torsdag, desember 24, 2009
God jul!
Min julehilsen på bloggen i år blir et bilde av Chris' julekort til faren og familien i Trondheim. Han satt en kveld og bedrev stor poesi og jeg lo så mye at jeg tror jeg tissa litt på meg. God jul alle mine venner!
onsdag, desember 23, 2009
Allergisk mot jul
Jada, så kom jeg hjem til Båtsfjord og ifølge mamma blir det visst jul i år også.
Denne hang på tavla inne på kjøkkenet da jeg kom hjem:
Annette har vært på juleverksted med astma -og allergiforbundet i Kirkenes og er tydeligvis allergisk mot jul. Bildeteksten sier: "Det blir ikke jul uten en ny dorullnisse, i hvertfall ikke for Annette Grønberg."
Jommen sa jeg smør!
Denne hang på tavla inne på kjøkkenet da jeg kom hjem:
Annette har vært på juleverksted med astma -og allergiforbundet i Kirkenes og er tydeligvis allergisk mot jul. Bildeteksten sier: "Det blir ikke jul uten en ny dorullnisse, i hvertfall ikke for Annette Grønberg."
Jommen sa jeg smør!
torsdag, desember 17, 2009
onsdag, desember 16, 2009
fredag, desember 11, 2009
torsdag, desember 10, 2009
Røykskadesalg og Obamarama
Jeg har vært på røykskadesalg i dag. Det var like før jeg fikk svimerker. Ville kvinnfolk, altså. Men herregud, HALV PRIS PÅ ALT! Jeg kjøpte litt, kan du si. Eller, for å være ærlig kjøpte jeg en del, men herregud HALV PRIS! Dessuten var noe av det jeg kjøpte julegaver. Litt brannskader får en tåle...
Så har jo Vegard hatt besøk av Obama i dag. Jeg regner med Vegard og Charlie har sittet spent i stuevinduet ved Akerselva og speidet etter en Obama som ikke finner fram til neste post på programmet. Carl sitter på Gardermoen på airport standby og kan bare håpe på at Obama finner ut at han ikke klarer å gå på do i Norge, så han må stenge luftrommet over den nordlige halvkule og reise hjem igjen litt tidligere. Michelle var ikke noe fin i lilla heller uansett. Jeg som har hørt så mye snakk om de veltrente overarmene hennes fikk ikke engang se dem i dag så jeg kunne flekse foran speilet og sammenligne.
Jeg lurer forresten på hva hun og vår statsministerfrue hadde å snakke om over den koppen med te de drakk mens mennene deres diskuterte world peace og alt det der. Jeg ser ikke akkurat for meg at Ingrid Schulerud er den som laster ned de siste episodene av Grey's Anatomy, så Michelle ligger vel mange episoder foran henne. Hvis jeg var Ingrid ville jeg spurt Michelle hva hun skal gi Barack til jul. Jeg mener, hva kjøper man til en mann som har alt - til og med et eget land?!
Og det siste nye er at Reitan Servicehandel ringte meg og sa at de elsker meg. Jeg takket, men tror det er best at vi fortsetter å ha et avstandsforhold en stund til. Eller, riktig så tøff var jeg ikke, men så artig det var å få tilbud om å bli med i talentprogrammet deres! Jeg tenker jeg tar 20-bussen opp til universitetet neste år også og fortsetter å være våken helt til Senkveldreprisen på søndagskveldene en stund til. Penger kan jeg tjene en annen dag, og uansett vant Chris 50 kroner på et Flaxlodd i går, så vi klarer oss.
PS. Jeg er best!
Så har jo Vegard hatt besøk av Obama i dag. Jeg regner med Vegard og Charlie har sittet spent i stuevinduet ved Akerselva og speidet etter en Obama som ikke finner fram til neste post på programmet. Carl sitter på Gardermoen på airport standby og kan bare håpe på at Obama finner ut at han ikke klarer å gå på do i Norge, så han må stenge luftrommet over den nordlige halvkule og reise hjem igjen litt tidligere. Michelle var ikke noe fin i lilla heller uansett. Jeg som har hørt så mye snakk om de veltrente overarmene hennes fikk ikke engang se dem i dag så jeg kunne flekse foran speilet og sammenligne.
Jeg lurer forresten på hva hun og vår statsministerfrue hadde å snakke om over den koppen med te de drakk mens mennene deres diskuterte world peace og alt det der. Jeg ser ikke akkurat for meg at Ingrid Schulerud er den som laster ned de siste episodene av Grey's Anatomy, så Michelle ligger vel mange episoder foran henne. Hvis jeg var Ingrid ville jeg spurt Michelle hva hun skal gi Barack til jul. Jeg mener, hva kjøper man til en mann som har alt - til og med et eget land?!
Og det siste nye er at Reitan Servicehandel ringte meg og sa at de elsker meg. Jeg takket, men tror det er best at vi fortsetter å ha et avstandsforhold en stund til. Eller, riktig så tøff var jeg ikke, men så artig det var å få tilbud om å bli med i talentprogrammet deres! Jeg tenker jeg tar 20-bussen opp til universitetet neste år også og fortsetter å være våken helt til Senkveldreprisen på søndagskveldene en stund til. Penger kan jeg tjene en annen dag, og uansett vant Chris 50 kroner på et Flaxlodd i går, så vi klarer oss.
PS. Jeg er best!
tirsdag, desember 08, 2009
I've got mail
Se hva som kom i posten til meg fra min vertsfamilie i Australia i dag: TimTams! Jeg er litt smart som sender dem julebrev med den aller minste melkesjokoladen som er å oppdrive allerede tidlig i november, for da rekker de akkurat å sende meg to pakker med verdens beste sjokoladekjeks i tide før jul. Så skriver Bronwyn alltid et langt brev til meg og forteller om barnebarna som har fått tenner og har lært å gå og Geoffs Mercedes. Jeg skriver hvert år om mørketiden, det dårlige fisket og hva vi skal spise på julaften.Dette er nok det jeg husker aller best av det jeg spiste da jeg var på utveksling i Taree, New South Wales. Det er mye bedre enn kengurukjøttet og gresskarsuppa jeg smakte på, selv om den også var veldig god. Jeg husker vi fikk en hver hver kveld etter middag, men ikke mer enn én, for Geoff hadde høyt kolesterol og da skulle ikke vi andre friste han mer enn nødvendig.
Bronwyn and Geoff, if you're still following my blog: THANK YOU AND MERRY CHRISTMAS!
lørdag, desember 05, 2009
O jul med din glede
Jeg kom akkurat hjem fra jobb. Det har gått i ett de siste dagene og mens resten av klassen skal feire eksamen med fest og juleferie, skal jeg feire med å legge meg uten å ha vekkeklokke på og gjøre kiosken klar for ombygging. Jeg overvurderte kanskje meg selv litt når jeg tok på meg ekstra vakter i frihelga mi, for bare se så travelt jeg har hatt det:
Det var litt løgn, jeg har ikke åpna mer enn to luker fordi jeg fikk adventskalenderen på jobb i dag, og tro meg, jeg skal spise alle 24 sjokoladebitene i kveld!
Ellers lager Chris seg nachos og fant nettopp et flak som var formet som Pac Man.
Det fikk meg til å tenke på hun amerikanske dama som fikk fram et bilde av Jesus på strykejernet sitt. Hun tok det som et tegn på at livet kom til å bli bra, men herregud (ja!), hun er 44 år og livet er jo snart over. Chris sier han tar det som et tegn på at han har valgt riktig i livet ved å bli supernerd...
Jeg spiste Pac man-en og ba han holde kjeft!
Det var litt løgn, jeg har ikke åpna mer enn to luker fordi jeg fikk adventskalenderen på jobb i dag, og tro meg, jeg skal spise alle 24 sjokoladebitene i kveld!
Ellers lager Chris seg nachos og fant nettopp et flak som var formet som Pac Man.
Det fikk meg til å tenke på hun amerikanske dama som fikk fram et bilde av Jesus på strykejernet sitt. Hun tok det som et tegn på at livet kom til å bli bra, men herregud (ja!), hun er 44 år og livet er jo snart over. Chris sier han tar det som et tegn på at han har valgt riktig i livet ved å bli supernerd...
Jeg spiste Pac man-en og ba han holde kjeft!
søndag, november 29, 2009
Rødnesedagen møter første søndag i advent
Her fyller jeg snusskapet uten rødnesa på.
Morten tok dette bildet av seg selv og sendte til dama si. Jeg hadde løpt. Lang og fort! Ikke fikk man puste skikkelig med nesene på, og når jeg nøs, føk den veggimellom.
Nok en gang: Creds til Morten, offisiell kioskfotograf.
lørdag, november 28, 2009
Teller en, teller to, teller tre, teller fire
I går hadde vi varetelling i Tromsø og Båtsfjord stilte mannsterkt opp. Radhika og Mariell kom for å hjelpe til. I dag var det kjøpmannsbytte og skiftetelling på Finnsnes, og siden jeg kan telle langt og kan gangetabellen (jeg har gangesertifikatet for den lille multiplikasjonstabellen), fikk jeg være med hurtigbåten dit i morges for å være med på varetellinga.
Jeg har aldri kjørt hurtigbåt før, men det var så mørkt at jeg så ikke så veldig mye. Men hurtigbåten får hurtigrutas fart til å ligne en robåts. De har til og med handlesenter på Finnsnes, så innimellom Melkesjokoladen og Troikaen fikk jeg til og med kjøpt en julegave. Dessuten kjøpte Synnøve og jeg hver vår hodebunnsmassasjesak. Se hvor den frigjør endorfiner her!
Og i dag har Chrissemann bursdag så jeg er ikke værre enn at jeg small i hop en gulrotkake da jeg kom hjem fra Finnsnes. Jeg mener small i hop, for det er melis på kjøkkenskapene nå... Chris blir 24 år, og jeg sa til han at neste år, når han blir 25 år, er han jo i hvert fall voksen. "Ja, halvveis til 30", svarte han. Jeg måtte trekke tilbake det om voksen.
Gratulerer med dagen, Chris!
Jeg har aldri kjørt hurtigbåt før, men det var så mørkt at jeg så ikke så veldig mye. Men hurtigbåten får hurtigrutas fart til å ligne en robåts. De har til og med handlesenter på Finnsnes, så innimellom Melkesjokoladen og Troikaen fikk jeg til og med kjøpt en julegave. Dessuten kjøpte Synnøve og jeg hver vår hodebunnsmassasjesak. Se hvor den frigjør endorfiner her!
Og i dag har Chrissemann bursdag så jeg er ikke værre enn at jeg small i hop en gulrotkake da jeg kom hjem fra Finnsnes. Jeg mener small i hop, for det er melis på kjøkkenskapene nå... Chris blir 24 år, og jeg sa til han at neste år, når han blir 25 år, er han jo i hvert fall voksen. "Ja, halvveis til 30", svarte han. Jeg måtte trekke tilbake det om voksen.
Gratulerer med dagen, Chris!
mandag, november 23, 2009
Elektrikerinner
Jeg satt og prøvde å resonnere meg fram til om det nødvendigvis er en virkning bak alle årsaker da Ida ringte meg. Ida var på Clas Ohlson og lurte på hvilken pære hun skulle kjøpe til lampa i stuevinduet vårt. Jeg måtte se med et spørsmålstegn bort på lampeskjermen vi hang opp i vinduet da vi flytta inn for seks måneder siden. Planen var jo å fikse ledning og støpsel og hele pakka - etter hvert. Jeg måtte forklare Ida at det er mange ting vi må ha før vi tenker på å kjøpe pære til den lampa.
Litt senere kom Ida hjem med ledning og ting å koble i endene på den. Vi har lekt elektrikere i ettermiddag! Det gikk veldig bra, vi husket til og med på at det ville være lurt å ikke sette støpselet i kontakten før vi var ferdige med å sette opp verket. Litt synd at ledninga var så kort bare, for skjøteledninga henger midt på veggen nå for at den skal rekke hele veien bort til vinduet. Regner med vi fikser det til sommeren en gang...
Må få fiksa mobilen min, så blir det bilder og sånt.
Litt senere kom Ida hjem med ledning og ting å koble i endene på den. Vi har lekt elektrikere i ettermiddag! Det gikk veldig bra, vi husket til og med på at det ville være lurt å ikke sette støpselet i kontakten før vi var ferdige med å sette opp verket. Litt synd at ledninga var så kort bare, for skjøteledninga henger midt på veggen nå for at den skal rekke hele veien bort til vinduet. Regner med vi fikser det til sommeren en gang...
Må få fiksa mobilen min, så blir det bilder og sånt.
torsdag, november 19, 2009
Til Ida
Ida er ikke hjemme så jeg har laget en lapp til henne som nå henger på badedøra:
Jeg er litt morsom, for se så mange såper vi har!
Ida fikk de med seg fra jobb i går fordi de skulle skylle de ut i vasken og vi er noen økonomisk smarte jævler! Vi har i allefall de reneste hendene i kommunen! Da Vegard bodde på hotell her i byen i forrige uke, stjal vi en dorull fra hotellrommet hans. Men han ville ikke la oss ta Do not disturb-skiltet eller badekåpa...
Det var ikke tilfeldigvis noen som ønsket seg håndsåpe til jul?
Jeg er litt morsom, for se så mange såper vi har!
Ida fikk de med seg fra jobb i går fordi de skulle skylle de ut i vasken og vi er noen økonomisk smarte jævler! Vi har i allefall de reneste hendene i kommunen! Da Vegard bodde på hotell her i byen i forrige uke, stjal vi en dorull fra hotellrommet hans. Men han ville ikke la oss ta Do not disturb-skiltet eller badekåpa...
Det var ikke tilfeldigvis noen som ønsket seg håndsåpe til jul?
onsdag, november 18, 2009
Ikke-Båtsfjord
Dette er skrevet om Båtsfjord på Ikkepedia. Synes det tok Båtsfjord så ganske på kornet! Søk opp Berlevåg også, kjempeartig!
Båtsfjord er en liten stedsplass lengst oppe i Finnmark . I løpet av 10 år har Båtsfjord inn-navlet seg til 3.000 innbyggere, som enda lever på gammelt brød, og saltvann. Saltvannet er så fullt av Russer-Salt, at folk har blitt helt " Russer " i hodet. Salt-vannet har også litt Crystal meth ( Metamfetamin ), Og litt hasj i seg. Derfor heter det Crystal-Weed salt, men det navnet er ikke brukt på år, for at politiet som bor der oppe ikke skal få noe arbeid. Folket i Båtsfjord har ofte navn som Elise eller Sondre, og tar seg gjerne en fest, der det ofte er prostitusjon, dop-Dealing og litt kjønn-skifitng innblanded.
Russerne der oppe røyker mye rart, de røyker alt de IKKE skal røyke. Mens Båtsfjordingene bare røyker sokker, visst du noen gang er så uheldig at du havner i en samtale med en Båtsfjord-Væring, så vil du merke med en gang, at de er helt " sprengt " i hodet. Når de drar ut på Sjarken sin for og fiske, drar de ofte langt ut på hav, og henter dopet de gjemte i forrige måned. Når de ikke jobber på Sjarken, lager de hjemmebrent, som da er hjemmelaget sprit. Spriten i Båtsfjord inneholder ofte Metanol, som da ville vært skadelig på alle, untatt de som er skadde fra før av. Så grunnen til at Båtsfjordingene er " Litt Dumme ", kommer av metanolen.
Båtsfjord er en liten stedsplass lengst oppe i Finnmark . I løpet av 10 år har Båtsfjord inn-navlet seg til 3.000 innbyggere, som enda lever på gammelt brød, og saltvann. Saltvannet er så fullt av Russer-Salt, at folk har blitt helt " Russer " i hodet. Salt-vannet har også litt Crystal meth ( Metamfetamin ), Og litt hasj i seg. Derfor heter det Crystal-Weed salt, men det navnet er ikke brukt på år, for at politiet som bor der oppe ikke skal få noe arbeid. Folket i Båtsfjord har ofte navn som Elise eller Sondre, og tar seg gjerne en fest, der det ofte er prostitusjon, dop-Dealing og litt kjønn-skifitng innblanded.
Russerne der oppe røyker mye rart, de røyker alt de IKKE skal røyke. Mens Båtsfjordingene bare røyker sokker, visst du noen gang er så uheldig at du havner i en samtale med en Båtsfjord-Væring, så vil du merke med en gang, at de er helt " sprengt " i hodet. Når de drar ut på Sjarken sin for og fiske, drar de ofte langt ut på hav, og henter dopet de gjemte i forrige måned. Når de ikke jobber på Sjarken, lager de hjemmebrent, som da er hjemmelaget sprit. Spriten i Båtsfjord inneholder ofte Metanol, som da ville vært skadelig på alle, untatt de som er skadde fra før av. Så grunnen til at Båtsfjordingene er " Litt Dumme ", kommer av metanolen.
mandag, november 16, 2009
En gang blond...
Det er lenge siden jeg har gjort noen store blemmer på jobb. Hjemme skjer det stadig vekk. I går, for eksempel, kasta jeg mine fine, blå Kayano løpesko ned i søppelsjakta. De lå i en pose i gangen og jeg trodde det var søppel. Og i dag brant jeg opp et notatark med fine ord om selveste Aristoteles på stearinlyset jeg hadde på bordet mens jeg leste.
Men på jobb i helga klarte jeg å ta med meg hyllekanten da jeg skulle hente en pakke sigaretter og det gikk et tobakksskred bak disken! Jeg tror kanskje jeg var litt stressa fordi den nye kjøpmannen vår var med oss på opplæring.
Han kom bort til meg og sa at han hadde fått beskjed om at han skulle forfølge meg i helga, for jeg skulle lære han. Greit det, tenkte jeg, men etter ei stund oppdaga jeg at han var to skritt bak meg, ALLTID. Jeg tok en testrunde rundt i kiosken, og jadda, han gikk i sikksakk rundt reolene bak meg. Jeg tenkte bare med meg selv at dersom jeg skulle bli tissatrengt, ville jeg måtte forklare han at jeg ikke kom til å gi han opplæring i å gå på do! Noe må han da ha lært på den forrige arbeidsplassen sin. Eventuelt hos mora.
Jeg trøster meg egentlig litt med at Ida nettopp la et salathode på komfyren og så slo på plata. Vi er egentlig litt som plastposer, jeg og Ida: Brannfarlige og det anbefales sikkert ikke å la oss være alene med barn under tre år.
Oj, nå glemte jeg nesten å gi kjempekreds til Morten som var på pletten med kameraet da tobakksraset gikk og fikk tatt dette bildet. Jeg ble plutselig veldig opptatt med noen kunder, så siden Morten er på opplæring måtte han plukke opp.
torsdag, november 12, 2009
På solomission i Oslo
Nå er jeg akkurat kommet hjem fra en dagstur til Oslo. Reitan Servicehandel ville ha meg til jobbintervju på hovedkontoret. Dere kan se for dere lille frøken Nervøs og Svett under armene når hun spankulerte inn der med Besøkende-skilt rundt halsen. Svær foajé hadde de påspandert seg, ledelsen i RSH. Over vasken var det en kran for vanlig vann og en for vann med kullsyre! For sikkerhetsskyld tok jeg den uten kullsyre.
Her er Reitans hovedkontor. Jeg fikk ikke gått på do der. Litt synd egentlig, for jeg hadde så lyst å sammenligne porselenet med operaens.
I går ringte det en mann som driver en annen forretning i Tromsø til meg. Han hadde fått tips om meg og spurte om jeg ikke ville forlate Narvesen og for å komme å jobbe hos han. Deltid eller heltid, han ville også ha meg på intervju. Den nye jobbmuligheten hørtes veldig fristende ut, og at noen har vært ute og anbefalt meg er jo ikke akkurat ille å vite. Men jeg ER jo Narvesen og de jeg jobber med er jo verdens beste gjeng!
Dette blir vanskelig og jeg føler meg bitteliten i en enorm verden her jeg sitter i sofakroken og skumleser pensum til eksamen i innovasjonsledelse mens bedrifter head hunter meg og henter meg fra nord til sør for å snakke med meg. Hvem er jeg til å uttale meg om ukurans i varelager og holde lange avhandlinger om preventive anti-svinntiltak? Eller, akkurat det begynner jeg faktisk å bli litt god på. Case er heller ikke et fremmedord lenger.
Kanskje er utdannelse overvurdert likevel? Det er ikke lett å veie opp fordeler mot bakdeler her. Lønn, spennende og hektiske dager og masse erfaring mot slappe, korte timer i et auditorium, men masse overskudd til å trene og surfe på Facebook hele natten et par år til?
Nå må noen snart fortelle meg hva jeg skal gjøre, HVA SKAL JEG BLI? Det finnes ingen magefølelse å stole på akkurat nå for jeg har spist alt for mange pakker toy i dag, og samtidig er det ikke lett å gjøre alle til laks! (Den fant jeg på under intervjuet, hun dama prata så lenge...)
Nå skal jeg sette meg ned å skrive reiseregning for utleggene mine. Faen, det gikk fort å bli voksen!
Her er Reitans hovedkontor. Jeg fikk ikke gått på do der. Litt synd egentlig, for jeg hadde så lyst å sammenligne porselenet med operaens.
I går ringte det en mann som driver en annen forretning i Tromsø til meg. Han hadde fått tips om meg og spurte om jeg ikke ville forlate Narvesen og for å komme å jobbe hos han. Deltid eller heltid, han ville også ha meg på intervju. Den nye jobbmuligheten hørtes veldig fristende ut, og at noen har vært ute og anbefalt meg er jo ikke akkurat ille å vite. Men jeg ER jo Narvesen og de jeg jobber med er jo verdens beste gjeng!
Dette blir vanskelig og jeg føler meg bitteliten i en enorm verden her jeg sitter i sofakroken og skumleser pensum til eksamen i innovasjonsledelse mens bedrifter head hunter meg og henter meg fra nord til sør for å snakke med meg. Hvem er jeg til å uttale meg om ukurans i varelager og holde lange avhandlinger om preventive anti-svinntiltak? Eller, akkurat det begynner jeg faktisk å bli litt god på. Case er heller ikke et fremmedord lenger.
Kanskje er utdannelse overvurdert likevel? Det er ikke lett å veie opp fordeler mot bakdeler her. Lønn, spennende og hektiske dager og masse erfaring mot slappe, korte timer i et auditorium, men masse overskudd til å trene og surfe på Facebook hele natten et par år til?
Nå må noen snart fortelle meg hva jeg skal gjøre, HVA SKAL JEG BLI? Det finnes ingen magefølelse å stole på akkurat nå for jeg har spist alt for mange pakker toy i dag, og samtidig er det ikke lett å gjøre alle til laks! (Den fant jeg på under intervjuet, hun dama prata så lenge...)
Nå skal jeg sette meg ned å skrive reiseregning for utleggene mine. Faen, det gikk fort å bli voksen!
søndag, november 08, 2009
Riding the crest of a high and beautiful wave
Vi er hjemme igjen etter ei kjempehelg i Oslo. På fredag ble Chris og jeg introdusert for den nye fuglen til Vegard og Carl. Vi vurderte ei stund å døpe han i akvariumet, men da den først prøvde å begå selvmord ved å fly rett inn i veggen og falle ned bak veggseksjonen, bestemte vi oss for å holde han mest mulig i live, og lot det være.
På lørdag var det 10 timer intesiv shopping i Oslo. Matvraket Ulrikke ble litt sur fordi maskinen Chris kan gi seg ut på et sånt mission uten frokost først, men det ble mye bedre etter en middag på kinarestaurant på ettermiddagen. Her begynner en Morten Harket å komme fram i Chris!
For på kvelden hadde vi billetter til Aha-konsert i Spektrum.
Nå er ikke mobilkameraet mitt så supert, men dere kan tenke dere Aha i lyset der borte, det var magisk!
Ved siden av oss på raden vår satt det en gjeng som prata og diskuterte med oss. Han ene foreslo at vi kunne leke en lek før konserten starta: Alle skulle synge sin favoritt-Aha-sang for de andre. Chris var først ut og sang The sun always shines on TV, ganske høyt og skjærende... Så var det min tur, og jeg sand Riding the crest of a high and beautiful wave. Det var ikke videre pent det heller... Da jeg var ferdig prata sidekameratene plutselig om noe annet og de fikk hverken deltatt eller kåret noen vinner. Herregud, vi ble både lurt og latterliggjort!
Etterpå gikk vi rundt i byen og jeg klaga (bare litt!) over at det var så kaldt og Chris spiste noe som var så godt at han måtte ha en til på Deli De Luca (som har vært og sett på lokaler i Tromsø - inside information!!!).
Det var rett og slett ei super helg, og se avslutninga vi fikk servert da vi kom tilbake til Tromsø:
Radhika, Ida og Elisabeth lagde tapas med kyllingklubber, sashimi, ost og kjeks, vårruller og mye annet godt! Nam!
På lørdag var det 10 timer intesiv shopping i Oslo. Matvraket Ulrikke ble litt sur fordi maskinen Chris kan gi seg ut på et sånt mission uten frokost først, men det ble mye bedre etter en middag på kinarestaurant på ettermiddagen. Her begynner en Morten Harket å komme fram i Chris!
For på kvelden hadde vi billetter til Aha-konsert i Spektrum.
Nå er ikke mobilkameraet mitt så supert, men dere kan tenke dere Aha i lyset der borte, det var magisk!
Ved siden av oss på raden vår satt det en gjeng som prata og diskuterte med oss. Han ene foreslo at vi kunne leke en lek før konserten starta: Alle skulle synge sin favoritt-Aha-sang for de andre. Chris var først ut og sang The sun always shines on TV, ganske høyt og skjærende... Så var det min tur, og jeg sand Riding the crest of a high and beautiful wave. Det var ikke videre pent det heller... Da jeg var ferdig prata sidekameratene plutselig om noe annet og de fikk hverken deltatt eller kåret noen vinner. Herregud, vi ble både lurt og latterliggjort!
Etterpå gikk vi rundt i byen og jeg klaga (bare litt!) over at det var så kaldt og Chris spiste noe som var så godt at han måtte ha en til på Deli De Luca (som har vært og sett på lokaler i Tromsø - inside information!!!).
Det var rett og slett ei super helg, og se avslutninga vi fikk servert da vi kom tilbake til Tromsø:
Radhika, Ida og Elisabeth lagde tapas med kyllingklubber, sashimi, ost og kjeks, vårruller og mye annet godt! Nam!
fredag, oktober 30, 2009
Lille, vise meg
Jeg kjenner visdomstennene komme, det er jeg ganske sikker på. Ser du de der bak? Tro så smart jeg kommer til å bli!
søndag, oktober 25, 2009
Ni hao
Vi spiste sushi i går. Og siden jeg så så neddopa ut på to av bildene, tok jeg helt av på det tredje. Jeg kan bruke pinner, ser dere. Jeg har tross alt vært i China, men Chris kan ikke engang spise med kniv og gaffel og hele klumpen med rå fisk havna i soyasausen. Han har bare vært i Sverige, tror jeg.
fredag, oktober 23, 2009
Am Freitag
Velkommen til min fredagskveld. Immanuel Kant, Jeremy Bentham og jeg sitter på senga og diskuterer hvis normative etiske teori holder mest vann, eller lekker minst, vil jeg egentlig si.
Jeg har vært superkjempeflink i dag, jeg bare nevner det. Jeg skulket ex.phil-forelesningen i dag siden jeg googlet foreleseren min i går og fant et par artikler han har skrevet om hvorfor skolen er for viktig til å overlates til pedagogene og at pedagogikk og læring ikke henger sammen. Da tentes det et lys for meg, eller egentlig ble lyset slukket. Nå forstår jeg hvorfor jeg aldri har fått noe ut av de tretimers fredagstalene i filosofihistorie denne mannen holder, men jeg ser nå også at jeg ikke kommer til å skjønne noe neste uke heller... Nå vel, jeg er snart ferdig med emnet.
Men ja, jeg skulket forelesningen for å ta ei ekstra vakt på kiosken. Vi skulle få ei varelevering på 620 kg smågodt i dag og jeg skulle få være sjef.
Punkt to: Jeg har meldt meg inn på Sats.
Jeg har ikke meldt meg inn der bare på grunn av smågodtkampanjen, den varer i tre uker mens på Sats skal jeg svette i minst ett år, men jeg tenkte at det kanskje var på tide å variere løpingen med litt alternativ trening innomellom.
Jeg har vært på spinningtimer, styrketimer og sånn hopp-og-sprett-og-opp-på-det-trappetrinnet. Det er gøy det! Armer hit og bein dit og plutselig snur hele gruppa seg slik at jeg, som ikke fikk det med meg, står med ansiktet mot alle de andre. Instruktøren ser i det svære speilet på veggen og roper "nydelig, jenter" selv om jeg vet at det jeg selv ser i speilet der fremme er langt fra nydelig. Men i går, siden jeg plutselig kjente rytmen fra musikken plutselig synkronisere seg med my body, mind and soul, liksom, tenkte jeg at "faen heller, dette er nydelig" og kneløftene nådde nesten taket! Jeg går tilbake neste uke, jeg!
Men nå tror jeg at jeg må gå; Jeremy roper høyt at nytteprinsippet er best mens Immanuel slår i bordet med sitt kategoriske imperativ.
søndag, oktober 18, 2009
Etter en time på finn.no
Igjen surfer jeg timevis bort på nettull. Jeg sitter og tenker på hvordan jeg skal innrede huset mitt, bare jeg blir rik og får kjøpt ett. På Finn kan man finne mye rart, og jeg lagde meg et lite utkast:
I yttergangen skal jeg ha en italiensk ridderrustning. Dette koster bare 12 000,- og det er jo ikke så ille.
Denne hengelampen skal henge over spisebordet:
Under spisebordet kan dette håndknyttede teppet fra nordøst Afghanistan ligge:
Dette TV-bordet skal jeg også ha. Det gjør ingenting at det har stått ute i snøen.
Dette kan jo bli ganske bra, og ikke minst billig!
I yttergangen skal jeg ha en italiensk ridderrustning. Dette koster bare 12 000,- og det er jo ikke så ille.
Denne hengelampen skal henge over spisebordet:
Under spisebordet kan dette håndknyttede teppet fra nordøst Afghanistan ligge:
Dette TV-bordet skal jeg også ha. Det gjør ingenting at det har stått ute i snøen.
Dette kan jo bli ganske bra, og ikke minst billig!
lørdag, oktober 17, 2009
Riding the Crest of a High and Beautiful Wave
Bare hør på alt dette:
På torsdag ringte det en kar til meg som presenterte seg som André fra Wipeout på TVNorge. Han spurte om jeg husket at jeg hadde søkt om å få være med programmet. Det gjorde jeg, etter hvert. Når jeg bare fikk tenkt meg om, husket jeg jo at Vegard ringte meg for noen uker siden og fortalte at han hadde sendt inn en søknad for meg siden han ikke turte å melde på seg selv. Jeg tenkte ikke så veldig mye mer over det, for Vegard og jeg melder oss stort sett på alt vi kommer over, og ennå har ingen ringt fra hverken Farmen, Robinsonekspedisjonen eller Charterfeber. Men nå ringte de - fra Wipeout.
Til uka skal TVNorge ha casting til programmet her i Tromsø, og de ville gjerne se meg der, sa André. Der skal jeg presentere meg foran kamera og framføre mitt heiarop med 110 % innlevelse.
Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg tør å gå, og jeg ble ikke akkurat roligere av å høre hva Vegard hadde skrevet i søknaden. Søknaden innehold lovnader om at jeg skulle dukke opp i rosa treningstrikot og heiaropet mitt inneholder fy-ord jeg ikke klarer å skrive her engang!
Dessuten vet jeg ikke om dette er helt meg...
Ellers så er det bare 21 dager til Chris og jeg står i Oslo Spektrum og hører på Donkeyboy og Aha. For tiden rister jeg litt på rumpa foran speilet på badet til den her:
Jeg leste dessuten en fin og flott artikkel på nett om alternativ trening og skaffet meg medlemsskap hos Sats. Jeg har vært på et par styrketreningtimer denne uken, og selv om det var veldig gøy, har jeg pådratt meg en gangsperre av en annen verden. Det kjennes ut som jeg har blitt påkjørt av en enorm dampveivals. Etter andre trening pusset jeg ikke tennene om kvelden, men tok heller en toy for jeg maktet bare ikke bruke mine svulmende biceps mer den dagen.
Neida, jeg gleder meg til neste trening og instruktøren som roper at "dette er nydelig" selv om det jeg ser i speilet ikke akkurat er noe jeg ville kalt for nydelig, da...
På torsdag ringte det en kar til meg som presenterte seg som André fra Wipeout på TVNorge. Han spurte om jeg husket at jeg hadde søkt om å få være med programmet. Det gjorde jeg, etter hvert. Når jeg bare fikk tenkt meg om, husket jeg jo at Vegard ringte meg for noen uker siden og fortalte at han hadde sendt inn en søknad for meg siden han ikke turte å melde på seg selv. Jeg tenkte ikke så veldig mye mer over det, for Vegard og jeg melder oss stort sett på alt vi kommer over, og ennå har ingen ringt fra hverken Farmen, Robinsonekspedisjonen eller Charterfeber. Men nå ringte de - fra Wipeout.
Til uka skal TVNorge ha casting til programmet her i Tromsø, og de ville gjerne se meg der, sa André. Der skal jeg presentere meg foran kamera og framføre mitt heiarop med 110 % innlevelse.
Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg tør å gå, og jeg ble ikke akkurat roligere av å høre hva Vegard hadde skrevet i søknaden. Søknaden innehold lovnader om at jeg skulle dukke opp i rosa treningstrikot og heiaropet mitt inneholder fy-ord jeg ikke klarer å skrive her engang!
Dessuten vet jeg ikke om dette er helt meg...
Ellers så er det bare 21 dager til Chris og jeg står i Oslo Spektrum og hører på Donkeyboy og Aha. For tiden rister jeg litt på rumpa foran speilet på badet til den her:
Jeg leste dessuten en fin og flott artikkel på nett om alternativ trening og skaffet meg medlemsskap hos Sats. Jeg har vært på et par styrketreningtimer denne uken, og selv om det var veldig gøy, har jeg pådratt meg en gangsperre av en annen verden. Det kjennes ut som jeg har blitt påkjørt av en enorm dampveivals. Etter andre trening pusset jeg ikke tennene om kvelden, men tok heller en toy for jeg maktet bare ikke bruke mine svulmende biceps mer den dagen.
Neida, jeg gleder meg til neste trening og instruktøren som roper at "dette er nydelig" selv om det jeg ser i speilet ikke akkurat er noe jeg ville kalt for nydelig, da...
tirsdag, oktober 13, 2009
Når man ser for mye på TV
Jeg surfer rundt på nettforum, og jadda, livet føles alltid så mye lettere når man leser om andre sine problemer. Dette skriver en jente hvis hjerne tydeligvis har hengt seg opp:
Her for noen dager siden hadde jeg og en venn av min kjæreste, som jeg også anser som min venn, en samtale. Det startet med latter, og vips så slo vennen til min kjæreste over på en spøk jeg synes ble dratt alt for langt. For det viste seg å være sannhet i spøken.
Spøken gikk ut på at min kjæreste har hatt mange damer og flørtet med mange. Til og med min venn sin kjæreste har han flørtet med, fikk jeg vite, da de var sammen. Han gikk heldigvis ikke i detalj, men jeg lurer sånn på hvorfor han sier dette? Vi har ikke noe negativt egentlig å si om hverandre, jeg anser han som en fin og allright person å prate med, og synes det er fint å ha sånn tone/vennskapsforhold til min kjæreste sin venn.
Så jeg sitter her med en uggen følelse om min kjæreste. Jeg er imot det som heter å være med på utroskap. Jeg er også imot å legge seg etter sine venner sine kjærester og flørte med dem. Fikk en ekkel følelse om min kjæreste. Har han virkelig vært så frekk at han har prøvd å kapre min/hans egen venn sin kjæreste tidligere? Vi har vært kjærester i litt over et år, og har en uggen følelse nå.
Jeg tenker: Var min kjæreste en stor flørter på sin tid? Han er også venn med denne venninnen han flørtet med som da var i forhold til hans kamerat. Møtes innimellom gjør dem også.
Jeg tenker: Flørter de fremdeles? Er det flørt i luften hver gang dem møtes? Hva gjør dem når jeg ikke er tilstede?
Videre tenker jeg: Hvorfor forteller vennen min/min kjæreste sin venn meg om dette om hvordan han var tidligere? Hva vil han med det?
Jeg spurte han rett ut også, men han lo og sa at jeg ikke måtte ta det seriøst. Det var en spøk sa han. Jeg har undersøkt det, og selv om han spøkte var det sant det han spøkte med.
Hvorfor spøker man med slike ting? Det er ikke noe allright for meg å sitte å høre på hvor mange kjærester/flørter/damer osv min kjæreste har hatt, hvordan dem har flørtet, hvem det har vært osv. Tenkte også over litt om hva type kjæreste jeg er med. Prøver å la disse tankene komme bort. Men hva slags gutt er det jeg egentlig er sammen med?
Kan godt hende han har forandret seg, men jeg er av den som også bryr meg en del om hva andre tenker.
Hvilket inntrykk sitter andre folk der ute av min kjæreste? Tenker folk at jeg er en uheldig jente som er sammen med en stor flørt? At jeg fortjener noe bedre? At jeg er dum som valgte denne mannen? Kanskje ler de bak min rygg og venter på at forholdet skal bli over?
Eller tenker dem at jeg er med en gutt som var en stor flørt og som har tatt seg sammen? Unner de MEG noe godt, eller håper de at min kjæreste har tatt seg sammen for å finne den rette slik jeg håper? Prøver vennen min/kjæresten min sin venn å advare meg mot sin egen venn?
Huff... Alt i alt lurer jeg på i det hele tatt hvorfor noen sitter og forteller meg slike ting. Lurer også på hva jeg skal tenke om vår felles venn som sitter og forteller meg slike ting. Ler det bort som om det ikke skulle telle noe som helst.
Er han en venn og forteller slike ting som har skjedd tidligere? Bør jeg være sur på vår felles venn siden han dro opp dette?
Forvirra er jeg!
Litt mindre Sex & the City tenker jeg vil hjelpe!
Her for noen dager siden hadde jeg og en venn av min kjæreste, som jeg også anser som min venn, en samtale. Det startet med latter, og vips så slo vennen til min kjæreste over på en spøk jeg synes ble dratt alt for langt. For det viste seg å være sannhet i spøken.
Spøken gikk ut på at min kjæreste har hatt mange damer og flørtet med mange. Til og med min venn sin kjæreste har han flørtet med, fikk jeg vite, da de var sammen. Han gikk heldigvis ikke i detalj, men jeg lurer sånn på hvorfor han sier dette? Vi har ikke noe negativt egentlig å si om hverandre, jeg anser han som en fin og allright person å prate med, og synes det er fint å ha sånn tone/vennskapsforhold til min kjæreste sin venn.
Så jeg sitter her med en uggen følelse om min kjæreste. Jeg er imot det som heter å være med på utroskap. Jeg er også imot å legge seg etter sine venner sine kjærester og flørte med dem. Fikk en ekkel følelse om min kjæreste. Har han virkelig vært så frekk at han har prøvd å kapre min/hans egen venn sin kjæreste tidligere? Vi har vært kjærester i litt over et år, og har en uggen følelse nå.
Jeg tenker: Var min kjæreste en stor flørter på sin tid? Han er også venn med denne venninnen han flørtet med som da var i forhold til hans kamerat. Møtes innimellom gjør dem også.
Jeg tenker: Flørter de fremdeles? Er det flørt i luften hver gang dem møtes? Hva gjør dem når jeg ikke er tilstede?
Videre tenker jeg: Hvorfor forteller vennen min/min kjæreste sin venn meg om dette om hvordan han var tidligere? Hva vil han med det?
Jeg spurte han rett ut også, men han lo og sa at jeg ikke måtte ta det seriøst. Det var en spøk sa han. Jeg har undersøkt det, og selv om han spøkte var det sant det han spøkte med.
Hvorfor spøker man med slike ting? Det er ikke noe allright for meg å sitte å høre på hvor mange kjærester/flørter/damer osv min kjæreste har hatt, hvordan dem har flørtet, hvem det har vært osv. Tenkte også over litt om hva type kjæreste jeg er med. Prøver å la disse tankene komme bort. Men hva slags gutt er det jeg egentlig er sammen med?
Kan godt hende han har forandret seg, men jeg er av den som også bryr meg en del om hva andre tenker.
Hvilket inntrykk sitter andre folk der ute av min kjæreste? Tenker folk at jeg er en uheldig jente som er sammen med en stor flørt? At jeg fortjener noe bedre? At jeg er dum som valgte denne mannen? Kanskje ler de bak min rygg og venter på at forholdet skal bli over?
Eller tenker dem at jeg er med en gutt som var en stor flørt og som har tatt seg sammen? Unner de MEG noe godt, eller håper de at min kjæreste har tatt seg sammen for å finne den rette slik jeg håper? Prøver vennen min/kjæresten min sin venn å advare meg mot sin egen venn?
Huff... Alt i alt lurer jeg på i det hele tatt hvorfor noen sitter og forteller meg slike ting. Lurer også på hva jeg skal tenke om vår felles venn som sitter og forteller meg slike ting. Ler det bort som om det ikke skulle telle noe som helst.
Er han en venn og forteller slike ting som har skjedd tidligere? Bør jeg være sur på vår felles venn siden han dro opp dette?
Forvirra er jeg!
Litt mindre Sex & the City tenker jeg vil hjelpe!
fredag, oktober 09, 2009
Ting jeg ler av selv når jeg er alene
Jeg er en snik av dimensjoner, og i kveld sniker jeg på en annen som heter Ulrikke og bor i Tromsø, hun skriver bloggen En behagelig sannhet. Hun vet sikkert ikke at jeg sitter her i mitt château og følger med på hva hun skriver om.
I dag skrev hun en bloggpost der hun analyserte sin egen humor og hun fortalte en historie hun ler av selv når hun er alene. Vi er kanskje like, Ulrikke og jeg, for jeg måtte også le av denne:
Historier om folk som virkelig, virkelig driter på draget er også ustyrtelig morsomt.En historie jeg aldri blir lei av er det en av mine beste venninner som har opplevd og viderefortalt. En sommer var hun, en kompis og en venninne til ute å kjørte bil da de fikk øye på noen ungdommer utenfor ungdomsskolen. Disse var tilsynelatende i gang med å sette fyr på et eller annet for så å kaste det i containeren som står utenfor ungdomsskolen. De kjørte inn på skoleområdet og stoppet ved ungdommene. Sjåføren ga dem huden full og skjelte dem virkelig ut for oppførselen og gjorde kort og greit rede for potensielle konsekvenser ved å sette fyr på ting.
Sagt med andre ord satt han seg virkelig i respekt hos disse 13-14 åringene, som beklaget og lovet å ikke gjøre det mer dersom min venninne, sjåføren og hun andre lovte å ikke kontakte politiet. De fikk forsikringer hos selskapet i bilen at det var greit, politiet ble ikke kontaktet dersom de kuttet ut pyromanien. Når partene var kommet til enighet, fant hobbypolitiet i bilen ut at det var på tide å forlate åstedet. Da de allerede hadde satt seg kraftig i respekt hos ungdommene måtte de forlate på en måte som også fortjente respekt. Sjåføren brakk bilen i revers, ga full gass og kjørte rett i basketstativet!
I skrekkens øyeblikk fikk moralens voktere panikk, og ga bånn gass og kom seg der ifra. Om det var panikken for basketstativet som var ødelagt eller de ikke like respektfulle og svært flirfulle ungdommene som var årsaken til den raske tilbaketreden, er ennå uvisst. Jeg mener at ennå den dag i dag står basketstativet utenfor Øksnes Ungdomsskole på halv åtte.
Dere må forresten lese den bloggposten der hun er hjemme i Vardø på ferie. Det kunne like godt ha vært en tur til Båtsfjord!
I dag skrev hun en bloggpost der hun analyserte sin egen humor og hun fortalte en historie hun ler av selv når hun er alene. Vi er kanskje like, Ulrikke og jeg, for jeg måtte også le av denne:
Historier om folk som virkelig, virkelig driter på draget er også ustyrtelig morsomt.En historie jeg aldri blir lei av er det en av mine beste venninner som har opplevd og viderefortalt. En sommer var hun, en kompis og en venninne til ute å kjørte bil da de fikk øye på noen ungdommer utenfor ungdomsskolen. Disse var tilsynelatende i gang med å sette fyr på et eller annet for så å kaste det i containeren som står utenfor ungdomsskolen. De kjørte inn på skoleområdet og stoppet ved ungdommene. Sjåføren ga dem huden full og skjelte dem virkelig ut for oppførselen og gjorde kort og greit rede for potensielle konsekvenser ved å sette fyr på ting.
Sagt med andre ord satt han seg virkelig i respekt hos disse 13-14 åringene, som beklaget og lovet å ikke gjøre det mer dersom min venninne, sjåføren og hun andre lovte å ikke kontakte politiet. De fikk forsikringer hos selskapet i bilen at det var greit, politiet ble ikke kontaktet dersom de kuttet ut pyromanien. Når partene var kommet til enighet, fant hobbypolitiet i bilen ut at det var på tide å forlate åstedet. Da de allerede hadde satt seg kraftig i respekt hos ungdommene måtte de forlate på en måte som også fortjente respekt. Sjåføren brakk bilen i revers, ga full gass og kjørte rett i basketstativet!
I skrekkens øyeblikk fikk moralens voktere panikk, og ga bånn gass og kom seg der ifra. Om det var panikken for basketstativet som var ødelagt eller de ikke like respektfulle og svært flirfulle ungdommene som var årsaken til den raske tilbaketreden, er ennå uvisst. Jeg mener at ennå den dag i dag står basketstativet utenfor Øksnes Ungdomsskole på halv åtte.
Dere må forresten lese den bloggposten der hun er hjemme i Vardø på ferie. Det kunne like godt ha vært en tur til Båtsfjord!
tirsdag, oktober 06, 2009
mandag, oktober 05, 2009
Sannheten om nynorsk
Det er faktisk ikke så langt ifra det jeg brukte å tenke når jeg satt på skolen og skrev nynorskstiler!
lørdag, september 26, 2009
Gratulerer med dagen!
Tenk at bloggen min fylte tre år dagen før Ida Wulffs blogg gjorde det! Dog er det ikke jeg som på tre år har skaffet meg en leilighet i Oslo sentrum og slipper å jobbe fordi jeg får så gode reklameinntekter på bloggen min og blir head hunta av Plan Norge for å reise på tur til Afrika... Burde jeg ha gjort noe anderledes?
Vel, uansett, jeg bor fortsatt på et slott, slik som jeg gjorde da jeg starta bloggen, men mye har skjedd underveis og det er jo litt morsomt å gå tilbake i arkivet og oppleve alt på nytt igjen.
I anledning dagen serverer jeg dere et litt blurry bilde av meg ute i vinden i går:
Vel, uansett, jeg bor fortsatt på et slott, slik som jeg gjorde da jeg starta bloggen, men mye har skjedd underveis og det er jo litt morsomt å gå tilbake i arkivet og oppleve alt på nytt igjen.
I anledning dagen serverer jeg dere et litt blurry bilde av meg ute i vinden i går:
tirsdag, september 22, 2009
Dagens ex.phil-fun fact
Jeg trodde jeg lærte meg noe nytt i dag.
Vi satt en gjeng i et sånn fancy rom oppe på universitetet der det er så høyt under taket at du ikke kan se det, det er kaffemaskiner i alle hjørnene og folk leser i tykke bøker og ser veldig kloke ut. I hvertfall, vi satt der da hun ene fra Vadsø reiste seg og sa: "Jeg skal gå å få ut det jeg har i høyet". Sikkert et Vadsø-uttrykk for å tisse, tenkte jeg og flirte så jeg lagde griselyder, men da hun kom tilbake hadde hun fått ut rusket i øyet.
Jeg lærte altså ikke noe nytt, og burde ikke ledd så høyt i et stille rom med det jeg mistenker var masterstudenter i atropologi eller noe...
Men så, over til Dagens Ex.phil-fun fact:
Visste du at en av grunnene til at Aristoteles satte kvinnene i samme bås som slavene, under de frie greske menn, var at han mente de hadde lavere kroppstemperatur enn menn, og varme skapninger skulle være overlegne de mindre varme.
Å ha feber måtte jo gjøre en til kongen på haugen!
Vi satt en gjeng i et sånn fancy rom oppe på universitetet der det er så høyt under taket at du ikke kan se det, det er kaffemaskiner i alle hjørnene og folk leser i tykke bøker og ser veldig kloke ut. I hvertfall, vi satt der da hun ene fra Vadsø reiste seg og sa: "Jeg skal gå å få ut det jeg har i høyet". Sikkert et Vadsø-uttrykk for å tisse, tenkte jeg og flirte så jeg lagde griselyder, men da hun kom tilbake hadde hun fått ut rusket i øyet.
Jeg lærte altså ikke noe nytt, og burde ikke ledd så høyt i et stille rom med det jeg mistenker var masterstudenter i atropologi eller noe...
Men så, over til Dagens Ex.phil-fun fact:
Visste du at en av grunnene til at Aristoteles satte kvinnene i samme bås som slavene, under de frie greske menn, var at han mente de hadde lavere kroppstemperatur enn menn, og varme skapninger skulle være overlegne de mindre varme.
Å ha feber måtte jo gjøre en til kongen på haugen!
søndag, september 20, 2009
Hoff!
Jeg ser bare stygt på oppvaskmaskinen når jeg går forbi den. Jeg slo den på på torsdag, så den er full av rene kopper og fat, men jeg gidder ikke ta ut av den. Og det tror jeg ikke Ida heller gjør. Baksiden av en skje fungerer like bra som en kniv, om ikke bedre, til å smøre på brødskiva!
Jeg skal jo gjøre det, bare ikke akkurat nå...
Jeg skal jo gjøre det, bare ikke akkurat nå...
lørdag, september 19, 2009
fredag, september 18, 2009
fredag, september 11, 2009
Reisesyk
Jeg leita litt rundt på nettet for jeg ville finne noen som kunne ta meg til Varmeland for kun en liten hundrelapp eller to, men så kom jeg på at jeg bor i Tromsø, ikke i Oslo. Det jeg fant, da, var denne annonsen der man kan kjøpe billige turer til Syden. Det er bare det... Jeg finner ikke Syden på kartet!
mandag, september 07, 2009
Er du smart nok, da?
Jeg må innrømme at jeg så litt på sidemannens svar før jeg turte å sette to streker under svaret mitt, men klarer du å løse denne selv?
"En gang for lenge, lenge siden var det tre vandringsmenn som svimet rundt i skogen midt på natten. De var kalde, våte og trøtte, og ville gjerne ha et sted å sove.
Langt om lenge kom de til et vertshus. De gikk inn og møtte en blid eier som kunne fortelle at han dessverre ikke hadde tre rom tilgjengelig, det var bare ett rom igjen. Siden det var så seint og de ulykkelige vandrerne var både kalde og våte, så kunne de jo dele på dette rommet. Prisen for rommet, uten frokost, var 25 kroner for én natt.
Fornøyd ga de vertshuseieren 10 kroner hver. De ba han om å komme tilbake med vekslepengene. Det gjorde han; han kom tilbake med fem kronestykker. De ulykkelige vandrerne tok hver sin krone og lot vertshuseieren beholde de to resterende som tips."
Her kommer problemet: Hver av de tre vandrerne hadde betalt ti kroner og fått tilbake en krone. De hadde altså betalt ni kroner hver, mens vertshuseieren hadde fått to kroner. Men hvis vi teller over pengene, kommer vi til tre ganger ni kroner, som hver hadde betalt, pluss to kroner til vertshuseieren, som er lik 29 kroner. Spørsmålet er hvor ble det av den siste kronen?
Annette bør i allefall klare denne! Dere andre har jeg ikke særlig stor tro på.
"En gang for lenge, lenge siden var det tre vandringsmenn som svimet rundt i skogen midt på natten. De var kalde, våte og trøtte, og ville gjerne ha et sted å sove.
Langt om lenge kom de til et vertshus. De gikk inn og møtte en blid eier som kunne fortelle at han dessverre ikke hadde tre rom tilgjengelig, det var bare ett rom igjen. Siden det var så seint og de ulykkelige vandrerne var både kalde og våte, så kunne de jo dele på dette rommet. Prisen for rommet, uten frokost, var 25 kroner for én natt.
Fornøyd ga de vertshuseieren 10 kroner hver. De ba han om å komme tilbake med vekslepengene. Det gjorde han; han kom tilbake med fem kronestykker. De ulykkelige vandrerne tok hver sin krone og lot vertshuseieren beholde de to resterende som tips."
Her kommer problemet: Hver av de tre vandrerne hadde betalt ti kroner og fått tilbake en krone. De hadde altså betalt ni kroner hver, mens vertshuseieren hadde fått to kroner. Men hvis vi teller over pengene, kommer vi til tre ganger ni kroner, som hver hadde betalt, pluss to kroner til vertshuseieren, som er lik 29 kroner. Spørsmålet er hvor ble det av den siste kronen?
Annette bør i allefall klare denne! Dere andre har jeg ikke særlig stor tro på.
fredag, september 04, 2009
Audiotorium 1
Si hei til Eva Joly som holder foredrag for elevene ved handelshøgskolen i det store auditoriumet. Det kom forresten lyd fra kameraet da jeg tok dette bildet, det var ikke meningen.
torsdag, september 03, 2009
Den mystiske naboen
Kanskje dere vil høre en liten, skummel nattahistorie før dere legger dere? Den jeg har til dere er ikke bare basert på virkeligheten, den er virkelig!
For å begynne med begynnelsen, for nå er det ikke lenger så hemmelig. Vi har nok overlevd svineinfluensaen her i Hjalmar Johansens gate. Første uka på universitetet ble Ida og jeg syke, og Paracet og Otrivin ble konsumert i stor skala her hjemme. Men ingen måtte jo finne ut at vi kunne ha svineinfluensa, så vi kjempet oss igjennom lange dager - for min del to timers dager, på skolen. Så ble Radhika, som camper på gangen vår, syk. Hun ble så dårlig at vi ikke kunne holde det stemplet som hemmelig lenger, og gikk til legen og fikk sykemelding.
I allefall, det jeg vil fram til, er at de siste ukene har stort stort sett en av oss alltid vært hjemme og vi vet derfor mye om naboene våre. Den ene naboen driver med såpass mistenkelige og omgjengelige aktiviteter at vi nå kjenner at behovet for å loggføre disse begynner å melde seg.
Det begynte vel omtrent forrige helg. Naboen tok ut alle klærne av klesskapet sitt og hang de på et stativ ute på verandaen. Om kvelden tok han dem inn igjen. Dagen etter gjorde han det samme, men nå fjernet han også senga si fra soverommet.
Det kunne se ut som han holdt på å flytte ut for han vasket rundt i hele rommet og inni klesskapet, men nå er senga tilbake igjen. Klærne har vært et par omganger til ute på verandaen, og det må være de samme klærne han henger ut, for hvor mye klær er det praktisk mulig for et menneske å eie?
Jeg har tenkt litt over saken og kommet fram til disse tesene jeg skal legge frem for jentene i morgen:
1. Han er bare jævlig nøye med rundvasken av soverommet.
2. Han har drept noen på soverommet og må nå rense alle klær og hele rommet for spor.
3. Han har en bipolar lidelse.
Dette var ikke en hyggelig historie, men et episk drama i forhåpentligvis bare én del. Og som den kulturrelativisten jeg nå trenes i å bli, dømmer jeg ikke - jeg bare observerer...
For å begynne med begynnelsen, for nå er det ikke lenger så hemmelig. Vi har nok overlevd svineinfluensaen her i Hjalmar Johansens gate. Første uka på universitetet ble Ida og jeg syke, og Paracet og Otrivin ble konsumert i stor skala her hjemme. Men ingen måtte jo finne ut at vi kunne ha svineinfluensa, så vi kjempet oss igjennom lange dager - for min del to timers dager, på skolen. Så ble Radhika, som camper på gangen vår, syk. Hun ble så dårlig at vi ikke kunne holde det stemplet som hemmelig lenger, og gikk til legen og fikk sykemelding.
I allefall, det jeg vil fram til, er at de siste ukene har stort stort sett en av oss alltid vært hjemme og vi vet derfor mye om naboene våre. Den ene naboen driver med såpass mistenkelige og omgjengelige aktiviteter at vi nå kjenner at behovet for å loggføre disse begynner å melde seg.
Det begynte vel omtrent forrige helg. Naboen tok ut alle klærne av klesskapet sitt og hang de på et stativ ute på verandaen. Om kvelden tok han dem inn igjen. Dagen etter gjorde han det samme, men nå fjernet han også senga si fra soverommet.
Det kunne se ut som han holdt på å flytte ut for han vasket rundt i hele rommet og inni klesskapet, men nå er senga tilbake igjen. Klærne har vært et par omganger til ute på verandaen, og det må være de samme klærne han henger ut, for hvor mye klær er det praktisk mulig for et menneske å eie?
Jeg har tenkt litt over saken og kommet fram til disse tesene jeg skal legge frem for jentene i morgen:
1. Han er bare jævlig nøye med rundvasken av soverommet.
2. Han har drept noen på soverommet og må nå rense alle klær og hele rommet for spor.
3. Han har en bipolar lidelse.
Dette var ikke en hyggelig historie, men et episk drama i forhåpentligvis bare én del. Og som den kulturrelativisten jeg nå trenes i å bli, dømmer jeg ikke - jeg bare observerer...
onsdag, september 02, 2009
Der kom det igjen!
For omtrent fem år siden, da jeg begynte å løpe, var det ei som gikk i klassen min som fortalte meg om venninna si i Vardø. Denne vardøværingen var i så god form og hadde så god kondis at hun kunne løpe kilometervis med munnen lukket. Hun pustet bare igjennom nesa. Så løpte jeg rundt i Båtsfjord, da, men munnen åpen og tenkte at den dagen jeg blir god, da skal jeg også løpe med lukket munn.
For noe bullshit! Jeg har løpt langt og lengre enn langt, og ennå har jeg tilgode å løpe lange turer kun pustende igjennom nesa. Det er jo mye mer effektivt å puste med både munn og nese; mer friskt oksygen inn i kroppen og i blodet og bla, bla, bla.
Så i dag på universitetet ble seminargruppa mi sittende å prate om trening, og igjen var det en kar som sa han bruker å løpe Tromsøøya rundt uten å puste med munnen. Tror kanskje han var litt stolt av det også.
Ikke én gang har jeg lest i Kondis om fenomenet å løpe med lukket munn, og det aner meg at det er en grunn til det. Det er det bare tullinger som gjør!
For noe bullshit! Jeg har løpt langt og lengre enn langt, og ennå har jeg tilgode å løpe lange turer kun pustende igjennom nesa. Det er jo mye mer effektivt å puste med både munn og nese; mer friskt oksygen inn i kroppen og i blodet og bla, bla, bla.
Så i dag på universitetet ble seminargruppa mi sittende å prate om trening, og igjen var det en kar som sa han bruker å løpe Tromsøøya rundt uten å puste med munnen. Tror kanskje han var litt stolt av det også.
Ikke én gang har jeg lest i Kondis om fenomenet å løpe med lukket munn, og det aner meg at det er en grunn til det. Det er det bare tullinger som gjør!
onsdag, august 26, 2009
Skumle studenter og barnslige lærere
Det slo meg i går da jeg satt inne i det store auditoriumet og hadde forelesning, at enkelte her i rommet prøver å gjøre seg i overkant interessante akkurat nå.
Du har de studentene som sitter og noterer ræva av seg og så har du de som oppdaterer Facebooken sin under forelesningene. De som stiller spørsmål til foreleseren og de som setter spørsmåltegn ved foreleseren.
Jeg tror at jeg selv faller både litt inn i både gruppe en og to, jeg oppdaterte Facebook-statusen min under en forelesning i filosofihistorie da den gamle mannen kom med noe "jeg tenker, derfor er jeg"-tull og jeg falt ut. Men jeg noterer da også. Bladde nettopp litt igjennom notatblokka mi i det samme faget, og ser jeg har notert omtrent de samme stikkordene både under forelesningen, seminaret etterpå og da jeg leste kapittelet på egenhånd. Kanskje ikke supereffektivt, og jeg spør stadig meg selv om stoffet er eksamensrelevant...
Gruppe nummer tre her, de som stiller spørsmål til foreleseren, liker jeg. De stiller ofte de samme spørsmålene som jeg også ville gjort dersom det ikke rommet var fyllt av hundreogfemti andre studenter og foreleseren hadde mikrofon på.
Men så, gruppe nummer fire, de som setter spørsmålstegn ved foreleseren, kan jeg ikke fordra. De som brøler ut at "er det ikke heller sånn at" og bruker ord som relativisme, pluralisme, epistemologi og ontologi. Faen da! Vi har bare hatt et par forelesninger, og jeg synes vi bør roe oss HELT NED!
Men, så kommer det jeg ikke kan la være å se litt fram til. Jeg var en aldri så liten tur innom Fronter på morgenkvisten i dag. Du vet, sånn fancy nettside der foreleserne legger ut oppgaver og huskelapper til oss.
Der hadde lærerne mine i finansregnskap på forhånd av forelesningen lagt ut PowerPointen de kommer til å bruke. Jeg åpnet nummer en og så raskt igjennom den. Denne forelesningen kommer til å ta litt tid, ser jeg, for slik bruk av hoppende bokstaver og punkter som kommer flyvende inn fra høyre og venstre, har jeg ikke sett siden vi lærte å bruke PowerPoint i 8. klasse.
Det er to koselige bestefarstyper som skal ha undervisningen, og de synes sikkert effektene er like spennende som vi syntes den gangen.
I dag har jeg overrasket meg selv ved å stå opp klokka åtte for å lese om Platon før jeg har etikkseminar klokka tolv, og jeg belønner meg selv med sjokoladebolle på Narvesen på vei til bussen. Gratulerer, studinne Grønberg!
Du har de studentene som sitter og noterer ræva av seg og så har du de som oppdaterer Facebooken sin under forelesningene. De som stiller spørsmål til foreleseren og de som setter spørsmåltegn ved foreleseren.
Jeg tror at jeg selv faller både litt inn i både gruppe en og to, jeg oppdaterte Facebook-statusen min under en forelesning i filosofihistorie da den gamle mannen kom med noe "jeg tenker, derfor er jeg"-tull og jeg falt ut. Men jeg noterer da også. Bladde nettopp litt igjennom notatblokka mi i det samme faget, og ser jeg har notert omtrent de samme stikkordene både under forelesningen, seminaret etterpå og da jeg leste kapittelet på egenhånd. Kanskje ikke supereffektivt, og jeg spør stadig meg selv om stoffet er eksamensrelevant...
Gruppe nummer tre her, de som stiller spørsmål til foreleseren, liker jeg. De stiller ofte de samme spørsmålene som jeg også ville gjort dersom det ikke rommet var fyllt av hundreogfemti andre studenter og foreleseren hadde mikrofon på.
Men så, gruppe nummer fire, de som setter spørsmålstegn ved foreleseren, kan jeg ikke fordra. De som brøler ut at "er det ikke heller sånn at" og bruker ord som relativisme, pluralisme, epistemologi og ontologi. Faen da! Vi har bare hatt et par forelesninger, og jeg synes vi bør roe oss HELT NED!
Men, så kommer det jeg ikke kan la være å se litt fram til. Jeg var en aldri så liten tur innom Fronter på morgenkvisten i dag. Du vet, sånn fancy nettside der foreleserne legger ut oppgaver og huskelapper til oss.
Der hadde lærerne mine i finansregnskap på forhånd av forelesningen lagt ut PowerPointen de kommer til å bruke. Jeg åpnet nummer en og så raskt igjennom den. Denne forelesningen kommer til å ta litt tid, ser jeg, for slik bruk av hoppende bokstaver og punkter som kommer flyvende inn fra høyre og venstre, har jeg ikke sett siden vi lærte å bruke PowerPoint i 8. klasse.
Det er to koselige bestefarstyper som skal ha undervisningen, og de synes sikkert effektene er like spennende som vi syntes den gangen.
I dag har jeg overrasket meg selv ved å stå opp klokka åtte for å lese om Platon før jeg har etikkseminar klokka tolv, og jeg belønner meg selv med sjokoladebolle på Narvesen på vei til bussen. Gratulerer, studinne Grønberg!
fredag, august 21, 2009
Ex.Fyll
I dag har jeg hatt min aller første ex.phil-forelesning. Filosofihistorie. Høres ikke det spennende ut?
Denne sto i Dagbladet i dag, og var som tatt rett ut av samtalen mellom meg og medisinstudenten ved siden av:
De sier: Dagens undervisningsopplegg på ex.phil er jo en vits! De fleste som tar det får jo ingenting ut av det som i utgangpunktet er et viktig og spennende fag.
Du fortsetter samtalen og sier: Ja, hva skjer egentlig med avkrysningsprøve som eksamineringsform? Alle jeg kjenner leste til den i to dager og besto med glans. Kunnskapsbulimi av verste sort!
Du avbryter samtalen og sier: Det faget der er så stort at forelesningene må holdes i kinosaler... Har dere sett "The Hangover"? Lo meg i hjel, ass.
Denne sto i Dagbladet i dag, og var som tatt rett ut av samtalen mellom meg og medisinstudenten ved siden av:
De sier: Dagens undervisningsopplegg på ex.phil er jo en vits! De fleste som tar det får jo ingenting ut av det som i utgangpunktet er et viktig og spennende fag.
Du fortsetter samtalen og sier: Ja, hva skjer egentlig med avkrysningsprøve som eksamineringsform? Alle jeg kjenner leste til den i to dager og besto med glans. Kunnskapsbulimi av verste sort!
Du avbryter samtalen og sier: Det faget der er så stort at forelesningene må holdes i kinosaler... Har dere sett "The Hangover"? Lo meg i hjel, ass.
tirsdag, august 18, 2009
Universitetsstudenten
Jada, så jeg møtte opp og ble bachelorstudent i ledelse, innovasjon og marked ved Handelshøgskolen i Tromsø ved Universitetet i Tromsø. Langt og fancy navn! Jeg om omtrent en million andre. Vi er det første kullet ved Handelshøgskolen her, og dermed også de som skal bli det gode kullet lærerne skal kunne se tilbake på når de tenker at alt var bedre før. Det var i allefall det de sa, men det skremte meg mer enn noe annet. Noen flirte, ikke jeg.
Men, aller først brøt jeg den iskalde isen mellom meg og de andre studentene ved å nyse kraftig akkurat i det bussen slapp oss av ved universitetet i morges, så jeg er sikker på at merkelappen "Svineinfluensa" hang over hodet mitt resten av dagen.
Inne på det svære auditoriumet viste det seg at foreleserne var som lærere flest, ukjente med bruken av teknologi. Han første som gikk fram for å si noe begynte med å slå på mikrofonen, for deretter å starte fiklingen med å få PC-en på storskjerm. Klassisk rekkefølgefeil. De andre kom hjelpende til, og ingen la merke til at hele diskusjonen om hvordan dette skulle løses ble sendt ut over høytalerne.
Han karen langt der nede - jeg satt høyt der oppe, ønsket oss velkommen og fortalte hvilke studier studentene i salen hørte til. Da reiste en tredjedel av folket seg og gikk ut. Var sånn passelig overlykkelig for at jeg i allefall hadde funnet riktig rom på første forsøk!
Da de var ferdige med å gjenta seg selv i det uendelige oppe på podiet, gikk vi alle sammen ut i gangen utenfor. Nå var det to timer igjen til den offisielle åpningen av universitetet og det var om å gjøre å holde seg opptatt. Jeg ringte Vegard som kunne gi meg live oppdateringer fra Facebook.
Til slutt kom Ida fra lærerskolen og sammen traff vi tilfeldigvis naboen vår som vi hittil bare har baksnakket fordi vi kan se hvor mye han røyker på verandaen sin. Nå kan vi også vinke!
I morgen skal jeg... Jeg vet ikke helt. Jeg har ingen klokkeslett å passe på, men skal opp å svi av grunker på bøker uten bilder. Pengene fra Lånekassen var visst ikke til å brukes på Kremmerhuset likevel...
Men, aller først brøt jeg den iskalde isen mellom meg og de andre studentene ved å nyse kraftig akkurat i det bussen slapp oss av ved universitetet i morges, så jeg er sikker på at merkelappen "Svineinfluensa" hang over hodet mitt resten av dagen.
Inne på det svære auditoriumet viste det seg at foreleserne var som lærere flest, ukjente med bruken av teknologi. Han første som gikk fram for å si noe begynte med å slå på mikrofonen, for deretter å starte fiklingen med å få PC-en på storskjerm. Klassisk rekkefølgefeil. De andre kom hjelpende til, og ingen la merke til at hele diskusjonen om hvordan dette skulle løses ble sendt ut over høytalerne.
Han karen langt der nede - jeg satt høyt der oppe, ønsket oss velkommen og fortalte hvilke studier studentene i salen hørte til. Da reiste en tredjedel av folket seg og gikk ut. Var sånn passelig overlykkelig for at jeg i allefall hadde funnet riktig rom på første forsøk!
Da de var ferdige med å gjenta seg selv i det uendelige oppe på podiet, gikk vi alle sammen ut i gangen utenfor. Nå var det to timer igjen til den offisielle åpningen av universitetet og det var om å gjøre å holde seg opptatt. Jeg ringte Vegard som kunne gi meg live oppdateringer fra Facebook.
Til slutt kom Ida fra lærerskolen og sammen traff vi tilfeldigvis naboen vår som vi hittil bare har baksnakket fordi vi kan se hvor mye han røyker på verandaen sin. Nå kan vi også vinke!
I morgen skal jeg... Jeg vet ikke helt. Jeg har ingen klokkeslett å passe på, men skal opp å svi av grunker på bøker uten bilder. Pengene fra Lånekassen var visst ikke til å brukes på Kremmerhuset likevel...
onsdag, august 12, 2009
Ønsket mitt
Dersom jeg hadde møtt ånden i lampa, hadde jeg bare hatt ett ønske jeg ville ha oppfylt. Jeg hadde ønsket at alt tomgodset var borte når jeg kommer hjem fra Oslo på søndag!
tirsdag, august 11, 2009
Vi vet det ikke er pent gjort...
Men vi har testet aggresjonen til fisken Vegard i dag. Vi leste nemlig på internett at dersom vi setter et speil ved bollen, vil Vegard blåse seg opp og gjøre seg klar til kamp mot den andre fisken.
Vi hadde ikke helt tro på at det stemte, så vi måtte jo prøve! Det funket som bare det og aldri før har lille-Vegard bredt ut finnene så mye og svær ble han også!
Det var nesten litt skummelt, og et øyeblikk så det ut som om han skulle ta fart og hoppe ut av bollen. Da hadde jeg trampet han i hjel. Jeg er redd han!
Vi hadde ikke helt tro på at det stemte, så vi måtte jo prøve! Det funket som bare det og aldri før har lille-Vegard bredt ut finnene så mye og svær ble han også!
Det var nesten litt skummelt, og et øyeblikk så det ut som om han skulle ta fart og hoppe ut av bollen. Da hadde jeg trampet han i hjel. Jeg er redd han!
mandag, august 10, 2009
Siste skudd på familietreet
I ettermiddag tok Anniken Ida, Radhika og meg med på en liten handligsrunde på Jekta. Det var jo møbelsalg på Skeidar, må vite.
Vi kom riktignok hjem med et møbel - Ida kjøpte en puff på Obs, men da Radhika og Anniken gikk for å kjøpe seg noe å spise, dro Ida og jeg på impulsshopping alene. Vi kjøpte oss en fisk!
Ida tok med seg hun butikkdama bort til akvariet og pekte. "Den skal vi ha!"
Ja, det var greit, og på vei bort til kassa kom vi jammen meg over en fin liten fiskebolle som vi jo også måtte ha. Mat til den kjøpte vi også. Jeg kom på å spørre fiskedamen om hva annet vi hadde glemt, og det viste seg at vi også måtte ha en plante for oksygenproduksjon.
Ja, så her er han da. Han er en kampfisk. Det er stort sett det vi kan om han til nå. Navnediskusjonen skal Vegard få være med på i kveld!
Vi kom riktignok hjem med et møbel - Ida kjøpte en puff på Obs, men da Radhika og Anniken gikk for å kjøpe seg noe å spise, dro Ida og jeg på impulsshopping alene. Vi kjøpte oss en fisk!
Ida tok med seg hun butikkdama bort til akvariet og pekte. "Den skal vi ha!"
Ja, det var greit, og på vei bort til kassa kom vi jammen meg over en fin liten fiskebolle som vi jo også måtte ha. Mat til den kjøpte vi også. Jeg kom på å spørre fiskedamen om hva annet vi hadde glemt, og det viste seg at vi også måtte ha en plante for oksygenproduksjon.
Ja, så her er han da. Han er en kampfisk. Det er stort sett det vi kan om han til nå. Navnediskusjonen skal Vegard få være med på i kveld!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
RSS Feed (xml)