne annonsen der man kan kjøpe billige turer til Syden. Det er bare det... Jeg finner ikke Syden på kartet!
mandag, september 07, 2009
Er du smart nok, da?
Jeg må innrømme at jeg så litt på sidemannens svar før jeg turte å sette to streker under svaret mitt, men klarer du å løse denne selv?
"En gang for lenge, lenge siden var det tre vandringsmenn som svimet rundt i skogen midt på natten. De var kalde, våte og trøtte, og ville gjerne ha et sted å sove.
Langt om lenge kom de til et vertshus. De gikk inn og møtte en blid eier som kunne fortelle at han dessverre ikke hadde tre rom tilgjengelig, det var bare ett rom igjen. Siden det var så seint og de ulykkelige vandrerne var både kalde og våte, så kunne de jo dele på dette rommet. Prisen for rommet, uten frokost, var 25 kroner for én natt.
Fornøyd ga de vertshuseieren 10 kroner hver. De ba han om å komme tilbake med vekslepengene. Det gjorde han; han kom tilbake med fem kronestykker. De ulykkelige vandrerne tok hver sin krone og lot vertshuseieren beholde de to resterende som tips."
Her kommer problemet: Hver av de tre vandrerne hadde betalt ti kroner og fått tilbake en krone. De hadde altså betalt ni kroner hver, mens vertshuseieren hadde fått to kroner. Men hvis vi teller over pengene, kommer vi til tre ganger ni kroner, som hver hadde betalt, pluss to kroner til vertshuseieren, som er lik 29 kroner. Spørsmålet er hvor ble det av den siste kronen?
Annette bør i allefall klare denne! Dere andre har jeg ikke særlig stor tro på.
"En gang for lenge, lenge siden var det tre vandringsmenn som svimet rundt i skogen midt på natten. De var kalde, våte og trøtte, og ville gjerne ha et sted å sove.
Langt om lenge kom de til et vertshus. De gikk inn og møtte en blid eier som kunne fortelle at han dessverre ikke hadde tre rom tilgjengelig, det var bare ett rom igjen. Siden det var så seint og de ulykkelige vandrerne var både kalde og våte, så kunne de jo dele på dette rommet. Prisen for rommet, uten frokost, var 25 kroner for én natt.
Fornøyd ga de vertshuseieren 10 kroner hver. De ba han om å komme tilbake med vekslepengene. Det gjorde han; han kom tilbake med fem kronestykker. De ulykkelige vandrerne tok hver sin krone og lot vertshuseieren beholde de to resterende som tips."
Her kommer problemet: Hver av de tre vandrerne hadde betalt ti kroner og fått tilbake en krone. De hadde altså betalt ni kroner hver, mens vertshuseieren hadde fått to kroner. Men hvis vi teller over pengene, kommer vi til tre ganger ni kroner, som hver hadde betalt, pluss to kroner til vertshuseieren, som er lik 29 kroner. Spørsmålet er hvor ble det av den siste kronen?
Annette bør i allefall klare denne! Dere andre har jeg ikke særlig stor tro på.
fredag, september 04, 2009
Audiotorium 1
Si hei til Eva Joly som holder foredrag for elevene ved handelshøgskolen i det store auditoriumet. Det kom forresten lyd fra kameraet da jeg tok dette bildet, det var ikke meningen.
torsdag, september 03, 2009
Den mystiske naboen
Kanskje dere vil høre en liten, skummel nattahistorie før dere legger dere? Den jeg har til dere er ikke bare basert på virkeligheten, den er virkelig!
For å begynne med begynnelsen, for nå er det ikke lenger så hemmelig. Vi har nok overlevd svineinfluensaen her i Hjalmar Johansens gate. Første uka på universitetet ble Ida og jeg syke, og Paracet og Otrivin ble konsumert i stor skala her hjemme. Men ingen måtte jo finne ut at vi kunne ha svineinfluensa, så vi kjempet oss igjennom lange dager - for min del to timers dager, på skolen. Så ble Radhika, som camper på gangen vår, syk. Hun ble så dårlig at vi ikke kunne holde det stemplet som hemmelig lenger, og gikk til legen og fikk sykemelding.
I allefall, det jeg vil fram til, er at de siste ukene har stort stort sett en av oss alltid vært hjemme og vi vet derfor mye om naboene våre. Den ene naboen driver med såpass mistenkelige og omgjengelige aktiviteter at vi nå kjenner at behovet for å loggføre disse begynner å melde seg.
Det begynte vel omtrent forrige helg. Naboen tok ut alle klærne av klesskapet sitt og hang de på et stativ ute på verandaen. Om kvelden tok han dem inn igjen. Dagen etter gjorde han det samme, men nå fjernet han også senga si fra soverommet.
Det kunne se ut som han holdt på å flytte ut for han vasket rundt i hele rommet og inni klesskapet, men nå er senga tilbake igjen. Klærne har vært et par omganger til ute på verandaen, og det må være de samme klærne han henger ut, for hvor mye klær er det praktisk mulig for et menneske å eie?
Jeg har tenkt litt over saken og kommet fram til disse tesene jeg skal legge frem for jentene i morgen:
1. Han er bare jævlig nøye med rundvasken av soverommet.
2. Han har drept noen på soverommet og må nå rense alle klær og hele rommet for spor.
3. Han har en bipolar lidelse.
Dette var ikke en hyggelig historie, men et episk drama i forhåpentligvis bare én del. Og som den kulturrelativisten jeg nå trenes i å bli, dømmer jeg ikke - jeg bare observerer...
For å begynne med begynnelsen, for nå er det ikke lenger så hemmelig. Vi har nok overlevd svineinfluensaen her i Hjalmar Johansens gate. Første uka på universitetet ble Ida og jeg syke, og Paracet og Otrivin ble konsumert i stor skala her hjemme. Men ingen måtte jo finne ut at vi kunne ha svineinfluensa, så vi kjempet oss igjennom lange dager - for min del to timers dager, på skolen. Så ble Radhika, som camper på gangen vår, syk. Hun ble så dårlig at vi ikke kunne holde det stemplet som hemmelig lenger, og gikk til legen og fikk sykemelding.
I allefall, det jeg vil fram til, er at de siste ukene har stort stort sett en av oss alltid vært hjemme og vi vet derfor mye om naboene våre. Den ene naboen driver med såpass mistenkelige og omgjengelige aktiviteter at vi nå kjenner at behovet for å loggføre disse begynner å melde seg.
Det begynte vel omtrent forrige helg. Naboen tok ut alle klærne av klesskapet sitt og hang de på et stativ ute på verandaen. Om kvelden tok han dem inn igjen. Dagen etter gjorde han det samme, men nå fjernet han også senga si fra soverommet.
Det kunne se ut som han holdt på å flytte ut for han vasket rundt i hele rommet og inni klesskapet, men nå er senga tilbake igjen. Klærne har vært et par omganger til ute på verandaen, og det må være de samme klærne han henger ut, for hvor mye klær er det praktisk mulig for et menneske å eie?
Jeg har tenkt litt over saken og kommet fram til disse tesene jeg skal legge frem for jentene i morgen:
1. Han er bare jævlig nøye med rundvasken av soverommet.
2. Han har drept noen på soverommet og må nå rense alle klær og hele rommet for spor.
3. Han har en bipolar lidelse.
Dette var ikke en hyggelig historie, men et episk drama i forhåpentligvis bare én del. Og som den kulturrelativisten jeg nå trenes i å bli, dømmer jeg ikke - jeg bare observerer...
onsdag, september 02, 2009
Der kom det igjen!
For omtrent fem år siden, da jeg begynte å løpe, var det ei som gikk i klassen min som fortalte meg om venninna si i Vardø. Denne vardøværingen var i så god form og hadde så god kondis at hun kunne løpe kilometervis med munnen lukket. Hun pustet bare igjennom nesa. Så løpte jeg rundt i Båtsfjord, da, men munnen åpen og tenkte at den dagen jeg blir god, da skal jeg også løpe med lukket munn.
For noe bullshit! Jeg har løpt langt og lengre enn langt, og ennå har jeg tilgode å løpe lange turer kun pustende igjennom nesa. Det er jo mye mer effektivt å puste med både munn og nese; mer friskt oksygen inn i kroppen og i blodet og bla, bla, bla.
Så i dag på universitetet ble seminargruppa mi sittende å prate om trening, og igjen var det en kar som sa han bruker å løpe Tromsøøya rundt uten å puste med munnen. Tror kanskje han var litt stolt av det også.
Ikke én gang har jeg lest i Kondis om fenomenet å løpe med lukket munn, og det aner meg at det er en grunn til det. Det er det bare tullinger som gjør!
For noe bullshit! Jeg har løpt langt og lengre enn langt, og ennå har jeg tilgode å løpe lange turer kun pustende igjennom nesa. Det er jo mye mer effektivt å puste med både munn og nese; mer friskt oksygen inn i kroppen og i blodet og bla, bla, bla.
Så i dag på universitetet ble seminargruppa mi sittende å prate om trening, og igjen var det en kar som sa han bruker å løpe Tromsøøya rundt uten å puste med munnen. Tror kanskje han var litt stolt av det også.
Ikke én gang har jeg lest i Kondis om fenomenet å løpe med lukket munn, og det aner meg at det er en grunn til det. Det er det bare tullinger som gjør!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
RSS Feed (xml)