En Norvègè

Tilbake i Båtsfjord. Her er det ikke mye som minner oss på at vi er langt uti desember! Ute er det plussgrader, sneen er nesten borte og gatene er dekket av speilglatt is! Så ille er det, at jeg har sett meg nødt til å kjøpe medlemskort på treningsrommet - må jo holde formen ved like til langturen jeg og pappa skal ut å løpe i romjula. Vi skal opp på fjellet - glatt eller ikke... Der skrev jeg det, da må det bli noe av, pappa!

Ellers så tror jeg Augusta, som reiste fra Belgia på torsdagen, sitter fast på Heathrow. Hun skulle fly hjem til Island via London og, om hun kom seg avgårde til England fra Brussel, ble hun vel sittende der... Håper alle dere andre Norwegian-girls kom dere vel hjem. Godt med melkesjokolade, Marie? Fikk også endelig bestilt flybilletter til Vegard i dag. Han har invitert til stort 18-årskalas i februar og gjestelista er kommer opp i rundt 90 stykker, så det kunne jeg nesten ikke gå glipp av.

Som dere ser har jeg også forandra litt på bakgrunnsfargene. Huska ikke hvilke farger jeg hadde før, men jeg forsto jo at jeg måtte endre litt da jeg hørte at det var flere som hadde problemer med å lese!

I morgen er lillejulaften, så kommer endelig dagen for å finne ut om sjokoladen bak luke 24 er litt større enn de andre! Og kanskje det blir noen gaver også... Husk å høre på Båra Radio (nei, Linken FM klinga ikke like bra) i morgen kveld. I år blir det skikkelig jul igjen med lillejulaftensending - slik det skal være!

Edit: Nå kommer julesneen!

Søndagspjatt

Siste søndag på slottet i 2006 er snart over. Fikk selvfølgelig ikke sove særlig lenge i morges, så etter å ha spist kalendersjokoladen min tok jeg meg ei treningsøkt på den nyoppdaga romaskinen i treningsrommet nede i kjelleren.

Etter frokost la jeg ut på dagens løpetur. En ting å notere seg: dersom du ikke er vant til å ro, kommer en løpetur rett etterpå til å bli vanskelig å gjennomføre med skjelvende armer! Den vannblemma jeg hadde klart å få inni håndflata var det kanskje heller ikke så smart å slite hull på, for deretter å tørke seg i den svette panna. Snakk om å gni salt i sår!

Nå står kofferten min nesten ferdigpakka borte i kroken, alle klærne er vaska, fremlegget jeg skal holde for Lions-klubben hjemme er ferdigsnekra og julegavene er kjøpt og innpakka. I kveld feirer vi at det snart er jul med pizza på Pizza Hut og i sist gymtime sa jympalærer Agneta at hun skulle ha med en liten julklapp til meg i gymtimen mandags morgen... spannend!

Bare morgendagen igjen med julkul og mandariner (eller klementiner?) i gymtimen, historiequiz som ingen av oss norske har sjangs å svare på i historietimen og norsk språkhistorie fra mellomtiden i norsketimen. Etter skolen skal jeg bare gjøre unna geografiprøven, så er det siste Bodyworktime med nisselue på. Snaaaaaart jul!

...Og når jeg kommer hjem kan jeg endelig legge ut bilder jeg selv tar, for da har jeg USB-kabel igjen!

På nye eventyr

Det har gått ei stund sidan førre bloggpost, og no sitt eg her og er akkurat ferdig med eit nynorskessay om mine brennande meiningar om ytringsfridom og Mudammedkarikaturane. Eg følte meg plutseleg inspirert til å skrive detta på nynorsk også, men det trur eg eg skal lete bli!

Siden sist har jeg vært på oppdagelsessykkeltur i området. På onsdagen lånte jeg sykkelen til Viktoria og fulgte i min nabo, Carls, fotspor (eh... sykkelspor) etter en av hans sykkelturer. Sykla oppover, bortover og nedover til jeg hadde passert to små byer. Først suste jeg gjennom Lasne, deretter La Hulpe hvor de har brosteinsgater overalt. Jeg synes det gikk så lett og fint og snudde ikke før jeg så et skilt hvor det sto at det var 12 km til Waterloo - og først da oppdaga jeg at jeg hadde oppoverbakke og motvind hjem!

Så siste oppdatering i historien om Gjensidigegutten. For dere som ikke har hørt den historien; kort fortalt er det en gutt som løper rundt her i Waterloo som jeg har møtt nesten hver dag. Vel, han hadde på seg en Gjensidigerefleksvest og jeg døpte han derfor Gjensidigegutten. Den historien burde ende med at jeg sitter og forteller jentene ved lunsjen om denne mystiske løperen som løper den samme løypa som jeg, og med i min beskrivelse av han tipper jeg at han er mellom 18 og 20 år, maks 22. Men det er øyeblikket gutten kommer gående inn i skolerestauranten. "Er det han?", sier Hanne Mari, "han går i tiende!" Så langt, så greit, men Hanne Mari lot selvfølgelig ikke saken ligge her. (Her snur jeg litt på mindre viktige ting i hendelsesforløpet slik at Hanne Mari får skylden) Hjemme forteller hun sin tiendeklassebror om Gjensidigegutten, og han forteller historien videre til klassekameraten. Nå er visst jeg refleksjenta...

På ettermiddagsens løpetur var det ikke Gjensidigegutten (nå Håvard) jeg møtte, men basketduden med den enormt store, GRØNNE refleksvesten fra Berlaymont-skolen borte i svingen. Jeg har møtt han flere ganger når jeg har vært ute og løpt, og i dag slo han følge med meg bort til Benedicte, som jeg skulle løpe med i dag. Det viser seg at basketduden er fransk - og der ender den historien... Nytter ikke med "je m'appelle Ulrikke" og "j'habite au château" særlig lenge skal vite! "Au revoir!"

Ellers kommer nok helgen til å gå fort. I kveld har vi fått middagen servert tidlig og det virker som house parents helst ser at vi holder oss i andre etasje i kveld. Nede skal lærerne ha personalfest og Mozartsalen er pyntet til fest med temaet tusen-og-en natt. For et par timer siden luktet det røkelse nedenfra, og det passet jo med stemningen, nå lukter det plutselig grillpølser. Her skjer det mystiske ting!

Julegavehandling

Så var de fleste julegavene i boks, men det var slett ikke smertefritt å være på julegaveshopping en lørdags formiddag i desember midt i Brüssel! Mariah Carey på full guffe over høytallerne i de fleste butikkene blanda med tusenvis av mennesker på jakt etter den perfekte julegaven (og som gjerne skal ha akkurat det samme som du er på tur bort til), utgjør en farlig kombinasjon. Barnefamilier med fire-fem hyperaktive unger som er både høyt og lavt gjør barneavdelinga på H&M et sted du bør ligge langt unna og når de to mennene som står foran deg i køen, står der i hele tre minutter og diskuterer om de skal kjøpe den røde eller hvite genseren, kan du bli ganske farlig selv! Tror aldri før det har vært så godt å sette seg ned som det var da vi endelig kom oss inn på toget tilbake til Waterloo etter 7 timer intensiv shopping, feiringen av Nobeldagen med treretters middag på slottet var også god shoppingrestitusjon!

Neste lørdag er det siste innspurt, da skal de siste gavene kjøpes og pakkes inn, men det tror jeg blir gjort inne i Waterloo - å risikere liv og helse med en lørdag til inne i Brüssel tror jeg ikke jeg tar sjangsen på.

Grand Place var forresten ganske bra pynta og opplyst når kvelden kom, stakk bare hodet innom innimellom to butikkbesøk, men fikk med meg noe blått lys og hørte rykter om reinsdyr i juletreet og spotlightopplyste bygninger.

Og her er resten av det man går glipp av dersom man gjør som oss, valser rett bort til Zara og H&M: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=148311

Bare juleverksted, Lucia-feiring og en del prøver og innleveringer igjen så kommer jeg hjem. 9 dager igjen til regnvær og høstjakke skal byttes ut med julesne og votter (ja, og vinterjakka, da).

Og til alle dere andre som også skal ut å reise snart, husk at de tre reise p-ene har fått et nytt medlem og blitt fire; husk penger, pass, pilletta - og 100ml plastposen!

Feiringer

Engelskklassen får besøk av St Nicholas. Find Willy... Ulrikke!

Jeg liker adventen på SSB bedre enn den hjemme. Vi er bare kommet til 8. desember, men har allerede rukket å feire en hel masse ting! Vi begynte med juleballet, så fikk vi en fridag på Finlands nasjonaldag, dagen etter kom St Nicholas rundt på skolen med klementiner, pepperkaker og sjokoladenisse til alle. På søndag er det Nobel-dagen, og den skal feires med treretters middag i skolerestauranten, og på tirsdag fortsetter vi nedtellingen til juleferien med juleverksted og gløgg.

iTunes-lek

Det er sant det at det er når du har mest å gjøre, når du har tentamen eller innlevering de neste dagene, at du får alt annet gjort enn akkurat pugging og leksegjøring! I morgen er det mattetentamen og neste uke kommer det til å gå i ett med prøver og innleveringer - og her sitter jeg og leker meg med iTunes. Oppfordrer dere andre Waterloo-bloggere og andre bloggere til å gjøre det samme! Husk det vi avtalte; at dersom noen av oss banker i gulvet med foten under matteprøven i morgen, betyr det at prøven var litt vel vanskelig og at alle gjøre seg et hakk dårligere:)

So, let's play!

1. Sett iTunes på shuffle slik at sangene kommer i tilfelig rekkefølge.
2. For hvert spørsmål, trykk til neste sang.
3. Bruk sangtitlere som svar.
4. INGEN JUKSING!

Er det greit?

We've Got To Move On - Seljemark

Hvordan ser vennene dine på deg?

She Loves You - The Beatles (Var det ikke det jeg visste?!)

Kommer du til å bli gift?

Call Off the Search - Katie Melua (Hæ, hva skal det bety?)

Hvilken sang beskriver din beste venn?

Girl in Oslo - Big Bang (Or Boy in Trondheim)

Hvilken sang beskriver best ditt liv?

Alt for Norge - Drillo og fotballandslaget (...ofrer alt om vi må!)

Hvordan hadde du det på ungdomsskolen?

Paradice City - Guns N' Roses (Var jo ei bra tid, da, men paradis...)

Hvordan kommer livet til å gå for deg?

Got to Have Faith - George Michael (OK, her lo jeg høyt)

Hva er det beste med vennene dine?

Høre Tell På Jorda - Halvdan Sivertsen (Halvdan-crew!)

Hva husker du best fra helga?

Where Are You Christmas - Faith Hill (Var første desember og jula var fortsatt langt borte)

Hvilken sang vil bli spillt i din begravelse?

Det går likar no - DDE (Ehm...)

Hvordan kan du gjøre deg selv lykkelig?

Nightswimming - REM

Hva bør du gjøre med livet ditt?

Jeg Digger Deg - Max Mekker og Alfa fra Sesam Stasjon (Jeg digger, digger, digger, digger deg. du er så søt og snill og grei!)

Kommer du til å få barn?

Everybody's Changing - Keane

Ble plutselig litt usikker på hvordan jeg skal tolke noen av svarene her... men jeg kommer i allefall til å bli gående rundt å synge Alt for Norge resten av dagen. Bra at Prima Veras Svenske Faen ikke kom opp!

Julbalen 2006

Bilde 1: Hanne Mari, Marie, Benedicte og Viktoria.

Bilde 2: Marie, Benedicte og jeg.

Endelig kom kvelden alle på skolen hadde venta på siden i høst en gang og som vi hadde store forventninger til - lørdag var kvelden for det store juleballet på slottet. Det var mange forberedelser som skulle fikses før vi endelig kunne dra på ball. Etter å ha slått opp i ordboka og surra rundt på Carrefour og leita etter sikkerhetsnåler, dro vi hjem til Benedicte. Jeg tror vi kom fram til at vi hadde sittet omtrent 4 timer foran speilet før vi endelig kom oss avgårde til slottet, men fine blei vi jo...

Da vi kom til slottet, bar det rett avgårde til fotografering før vi gikk ned til Mozartsalen som var pyntet til fest. Vi var utrolig spente på de mye diskuterte prisene som skulle deles ut, nomineringene våre hadde vi så klart klekka ut under en kaffestuga for noen uker siden, så vi hadde våre klare meninger om hvem som fortjente de forskjellige prisene. Litt overraskende var det kanskje at "Årets slottis" gikk til en som ikke bor på slottet, men enda mer festlig var det at en av oss fikk pris, GRATULERER BENEDICTE - "Årets bunny bum", ikke værst! Middagen var veldig fancy dandert på tallerkene og smaken? Eh...

Noen av dere der hjemme har allerede hørt historien om kjolen min. Kort fortalt skulle jeg prøve kjolen her for noen uker siden, glidelåsen satte seg fast og jeg tok litt for hardt i i et desperat forsøk på å få kjolen av... Vel, det hele endte med at jeg på lørdagskvelden måtte bruke tre setninger jeg håper jeg aldri igjen vil komme til å trenge:

1. "Viktoria, kan du komme hit å hjelpe meg å sy på meg kjolen?"

2. "Her trengs det enda flere sikkerhetsnåler!"
3. "Neida, jeg klarer å få av meg kjolen selv, bare rekk meg saksa!"

Dagen i dag har vært preget av at mange ville forklare ting de hadde gjort på juleballet og det har blitt sendt ut en del oppklarende (?!) fellesmailer til Gym-elevene i løpet av dagen!

Noe som mangler?

Mandags morgen med gym i første time er ille nok, og nå har gymlærerne funnet ut at det hadde vært gøy om vi hadde brukt gymtimene fram til juleferien på turn! Sist gymtime gikk ganske greit; vi hoppa litt på trampolina, rulla litt rundt på noen madrasser og slikt, men det kom til å vise seg at det ikke skulle fortsette like bra... Jeg var borte i maks 30 sekunder for å fylle flaska med vann og da jeg kom tilbake dreiv folk og slo hjul og stumpa kråke. Gymlæreren, Natalie, ville ha meg til å prøve og jeg var klar til å prøve, jeg - det så jo ikke så vanskelig ut. Men så kom jeg på det; jeg kan jo ikke stumpe kråke! Jeg vet ikke hvorfor, jeg har aldri klart å komme meg rundt, liksom... Vel, det endte med at stakkars lille Natalie måtte løfte meg opp på hender og på et eller annet vis dro hun beina mine opp mot taket og fikk meg ned på madrassen igjen. Jeg unngikk å knekke nakken - så vidt - men ser med gru fram til salto på trampolina, ringene i taket og turnframvisning!

1. desember

Kom Blåne, kom jente, kom gut,

snart kommer jula til Blåfjell.

Klinger i her, klinger i li,

Hei-ho, må denne dagen bli god.

Den første dagen i Blåfjell!

Da var adventsstaken på plass i vinduskarmen, den første sjokoladen i julekalenderen er spist, mine duties som responsible student er snart over, de klissete greierne på gulvet like innenfor døra mi (som gjorde at jeg alltid satte sokken fast når jeg kom inn i rommet) er blitt vasket bort, det er juleball i morgen, Blåfjellsangen har kommet seg inn på mine 25 mest spillte iTunes-melodier og det er bare 19 dager til jeg reiser hjem på juleferie - et il n'y a pas de neige, de vent, de nuages... Le ciel est blau et il y a de soleil! J'aime Decembre! Nevnte jeg at jeg har en stor franskprøve i neste uke..?

Vecka 48

Ukesbrevet fra house parents er akkurat kommet med både sine topper og daler...

"Kära elever,

välkommen till en ny vecka.
Responsible students den här veckan är Ulrika och Maria P.

Den här veckan får vi gratulera fyra födelsedagsbarn:

Julia och Lene på torsdag, Madeleine Kazemi på torsdag och Madelene Fridell på söndag, GRATTIIS på förhand!
Lene är på sjukhus, men återhämtar sig väl, och vi hoppas att hon snart får lämna sjukhuset.

På onsdag är det Sporthall som vanligt kl 19-21. Efter middagen på onsdag kan du komma till Margitas kontor på slottet och utkvittera en elljusstake av Lasse.
På torsdag delar Britt-Marie ut adventskalendrar under kvällen. Det är ju första advent på söndag!
Kl 15.00 på söndag, startar pepparkaksbaket i Eurests kök i källarplanet, alla varmt välkomna! Kl 18.00 samlas vi för att smaka på glögg och de nybakade pepparkakorna, detta sker i foajén, mitteningången, på slottet.
Och så är det ju balen på fredag! Jag återkommer om speciell info gällande den. Tänk på att om du ska ha permission till helgen, så ska allt vara klart i god tid som vanligt, och du är ansvarig för att kolla att permission beviljats!

Det tycks bli en händelserik vecka,
mvh

Pirjo"

Ulrika... ULRIKA??? Men det ser i allefall ut til at det skal bli julestemning på mitt rom også etterhvert med adventsstake og julekalender! Ulrika... PØH!

Ulrikke og sjokoladefabrikken

Bussen kjørte oss lengre og lengre inn i en trang bakgate før bussjåføren slapp oss av ved en garasjeport. Vi var litt skeptiske da vi gikk inn, men på baksiden åpenbarte en hel verden i sjokolade seg for oss!

Her er et bilde av sjokolademesteren. Gjett om han kunne alt om sjokolade, og innimellom (hele tiden) husket han på å si at han hadde verdens beste jobb. Og vil du vite hvordan en sjokolademaker unngår å bli feit?

http://s58.photobucket.com/albums/g266/ulrikkeg/?action=view&current=Fat.flv

Her går sjokolademannen rundt for at alle skal få smake på sjokoladen hans. Noen spurte om det ikke var uhygienisk at 40 stykker skulle dyppe fingrene i den samme sjokoladen. "Nonono, the chocolate will stick to your finger." Kanskje ikke helt slik de gjør det hos Nidar, men... Denne mannen kunne virkelig sjokolade. Han fortalte at han hadde vunnet priser i bårde New York, Atlanta og Brussel og han hadde laget smaksprøver av vinnersjokoladen med ekte gull på til oss. Her var det første mann til mølla og det var kun de som var raskest fram som fikk smake.

Det er som en vis person sa en gang: "Mænnesket ælsker at kongurrære og med det oppnår han en glæde, næmligen vinderglæden." Det var jeg som sa det en gang jeg var i Danmark, men vi ble alikevell fornøyde, for da vi gikk ut av fabrikken igjen fikk vi alle sammen gaveposer av fabrikkeieren. Alt var ikke like godt, noe var mer et lite piece of art enn nammis. Så langt i jakten på den beste sjokoladen: Le chocolatier Manon - norsk melkesjokolade: 0-1. På bilde er Marie, jeg og Viktoria som viser fram sjokoladeposene våre.

Lurer du på hvor mye griseri det blir om du heller 14 kg flytende sjokolade utover en gravstein?
http://s58.photobucket.com/albums/g266/ulrikkeg/?action=view&current=PB240535.flv

Bilder og video fra min granna Carl.

Bøgger Blink

Hjelp, jeg får ikke logga inn på Blink! På tide å vertifisere mobilnummeret igjen og da er jeg nødt til å bruke et norsk mobilnummer. Noen som har et nummer som ikke er registrert på en StartPass-konto som jeg kan få låne? Føler meg jo helt utestengt nå, har ikke fått lest siste sladderet hjemmefra og hva den siste snakkisen er siden søndag! Vegard, dette betyr at vi må fortsette å utveksle sladder via mail i allefall noen dager til...

Sjokolade!

Nå har jeg nettopp kommet fra Belgienkunnskapstimen, denne ukens tema: belgiske spesialiteter. Har lært et par (viktige?) ting som at pommes frites skal spises med majones, ikke ketchup, ost skal lukte bajs og sjokolade, ja det er ikke bare, bare det! Her nede er sjokolade en viktig ting, og de forskjellige sjokolademerkene og utsalgsstedene har forskjellig status. Du kommer ikke hjem til noen og gir dem sjokolade du har kjøpt i en sjappe som de nede ved Grand Place, å nei du! Men slapp bare av alle dere uvitende sjokoladeelskere - jeg tar på meg den tunge oppgaven med å finne Belgias beste sjokolade. Mission 1: sjokoladefabrikk!

På torsdag skal vi på utflukt til en sjokoladefabrikk og da skal vi få fordype oss (smake oss fram til?) i hvordan sjokolade skal lages og hvordan det skal smake... Følg med for oppdateringer på hvordan jakten på den perfekte sjokoladen går.

Skogstroll

Jeg har nettopp kommet hjem fra en løpetur i skogen og måtte bare inn her å rapportere om det jeg opplevde før jeg hopper i dusjen (eller sleper meg opp trappene og håper på å finne en ledig dusj, som er det som egentlig kommer til å skje).

Jeg hadde nesten løpt ferdig runden min i skogen og var ganske sliten da jeg kom på toppen av en bakke. Der borte i svingen så jeg en liten hund. Snart dukket også eieren opp - eieren og de syv andre hudene hans! Den hunden som jeg først hadde sett og syntest var liten, anså jeg nå som en miniatyrhund, de andre hudene var nemlig digre! De kom løpende mot meg og de høyeste av dem nådde meg til albuene - og da hadde jeg hendene i været! De snerret og glefset mot meg og jeg, jeg hylte ikke, men brølte til hundeeieren som kom spaserende et par hundre meter lengre borte. Da han endelig kom fram til meg, sier jeg til han på hesblesende engelsk: "Keep your dogs on a leash!" Jeg vet ikke hva hvilket svar jeg hadde forventa å få, egentlig hadde jeg vel ikke trodd han skulle forstå meg i det hele tatt, men mannen sa, på den mest britiske aksenten du kan tenke deg: "No, you saw me comming. You keep out of the woods!" "No, I've got every right to be here. You have to have control on your dogs!", sa jeg.

Så der sto vi, engelskmannen og jeg, og krangla om hundene hans, som forresten fortsatt holdte på å spise meg opp der jeg sto. Endte med at jeg satte øreproppene tilbake inn i ørene og løp videre mens jeg hørte han mumle et eller annet om kontroll...

Løpeturen ble bedre på slutten, da. Nå er nemlig høsten kommet så langt her og fleste bladene har fallt av trærne slik at utsikten over muren til naboslottet vårt er bedre enn den har vært før. Slottet er eid av den belgiske staten, og den belgiske kongefamilien bruker det som et sommer -og helgehus. Hittil har jeg ikke sett så mye til de enda jeg alltid stopper litt opp når jeg løper forbi porten - håper alltid på at jeg skal få et lite glimt av noen ute på plenen... Men i dag var det aktivitet der. Utenfor slottet var det satt opp en minnestein til minne om kong Leopold som døde en gang på 80-tallet, så kongefamilien har i allefall vært der i løpet av uka, virker det som. Da jeg løp forbi der i dag ble porten åpna opptil flere ganger for å slippe skinnende, svarte biler inn.

Nå må jeg Google den belgiske kongefamilien, kanskje var det kongen av Belgia jeg møtte i skogen...

Go Yellow Team!

I dag har vi hatt basketballturnering på skolen. Hele gymnaset samlet i sportshallen, alle med det samme målet, å vinne! Jeg var skrevet på det grønne laget, men måtte spille med det gule laget siden de var færre enn de andre lagene. Fra venstre er Sigrid, Hedvig, jeg, Julia og Anna. Vi kom på siste plass, det grønne laget vant... Ingen sure miner, vi hadde den rette team spiriten! Til dere som ser de andre basketbildene på nettsidene til skolen, jeg gikk slett ikke mesteparten av tiden, selv om det ser slik ut på bildene!

Etter turneringen dro jeg på løpetur rundt i Waterloo. Det blir tidlig mørkt her nå, allerede klokken 1730 er gatelysene på, men jeg hører sola er så godt som borte der hjemme nå, så det er vel en trøst:)

Nå skal jeg lese ferdig boka Junk av Melvin Burgees som engelsklæreren tildelte meg da han skulle dele ut engelskromaner vi skulle lese og analysere opp og ned i mente. Har femti sider igjen, men kan allerede nå si at boka har levd opp til sitt navn - den er junk!

Over stokk og stein - eller potet og grape

Åjåj, for en skyllebøtte som venta oss da vi kom ned til middag i kveld. Britt-Marie, som er tjenestegjørende house parent i helga, hadde hatt inspeksjon på kjøkkenet vårt og hun så at noen hadde skrellt poteter i vasken, men ikke tatt opp skallet etter seg. De ansvarlige fikk en halv time på seg til å få rydda opp, ellers kom hun til å stenge kjøkkenet - og hun skulle sladre til Pirjo!

De kan bare ikke stenge kjøkkenet, for jeg har nettopp vært på butikken å kjøpt litt av alle grønnsakene de hadde som var mørkegrønne - her skal jernlagrene til himmels!

Et par minutter senere kommer Britt-Marie inn i spisesalen igjen. Hun har nettopp vært ute med søpla, men bak søppelposene hadde noen gjemt syv grapefrukter. Slikt kunne vi bare ikke ha noe av, må skjønne, og igjen holdt hun en tale for oss hvor hun la ut i det vide og det breie om at hun kunne finne på å sladre til Pirjo...

Stakkars dame, hun kommer til å få hjerteinfarkt en dag så stressa som hun alltid er!

Fingerspråket

Tror både Annette og jeg har litt lite å gjøre i kveld. Hun hadde lært seg noe på tegnspråk og viste meg det på webkameraet sitt. Se videoen her: http://s58.photobucket.com/albums/g266/ulrikkeg/?action=view&current=Video4.flv
Nei, mamma, jeg hadde heller ikke trodd at du skulle få opp filmklippet på PC-en på jobb...

Visste ikke helt hva det Annette prøvde å si skulle bety, så jeg gjetta på: Det klør sånn på de ytterste leddene på fingrene, men det gjør ingenting, for se hvor fint min pekefinger kan danse!

Ellers er det ikke så mye nytt fra Belgia. Livet til blomst nummer to sto ikke til å redde da jeg kom hjem på mandags morgen. Etter et nytteløst reddningsforsøk på å få liv i den med hysterisk vanning og oppstøtting med en blyant i blomsterpotta, ga den i dag opp og ligger nå flatt bortover vinduskarmen. Har fortsatt en blomst igjen, da! Skulle tatt et bilde, men får ikke vist dere det uansett - USB-kabelen til kameraet ligger igjen hjemme...

I fransktimen i dag ble le passé composé introdusert for oss. Jepp, da kunne man to av de så uendelig mange tidsformene for verbene på fransk. Til lunsj i dag kunne jeg fortelle om fransklæreren som lærte oss fortidsbøyinger allerede etter et par måneder, men Marie kunne da glimte til med noen franskkunnskaper, hun også; "Jeg kan fire former av verbet, jeg! Før kunne jeg fem..." Min første setning i passé composé:

Pendant les vacances, je suis allée en Norvége!

Har tøffe dager når det kommer til å forsvare Finnmark og finnmarkinger her. Samfunnsfaglæreren - ja, samme svensken som reise på road trip til Berlevåg etter å ha sett Heftig og Begeistret og som kom til meg for å høre om jeg hadde en forklaring på hvorfor Finnmark skåret så høyt på kriminalitetsstatistikken - hadde ny statistikk å mate våre kunnskapstørste hjerner med i dag. Arbeidsledighetsstatistikk, statistikk over hvor i Norge det er mest offentlig forvaltning og grafer over sykefraværet i Norges fylker. Før han presenterte de siste grafene så han på meg og sa: "Eh, jäg mener inte å svartmale Finnmarkinger, men..."

En av de andre i klassen kom med en god forklaring på det høye sykefraværet, da: "Ja, de fryser vel mye der oppe..."

Verdens lengste reisedøgn!

Så var jeg endelig tilbake på slottet. Jeg sier endelig, ikke fordi jeg ville bli ferdig med høstferien, men fordi reisen ble så utrolig lang!

Nå har jeg endelig kunnet sette meg ned etter privat kolonne over Båtsfjordfjellet, lang flytur fra Kirkenes til Oslo med snorkende dames hode nesten på skulderen min, kanselleringer på Gardermoen, natt på hotell, nye håndbagasjesikkerhetsregler, epler og lypsyl i plastpose og drosjesjafør som heldigvis kunne veien til slottet uten for mange anvisninger.

Var godt å komme til et rom hvor det lå klart rene sengeklær og hvor det var blitt vaska mens jeg var i Norge. Skapet er fullt av makrell i tomat, leverposteri og bestemors konfektkjeks!

Vi måtte stå opp ganske tidlig i morges, sånn omtrent klokken 05:00, nå bærer det på en times BodyWork og deretter... tror det blir tidlig kveld.

PS: Petter Stordalen, jeg stjal mange, mange minituber med Skinkeost fra hotellet ditt!

Hjem, kjære hjem

Jeg vet jeg er tilbake i Båtsfjord når...

- Siste nytt er det samme som var nytt da jeg dro.

- Ingen biler stopper for å slippe meg over veien.

- Jeg må kjøre den lange veien rundt uansett hvor jeg skal - alle veiene er gravd opp!

- Det egentlig ikke er noe å kjøre rundt - alt er brent ned.

- Jeg kan ikke gå i kortbukse i oktober!

- Jeg kan erstatte "Je ne parle pas francais" med "Æ e bedre enn dæ i fransk".

- Jeg kan hilse på 90 % av bilene som kjører forbi.

- Jeg kan stoppe hvem som helst på gata å slå av en prat.

- Alle kjører etter ambulansen eller brannbilen når den kjører igjennomgatene. Må jo få med seg hva som skjer, vettu!

- Jeg kan snakke båtsfjording igjen - og alle forstår.

- Folk stopper meg, spør hvordan det går og sier de følger med på bloggen min. (Mangler kommentarer fra en del av dere som leser her. Var visst flere enn jeg trodde som har funnet fram hit!)

- Det er -10 grader ute - jeg kan endelig bruke vinterjakka.

Det er godt å være hjemme!

Verdensvant?

Du er kanskje ikke en like stor globetrotter som du prøver å virke som når du...

- Reiser deg tre ganger i løpet av den halvannen time lange flyturen fra Brussel til København og går rundt i kabinen - for å holde blodsirkulasjonen i beina i gang.

- På samme flyturen forventer varme vaskekluter både før flyet letter og når det lander.

- Forlanger å få betale i amerikanske dollar overalt - også på Kirkenes flyplass.

- Hver gang du skal snakke med noen du ikke kjenner, har forberedt "god dag" på minst fire forskjellige språk.

- Hører reisepodcaster fra Lonely Planet om steder du ikke skal til på iPoden din (som du flasher ved enhever anledning).

- Like greit leverer en liste med kriterier ditt flysete skal oppfylle til dama i innsjekkingen.

Trick or Treat?

Da vi kom gående inn i matsalen til lunsj i dag var det litt av et syn som møtte oss. OVERALT var det edderkopper, spøkelser, gilandere, hekser og gresskar. Til og med på lysestakene på peishylla hang det små edderkopper ned i bomullsspinn. Her hadde lunsjdamene og baguettgutten planlagt alt ned til minste detalj. Menyen var, som du ser over, skikkelig skremmende! Potetene var forresten ikke overraskende i det heletatt, var pommes frites i dag også, men de så ut som frityrstekte bokstavkjeks, da! Neida, det er ikke bare deg, det er ikke Halloween i dag!

Når vi kommer tilbake fra hostlovet er det bare et par uker til Julbalen - dekorasjonene kan vel ikke gjøres mindre imponerende da?!

Brannmann Bengt

Vaktmester Bengt vasler brannøvelse i nærmeste framtid. Jeg sover med sokker, bukser og langermet t-skjorte på. Like ved sengen ligger genser, sko og skjerf. Jeg er beredt!

Local Area Network

Jepp, jepp, da har man prøvd LAN også. Vi var ikke helt sikre på hva det var man gjorde på LAN, men vi hadde hørt at så lenge vi satt i samme rom, alle hadde PC, vi hadde nett og nok Red Bull og pizza - ja, da var vi på LAN! I går kveld kom vi til Benedicte godt forberedt til mange timer med sufring på nettet.På bilde; Marie, Benedicte, Viktoria og meg.

Noen kom litt mer forberedt enn andre; Hanne Mari, som den utmerkede gruppesjefen i Halvdan-crewet hun er, hadde forberedt en Halvdan-Quiz som vi løste mens vi hørte på Halvdan Sivertsens siste CD "40+". Visste du at det er skrevet en artikkel om Halvdan på Wikipedia, at han faktisk ble født i Tromsø eller at han, når han skal gi ut en musikkvideo, men må spare penger, lager musikkvideoen selv i Paint? (Se videoen til Katta mi)

Her er en del av gjenget som prøver å bygge en pyramide i madrasshaugen. Viktoria og Benedicte nederst, meg i midten og Hanne Mari klatrer opp på toppen. Marie tar bilde.

Takk, takk til den vietnamesiske nabofamilien som hadde usikret trådløst nettverk, uten dere hadde vi måtte lagt kabal på PC-ene hele natta!

EDIT: "Defitition: - A local area network (LAN) is a group of computers and associated devices that share a common communications line or wireless link." Tror man spiller skytespill også..?

Irland og England - Steder i Skandinavia?

Med rundt 3 000 skandinaver i området har de funnet et marked for Läckerol og Falukorv også i Waterloo. Denne nyåpna butikken heter riktignok Scandinavian, Irish & English Foods, men det skal godt gjøres å finne varer som ikke er skandinaviske der inne, britene har de visst glemt! Masse svenske blader, godis, melk fra alle mulige deler av Sverige (!) og falukorv, forstås. Må jo være svensker som eier butikken, for gjett hva som er importert for å tilfredsstille hjemlengselen til oss nordmenn? Dagbladet (fra i går) og Baconost på tube!

Nyhetene leste jeg på nett for en halvtime siden og ikke en gang dagens avis ville ha fortalt meg noe nytt, og baconost? Jeg kunne forstått det hvis det var brunost, men baconost?

Nei, vi norske slottiser går heller på ScanShop. De har norsk eier, Tupla og Jaffabrus. Er jo nesten som å være i Nourgam, det!

Prinsesser på vift - Veckaslut

Da var en ny uke igang og jeg utsetter leksene litt til mens jeg legger ut noen bilder. Hanne Mari feira bursdag og vi prinsesser dro ut og spiste. Glemte stadig at vi hadde tiaraer på og forsto ikke hvorfor vi fikk så mange rare blikk...

På søndag bakte vi kanelsnurrer etter "Vi tar det vi har"-oppskriften. Ok, de ble litt harde og minna litt mer om kjeks enn kaker, men dette burde jo svenskene strengt tatt kunne, de feira jo kanelbullans dag her for noen uker siden (snodig ting, forresten)! På enden av bordet sitter Nevenna, så kommer jeg og nærmest Anna. På andre siden er Viktoria nærmest og Marie bak der en plass.

Ble litt mye grising kanskje, men resultatet (før steking) så i allefall bra ut! Må nevnes at dette var dagen før den forsvunnede badevekta dukka opp igjen etter 8 uker. Mange fikk seg et sjokk da de veide seg for første gang på to måneder. Flere hadde gått opp 5-6 kg etter 10 uker med slottsmat og mellanmål, og det ble tatt mindre pommes frites til middag på mandag... Det var litt artig - syntes jeg, da!

Bare to uker til jeg kommer hjem og Vegard, som er i Oslo når jeg reiser innom Gardermoen, sier han skal komme på flyplassen:-)

CAUTION: Nordmenn i Belgia!

WATERLOO HALVDAN-CREW

Kunstner: Hanne Mari (Soppulf)

Shopping - Serious Business!

GRATULERER MED DAGEN HANNE MARI!

Endelig var er det også Hanne Maris tur til å bli 17 år! Og så bra at bursdagen havna på en fridag! Lærerne er på konferanse og vi elever er satt til å ha en hjemmestudiedag. Øh... Mammaen til Hanne Mari fant ut at dette var en ypperlig mulighet til å gi oss litt ekstraundervisning i Belgienkunnskap, denne ukens tema: shopping! Vi kjørte fra slottet i morges og satte kursen for Antwerpen!!! Det tok oss under en time å kjøre dit og vi fikk handla til den store gullmedalje!

Det kom egentlig opp mange rare temaer i løpet av dagen. Hvem hadde vel kunne gjette at både Hanne Mari, Viktoria, Marie, Benedicte og jeg var like store fans av Halvdan Sivertsen?! Høy var stemninga da vi fant Halvdan Sivertsens Beste i CD-samlinga i bilen! Allsang med Ti tusen tommeltotta og Katta mi - og jeg kunne jo til og med imponere med at jeg har sunget Kjærlighetsvisa i bryllupet til onkel og Ann Kristin! Men nå vil de ha meg til å ta med videotapen når jeg er hjemme på høstferie...

En annen ting som ble tatt opp, var kriminelle som sitter i fengsel. "De har det jo egentlig ganske bra de i fengsel", va var det en som sa. "De har eget rom, de får mat til faste tider, de kan se på TV, de får brev hjemmefra, de får utdanning og de kan få permisjon, ja det er jo litt som dere på slottet..." Fengselsfugl, har ikke akkurat tenkt på meg selv som det før.

Nå står Pizza Hut for tur. Hanne Mari skal feires og tiaraer til alle er kjøpt inn! Før ei dame som du...

Quelle est la proffesion de ton pére et ta mére?

Som du ser blir franskkunnskapene stadig bedre - litt vanskelig var det likevell i dag da fransklæreren skulle lære oss å si hva foreldrene våre jobber med. Hun tok mange eksempler; advokat, direktør, professor, konsulent, psykolog - og ikke uventet passet eksemplene inn hos de aller fleste av de andre i klassen. Kanskje du ikke allerede vet det, men vi snakker 15-16 åringer med lakksko og dressjakke på skolen!)


Så var det min tur:

Læreren: "Ulrikke, quelle est ta profession de ton pére?"

Oj, hva skal jeg si? Skipsinspektør, hva var det på engelsk igjen? Prøver heller på å si hva mamma jobber med, jeg: "Eh, ma mére travailles á l'hopital"

Læreren: "Oui? Ta mére est infirmiére (sykepleier)?"

Minner fra sist gang, senest i sommer, jeg skulle forklare på et fremmedspråk at nei, mamma er ikke sykepleier, men jobber likevell på sykehus, kommer rushende tilbake til meg. Dette blir for vanskelig for en som prøver å imponere ved å be folk lukke vinduet på fransk.

Jeg: "Non... et oui!"

Slottsintriger

Da jeg skulle hente brødskiva mi i kjøleskapet på kjøkkenet i kveld, var dette det som venta meg:

Greit, tenkte jeg, så får jeg sørge for å huske å ta med frukt etter middagen selv, da. Jeg åpna kjøleskapdøra og hva så jeg der?

Man trår varsomt på slottet om dagen...

Gratulerer med dagen, Marie!

Endelig ble lille Marie 17 år! Vi Norwegian-girls dro hjem til Benedicte og stekte vafler og laga brownies. En ting bare, er man voksen når man blir tilbudt kaffe av noen som er like gammel som deg? Ja, det tror jeg!

Etter middagen på slottet var det tid for bursdagssang. Alle reiser seg. "Vi tar den norske", roper Viktoria. Aleksander fra Stavanger som sitter borte i hjørnet stemmer i, ellers ble det kanskje litt lite trykk i vår versjon av "Hurra for deg". Svenskene hadde ikke mye å stille opp med når det skulle gå på norsk, så vi tok likegodt "Ja, må hon leva" også.

Et firfälligt hurra for Marie; Hipp, hipp - Hurra, hurra, hurra, hurra!

Hils på mine nye bestevenner

Asics Gel Kayano XII. Mellomsåle i SoLyte. God støtdemping. Lavere vekt. Perfeksjon. Og kr 500 mindre enn i Norge! På søndag skal vi ha det gøy! Stakkars Asics DS-Trainer kan ta seg en pause.


Joda, jeg har et liv...

Toppen av latskap

Du vet du har nått toppen av latskap når du utsetter å gå på do til neste måltid - for da må du alikvell ta på deg skoene å gå bortover gangen...

Note to self:

Begynn å sjekk værmeldinga for Waterloo, hør på det som blir meldt og alltid, ALLTID ta med deg paraply når du skal være ute i mer enn ti minutter! Skal aldri mer komme tilbake til slottet så blaut som i dag...

Auf Abfuhr

Jeg hadde vært på butikken og var på tur hjem da en bil stoppa ved siden av meg. Bilvinduet ble rulla ned og i sjåførsetet sitter Derrick! Er jo naturligvis en liten mulighet for at det var de store brillene og det faktum at han snakka tysk som fikk meg til den konklusjonen, men det må ha vært Derrick!

Han: "Ich suche Avenue Reine Astrid"
Jeg: "Eh... Pardon, je suis norvegienne"

Endelig kommer det noen jeg faktisk forstår hva sier, så svarer jeg en av mine to franske setninger... J'habite au chateau hadde kanskje ikke passa så bra inn her:-/

Levende liv?

Jeg prøvde virkelig å stelle pent med blomstene mine, men plutselig en dag var den ene svart! Vel, vel, one down, three to go...

Borgermestervalget i Waterloo

Dere som har lest bloggen på hjemmesia mi har kanskje fått med dere at det snart er borgermestervalg her i Waterloo. Overalt langs gatene er det skilt med bilder av borgermesterkandidatene og jeg må si at folket i Waterloo har litt av et vanskelig valg foran seg...

Skal de velge mannen med alle damehistoriene, Michel Bettendorf?

Eller skal de gå for... Donald Trump???