J'habite au Château

Tradisjonen tro…

2011-04-20T09:52:00.002+02:00

… Skriver Lise og jeg påskedikt! Her kommer årets dikt akkompagnert av bilder fra april 2006.

Lise:

PÅSKE DIKT
når solen skinner
blir vi glad.
det vekker gamle minner.
så kommer snøen
også blir det hvit.
da må vi ta enn vindustitt.
men se der så
der var solen oppe.
men var det ikke nokk
der kryper jo en loppe.
HILSEN:den lille lille lillesøsteren din

Ulrikke:
Nå som påsken nå er her,
går du da i påskeklær?

Påskeegg og appelsin,
men ikke spis grisen, for det finnes ei påskesvin!

I byen er det asfalt, men på fjellet er det snø.
Påskekrim er skummelt, og ofte ender noen opp død!

Hei til deg,
det er hilsen fra søster.
Nå er jeg skrivelei,
så jeg meg med litt Pepsi Max trøster!

Til slutt litt bilder fra Ordo, sånn for påskestemningens skyld.

Lillesøstrene prater politikk

2011-04-17T20:07:00.001+02:00

Lise og Annette kjører forbi kommunehuset hjemme og Lise spør: “Hvem tror du blir president i år?”

“President?” spør Annette og Lise svarer “ja, eller borgemester, eller hva det heter.”

Annette: “Det må jo enten bli Geir, eller hva heter hun Maaa??? Marit Bjørgen?”
Lise: “Ja, Marit Bjørgen, ja.”

Marevan-kurs på UNN

2011-03-31T15:31:00.001+02:00

Jeg og 40 000 nordmenn bruker Marevan, forresten medisinen som årlig tar flest menneskelig i Norge. Denne uken har jeg startet på kurs for å lære meg egenmåling av INR.

Her er mine blodige fingre, som jeg har øvd meg på å stikke selv ganske mange ganger, på bussen hjem.

Og her er skolesekken min full av stikkere, bomullsdotter og brukermanualer.

Senere skal jeg også holde foredrag for alle de ti kursgruppene utover året om min opplevelse av å bruke Marevan, kunne måle INR og dosere medisinen min selv. Jeg kommer nok til å bli ganske proff i å fortelle andre om meg selv. Jeg tuller ikke når jeg vurderer å begynne på mine memoarer og forsøke å få de utgitt i bokform i ren Lasse Gustavson-stil.

Selv om jeg får en godtgjørelse for å stå å slik å fortelle, ser jeg jo at 2011 ikke kommer til å bli året jeg blir rik på min foredragsvirksomhet. Likevel forventer jeg at ryktet om min ikke på noe vis enestående erfaring kommer til å spre seg som ild i tørt gress (det har vi ikke i Tromsø for tiden, da), og snart nå Kongen, som selv er Marevan-bruker. Kanskje livet mitt blir da litt som i allefall første del av Knutsen & Ludvigsens sang “Historien om en melodi”.

Da kan jeg tenkte tilbake til 2006 da jeg lå i en sykehusseng i Braine-l'Alleud og ante lite om at den dagen skulle bli begynnelsen på noe stort.

Eventuelt får jeg bare fortsette å skrive semesteroppgaver på en lesesal og planlegge forretningsstrategier for store, internasjonale selskaper hvis ledelse ikke kunne brydd seg mindre om hva jeg foreslår neste år også.

Spørsmålstegn ved egen eksistens

2011-03-27T01:13:00.001+01:00

Jeg var på trening på Sats i dag, tror jeg. Jeg kom litt for tidlig til hopp og sprett-timen før jobb i dag, så jeg satte meg ned i trappa utenfor salen og venta på instruktøren og de andre som skulle trene.

Den første andre som kom, og som også skulle trene, var ei jeg har jobba sammen med for noen måneder siden. Vi er på hils og alt og snakker sammen når vi handler hos hverandre. Det var bare jeg som satt i trappa der, men hun gikk og satte seg noen trinn nedenfor meg. Jeg fikk ikke øyenkontakt og ikke tok hun initiativ til å si hei.

Den neste som kom var landlorden vår. Vi går ofte på de samme timene på Sats, hun og jeg, men i dag hadde hun det så travelt med å komme inn i salen at heller ikke hun hilste på meg.

Den morsomme instruktøren som leder lørdagstimene pleier alltid å se min vei noen ganger når hun roper “kom igjen!”, men ikke i dag. Det var som om jeg ikke var der.

Nå, mange timer senere, har jeg begynt å lure på om jeg egentlig hadde vært på trening eller om jeg bare har drømt. Jeg følte meg ganske usynlig, litt sånn som på dette bildet som jeg tok nettopp med mitt fantastiske webkamera under dimmet lys.

Som dere ser i bakgrunnen, Chris blir ikke usynlig selv når det er mørkt, for han har så stor PC-skjerm. Det må en nesten ha når en skal overleve Earth Hour. Jeg markerte Earth Hour på jobb i kveld. Slo av lyset i baguettkjøla. Sjefen syntes ikke så mye om forslaget mitt om å skru av alle lys (og låse døra og gå hjem)…

Heldigvis har jeg noen håndfaste bevis på min eksistens. Det har vært bevegelser på bankkontoen min den siste uka, alle med negativt fortegn, og jeg har dette bildet fra GPS-klokka mi på torsdag. Jeg skulle bare ut å teste lettskoene, men overraska meg selv med årets første halvmaraton!

Nå skal jeg stille klokka og vente på at Vegard skal ringe meg, for det har han lovet meg å gjøre selv om det er natt. Han har sine nye venner på besøk i kveld, og da er jeg plutselig ikke god nok til timelange telefonsamtaler.

En ikke helt vanlig tirsdag

2011-03-16T21:42:00.002+01:00

Tirsdag morgen begynte helt vanlig: Chris sto opp klokka 07.57 og rakk å stemple inn på jobb før klokka 08.00. Jeg sto opp behagelige klokka 08.10 og rakk akkurat forelesninga som starta klokka ti.

Jeg tok til og med et lite snikbilde av forelesninga i forretningsstrategi bare for å ha noe å vise dere og fordi jeg tenkte at mitt nye bloggliv skulle bli litt mer likt Ida Wulffs, så da må jeg legge ut bilder av alt og ingenting.

Men det var da jeg kom hjem fra universitetet at dagen, og hele livet egentlig, tok en ny og lite forventet vri. Vi hadde ikke TV-signaler – og verst av alt, vi hadde ikke internett heller!

Jeg visste at det ikke var lenge før Chris skulle komme hjem fra jobb og for han er internett snakk om liv eller død! Jeg skulle alltids klare meg siden jeg kan Facebooke med mobilen også.

Jeg ringte Canal Digital, og de sa at de hadde en feil (no kidding!), men at nettet burde være tilbake igjen i løpet av kvelden. Det varte og rakk, og selv ikke etter at jeg hadde døyvet tiden med et par timer på Sats og brukt en million kroner på matbutikken var nettet tilbake.

At jeg ante fred og ingen fare på morgenen er nok å ta litt hardt i, for nettet forsvant allerede sent mandags kveld, men da var jeg så trøtt at jeg ikke gadd å bry meg og Chris tok det dessuten overraskende rolig. Men da jeg kom hjem fra Sats var Chris blek(ere) i ansiktet og han hadde rykninger i tastaturfingrene.

Det var nå panikken begynte å komme over oss. Jeg måtte ringe Vegard og slå i hjel en time på telefon med han før Chris og jeg innså at vi rett og slett må finne noe å prate om.

Jeg gikk til det skritt å lage te:

Men Chris ville ikke ha. Jeg spiste druer og kladda litt på en ny bloggpost, og det var nok uunngåelig at vi snart måtte finne noe å prate om.

Det var nok ikke så veldig lurt for vi diskuterer alltid ting man må ha Google for å finne ut av.

Sånn helt til slutt vil jeg vise dere noe jeg tok bilde av på en matbutikk hjemme i Båtsfjord sist jeg var hjemme og slå et slag for høyere utdanning. Eller egentlig utdanning i det hele tatt…

Hva Twitter egentlig er

2011-03-10T19:49:00.004+01:00

Bilde fra Guggel, som statistikkforeleseren min kaller det.

Etter måneder med etterforskning har jeg endelig funnet ut hva meningen med Twitter er. Twitter er en måte man kan bli ignorert av kjendiser i sanntid. Jeg skal forklare:

Da jeg var liten, bitteliten, hvis du ville hvis du ville at en kjent person skulle ignorere deg måtte du finne adressen til fanklubben deres, skrive et brev på papir, legge det i en konvolutt, sette frimerke på og poste det. Og så måtte du vente. Du måtte kanskje vente i ukevis eller til og med månedvis før du endelig erkjente at personen du sendte breve til aldri kom til å svare.

Det Twitter gjør, er å sørge for at denne prosessen går mye raskere. Du får oppleve den samme skuffelsen, men nesten umiddelbart. Du velger bare en kjendis, jeg så for eksempel at Mira Craig hadde sendt ut en Twitter-meling for noen minutter siden så hun var sikkert pålogget, og skriver en liten beskjed som du sender avgårde. Da tar det bare et par minutter før du begynner å innse at kjendisen ikke har noen intensjon om å svare. Det får en til å følge seg ehm... passelig patetisk.

Andre kjendiser som har ignorert med i det siste er Jens Stoltenberg, Idar Vollvik, Marion Ravn og Thomas Dybdahl. Så for å oppsummere er Twitter egentlig en ubetydelighetsbevissthetsgjøringsmaskin.

Hvis du vil prøve Twitter, så skal jeg gjerne ignorere deg, men det må skje fort - før jeg graver meg ned.

På lesesalen

2011-03-10T11:41:00.001+01:00

Endelig var favorittplassen min på lesesalen ledig for første gang i år! Se, jeg har utsikt og greier. De små tingene, altså.

Prøver å blogge litt igjen

2011-03-09T18:25:00.007+01:00

Denne bloggposten går ikke til Vegard. Og den går ikke til mamma eller til Chris. Denne bloggposten går til alle mine fans som ikke ser meg så ofte. De som de som ikke har Facebook og får med seg siste nytt. Da har jeg vel stort sett silt ut alle utenom Sjonkel og bestemor, men andre fans som har savnet aktivitet på bloggen min er også velkomne!

For å unngå for store hull i blogghistorien min tenkte jeg at jeg kunne begynne med et brief recap av 2011 så langt.

Jeg startet året med mot i brystet og vett i pannen, og har vært jevnt over passe stresset siden semesterstart. Jeg valgte å ta et ekstra emne, matematikk for økonomer, dette semesteret og selv om det var ganske artig å sette to streker under svar igjen, har det vært mye arbeid. En del lange skoledager senere er jeg nesten fire kilo lettere, men har også kuttet noen sekunder på kilometeren, så alt i alt er det bare velstand. Eksamen er neste uke, og det skal bli bittelittegranne godt å bare ha tre emner igjen å konsentrere seg om. Nå er det bare resten igjen...

Sånn ellers kan dere som har glemt meg få se hvordan jeg ser ut når jeg spiser sushi sammen med studentene:

Og til mine trofaste Tromsø-fans som visste alt dette fra før så skal jeg komme på noe morsommere til neste gang. Det er bare det at det morsomme skjer enten når jeg er på farten eller sitter på lesesalen, men nå har jeg jo funnet ut hvordan min smarttelefon brukes, så kanskje det løser seg, det i-landsproblemet også.

Juleferien 2010

2010-12-29T11:11:00.000+01:00

Julefeiring hjemme i Båtsfjord er en evig jakt på den skyldige eller utvalgte, alt etter som.

Jakten begynner ofte kort tid etter at flyet mitt har landet på flyplassen. Hvem skal få kjøre bilen ned fra flyplassen? I år ble det Annette, både fordi hun kommer til å kjøre opp før meg (bryr meg ikke!) og fordi jeg ikke kunne huske rekkefølgen på pedalene sånn i farten. Videre må det utpekes en skyldig når jakka er borte, noen har lånt hårsprayen eller den siste julebrusen er drukket opp. Ingen har noen gang noe med noe å gjøre!

Diskusjoner blir det også, og de handler om alt mellom himmel og jord, bokstavelig talt. Å prøve å overbevise noen om at danskene feirer nyttårsaften samme dag som oss er ikke så lett når britene samtidig åpner julegavene en dag etter oss. Som om vi ikke er forvirra nok fra før om når Jesus ble født, på julaften eller første juledag, forteller Wikipedia at det helt sikkert kanskje var i mars eller noe.

Vi har også tatt med oss jakten på den utvalgte ut på bygda. I dag til fotografen. Får en måned siden eller noe fikk mamma en fotografavtale til hele bølingen hos en fotograf i romjula. Hun slapp ikke bomba før noen dager innen vi reiste hjem, så ingen kunne trekke seg. Det ble litt puffing da noen måtte være den første å gå inn i studioet, kan man vel si. Vi holdt maska alle sammen så lenge det pågikk, og Marthin tok det til og med så høytidelig at han ba fotografen om tillatelse før han entret det hvite papiret. Det gjorde han ikke da han fikk strekk av å sitte på huk på gulvet og måtte rulles av papiret igjen så han kunne tøye litt på fotografens stuegulv.

God jul!

2010-12-24T14:31:00.003+01:00

Årets julekort fra Chrissemann:

(Trykk på bildet for å se det større)

Førjulsstress

2010-12-22T11:18:00.007+01:00

Nå er jeg sint. Så sint at jeg nesten ikke har ord, og Facebook-statusen har i allefall ikke nok tegn til å fortelle hele historien.

Den historien begynner allerede i går da jeg meldte meg frivillig til å hente den nye kontorstolen til Chris på Jysk i Langtvekkistan (Stakkevollan). Jeg angra før jeg rakk å tenke meg om og samtidig sank temperaturen ute til minus istid. Så i dag måtte jeg ha vekkeklokka på før fanden hadde fått på seg skoene (klokka var 10 - og jeg har ferie). Jeg bestemte meg for å ikke spise eller noe (og det gjør Ulrikke ganske utålmodig bare det), bare få på klær og løpe til bussen for å få det overstått.

Først måtte jeg innom minibanken å ta ut penger til bussen fordi busskortet mitt selvføøøølgelig har gått ut. Siden det allerede sto en mann i minibanken på utsiden av banken, gikk jeg inn for å bruke minibanken der. Når jeg er ferdig og snur meg igjen, står det en mann og stirrer på meg igjennom vinduet. Jeg kjente han igjen med det samme, han er stamkunden fra jobben som alltid står å drøyer ved spillemaskinene til klokka er to minutter over stengetid. Jeg skvatt litt, men ja ja, så gikk jeg og ventet på bussen.

Ikke før hadde jeg rukket å stille meg ved bussstoppet før mannen fra bankvinduet også sto der. Han stilte seg rett bak meg og jeg måtte foreta meg en liten "oj, så kaldt, jeg må nok gå litt bort hit"-manøver så han ikke skulle finne på å overfalle meg i mørket. Mannen er bare 1.50, men han kan jo være kjempesterk for alt jeg vet! Da den tomme bussen ankommer setter han seg på setet rett overfor meg og jeg blir ikke roligere av det. Han går av på samme stopp som meg, så jeg småløper bort til Jysk-butikken. Der inne får jeg beskjed om å gå til vareutleveringen på baksiden og jeg smyger meg rundt hushjørnet mens lillemannen står utenfor butikken og røyker.

Da jeg endelig fant han Jysklagermannen og fikk utlevert den abnormt store eska med kontorstolen (kan de ikke lære noe av Ikea?), bestemte jeg meg for å ringe etter en drosje og unngå stalkeren min som fortsatt sto og venta. Selvfølgelig tok ikke drosjesentralen telefonen (er det i det hele tatt lov?) så jeg så meg nødt til å ta 50 kilo på ryggen og løpe bort til matbutikken ved siden av. Da var jeg så stressa at jeg måtte ha Pepsi Max pronto, så jeg prøvde å sette eska mi på et lurt sted i butikken og håpte at pøblene ved pantemaskinen ikke la merke til det.

En halv liter brus senere tar drosjesentralen fortsatt ikke telefonen så jeg løp bort til bussen igjen med eska. Da så jeg ikke den lille, rare mannen mer.

Jeg lurte på om jeg bare hadde vært paranoid, men ble så glad da bussen min kom tilbake til byen at jeg gaula "haaa deeet" til bussjåføren i det jeg snubla ut på fortauet og ålte meg hjem igjen.

Hvis de neste par dagene ikke går fullstendig smertefritt kanselerer jeg alt som heter jul og åpner pakkene jeg har kjøpt selv! Jeg kommer aldri til å bruke drosjene her igjen når de ikke har vett til å ta telefonen. Ikke før på julaften i allefall; jeg ser ikke for meg at Vegard blir med meg å gå til flyplassen på trass klokka fem på morgenen...

Julehilsen fra Tromsø!

Hilsen fra lesesalen

2010-11-23T00:15:00.001+01:00

På onsdag braker det løs med første eksamen. Jeg er ganske sliten allerede.

Snikbilde av meg selv på lesesalen. Håper ingen så at jeg tok det.

1,2,3 VIRK!

2010-11-19T23:23:00.000+01:00

Ser på Senkveld og prøver å få skjeia til å falle av TV-en. Eventuelt bare bøye seg.

«National Unfriend Day»

2010-11-17T23:02:00.004+01:00

I dag er det visst «National Unfriend Day» i USA, og Tor Milde gjorde skikken norsk og sletta 2000 Facebook-venner som ikke var aktive nok med å kommentere og poste.

Jeg adopterte også den nye skikken og hjalp til med Mildes implementeringsprosess (jadda, jeg leser til organisasjonsteorieksamen), og sletta to venner. Jeg hadde ikke flere å avstå, særlig ikke dersom jeg noen gang skal ta igjen Vegards antall "venner". Når sant skal sies så husker jeg ikke hvordan jeg skulle vite hvem de to personene er uansett.

Men det er ikke bare det jeg misunner Tor Milde, å ha 2000 venner til overs, men jeg kunne også godt tenke meg muligheten å bli fjernet som venn av Tone Damli. Da nå jeg vel si noe stygt om henne i media, tenker jeg. Jobber med den saken. Jeg har sendt leserbrev til Finnmarken før jeg, så hun skal bare passe seg!

Ellers sier Milde at han egentlig bruker Twitter mer enn Facebook for tiden. Jeg prøvde det jeg også, men innholdet i livet mitt rekker knapt nok til å fylle Facebook-profilen min, og langt mindre til å fore Twitter også!

Ligner vi ikke litt også? Et par uker til med eksamenslesing, så kan jeg nok bare misunne Tor Milde de små, mørke ringene rundt øynene!

Når jeg blir gammel og kråka skal ta meg

2010-10-29T10:42:00.005+02:00

Jeg ga meg selv en nyhet i går kveld. Det kom som et sjokk. Jeg kom på at til sommeren blir jeg 22 år! Helt siden jeg fylte 18 år har jeg visst glemt å telle år når jeg har feiret bursdager. Jeg har gledet meg til bursdagsfeiringer hele tiden for da får jeg gaver, men jeg har helt glemt at bursdag også innebærer at jeg må plusse på et år.

Og til sommeren blir jeg altså 22 år. De siste fire årene har gått så fort, og tenk hvis de neste fire går like fort. Da er jeg plutselig 26 år før jeg rekker å bytte ut tannbørsten min med en ny, det trengs nå. Og, som vi lærte av norsklæreren på videregående, det er når vi er 25 år vi er på toppen av livet, deretter går det bare nedover! Og så går fire år til, så er jeg plutselig 30 år. Det er skremmende det, da er det bare å gi opp og gå å legge seg!

Og som om jeg ikke hadde skremt meg selv nok, så la jeg meg på sofaen i går kveld og så reprisen av FBI på NRK, for det gikk ingenting annet på TV utenom South Park da, og det er dummere enn Teletubbies. I allefall, det var kanskje det minst smarte jeg kunne gjøre, for FBI hadde en spesialsending om pensjonssparing. Snakk om å plante enda mer panikk!

Herrejemini, jeg er jo snart 30 år og jeg har ikke begynnt å spare til jeg blir gammel! I fjor fikk jeg et innfall om at BSU var fint og flott og alt det der, men jeg har jo prioritert helt feil, ser jeg jo nå!

Jeg som hadde tenkt å flytte til Spania og bedrive siesta når jeg blir pensjonist, nå ender jeg nok opp som Ikkepedias definisjon på pensjonister:

Pensjonister er dyr som lever i skogen. De er nattaktive, og svært få er så heldige at de får se dem i løpet av livet. Pensjonister lever i hi, grotter, trær, forlatte bygninger, og jernrør i skogen, stort sett der de har ett tak over hodet. kjennetegn er at de sjelden er mer enn 1.67 høy, 17 kg har en skrukkete sliten kropp og grått, hvitt eller ikke noe hår.

Slik blir jeg seende ut når jeg blir gammel. Kanskje.

En tur inn på NAV sine hjemmesider betrygget meg heller ikke når jeg så på hva jeg hittil har tjent meg opp. For noen år siden ringte mamma meg fordi jeg hadde fått et brev i posten hjemme. Hun åpnet det, og det var en oversikt over den pensjon min forrige arbeidsgiver hadde spart opp for meg. Det var sånn omtrent 12 kroner, så mamma bare kastet brevet. Det var jo helt feil, ser jeg nå. Det skulle jo egentlig gått rett inn på en superhøyrentekonto. Penger spart er penger tjent, som en dust en gang sa...

Chris kom bort til bleike meg som lå i sofaen og alt jeg fikk til å si var: "JEG VET JO IKKE HVA JEG KAN BLI NÅR JEG BLIR GAMMEL!

Edit: Eh, jeg vet ikke hvor det bildet kommer fra, men det var ikke det jeg lastet opp! Jeg vet ikke hvem denne karen, har aldri sett det bildet før... Nå ble jeg litt mer skremt! Ikke trykk på han, kanskje han er virus eller noe!

Livet i Peder Hansens gate

2010-10-26T09:21:00.005+02:00

Her, jeg må bare vise dere. Mack har satt opp en fire-fem juletrær med blått lys i garasjeporten der hvor de store bilene henter drittlukta. Det ser helt forferdelig ut, verre enn jeg har sett før, og jeg kommer fra Båtsfjord og har kjørt gjennom Tana mange ganger i løpet av en desembermåned før! Det jeg er redd for nå, er at de lysene kanskje har en sånn blinkefunksjon også slik at jeg er sikret epilepsi til adventen...

Bildet ble for dårlig.

Akk og ve hvor dagene går her i den lille Batmanhula vår! I bakken utenfor leiligheta her er det en liten hump i asfalten som ingen bilister ser. De kjører derfor så fort nedover at de bilene som er lavest skraper understellet i humpa. I går ble jeg liggende på sofaen (ikke så lenge da, bare en reklamepause eller noe) å høre på tusenlappene som røyk i bakken her.

Her er et bilde av Batman selv:

Om jeg tenker meg at hver av bilene som skaper nedi får en skade for noen tusen kroner, så talte jeg i allefall et par hundre tusen kroner som er så godt som verkstedets allerede. Ja, da har jeg selvfølgelig inkludert direkte materialer og alle indirekte tilvirkningskostnader. Faste og variable, må vite - Selvkost ftw!

Neida, det var en veldig bedriftsøkonomisk spøk, som ikke engang der var noe morsom, men jeg skal jo gjøre noen økonomiopgaver i dag. Det tror jeg kanskje helt sikkert!

Sykebaby

2010-10-20T16:14:00.004+02:00

Lille Feber Gabrielsen har vært syk og hjemme fra jobb denne uka for første gang siden i ble kjent. Den første sykedagen var han bare kjedelig. Han ville ikke ha noe som helst! Unntatt vann da. Han vekket meg klokka fire på natta for å fortelle han han var blitt syk. Ja, du er veldig varm, svarte jeg og la meg for å sove videre. Jammen, da er jeg jo tørst, da!, sa han.

Så var det å ligge ved siden av en som skalv som en naken baby i sneskavla resten av natta, og jeg vurderte om jeg kanskje skulle hente steketermometeret fra kjøkkenskuffa og stikke i skinka på han...

Deretter kom den dagen han bare sov. Tok opp hele sofaen og sov og sov. Og jeg måtte være veldig stille! Herrejemini så godt det var å ikke ha TV-en på volumnivå "Hele Tromsøøya skal få vite hvilken kanal vi ser på".

I går var han i bedre form igjen, og han hadde krefter til å skru opp volumet og kommentere det som skjedde på TV. Han ble dessuten sulten. Veldig sulten! Først måtte jeg på butikken å kjøpe nudler. Men da jeg kom ned på butikken slo det meg at jeg aldri har sett han spise nudler før og jeg ante ikke hvilke han ville ha. Jeg tok en av hver. Da jeg kom hjem viste det seg at i halvsøvne hadde han hørt snakk om nudler på TV-en og derfor ville han ha det! Så ville han ha noe godt. Alt de viste på reklamene. Sjokolade, potetgull, mallorcablanding (!) og milkshake. Ned på butikken igjen.

Han kom også med noen gullkorn her i febertåka. Vi satt og så på Senkveld i går kveld, og jeg prøvde å forklare han hvorfor skattelistene legges ut offentlig. Jeg vet ikke om han forsto det jeg sa, eller hørte etter, men da Tone Damli Aaberge kom på skjermen og jeg kommenterte det lange håret hun har fått sa Chris: Extensions, clip ons! Det hadde han fått med seg!

... Okei, Chris jubla nettopp over at nettbutikken han vil kjøpe jakke fra har gratis frakt innen EU...

Til jul...

2010-10-17T21:25:00.001+02:00

... Ønsker jeg meg en sånn en!

Tenk når Chris kommer hjem fra jobb en dag og finner en kjempebaby i sofaen som ligger å roper etter kornmokjeks og saft på tutkopp!

Ting jeg ikke gjør på universitetet

2010-10-14T14:50:00.005+02:00

Se for dere situasjonen min: Det første jeg møtte da jeg startet på Båtsfjord videregående skole, var rektor Torbjørn Tangens evigvarende ekko "ansvar for egen læring" i gangen.

Ja, det var gangen i entall, jeg har illustrert det for dere her. Det er bare å klikke på bilde, så får dere se det i en nesten 1:1 skala.

Men ja altså, det ble manet ansvar for egen læring på den skolen, sikkert så lærerne kunne sitte inne på det abnormt store kontoret sitt.

Også kommer jeg på universitetet da, og skal ta et emne som heter Business English. Egentlig synes jeg litt synd på hun foreleserdama, for hun skal forelese i et helt nytt emne uten noe tidligere pensum eller eksamen, og hun må sikkert improvisere litt etter hvert.

Ps. Vi vet hva "how do you do?" betyr, og vi trenger ikke bruke tyve minutter på å refreshe det!

Men her kommer det inn et par ting jeg bare ikke gjør. Jeg ville ikke gjøre det på barne - og ungdomsskolen heller, men nå nekter jeg.

1. Jeg skriver ikke et navneskilt og har på bordet foran meg. Hun kaller meg visst nå bare Grønberg.

2. Jeg spør ikke om jeg kan gå fra en forelesning. Jeg har ingen god grunn. Jeg er lei, derfor går jeg hjem og ser Home and Away!

3. Jeg forklarer ikke hvorfor jeg går fra en forelesning eller forteller hvorfor jeg ikke kom sist gang. Jeg lå sikkert på sofaen og så Home and Away.

I dag tok engelskdama skummelheten til et helt nytt nivå. Hun spurte forsamlingen om det var noen som skulle på den tingen klokka ett?

Klokka ett, tenkte jeg, hva skjer da? Hvis det får meg ut av dette rommet skal jeg helt klart noe viktig klokka ett!

For, som hun forklarte, hun hadde nå begynt å overvåke intranettet til universitetet og Facebook-siden til Handelshøgskolen for å ha oversikt over arrangementer som ble holdt samtidig med hennes forelesninger, og hun hadde nemlig ikke sett våre navn på lista blandt de et par hundre påmeldte.

Jeg ble litt redd henne. Hvis hun har søkt gjennom den lista etter oss, hva mer er hun i stand til å gjøre? Hun snakka om NRK under forelesningen i dag, kommer hun til å undersøke om jeg har betalt lisensen? Vet hun hvor jeg bor?

Jeg håper for all del hun ikke dukker opp i eksamenslokalene i desember. Jeg kommer til å legge meg flat og overgi meg med ordboka over hodet: Nei, jeg er ikke helt stø på I am, you are, he/she/it is!

Google away

2010-10-10T14:22:00.002+02:00

For første gang har fans - utenom mamma og onkel, etterlyst ny bloggpost. Jeg har sittet spent siden forrige bloggpost 8. september og ventet på det!

I går kveld regnet det fortsatt masse, så mens Chris lå på sofaen og så en film med krig og sånt og spiste potetgull, satt jeg og googlet. (Det kan vel brukes som et verb nå? Selv om stavekontrollen foreslår gomlet, og hvis rett skal være rett gjorde jeg jo det også .)

Det er lenge siden jeg bare har sittet og googlet uten å egentlig lure på noe. Det begynner ofte med at jeg kjeder meg, nesten like mye som Kong Halvor gjør her, og veldig ofte tar ikke Vegard telefonen akkurat da. Jeg går inn på Google og begynner å skrive noe, et eller annet, og ser hva som foreslås av søk. Jeg finner noe bitte litt interessant og hopper fra den ene nettsiden til den andre. I går ble jeg for eksempel sittende i over en time og se en presentasjon en Google-ansatt hadde hold om sosiale medier og personvern. Jeg har endret innstillingene mine på Facebook nå, kan du si!

Dere må forresten innom bloggentil Kong Halvor neste gang dere har trykket F5 på Facebook kontinuerlig i en tretimers tid og det ikke har dukket opp noe nytt slarv å skrive hjem om enda.

Det ene søket fører til det andre, og plutselig vet jeg hva det betyr at vann kan være hardt eller bløtt, som det står altfor lite om på baksiden av vaskepulverpakken på badet. Til slutt hadde jeg absolutt ikke mer å gjøre, og jeg telefonterroriserte Vegard helt til han ikke hadde annet valg enn å ta telefonen, og vi ble sittende å se på en dokumentar på svensk TV sammen over telefon og diskutere bæsj.

Her er jeg som prøver å ta bilde av meg selv mens jeg lener meg på zoom-knappen.

Regn

2010-10-10T12:54:00.000+02:00

(Sigbjørn Obstfelder)

En er en og to er to -
vi hopper i vand,
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på tag,
tik tak,
det regner idag.
Regn, regn, regn, regn
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn
deilig og vådt
deilig og råt!
En er en og to er to -
vi hopper i vand,
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på tag,
tik tak,
det regner idag.

Døgnvill 2010

2010-09-08T00:57:00.004+02:00

Her er noen bilder fra Døgnvill i helga:

Ozzy!

Her er en som planlegger nøye hva han skal ha på seg...
Thomas Dybdahl

Aha!!!!!!!

Og nå driver Chris og funderer på hvordan de kan toppe årets headlinere til Døgnvill 2011. "Det måtte blir om Mew, Killers, Michael Jackson OG Elvis Presley kom!" sier han...

Videoblogg

2010-09-07T10:37:00.002+02:00

Jeg regner med at dere vil ha en videoblogg fra meg, så jeg surfer rundt og noterer meg tips til hvordan det kan gjøres:

Fordeler ved å ikke være dansk

2010-09-02T14:41:00.005+02:00

Norge var dansk i over 400 år, og før i dag har jeg egentlig tenkt at det ikke har så mye med nordmenn i dag å gjøre. Det var før jeg slo på radioen på badet i morges og hørte av danske Ekstra Bladet spredte rykter om at vår kronprinsesse Mette-Marit er gravid og at hun har blitt smittet av deres kronprinsesse Mary.

Nå har jo svenskene et rykte på seg for å ikke være de skarpeste knivene i skuffen, men jeg visste ikke at danskene også var så dumme at de kunne tro at å være gravid er smittsomt. Sykdommen kalles visst "prinsessesyke". Jeg måtte gjøre litt grundigere research på dumme dansker.

Jeg hadde heller ikke trodd at jeg skulle få påstanden bekreftet, men et kjapt lite googlesøk sa det meste. En IT-undersøkelse viste i 2008 at danskene er de dummeste og mest naive i Europa. No shit, Brad Pitt!

De lar seg lure av mailer fra Nigeria og de tror at graviditet er smittsomt, godt vi ikke er danske!

Etter at Island klarte å gå konkurs, er det bare nordmennene og finlenderne igjen i Norden som er noe tess! Og egentlig teller jeg ikke med Finland heller.

En ny høst

2010-08-28T17:53:00.006+02:00

Dere trodde kanskje jeg hadde gitt opp håpet om å bli hele Norges store bloggdronning, men den gang ei! Jeg har bare hatt en pitteliten skrivesperre kombinert med en sommer med jobb - trening - sove - jobb - trening, og jeg har ikke trukket pusten siden i juli en gang... Men nå er høsten her igjen, og jeg tenkte at det kunne være en mulighet til å prøve noe nytt.

Først tenkte jeg at jeg skulle henge meg med noen av jentene på universitetet til UNN å gi blod. Men så viste det seg at de ikke vil ha Marevan-blod der, så det blir ingen juskartong og mariekjeks eller Jeg er blodgiver-sekk på meg med det første.

Så tenkte jeg at jeg på oppfordring fra økonomiforeleserne skulle lese Finansavisen. Men etter å ha skummet gjennom aksjeutviklingen på Oslo børs og ikke blitt noe klokere, bestemte jeg meg for at jeg heller skal utsette det prosjektet til nærmere bacheloren en gang.

Men så, vet dere, lå jeg på sofaen med PC-en på fanget og oppdaterte meg på boligannonsene på Finn en kveld. Jeg kom over denne annonsen. Jeg tenkte at det kanskje hadde vært en lur idé å investere 7,2 millioner i dette huset i Stavanger og så leie ut leilighetene og årlig få inn leieinntekter på 621 000,-. Om tolv år år vil da lånet ha nedbetalt seg selv, og jeg kan håve inn over en halv million kroner i året ved å sitte på rompa og trykke refresh i nettbanken.

Jeg hadde planlagt å le hele veien til banken da jeg kom på at jeg ikke visste hvilken bank jeg skulle gå til som ville gi student-Ulrikke et banklån på 7 millioner. Noen som vil skyte inn litt egenkapital i Ulrikke AS? Det selskapet kommer til å flyte like godt som Blücher!

Som dere ser har jeg ingen problemer med å sette teorien i bedriftsøkonomisk analyse, som jeg tar på universitetet, ut i praksis!

Verdens søteste mail

2010-07-28T23:23:00.003+02:00

Jeg fikk nettopp en mail av lillesøster Lise. Hun har nettopp fått seg egen mailadresse og skriver stadig om hva de har hatt til middag hjemme. I dag skrev hun dette til meg:

Hvis du skal i butikken kan du se etter disse til meg?forresten størelse 32! helst på salg!kan du svare snart? hilsen Lise

Og hun la ved denne linken: http://www.eurosko.no/kategori/412/sandaler.html

Jeg fikk meg en god latter, men må vel svare henne og gå en tur på EuroSko snart:-)

Ferie etter ferien

2010-07-08T18:42:00.001+02:00

Våkner opp etter en aldri så liten middagslur på sofaen og finner dette på Facebook:

Haha!

Midnight sun marathon 2010

2010-06-21T18:32:00.003+02:00

Det var en veldig våt opplevelse å løpe halvmaraton i Tromsø på lørdag! Dette var mitt fjerde halvmaraton, og selv om det ikke ble noen pers i år, er jeg fornøyd og glad for å ha klart det igjen!

Jeg starta dagen med noen timer på jobb, selvfølgelig med maratonskjorta på.

Etter jobb gikk jeg på Knoll&Tott og kjøpte lunsj, akkurat som jeg har gjort hvert år før løpet.

Her er noen bilder fra oppvarmningen. Jeg våga meg med på aerobicoppvarmingen, og Chris ble litt flau!

Det regna så mye som jeg ikke kan huske at det har gjort før, så vi var ganske våt på beina allerede fra start.

Her er bildet broren til Konrad tok etter målgang. Vi syntes nok ikke det var så kaldt som han i bakgrunnen syntes...

Håper det synes at jeg har jobba hardt, ble visst litt svart under øynene...

Hukommelsessvikt delux

2010-06-19T10:27:00.002+02:00

(Trykk for større bilde)

Denne lå på jobb da jeg kom i går. Stakkars Tove, men hvis hun allerede har 50 av det bladet fra før burde hun vel ha lært av sine feilkjøp nå? Jeg ser for meg at hun, etter å ha vært på Narvesen, kommer inn døra hjemme da det plutselig slår henne at fanken, hun har jo allerede 50 utgaver av det bladet hjemme! Man skulle tro hun ville kjenne igjen forsiden etter hvert...

Chris uten nettilgang

2010-06-14T17:09:00.002+02:00

Chris gjør narr av at jeg blir desperat når nettet er nede. Akkurat som han selv ikke blir litt smånervøs av det...

Gratulerer med dagen til meg!

2010-06-05T01:32:00.002+02:00

Jeg startet bursdagen min med å spise to pinneis til frokost. Deretter tok jeg meg en bursdagsnap på sofaen og venta på at Chris skulle komme hjem fra jobb med gave til meg.

I kveld har Radhika og jeg vært ute og spist, og vi har vært på festpremieren til Sex and the City 2-filmen! Hadde jeg vært hjemme i Båtsfjord, skulle jeg tatt initiativ til å arrangere noe sånt der også, for det var artig!

I aulaen på kinoen var det masse damer i høye hæler og blitsregn overalt! Salen var stappfull og de dro fram ei dame på utdrikningslag som fikk London-tur med venninnene og ei anna fikk limotur fra kinoen til fest etter filmen!

Radhika og jeg var veldig spente på goodie bag-ene vi hadde hørt de fikk i fjor, og det viste seg at vi måtte stå i kø til premierefesten etterpå for å få dem. Det var en lang og kald kø, men det venta jo en gratishimmel i enden av køen, så vi sto han av! Vi ble ikke så lenge, inn å få tak i alt som var gratis før vi gikk igjen, men det var en koselig kveld og en helt ok film.

Da jeg kom hjem og vifta med goodie bag-en min tok Chris bilde, og her mamma har jeg ikke slettet håret.

PS. Det er altså sant at nesa vokser med alderen!

Da Chris skulle trene

2010-06-02T15:10:00.003+02:00

Mellom klokka 14 og 15 har jeg nap time. Derfor håper jeg alltid at Chris ikke skal være hjemme fra jobb før klokka 16, for først da har jeg våknet igjen. I dag kom han hjem klokka 14.30 og proklamerte at han skulle ut å trene. Nesten på dagen ett år etter at han trente sist. Sånn passe trøtt som jeg var, holdt jeg på å flire meg ihjel!

Først tok det selvfølgelig en halvtime å velge hvilke klær han skulle ha på. Treningsbuksa fra militæret var blitt for liten, og hawaiishortsen så bare dum ut, mente han, så han fant en annen liten, svart shorts. Deretter så skateskoene dum ut. Jeg sa han kunne prøve et av mine par. Enten de røde eller de blå, sa jeg.

Chris lurte på hva forskjellen var og jeg fortalte at de røde kan du springe fort i, mens de blå kan du springe langt i. Forenkla forklaringen på lettsko og mengdesko så godt som jeg kunne. Ikke overraskende gikk han for de røde.

De var kanskje litt små til han. Han måtte bytte sokker til et tynnere par og han sa jeg ikke måtte bli overrasket dersom han kom hjem og hadde sprengt sømmene til himmels...

Det hadde nå gått over en halvtime siden han sa han skulle ut ut trene, og først nå begynte han å bli klar. Men så så han ut vinduet. Faen, skulle man slite med sola også?! Og samtidig som jeg lå og flirte på sofaen prøvde jeg å ta notater til bloggen bakpå en tilbudsavis. Du er litt sånn Lois Lane, sa Chris, mens jeg er Supermann. Jommen sa jeg smør!

Her er Chris på tur ut døra. Tilbake om seks timer, ropte han...

På forhånd gratulerer med dagen

2010-05-29T00:15:00.003+02:00

Jeg fant ut at det var så fint vær i dag at jeg skulle gå ut å kjøpe meg selv en bursdagsgave på forhånd, et nytt kamera.

Her er det første bildet vi tok. Legg merke til at vi vi begge har hver vår perfekte PC/TV-posisjon.

Og her er Chris som lager seg biff, peppersaus, wok-madness.

Og her er jeg med en ugle, tror jeg...

Og så kom kjøkkenvifta med.

Og stua...

Og til slutt paien jeg prøvde å lage. Nille hadde hverken paiform eller kjevle, så jeg brukte ei kakeform, for lite deig og ei barnekjevle. Ser ut som et takras, men smakte helt greit. Skal prøve hardere neste gang.

PS. Jeg har akkurat kommet fra jobb på bildene, altså!

Midt i mellom marginalisering og medieskapte fiendebilder...

2010-05-26T22:23:00.004+02:00

Long time, no see, som de sier på nynorsk. Jeg har jo ikke blogget på en stund, men etter utallige henvendelser fra fans som vil ha mer (jeg lyver, ikke en jævel har spurt!) kan jeg jo referere litt fra en telefonsamtale med Vegard tidligere i ettermiddag, midt i mellom kapitlet om marginalisering og medieskapte fiendebilder, som jeg leser om til eksamen.

Inspirert av en fryktelig ubehagelig TV-serie på TVNorge om ei fødestue, snakka vi om babyer. Jeg sa til Vegard at jeg nesten skulle ønske jeg ble født med rødt hår og fregner slik at kanskje ungene mine kanskje også fikk det. Jeg kunne jo ha fått unge med han, sa han, hadde det ikke vært for at han er homo og alt det der. Dessuten kom jeg på denne snutten fra Tazte Priv med Bård og Harald:

Den perfekte ungen måtte jo være en gutt med mine legger og brede skuldre, eller ei jente med Chris' smale midje... Vanskelig å kalkulere sånt, men så lenge den ikke har ett bein og tre armer hører jeg foreldre tar til takke med det aller meste.

Og sånt bruker jeg tid på midt i innspurten til siste eksamen!

Eksamensperioden er ikke så aller verst egentlig, for jeg liker å være opptatt og ha det travelt, men jeg tenker også mye på om jeg skulle lagt sokkene i matchende par eller ryddet DVD-hylla når jeg sitter på lesesalen. Tankekart meg her og sjekklister meg der!

Bilder fra 17. mai

2010-05-17T19:06:00.002+02:00

Videoer fra 17. mai

2010-05-17T18:59:00.002+02:00

Her er noen filmsnutter fra 17. mai i Tromsø:

Se hvor hardt alle jobber på kiosken!

Og dette er Chris som står i kø for å kjøpe brus og is:

Og til slutt russetoget igjennom Storgata.

Hvordan ta bussen til UiT

2010-05-14T14:26:00.002+02:00

Å ta bussen til universitetet er et helt eventyr. På formiddagen går det buss til UiT hvert tiende minutt, så det burde i utgangspunktet være enkelt å komme seg raskt fram hadde det ikke vært for at denne bussen også skal til sykehuset. Dette gjør at hvilken buss man tar er helt avgjørende for hvor fort man kommer fram.

Vil man komme veldig raskt fram, bør man ta bussen mellom klokka halv åtte og ni. Da er bussen absolutt fullest av passasjerer, men det er nesten bare studenter. De vet hvordan man står i kø, hva bussbilletten koster og at det gjelder å finne seg en sitteplass fort. Og da tar de den innerste ledige sitteplassen slik at alle får plass.

Etter klokka ni dukker sviskene som skal på sykehuset for dialyse opp. De og alle finnmarkingene som skal til øre, nese, hals. De vet ikke om de er på rett buss, de betaler med småpenger og blokkerer hele bussinngangen mens de kjøper billett. Videre går mormor og den store saueflokken hennes inn i bussen og bestemmer seg for å sette seg så langt fram som mulig. De har med seg sekker og poser og trillekofferter. Det er ikke like mange som skal med bussen nå som tidligere på dagen, men det tar dobbelt så lang tid å komme seg fram.

Og det er ikke noe lettere å komme seg tilbake til byen på ettermiddagen heller. Da skal alle sykepleiermammaene fra sykehuset hente ungene sine i de tre (!) barnehagene vi passerer på veien, og bussen fylles gradvis opp til randen med bæsj og snørr. Når det i tillegg kommer på tre rødruss fra den videregående skolen nedi bakken på bussen, får vi oppgitte busspassasjerer oppleve et barneopprør av tidligere uante dimensjoner: RUSSEKORT!

Det er nesten - nesten - så jeg vurderer å bli hjemme og se på Home and Away!

Snart klar til eksamen...

2010-05-04T19:07:00.001+02:00

Kjeder du deg mens du leser til eksamen? Prøv å lese pensum høyt med en tullete Wenche Foss-stemme, det fungerer!

Universitetsstudentene diskuterer

2010-04-24T01:00:00.004+02:00

Siden i mars har jeg jobbet sammen med en gruppe på fem andre jenter som også studerer ledelse, innovasjon og marked. Vi har nå levert inn en eksamensoppgave i markedsføring hvor vi har skrevet en markedsplan for en produktlansering hos The Body Shop.

Vi har møttes ofte, men det måtte til, fant vi ut for vi var veldig flinke til å få diskusjonen til å spore av under møtene. Det første kvarteret under et gruppemøte ble alltid dedikert til gårdagens episode av Paradise Hotel. Veldig viktig. Men noen ganger diskuterte vi andre, viktige ting også.

En gang kom vi over et bilde av Jude Law på nett. En sa hun syntes han lignet på John Booth, som drepte Abraham Lincoln. "Hvem var han igjen" var det en som spurte, og fikk til svar en amerikansk president. "Nei, er han død? Ble han drept?"

Jeg ser ikke likheten, men ja Lincoln er død. For 145 år siden...

Alle kan ikke være like god på alt, sier mamma, og jeg er ikke verdensmester på amerikanse presidenter selv. Men jeg vet at man ikke trenger å tenke på tsunamier når man ferierer i Sveits.

Siden jeg snart skal ta over verden...

2010-04-20T19:12:00.007+02:00

Først sto det på CNN sine hjemmesider, så fortalte fortalte foreleseren på universitetet om det: Jens Stoltenberg har kjøpt seg iPad og har visstnok en applikasjon som gjør at han kan styre hele landet selv når han er ute og reiser. Stoltenberg er likevel ikke den første som har fått tak i denne applikasjonen. Obama brukte den jo allerede i fjor da han styrte landet sitt fra nobelsuiten på Grand Hotell.

Men ja, siden jeg har planer om å ta verdensherredømme snart og dermed må styre verden fra hvoren jeg måtte være, må jo jeg også få tak i applikasjonen. Jeg har søkt, men ennå ikke funnet den for Android. Også lurer jeg jo litt på hva mer denne applikasjonen kan gjøre.

Kan jeg styre vulkanutbrudd også med den?

Født sånn eller blitt sånn?

2010-04-19T23:36:00.004+02:00

Da den siste episoden av Hjernevask ble sendt i kveld, skrev jeg på statusen min på Facebook "Født sånn eller blitt sånn?". Jeg hadde håpet på en stormende debatt, kanskje like stor som den Harald Eia har fått i media siden serien begynte.

Det fikk jeg ikke. Jeg hadde liksom to -2- Facebook-venner som engasjerte seg. Resten gnålte ennå om kveldens Paradise Hotel-episode (hallo, den var over for ti minutter siden, get over it!) eller en eller annen fotballkamp som ble spilt i helga eller noe.

Selv konkluderte jeg på en måte med blitt sånn. På Facebook vasa jeg noe om blanke lerreter, maling og penselstrøk for å argumentere for synet mitt, for det var jo heller liten hjelp å få fra askerømte Vegard som tok første mulige fly ut av Europa for å dra på cruise med Carl...

Men innerst inne er det likevel noe som sier meg at jeg kan jo ta feil. En gang må det jo skje! Tenk om vi er født sånn. Tenk om det fra fødselen av var bestemt at jeg skulle høre etter på skolen og få brent fast alle de små glimtene fra historietimene som av og til kommer til meg. Tenk om det var meningen at Chris kun skulle like engelsk og bli selverklært halvamerikaner?

I såfall måtte jeg jo nå ta grep for å snu hele denne biologitrenden som da måtte ha vart siden tidenes morgen! For se for dere følgende:

Det er ettermiddag og Chris har akkurat kommet hjem fra jobb. Jeg har vært hjemme flere timer allerede og har allerede rukket dagens første power nap. Akkurat da ringer Sarah Natasha Melbye, programlederen for Vil du bli millionær, og vil ha oss begge med som deltakere. Da kunne hun jo fort ha kunnet funnet på å spørre meg om hvordan maintenance uttales (vi har gått igjennom store diskusjoner her hjemme) og Chris om hvordan Svartedauden kom til Norge.

Jeg måtte minimere oddsene for at denne situasjonen skulle oppstå, og her for en stund siden begynte jeg å fortelle Chris de små glimtene av historietimene på skolen jeg fortsatt husker. Det han ikke vet er at jeg pynter litt på historiene der jeg ikke husker helt, men det kan jo ikke spille så stor rolle. Chris ligger og sier maintenance ti, tolv ganger før vi sovner, og våpen, matlaging og rett og slett mye logisk tenkning har han også fått meg til å forstå... Og her en dag lærte han meg også hva fotposer er for noe.

Ta den, biologi!

Jeg trodde jeg skulle bli adoptivforelder

2010-04-19T20:37:00.002+02:00

Her på jobb en kveld skulle jeg skynde meg inn på bakrommet et øyeblikk. Heldigvis så jeg ned på gulvet akkurat i det jeg holdt på å tråkke på en liten baby! Det så i hvert fall veldig sånn ut! Jeg satte meg helt ned på kne for å se om dette var noe jeg måtte ta med meg hjem...

Den Påsk 2010

2010-04-05T20:45:00.012+02:00

Asfaltpåske i år igjen, joho! Vi starta ferien med å dra på Jekta for å handle onsdag før påske. Det var ikke så lurt... Det var nesten like vanskelig som å kakke et egg uten å få skall med i bolla! Masse folk overalt og appelsiner og Kvikk Lunsj og det som verre er!

Og da vi til slutt kom hjem hadde vi vel brukt omtrent en halv årslønn på skit og mannskit. Men mye godt, da.

Jeg skulle ta bilde av godterskåla til Chris..

... Men fikk beskjed om at jeg heller måtte ta bilde av hele PC-oppsettet hans.

Og så tok visst han et bilde av hele oppsettet mitt da jeg la varene i kjøleskapet!

Ellers har vi fyrt mye i ovnen. Ei stund var det så varmt her inne at vi skunne skjære lufta med en kniv og jeg strevde i en halvtime med å komme meg opp fra sofaen og bort til ytterdøra for litt frisk luft.

Jeg fikk ikke komme i nærheten av ovnen...

...For Chris har brukt påska på å brenne alle sokkene sine med hull i!

Ellers har vi selvfølgelig hatt påskequiz extravaganza med masse krangler om hvem som juksa eller ikke... Jeg vant selvfølgelig både round one and two, men vant ingenting på Flax-loddet som var premien. Og fikk ikke noe av den store potten på lottoen heller. Alt som vanlig.

Ja, og så har jeg vært på jobb. Tjent tilbake de pengene vi har spist opp med mange røde arbeidstimer. Det har vært stille på kiosken, så jeg har for det meste stått der og sett på navnet mitt på skjermspareren.

Og helt på slutten av påska klarte Chris å lure meg opp i vinduskarmen. Jeg måtte ha hjelp til å komme opp, men måtte komme meg ned igjen på egenhånd. Det var ikke bare lett!

Og Chris filma det slik at dere kan se hvordan jeg holdt på å klemme magen i stykker!

Glad påsk, nå skal det bli godt med havregrynsgrøt igjen!

Påsketrening

2010-04-04T19:19:00.003+02:00

Jeg prøvde ut videokameraet på iPoden under sluttetappen på treninga i dag. Chris blei flau av videoene, men jeg legger ut likevel!

Back online

2010-03-30T13:14:00.012+02:00

Har dere savnet meg? Jeg har savnet alle dere!

Vi måtte koble oss fra da vi skulle flytte til ny leilighet, og det tok litt tid før alt var oppe og gikk igjen i den nye leiligheta. Til slutt hadde jeg vært så lenge uten nett at jeg ikke lengre kjente abstinensene og starta å føle meg fri.

De første dagene var verst. Jeg drømte om statusoppdateringer på Facebook og lurte fælt på hva Ida Wulff gjorde. Så gikk jeg over i en fase der jeg seriøst vurderte å poke tilfeldige på gata. Men så, så gikk det mye bedre og jeg begynte å akseptere situasjonen. Jeg kjøpte avisa, Chris tente i peisen og jeg fikk meg egentlig en hel del frisk luft og masse trening.

Selv om jeg holdt på å pådra meg en seriøs ryggskade av å spise middag på gulvet med TV-eska som spisebord i ei hel uke... Vi bestilte asiatisk take away, spiste med pinner og jeg følte meg veldig urban.

Og Chris gikk til det skritt å kjøpe seg noen gedigne høretelefoner som han kunne ha på i senga mens han så film på laptopen. Han så bare teit ut med de på, han ligna mest på Mikke Mus.

Da vi skulle pakke ned alt i gamleleiligheta, gikk ikke alt like smertefritt for seg. Jeg skulle kvitte meg med den gamle steikepanna og fant jo snart ut at det ikke var mulig å få den ned i søppelsjakta. NOEN kan glede seg til snøen smelter igjen...

Ja, i mellomtiden så jeg en del på den megastore TV-en til Chris. Så mye at jeg tok bilde av meg selv som så på TV. Det ble litt for dumt, så her får dere et bilde av bare TV-en, og Thomas Numme.

Og ja, det holdt jeg på å glemme. Vi feira jo selvfølgelig vaffelens dag og fikk endelig brukt vaffeljernet bestemor donerte til meg en gang i fjor. Jeg måtte løpe bort på biblioteket for å google vaffeloppskrift, for da jeg sendte melding til mamma, svarte hun bare: "3 egg, melk og bakepulver. Prøv deg fram." Til og med jeg forsto at hun måtte ha glemt en ting eller to i den oppskrifta!

Og siden vi ikke hadde internett og jeg likvel hadde fått en særdeles smertefull gangsperre etter å ha båret vaskemaskinen umenneskelig langt (bort til heisen) kunne jeg like så godt gjøre en innsats for å bli kåret til månedens ansatt på jobb og tok en ekstra vakt for å rydde opp på bakrommet på kiosken. Se den fine kjøla, må være Narvesenkjedens fineste! Det varte i 15 minutter.

Men øyeblikket da vi kom på nett igjen blir jeg aldri å glemme, og jeg lover på tro og ære at jeg aldri skal gå offline igjen!

Forbannelsen er opphevet

2010-03-08T17:16:00.002+01:00

Jeg sto på jobb og holdt på med mitt, prøvde å se viktig ut, da jeg hørte at noe raste ut av en hylle. Hva reiv jeg ned nå, var min første tanke, men da jeg stakk hodet rundt hjørnet så jeg Synnøve stå der med en hyllekant i handa og tusen pakker toy ligger utover gulvet.

Min andre tanke ble da: Forbannelsen er opphevet!

Helt siden jeg farget håret mørkere og ikke var blond lengre, har jeg ventet på at alle mine uhell skulle ta slutt. Jeg vet har har gjort mye rart:

1. Jeg har utløst brannalarmen på kiosken i Tromsø tre ganger.
2. Jeg har utløst brannalarmen på kiosken i Båtsfjord én gang.
3. Jeg har utløst ransalarmen på kiosken i Tromsø én gang.
4. Jeg har låst meg ute av kiosken to ganger.
5. Jeg har ødelagt softismaskinen én gang.
6. Jeg har revet ned all tobakken i kiosken én gang.
7. Jeg får stadig støt i ørene når jeg glemmer at jeg ikke må ta med våte fingre på ipoden.
8. Jeg har kasta nye joggesko til over 2 000,- i søppelsjakta.

Og dette er bare det jeg kommer på i farta. Men da Synnøve endelig klarte å gjøre noe jeg tror det egentlig var meningen at jeg skulle gjøre, tenkte jeg at forbannelsen min har gått over i henne.

Det var helt til jeg kom hjem. Inne på badet hadde alle sminkesakene mine falt ned i do og ligget og badet der i åtte timer.

Hvor blir det av molekylene?

2010-03-07T22:09:00.004+01:00

Jeg snakka med Annette på telefonen og hun fortalte meg siste nytt hjemmefra.

Pappa hadde visst vært på jobb på en øy i Lofoten, men funnet ut først da han kom fram at han hadde tatt med seg feil kjeledress til båtinspeksjonen. Han hadde tatt med den som er for liten. Den hadde vært så trang at han så vidt fikk igjen glidelåsen, og han kunne ikke bøye seg, men måtte legge seg ned på magen når han skulle se under ting. Ikke en gang glidelåsene i lommene fikk han igjen, og både mobilen og tippekortet hadde falt ned et sted på dekk. Dette var samme dagen som den store Viking Lotto-premien skulle trekkes, selvfølgelig, og han måtte love fiskeren
5 % av eventuell premie i bytte mot å bøye seg ned å hente kortet til han.

Ellers ba Annette om råd om hvilke fag hun skal velge på skolen til høsten. Mamma hadde rådet henne til å velge realfagene, men Annette sa selv at da hun hadde labøvelser i naturfagen forsto hun ikke så mye. Hun hadde stått et halvår i et glassbur og blandet blått med gult og fått grønt, men ingen hadde ennå fortalt henne hva atomene hadde med molekylene å gjøre. Men, som hun selv konkluderte, hvem var jeg til å gi henne råd? Jeg "jobber jo bare på Narvesen"!

Til mitt forsvar: Jeg jobber ikke "bare" på Narvesen, jeg er jo mest av alt student. Så får det så være at jeg ikke føler meg superstressa av obligatoriske oppgaver og oversvømt av dårlig kaffe og eksamensnerver. Jeg studerer ledelse. Ledere slapper mye av, og det må det også trenes på! Så lenge jeg lærer meg noen fine, vanskelige ord går det nok bra. Jeg har forresten ennå ikke fått bruk for derivasjon, som jeg lærte på videregånede, og det er litt synd, for jeg var steike god på det!

Også er jeg en råtass på Narvesen, da...

Der penger kan fly

2010-02-22T16:18:00.002+01:00

Jeg har vært hos tannlegen i dag. Der kan penger fly! De tar liksom sats ut fra kontoen og flyr avgårde. Men på den lyse siden hadde jeg ingen hull og visdomstennene kommer mest sannsynlig til å komme ut fint på egenhånd. Også har jeg fått ordnet det juleribba ødela.

Jeg hadde gjort en god del researvch før jeg valgte tannlege. Det er mye vanskeligere enn hjemme der du bare har ett alternativ. Jeg googla rundt og spurte folk jeg kjenner i Tromsø. Det skulle vise seg at de bare hadde vært hos tannleger de ikke anbefalte videre... Så fant jeg en i sentrum med fransk tannlege og studentrabatt, så da var jeg solgt!

Det som derimot ikke sto på hjemmesiden deres, var at man måtte ha sånne blå poser over skoene inne på klinikken. Hadde jeg visst det hadde jeg valgt noen helt andre...

Også har jeg fått den nye, fine, røde iPoden min. Den har videokamera og alltings, og her er Chris som demonstrerer at vi har litt ulik oppfatning om hva som er artig:

Ute med Finnmarkskortet

2010-02-10T22:55:00.004+01:00

I dag igjen fikk jeg oppleve at det slettes ikke er så verst å være finnmarking!

Da jeg var i Australia fortalte jeg flere ganger historien om reinsdyrene som vi kunne ri på til skolen og igloene vi bodde i det meste av året. De syntes også det var litt tøfft at vi kunne se over til Nordpolen.

I dag har Chris og jeg vært på visninger. Vi skal snart flytte i ny leilighet og akkurat som forrige gang vi var på leilighetsjakt, tror jeg det lønner seg også denne gangen å ha et Finnmarkskort i ermet.

Mannen viste oss rundt i leiligheta og fortalte hvor fint og flott det er. Jeg spurte om han har hatt mange telefoner på leiligheten og han sa han har hatt rundt 30 000 visninger denne uken. Så ber han oss fortelle litt om oss selv. Det er da jeg drar fram Finnmarkskortet.

Dersom man kommer i prat med en fremmed eller, slik som dette, må overbevise noen om at man er hyggelige mennesker, er det bare å nevne at man er fra Finnmark. At Chris i tillegg er litt av en heftig og begeistra joker, gjør ikke akkurat saken dårligere heller. Finnmarkinger er tydeligvis koselige mennesker og alle kjenner noen fra Finnmark. Eller så var de på Nordkapp med Hurtigruta i 96 eller skulle ønske de fikk sjansen til å besøke isødet.

Selv for en tromsøværing er det eksotisk å høre historiene om det dårlige fisket og han Hallvard som må reise 50 mil tur/retur sykehuset for dialyse tre ganger om dagen. Mannen virka sjarmert, han, så da er det bare å vente på telefon.

Bilde fra frysedisken på butikken til Chris. Han anbefaler den varmt!

@ W0rk

2010-02-07T23:07:00.002+01:00

Her er et bilde av meg som er veldig flink å legge opp boller på jobb.

Kick off

2010-01-29T23:40:00.005+01:00

Swedish Match hadde lanseringsfest for den nye 01 -og 02-snusen i går. Ryktet sa at det skulle komme kjendiser, så jeg var jo selvskreven. Dessuten er "gratis" ord nummer to på lista over mine yndlingsord. Kjendiser er selvfølgelig nummer en.

Så var vi samla på Strut, så og si alle som selger snus i byen og DJ-en ropte ut i mikrofonen "ta imot Terje Sporsem!". Jeg hadde selvfølgelig googla han på forhånd så jeg skulle være helt, helt sikkert på at jeg visste hvem vi venta på... Ja, så kom han ut på scenen, fyrte av en rakett og fortalte noen vitser om nordlendinger. Etterpå sa jeg til han at jeg er den største bloggeren i Finnmark og fikk ta et bilde med han.

Her kommer den ultramoderne panneluggen til sin rett.

Ps. Lene fra Paradise Hotel handla hos meg i dag!

Ulrikke og kjendisvennene hennes

2010-01-25T21:16:00.001+01:00

Jeg fikk autografen til Senkveld-Truls Svendsen da han kjøpte Dagbladet av meg på kiosken i helga, OG Jan Eggum kjøpte dobbel wiener i brød av meg på torsdag. Jeg ble star struck. Skalv litt i beina, faktisk.

Dagens i-landproblem

2010-01-18T21:11:00.004+01:00

Jeg har hatt verdens mest underholdende forelesning i dag. Det var ikke takket være foreleseren, han var kjedelig, men på grunn av de fire blonde jentene som satt på raden foran meg. Jeg har jo plass på brunetteraden nå...

I pausen sier den ene blonde jenta til de andre: Er det ikke forferdelig det som har skjedd på Haiti? Verden er bra urettferdig når dette måtte skje med de fattigste av de fattige!

Familien min har et fadderbarn på Haiti, sa en av de andre jentene. Vi ringte til Plan Fadder, men de visste ikke om det hadde gått bra med han, fortsatte hun. Det kan ta måneder før de vet noe.

Den tredje jenta brøt inn og sa: Dere fikk en gutt dere også, ja? Vi ville også ha et fadderbarn, vi. En sånn søt liten jente som du ser på reklamen som sitter i gjørma og strikker, eller noe. Men vi fikk en gutt. Og man kan jo ikke akkurat bare slutte å abonnere på et menneske heller, så vi måtte beholde han. Så skulle vi få oss et fadderbarn til, en jente, men tror dere ikke vi fikk en gutt denne gangen også?!

Gutten vår, sa den første jenta, fikk vi fordi klassen min på ungdomsskolen hadde et fadderbarn, men etter 10. klasse måtte faren min overta han. Han heter James. Hvem faen sitter i Afrika og heter James, liksom?!

Den andre jenta fortalte videre at de av og til sendte pakker til barnet. De sendte jo penger også, men de gikk sikkert mest til at hele landsbyen skulle ha dass eller noe. En gang fikk de et bilde av fadderbarngutten med en genser de hadde kjøpt til han, så de visste at han fikk gavene.

En av de interesserte venninnene brøt inn: Har et barn flere faddere eller er dere de eneste?

Nei, jeg tror de har flere, svarte den blondeste av de.

Herregud så urettferdig, fikk hun til svar. Tenk så mange gaver de får da, så er det sikkert mange som ikke får noen!

Det har i det hele tatt vært en lærerik dag, som dere forstår. Jeg avsluttet den med å gi fisken Vegard tidenes bungee jump da jeg flyttet bollen hans fra kjøkkenbenken til bordet. Han så helt svimmel ut der inne i hva som må ha vært en evighet for lille han.

Hej, hej, hallåååå

2010-01-15T00:06:00.001+01:00

Jeg prøver å blogge, men jeg får det ikke helt til. Delvis fordi jeg prøve å gjemme meg fra rampelyset fordi en frisøk voldtok frisyren min her om dagen og delvis fordi jeg egentlig ikke har så mye å fortelle.

Men for å ta det med frisørbesøket først så kan det kort oppsummeres med at jeg nå ser ut som en i overkant freaka kunst -og håndtverkslærer, og med en så kort, rett pannelugg skal det veldig lite vind til før den står rett opp. Mildværet og regnet vi har hatt de siste dagene setter den lille spissen på frisyren under turen hjemmefra og til jobb. Frisøren var innom kiosken i helga og kjøpte tyve Marlboro Light hos meg. Jeg håper hun dør av kols før eller får leddgikt av frisørsaksa eller noe. Neida, egentlig er jeg ikke så sint på henne, men jeg unner henne en dårlig blekning eventuelt en uheldig permanent.

Ellers er det på'an igjen på universitetet. Jeg var veldig flink forrige semester - helt sant, og skal være like flink dette semesteret. Så langt er kommersialisering det emnet jeg liker best. Jeg tror det er fordi at i tillegg til at emnet er ganske spennende så har vi en foreleser som jeg har gjort til mitt idol! Det er ei tromsødame som reiste til London og jobbet i BBC i åtte år med kommersialisering. Etter det jobbet hun som programutvikler i Discovery Channel i syv år. I løpet av denne tiden startet hun også fire selskaper, og solgt tre av dem. Det fjerde, som hun fortsatt eier, har hovedkontor i London, en avdeling i Chicago og en i Cape Town. Dette er næringslivets Mira Craig, hun kan alt! Dessuten bruker hun engelske ord som amazing og analysis når hun ikke kommer på det norske. Det er hun som skal gjøre med rik.

Når jeg blir rik og berømt skal alle bare kjenne meg som U. Greenberg.

U, sa Chris. Som i Prince? spurte han.
Nei, svarte jeg. Herregud det er ingen U i Prince.
Som i ett navn, som i Madonna, vel, sa Chris.
Og jeg svarte: Yes, just like Jesus.

Chris flirte, for visst har Jesus et etternavn, mente han. Han heter jo Jesus Christ...

Okei, slutt å mas. Her er et bilde av panneluggen. Jeg har nettopp dusja, så den er på sitt mest veloppdragne akkurat nå.

PS. Jeg HAR et lite og et stort øye!

Årskavalkade 200

2010-01-01T16:27:00.008+01:00

Tid for ny årskavalkade allerede!

Januar

Chris hadde vært hjemme i Berlevåg til jul og jeg hadde vært i Båtsfjord. Vi bodde i leiligheta i Sjøstranda og bortsett fra dette bildet, er de fleste andre bildene jeg har fra januar enten av mat eller av all snøen.

Februar

I februar reiste jeg plutselig en uke tilbake til Båtsfjord i begravelse. Bildet er tatt hjemme på rommet mitt som Annette overtok minuttet etter at jeg flyttet fra Båtsfjord!

Mars

Mars må jo ha vært en veldig innholdsrik måned, jeg har bare bilder av meg selv i Mars-mappa. Ja, også et av det store blåmerket Chris fikk i snowboardbakken...

April

I april feira vi asfaltpåske for første gang. Vi hadde et par fridager der vi satt hjemme og utviklet en veldig avansert påskequiz jeg håper vi får dele med flere denne påska. Jeg har dessuten lyst til å lære meg å like snø eller noe i påska.

Mai

17. mai slapp jeg unna med kun et par timer på jobb, men i verste rushet. Jeg har aldri sett så mange mennesker på én gang inne på en liten kiosk! Det var varmt, det var klamt og folk maste og krangla om hver minste softis. Det var ikke tid til å puste.

Juni

I juni flytta jeg inn i ny leilighet på Strandkanten her i Tromsø og gjorde meg klar til å delta i mitt tredje Midnight Sun Marathon. Mamma ble ikke med denne gangen, men Konrad og jeg fulgte hverandre helt til han sakka litt ned og jeg så mitt stikk til å slå han med ett minutt denne gangen også. Ikke før var vi kommet over målstreken før familien hans sto klar med kamera. Jeg er spent på MSM 2010.

Juli

Jeg prøvde å ta sommerferie i juli, men det ble fort kjedelig. Jeg lå noen dager på verandaen mens resten av folket enten var på jobb eller på ferie. Da jeg ble lei, reiste jeg hjem til Båtsfjord for å med meg Båtsfjord i fest og sommerjobbe litt på kiosken.

August

Bildet er fra da jeg fortsatt var hjemme og Sandra og jeg gikk tur til Eikebergvika. Tror ikke det har vært på fint vær i Båtsfjord hverken før eller siden. Jeg hadde også min første skoledag på universitetet i august. Det går ganske bra på universitetet, synes jeg, og jeg har bestemt meg for å gi neste semester også en sjanse.

September

Pappa, Monica, ungene, Annette og jeg reiste en tur til Oslo. Vi var på Tusenfryd, på Mamma Mia-musikal. Fisken Lille-Vegard flyttet også inn i september og til stor jubel har han overlevd juleferien helt alene hjemme i Tromsø!

Oktober

I oktober innså jeg at å være student ikke bare betyr å sove lenge og høste stipend, men også at det aldri er lenge til neste eksamen. Fingrene mine kan kalkulatoren i blinde! Bildet er fra en sushikveld i Chris' leilighet på Brinken i Tromsø.

November

I november feira Chris og jeg bursdagen hans med å reise til Oslo på besøk til Vegard og Carl og dra på Aha-konsert. Under konserten satt vi ved siden av en veldig hyggelig gjeng som etter hvert viste seg å være annonsesjefer i noen nettaviser. De lovte å skaffe meg jobb når jeg bare blir ferdig på universitetet.

På Chris' 24 årsdag 28. november sa jeg til han "tenk neste år når du blir 25, da må du jo være voksen?!". "Jepp, halvveis til tredve" sa han...

Bildet er fra den supergode tapasmiddagen Radhika serverte oss! Du må altså bare komme tilbake, Radhika! NAM

Desember

Eksamen var jo et stress uten like, skulle det vise seg. Jeg dro på jobb for å ha en unnskyldning til en pugge pause, og på trening for å få en jobbpause. Ellers ble jeg veldig godt kjent med lesesalene på universitetet og fant ut at kantina på teorifagsbygget har god mat! Da det ble juleferie reiste jeg hjem til Båtfjord en uke og spilte Idiot med Lise.

God jul!

2009-12-24T12:04:00.002+01:00

Min julehilsen på bloggen i år blir et bilde av Chris' julekort til faren og familien i Trondheim. Han satt en kveld og bedrev stor poesi og jeg lo så mye at jeg tror jeg tissa litt på meg. God jul alle mine venner!

Allergisk mot jul

2009-12-23T15:56:00.002+01:00

Jada, så kom jeg hjem til Båtsfjord og ifølge mamma blir det visst jul i år også.

Denne hang på tavla inne på kjøkkenet da jeg kom hjem:

Annette har vært på juleverksted med astma -og allergiforbundet i Kirkenes og er tydeligvis allergisk mot jul. Bildeteksten sier: "Det blir ikke jul uten en ny dorullnisse, i hvertfall ikke for Annette Grønberg."

Jommen sa jeg smør!

Heia Vegard!

2009-12-17T22:06:00.002+01:00

En liten Skype-prat med Veggie89.

Rosinen i bolla?

2009-12-16T08:31:00.001+01:00

Liker du best boller med rosiner eller rosiner med bolle? Vi har begge deler!

Nordland, Troms og Finnmark

2009-12-11T19:09:00.001+01:00

Sånn bare for å flire litt!

Røykskadesalg og Obamarama

2009-12-10T10:09:00.014+01:00

Jeg har vært på røykskadesalg i dag. Det var like før jeg fikk svimerker. Ville kvinnfolk, altså. Men herregud, HALV PRIS PÅ ALT! Jeg kjøpte litt, kan du si. Eller, for å være ærlig kjøpte jeg en del, men herregud HALV PRIS! Dessuten var noe av det jeg kjøpte julegaver. Litt brannskader får en tåle...

Så har jo Vegard hatt besøk av Obama i dag. Jeg regner med Vegard og Charlie har sittet spent i stuevinduet ved Akerselva og speidet etter en Obama som ikke finner fram til neste post på programmet. Carl sitter på Gardermoen på airport standby og kan bare håpe på at Obama finner ut at han ikke klarer å gå på do i Norge, så han må stenge luftrommet over den nordlige halvkule og reise hjem igjen litt tidligere. Michelle var ikke noe fin i lilla heller uansett. Jeg som har hørt så mye snakk om de veltrente overarmene hennes fikk ikke engang se dem i dag så jeg kunne flekse foran speilet og sammenligne.

Jeg lurer forresten på hva hun og vår statsministerfrue hadde å snakke om over den koppen med te de drakk mens mennene deres diskuterte world peace og alt det der. Jeg ser ikke akkurat for meg at Ingrid Schulerud er den som laster ned de siste episodene av Grey's Anatomy, så Michelle ligger vel mange episoder foran henne. Hvis jeg var Ingrid ville jeg spurt Michelle hva hun skal gi Barack til jul. Jeg mener, hva kjøper man til en mann som har alt - til og med et eget land?!

Og det siste nye er at Reitan Servicehandel ringte meg og sa at de elsker meg. Jeg takket, men tror det er best at vi fortsetter å ha et avstandsforhold en stund til. Eller, riktig så tøff var jeg ikke, men så artig det var å få tilbud om å bli med i talentprogrammet deres! Jeg tenker jeg tar 20-bussen opp til universitetet neste år også og fortsetter å være våken helt til Senkveldreprisen på søndagskveldene en stund til. Penger kan jeg tjene en annen dag, og uansett vant Chris 50 kroner på et Flaxlodd i går, så vi klarer oss.

PS. Jeg er best!

I've got mail

2009-12-08T21:16:00.003+01:00

Se hva som kom i posten til meg fra min vertsfamilie i Australia i dag: TimTams! Jeg er litt smart som sender dem julebrev med den aller minste melkesjokoladen som er å oppdrive allerede tidlig i november, for da rekker de akkurat å sende meg to pakker med verdens beste sjokoladekjeks i tide før jul. Så skriver Bronwyn alltid et langt brev til meg og forteller om barnebarna som har fått tenner og har lært å gå og Geoffs Mercedes. Jeg skriver hvert år om mørketiden, det dårlige fisket og hva vi skal spise på julaften.

Dette er nok det jeg husker aller best av det jeg spiste da jeg var på utveksling i Taree, New South Wales. Det er mye bedre enn kengurukjøttet og gresskarsuppa jeg smakte på, selv om den også var veldig god. Jeg husker vi fikk en hver hver kveld etter middag, men ikke mer enn én, for Geoff hadde høyt kolesterol og da skulle ikke vi andre friste han mer enn nødvendig.

Bronwyn and Geoff, if you're still following my blog: THANK YOU AND MERRY CHRISTMAS!

O jul med din glede

2009-12-05T23:32:00.007+01:00

Jeg kom akkurat hjem fra jobb. Det har gått i ett de siste dagene og mens resten av klassen skal feire eksamen med fest og juleferie, skal jeg feire med å legge meg uten å ha vekkeklokke på og gjøre kiosken klar for ombygging. Jeg overvurderte kanskje meg selv litt når jeg tok på meg ekstra vakter i frihelga mi, for bare se så travelt jeg har hatt det:

Det var litt løgn, jeg har ikke åpna mer enn to luker fordi jeg fikk adventskalenderen på jobb i dag, og tro meg, jeg skal spise alle 24 sjokoladebitene i kveld!

Ellers lager Chris seg nachos og fant nettopp et flak som var formet som Pac Man.

Det fikk meg til å tenke på hun amerikanske dama som fikk fram et bilde av Jesus på strykejernet sitt. Hun tok det som et tegn på at livet kom til å bli bra, men herregud (ja!), hun er 44 år og livet er jo snart over. Chris sier han tar det som et tegn på at han har valgt riktig i livet ved å bli supernerd...

Jeg spiste Pac man-en og ba han holde kjeft!

Rødnesedagen møter første søndag i advent

2009-11-29T19:38:00.004+01:00

Det er rødnesedagen i dag, vet dere. Sjefen utfordret oss til å gå med rødnesa på hele dagenpå jobb, da skulle han donere til Redd Barna. Vi tok den litt lengere og fant fram nisselua også. Vi så ikke riktig rett ut, det skal jeg være den første til å innrømme, og det må ha sett rimelig dust ut å stå bak disken på kiosken med den på når man begynner å bli sliten og kanskje bjeffer litt til kundene når de vil ha posen sin gratis. Det var jo ingen som tok oss alvorlig.

Her fyller jeg snusskapet uten rødnesa på.

Det var en kunde som spurte om han fikk ta på rødnesa mi, og jeg så egentlig ingen grunn til at han ikke skulle få lov til det så jeg bøyde meg over disken og han klemte på den og sa tut-tut. Kanskje var han litt tilbakestående, kanskje var jeg det også.

Morten tok dette bildet av seg selv og sendte til dama si. Jeg hadde løpt. Lang og fort! Ikke fikk man puste skikkelig med nesene på, og når jeg nøs, føk den veggimellom.

Jeg derimot var jo bare kjempesøt i dag, om jeg må si det selv!

Nok en gang: Creds til Morten, offisiell kioskfotograf.

Teller en, teller to, teller tre, teller fire

2009-11-28T00:58:00.004+01:00

I går hadde vi varetelling i Tromsø og Båtsfjord stilte mannsterkt opp. Radhika og Mariell kom for å hjelpe til. I dag var det kjøpmannsbytte og skiftetelling på Finnsnes, og siden jeg kan telle langt og kan gangetabellen (jeg har gangesertifikatet for den lille multiplikasjonstabellen), fikk jeg være med hurtigbåten dit i morges for å være med på varetellinga.

Jeg har aldri kjørt hurtigbåt før, men det var så mørkt at jeg så ikke så veldig mye. Men hurtigbåten får hurtigrutas fart til å ligne en robåts. De har til og med handlesenter på Finnsnes, så innimellom Melkesjokoladen og Troikaen fikk jeg til og med kjøpt en julegave. Dessuten kjøpte Synnøve og jeg hver vår hodebunnsmassasjesak. Se hvor den frigjør endorfiner her!

Og i dag har Chrissemann bursdag så jeg er ikke værre enn at jeg small i hop en gulrotkake da jeg kom hjem fra Finnsnes. Jeg mener small i hop, for det er melis på kjøkkenskapene nå... Chris blir 24 år, og jeg sa til han at neste år, når han blir 25 år, er han jo i hvert fall voksen. "Ja, halvveis til 30", svarte han. Jeg måtte trekke tilbake det om voksen.
Gratulerer med dagen, Chris!

Elektrikerinner

2009-11-23T23:02:00.002+01:00

Jeg satt og prøvde å resonnere meg fram til om det nødvendigvis er en virkning bak alle årsaker da Ida ringte meg. Ida var på Clas Ohlson og lurte på hvilken pære hun skulle kjøpe til lampa i stuevinduet vårt. Jeg måtte se med et spørsmålstegn bort på lampeskjermen vi hang opp i vinduet da vi flytta inn for seks måneder siden. Planen var jo å fikse ledning og støpsel og hele pakka - etter hvert. Jeg måtte forklare Ida at det er mange ting vi må ha før vi tenker på å kjøpe pære til den lampa.

Litt senere kom Ida hjem med ledning og ting å koble i endene på den. Vi har lekt elektrikere i ettermiddag! Det gikk veldig bra, vi husket til og med på at det ville være lurt å ikke sette støpselet i kontakten før vi var ferdige med å sette opp verket. Litt synd at ledninga var så kort bare, for skjøteledninga henger midt på veggen nå for at den skal rekke hele veien bort til vinduet. Regner med vi fikser det til sommeren en gang...

Må få fiksa mobilen min, så blir det bilder og sånt.

Til Ida

2009-11-19T23:21:00.003+01:00

Ida er ikke hjemme så jeg har laget en lapp til henne som nå henger på badedøra:

Jeg er litt morsom, for se så mange såper vi har!

Ida fikk de med seg fra jobb i går fordi de skulle skylle de ut i vasken og vi er noen økonomisk smarte jævler! Vi har i allefall de reneste hendene i kommunen! Da Vegard bodde på hotell her i byen i forrige uke, stjal vi en dorull fra hotellrommet hans. Men han ville ikke la oss ta Do not disturb-skiltet eller badekåpa...

Det var ikke tilfeldigvis noen som ønsket seg håndsåpe til jul?

Ikke-Båtsfjord

2009-11-18T15:07:00.001+01:00

Dette er skrevet om Båtsfjord på Ikkepedia. Synes det tok Båtsfjord så ganske på kornet! Søk opp Berlevåg også, kjempeartig!

Båtsfjord er en liten stedsplass lengst oppe i Finnmark . I løpet av 10 år har Båtsfjord inn-navlet seg til 3.000 innbyggere, som enda lever på gammelt brød, og saltvann. Saltvannet er så fullt av Russer-Salt, at folk har blitt helt " Russer " i hodet. Salt-vannet har også litt Crystal meth ( Metamfetamin ), Og litt hasj i seg. Derfor heter det Crystal-Weed salt, men det navnet er ikke brukt på år, for at politiet som bor der oppe ikke skal få noe arbeid. Folket i Båtsfjord har ofte navn som Elise eller Sondre, og tar seg gjerne en fest, der det ofte er prostitusjon, dop-Dealing og litt kjønn-skifitng innblanded.

Russerne der oppe røyker mye rart, de røyker alt de IKKE skal røyke. Mens Båtsfjordingene bare røyker sokker, visst du noen gang er så uheldig at du havner i en samtale med en Båtsfjord-Væring, så vil du merke med en gang, at de er helt " sprengt " i hodet. Når de drar ut på Sjarken sin for og fiske, drar de ofte langt ut på hav, og henter dopet de gjemte i forrige måned. Når de ikke jobber på Sjarken, lager de hjemmebrent, som da er hjemmelaget sprit. Spriten i Båtsfjord inneholder ofte Metanol, som da ville vært skadelig på alle, untatt de som er skadde fra før av. Så grunnen til at Båtsfjordingene er " Litt Dumme ", kommer av metanolen.

En gang blond...

2009-11-16T22:40:00.003+01:00

Det er lenge siden jeg har gjort noen store blemmer på jobb. Hjemme skjer det stadig vekk. I går, for eksempel, kasta jeg mine fine, blå Kayano løpesko ned i søppelsjakta. De lå i en pose i gangen og jeg trodde det var søppel. Og i dag brant jeg opp et notatark med fine ord om selveste Aristoteles på stearinlyset jeg hadde på bordet mens jeg leste.

Men på jobb i helga klarte jeg å ta med meg hyllekanten da jeg skulle hente en pakke sigaretter og det gikk et tobakksskred bak disken! Jeg tror kanskje jeg var litt stressa fordi den nye kjøpmannen vår var med oss på opplæring.

Han kom bort til meg og sa at han hadde fått beskjed om at han skulle forfølge meg i helga, for jeg skulle lære han. Greit det, tenkte jeg, men etter ei stund oppdaga jeg at han var to skritt bak meg, ALLTID. Jeg tok en testrunde rundt i kiosken, og jadda, han gikk i sikksakk rundt reolene bak meg. Jeg tenkte bare med meg selv at dersom jeg skulle bli tissatrengt, ville jeg måtte forklare han at jeg ikke kom til å gi han opplæring i å gå på do! Noe må han da ha lært på den forrige arbeidsplassen sin. Eventuelt hos mora.

Jeg trøster meg egentlig litt med at Ida nettopp la et salathode på komfyren og så slo på plata. Vi er egentlig litt som plastposer, jeg og Ida: Brannfarlige og det anbefales sikkert ikke å la oss være alene med barn under tre år.

Oj, nå glemte jeg nesten å gi kjempekreds til Morten som var på pletten med kameraet da tobakksraset gikk og fikk tatt dette bildet. Jeg ble plutselig veldig opptatt med noen kunder, så siden Morten er på opplæring måtte han plukke opp.

På solomission i Oslo

2009-11-12T22:01:00.006+01:00

Nå er jeg akkurat kommet hjem fra en dagstur til Oslo. Reitan Servicehandel ville ha meg til jobbintervju på hovedkontoret. Dere kan se for dere lille frøken Nervøs og Svett under armene når hun spankulerte inn der med Besøkende-skilt rundt halsen. Svær foajé hadde de påspandert seg, ledelsen i RSH. Over vasken var det en kran for vanlig vann og en for vann med kullsyre! For sikkerhetsskyld tok jeg den uten kullsyre.

Her er Reitans hovedkontor. Jeg fikk ikke gått på do der. Litt synd egentlig, for jeg hadde så lyst å sammenligne porselenet med operaens.

I går ringte det en mann som driver en annen forretning i Tromsø til meg. Han hadde fått tips om meg og spurte om jeg ikke ville forlate Narvesen og for å komme å jobbe hos han. Deltid eller heltid, han ville også ha meg på intervju. Den nye jobbmuligheten hørtes veldig fristende ut, og at noen har vært ute og anbefalt meg er jo ikke akkurat ille å vite. Men jeg ER jo Narvesen og de jeg jobber med er jo verdens beste gjeng!

Dette blir vanskelig og jeg føler meg bitteliten i en enorm verden her jeg sitter i sofakroken og skumleser pensum til eksamen i innovasjonsledelse mens bedrifter head hunter meg og henter meg fra nord til sør for å snakke med meg. Hvem er jeg til å uttale meg om ukurans i varelager og holde lange avhandlinger om preventive anti-svinntiltak? Eller, akkurat det begynner jeg faktisk å bli litt god på. Case er heller ikke et fremmedord lenger.

Kanskje er utdannelse overvurdert likevel? Det er ikke lett å veie opp fordeler mot bakdeler her. Lønn, spennende og hektiske dager og masse erfaring mot slappe, korte timer i et auditorium, men masse overskudd til å trene og surfe på Facebook hele natten et par år til?

Nå må noen snart fortelle meg hva jeg skal gjøre, HVA SKAL JEG BLI? Det finnes ingen magefølelse å stole på akkurat nå for jeg har spist alt for mange pakker toy i dag, og samtidig er det ikke lett å gjøre alle til laks! (Den fant jeg på under intervjuet, hun dama prata så lenge...)

Nå skal jeg sette meg ned å skrive reiseregning for utleggene mine. Faen, det gikk fort å bli voksen!

Riding the crest of a high and beautiful wave

2009-11-08T23:04:00.010+01:00

Vi er hjemme igjen etter ei kjempehelg i Oslo. På fredag ble Chris og jeg introdusert for den nye fuglen til Vegard og Carl. Vi vurderte ei stund å døpe han i akvariumet, men da den først prøvde å begå selvmord ved å fly rett inn i veggen og falle ned bak veggseksjonen, bestemte vi oss for å holde han mest mulig i live, og lot det være.

På lørdag var det 10 timer intesiv shopping i Oslo. Matvraket Ulrikke ble litt sur fordi maskinen Chris kan gi seg ut på et sånt mission uten frokost først, men det ble mye bedre etter en middag på kinarestaurant på ettermiddagen. Her begynner en Morten Harket å komme fram i Chris!

For på kvelden hadde vi billetter til Aha-konsert i Spektrum.

Nå er ikke mobilkameraet mitt så supert, men dere kan tenke dere Aha i lyset der borte, det var magisk!

Ved siden av oss på raden vår satt det en gjeng som prata og diskuterte med oss. Han ene foreslo at vi kunne leke en lek før konserten starta: Alle skulle synge sin favoritt-Aha-sang for de andre. Chris var først ut og sang The sun always shines on TV, ganske høyt og skjærende... Så var det min tur, og jeg sand Riding the crest of a high and beautiful wave. Det var ikke videre pent det heller... Da jeg var ferdig prata sidekameratene plutselig om noe annet og de fikk hverken deltatt eller kåret noen vinner. Herregud, vi ble både lurt og latterliggjort!

Etterpå gikk vi rundt i byen og jeg klaga (bare litt!) over at det var så kaldt og Chris spiste noe som var så godt at han måtte ha en til på Deli De Luca (som har vært og sett på lokaler i Tromsø - inside information!!!).

Det var rett og slett ei super helg, og se avslutninga vi fikk servert da vi kom tilbake til Tromsø:

Radhika, Ida og Elisabeth lagde tapas med kyllingklubber, sashimi, ost og kjeks, vårruller og mye annet godt! Nam!

Lille, vise meg

2009-10-30T11:16:00.001+01:00

Jeg kjenner visdomstennene komme, det er jeg ganske sikker på. Ser du de der bak? Tro så smart jeg kommer til å bli!

Ni hao

2009-10-25T18:21:00.002+01:00

Vi spiste sushi i går. Og siden jeg så så neddopa ut på to av bildene, tok jeg helt av på det tredje. Jeg kan bruke pinner, ser dere. Jeg har tross alt vært i China, men Chris kan ikke engang spise med kniv og gaffel og hele klumpen med rå fisk havna i soyasausen. Han har bare vært i Sverige, tror jeg.

Am Freitag

2009-10-23T18:57:00.004+02:00

Velkommen til min fredagskveld. Immanuel Kant, Jeremy Bentham og jeg sitter på senga og diskuterer hvis normative etiske teori holder mest vann, eller lekker minst, vil jeg egentlig si.

Jeg har vært superkjempeflink i dag, jeg bare nevner det. Jeg skulket ex.phil-forelesningen i dag siden jeg googlet foreleseren min i går og fant et par artikler han har skrevet om hvorfor skolen er for viktig til å overlates til pedagogene og at pedagogikk og læring ikke henger sammen. Da tentes det et lys for meg, eller egentlig ble lyset slukket. Nå forstår jeg hvorfor jeg aldri har fått noe ut av de tretimers fredagstalene i filosofihistorie denne mannen holder, men jeg ser nå også at jeg ikke kommer til å skjønne noe neste uke heller... Nå vel, jeg er snart ferdig med emnet.

Men ja, jeg skulket forelesningen for å ta ei ekstra vakt på kiosken. Vi skulle få ei varelevering på 620 kg smågodt i dag og jeg skulle få være sjef.

Punkt to: Jeg har meldt meg inn på Sats.

Jeg har ikke meldt meg inn der bare på grunn av smågodtkampanjen, den varer i tre uker mens på Sats skal jeg svette i minst ett år, men jeg tenkte at det kanskje var på tide å variere løpingen med litt alternativ trening innomellom.

Jeg har vært på spinningtimer, styrketimer og sånn hopp-og-sprett-og-opp-på-det-trappetrinnet. Det er gøy det! Armer hit og bein dit og plutselig snur hele gruppa seg slik at jeg, som ikke fikk det med meg, står med ansiktet mot alle de andre. Instruktøren ser i det svære speilet på veggen og roper "nydelig, jenter" selv om jeg vet at det jeg selv ser i speilet der fremme er langt fra nydelig. Men i går, siden jeg plutselig kjente rytmen fra musikken plutselig synkronisere seg med my body, mind and soul, liksom, tenkte jeg at "faen heller, dette er nydelig" og kneløftene nådde nesten taket! Jeg går tilbake neste uke, jeg!

Men nå tror jeg at jeg må gå; Jeremy roper høyt at nytteprinsippet er best mens Immanuel slår i bordet med sitt kategoriske imperativ.

Etter en time på finn.no

2009-10-18T23:31:00.004+02:00

Igjen surfer jeg timevis bort på nettull. Jeg sitter og tenker på hvordan jeg skal innrede huset mitt, bare jeg blir rik og får kjøpt ett. På Finn kan man finne mye rart, og jeg lagde meg et lite utkast:

I yttergangen skal jeg ha en italiensk ridderrustning. Dette koster bare 12 000,- og det er jo ikke så ille.

Denne hengelampen skal henge over spisebordet:

Under spisebordet kan dette håndknyttede teppet fra nordøst Afghanistan ligge:

Dette TV-bordet skal jeg også ha. Det gjør ingenting at det har stått ute i snøen.

Dette kan jo bli ganske bra, og ikke minst billig!

Riding the Crest of a High and Beautiful Wave

2009-10-17T20:22:00.003+02:00

Bare hør på alt dette:

På torsdag ringte det en kar til meg som presenterte seg som André fra Wipeout på TVNorge. Han spurte om jeg husket at jeg hadde søkt om å få være med programmet. Det gjorde jeg, etter hvert. Når jeg bare fikk tenkt meg om, husket jeg jo at Vegard ringte meg for noen uker siden og fortalte at han hadde sendt inn en søknad for meg siden han ikke turte å melde på seg selv. Jeg tenkte ikke så veldig mye mer over det, for Vegard og jeg melder oss stort sett på alt vi kommer over, og ennå har ingen ringt fra hverken Farmen, Robinsonekspedisjonen eller Charterfeber. Men nå ringte de - fra Wipeout.

Til uka skal TVNorge ha casting til programmet her i Tromsø, og de ville gjerne se meg der, sa André. Der skal jeg presentere meg foran kamera og framføre mitt heiarop med 110 % innlevelse.

Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg tør å gå, og jeg ble ikke akkurat roligere av å høre hva Vegard hadde skrevet i søknaden. Søknaden innehold lovnader om at jeg skulle dukke opp i rosa treningstrikot og heiaropet mitt inneholder fy-ord jeg ikke klarer å skrive her engang!

Dessuten vet jeg ikke om dette er helt meg...

Ellers så er det bare 21 dager til Chris og jeg står i Oslo Spektrum og hører på Donkeyboy og Aha. For tiden rister jeg litt på rumpa foran speilet på badet til den her:

Jeg leste dessuten en fin og flott artikkel på nett om alternativ trening og skaffet meg medlemsskap hos Sats. Jeg har vært på et par styrketreningtimer denne uken, og selv om det var veldig gøy, har jeg pådratt meg en gangsperre av en annen verden. Det kjennes ut som jeg har blitt påkjørt av en enorm dampveivals. Etter andre trening pusset jeg ikke tennene om kvelden, men tok heller en toy for jeg maktet bare ikke bruke mine svulmende biceps mer den dagen.

Neida, jeg gleder meg til neste trening og instruktøren som roper at "dette er nydelig" selv om det jeg ser i speilet ikke akkurat er noe jeg ville kalt for nydelig, da...

Når man ser for mye på TV

2009-10-13T22:15:00.003+02:00

Jeg surfer rundt på nettforum, og jadda, livet føles alltid så mye lettere når man leser om andre sine problemer. Dette skriver en jente hvis hjerne tydeligvis har hengt seg opp:

Her for noen dager siden hadde jeg og en venn av min kjæreste, som jeg også anser som min venn, en samtale. Det startet med latter, og vips så slo vennen til min kjæreste over på en spøk jeg synes ble dratt alt for langt. For det viste seg å være sannhet i spøken.

Spøken gikk ut på at min kjæreste har hatt mange damer og flørtet med mange. Til og med min venn sin kjæreste har han flørtet med, fikk jeg vite, da de var sammen. Han gikk heldigvis ikke i detalj, men jeg lurer sånn på hvorfor han sier dette? Vi har ikke noe negativt egentlig å si om hverandre, jeg anser han som en fin og allright person å prate med, og synes det er fint å ha sånn tone/vennskapsforhold til min kjæreste sin venn.

Så jeg sitter her med en uggen følelse om min kjæreste. Jeg er imot det som heter å være med på utroskap. Jeg er også imot å legge seg etter sine venner sine kjærester og flørte med dem. Fikk en ekkel følelse om min kjæreste. Har han virkelig vært så frekk at han har prøvd å kapre min/hans egen venn sin kjæreste tidligere? Vi har vært kjærester i litt over et år, og har en uggen følelse nå.

Jeg tenker: Var min kjæreste en stor flørter på sin tid? Han er også venn med denne venninnen han flørtet med som da var i forhold til hans kamerat. Møtes innimellom gjør dem også.

Jeg tenker: Flørter de fremdeles? Er det flørt i luften hver gang dem møtes? Hva gjør dem når jeg ikke er tilstede?

Videre tenker jeg: Hvorfor forteller vennen min/min kjæreste sin venn meg om dette om hvordan han var tidligere? Hva vil han med det?

Jeg spurte han rett ut også, men han lo og sa at jeg ikke måtte ta det seriøst. Det var en spøk sa han. Jeg har undersøkt det, og selv om han spøkte var det sant det han spøkte med.

Hvorfor spøker man med slike ting? Det er ikke noe allright for meg å sitte å høre på hvor mange kjærester/flørter/damer osv min kjæreste har hatt, hvordan dem har flørtet, hvem det har vært osv. Tenkte også over litt om hva type kjæreste jeg er med. Prøver å la disse tankene komme bort. Men hva slags gutt er det jeg egentlig er sammen med?

Kan godt hende han har forandret seg, men jeg er av den som også bryr meg en del om hva andre tenker.

Hvilket inntrykk sitter andre folk der ute av min kjæreste? Tenker folk at jeg er en uheldig jente som er sammen med en stor flørt? At jeg fortjener noe bedre? At jeg er dum som valgte denne mannen? Kanskje ler de bak min rygg og venter på at forholdet skal bli over?

Eller tenker dem at jeg er med en gutt som var en stor flørt og som har tatt seg sammen? Unner de MEG noe godt, eller håper de at min kjæreste har tatt seg sammen for å finne den rette slik jeg håper? Prøver vennen min/kjæresten min sin venn å advare meg mot sin egen venn?

Huff... Alt i alt lurer jeg på i det hele tatt hvorfor noen sitter og forteller meg slike ting. Lurer også på hva jeg skal tenke om vår felles venn som sitter og forteller meg slike ting. Ler det bort som om det ikke skulle telle noe som helst.

Er han en venn og forteller slike ting som har skjedd tidligere? Bør jeg være sur på vår felles venn siden han dro opp dette?

Forvirra er jeg!

Litt mindre Sex & the City tenker jeg vil hjelpe!

Ting jeg ler av selv når jeg er alene

2009-10-09T01:14:00.002+02:00

Jeg er en snik av dimensjoner, og i kveld sniker jeg på en annen som heter Ulrikke og bor i Tromsø, hun skriver bloggen En behagelig sannhet. Hun vet sikkert ikke at jeg sitter her i mitt château og følger med på hva hun skriver om.

I dag skrev hun en bloggpost der hun analyserte sin egen humor og hun fortalte en historie hun ler av selv når hun er alene. Vi er kanskje like, Ulrikke og jeg, for jeg måtte også le av denne:

Historier om folk som virkelig, virkelig driter på draget er også ustyrtelig morsomt.En historie jeg aldri blir lei av er det en av mine beste venninner som har opplevd og viderefortalt. En sommer var hun, en kompis og en venninne til ute å kjørte bil da de fikk øye på noen ungdommer utenfor ungdomsskolen. Disse var tilsynelatende i gang med å sette fyr på et eller annet for så å kaste det i containeren som står utenfor ungdomsskolen. De kjørte inn på skoleområdet og stoppet ved ungdommene. Sjåføren ga dem huden full og skjelte dem virkelig ut for oppførselen og gjorde kort og greit rede for potensielle konsekvenser ved å sette fyr på ting.

Sagt med andre ord satt han seg virkelig i respekt hos disse 13-14 åringene, som beklaget og lovet å ikke gjøre det mer dersom min venninne, sjåføren og hun andre lovte å ikke kontakte politiet. De fikk forsikringer hos selskapet i bilen at det var greit, politiet ble ikke kontaktet dersom de kuttet ut pyromanien. Når partene var kommet til enighet, fant hobbypolitiet i bilen ut at det var på tide å forlate åstedet. Da de allerede hadde satt seg kraftig i respekt hos ungdommene måtte de forlate på en måte som også fortjente respekt. Sjåføren brakk bilen i revers, ga full gass og kjørte rett i basketstativet!

I skrekkens øyeblikk fikk moralens voktere panikk, og ga bånn gass og kom seg der ifra. Om det var panikken for basketstativet som var ødelagt eller de ikke like respektfulle og svært flirfulle ungdommene som var årsaken til den raske tilbaketreden, er ennå uvisst. Jeg mener at ennå den dag i dag står basketstativet utenfor Øksnes Ungdomsskole på halv åtte.

Dere må forresten lese den bloggposten der hun er hjemme i Vardø på ferie. Det kunne like godt ha vært en tur til Båtsfjord!

God morgen, godtfolk!

2009-10-06T08:07:00.001+02:00

Snø i Tromsø i dag!

Sannheten om nynorsk

2009-10-05T16:44:00.001+02:00

Det er faktisk ikke så langt ifra det jeg brukte å tenke når jeg satt på skolen og skrev nynorskstiler!

Gratulerer med dagen!

2009-09-26T10:59:00.003+02:00

Tenk at bloggen min fylte tre år dagen før Ida Wulffs blogg gjorde det! Dog er det ikke jeg som på tre år har skaffet meg en leilighet i Oslo sentrum og slipper å jobbe fordi jeg får så gode reklameinntekter på bloggen min og blir head hunta av Plan Norge for å reise på tur til Afrika... Burde jeg ha gjort noe anderledes?

Vel, uansett, jeg bor fortsatt på et slott, slik som jeg gjorde da jeg starta bloggen, men mye har skjedd underveis og det er jo litt morsomt å gå tilbake i arkivet og oppleve alt på nytt igjen.

I anledning dagen serverer jeg dere et litt blurry bilde av meg ute i vinden i går:

Dagens ex.phil-fun fact

2009-09-22T21:32:00.002+02:00

Jeg trodde jeg lærte meg noe nytt i dag.

Vi satt en gjeng i et sånn fancy rom oppe på universitetet der det er så høyt under taket at du ikke kan se det, det er kaffemaskiner i alle hjørnene og folk leser i tykke bøker og ser veldig kloke ut. I hvertfall, vi satt der da hun ene fra Vadsø reiste seg og sa: "Jeg skal gå å få ut det jeg har i høyet". Sikkert et Vadsø-uttrykk for å tisse, tenkte jeg og flirte så jeg lagde griselyder, men da hun kom tilbake hadde hun fått ut rusket i øyet.

Jeg lærte altså ikke noe nytt, og burde ikke ledd så høyt i et stille rom med det jeg mistenker var masterstudenter i atropologi eller noe...

Men så, over til Dagens Ex.phil-fun fact:
Visste du at en av grunnene til at Aristoteles satte kvinnene i samme bås som slavene, under de frie greske menn, var at han mente de hadde lavere kroppstemperatur enn menn, og varme skapninger skulle være overlegne de mindre varme.

Å ha feber måtte jo gjøre en til kongen på haugen!

Hoff!

2009-09-20T11:22:00.004+02:00

Jeg ser bare stygt på oppvaskmaskinen når jeg går forbi den. Jeg slo den på på torsdag, så den er full av rene kopper og fat, men jeg gidder ikke ta ut av den. Og det tror jeg ikke Ida heller gjør. Baksiden av en skje fungerer like bra som en kniv, om ikke bedre, til å smøre på brødskiva!

Jeg skal jo gjøre det, bare ikke akkurat nå...

Tilbake på jobb

2009-09-19T10:48:00.001+02:00

Se hva jeg fikk av Kaldbekken på jobb i dag. Løpeføttergulrøtter! Den jævelen!

Debet + kredit = sant

2009-09-18T12:13:00.001+02:00

Slik går dagene fram til første deleksamen i finansregnskap på mandag...

Reisesyk

2009-09-11T23:49:00.002+02:00

Jeg leita litt rundt på nettet for jeg ville finne noen som kunne ta meg til Varmeland for kun en liten hundrelapp eller to, men så kom jeg på at jeg bor i Tromsø, ikke i Oslo. Det jeg fant, da, var denne annonsen der man kan kjøpe billige turer til Syden. Det er bare det... Jeg finner ikke Syden på kartet!

Er du smart nok, da?

2009-09-07T23:01:00.003+02:00

Jeg må innrømme at jeg så litt på sidemannens svar før jeg turte å sette to streker under svaret mitt, men klarer du å løse denne selv?

"En gang for lenge, lenge siden var det tre vandringsmenn som svimet rundt i skogen midt på natten. De var kalde, våte og trøtte, og ville gjerne ha et sted å sove.

Langt om lenge kom de til et vertshus. De gikk inn og møtte en blid eier som kunne fortelle at han dessverre ikke hadde tre rom tilgjengelig, det var bare ett rom igjen. Siden det var så seint og de ulykkelige vandrerne var både kalde og våte, så kunne de jo dele på dette rommet. Prisen for rommet, uten frokost, var 25 kroner for én natt.

Fornøyd ga de vertshuseieren 10 kroner hver. De ba han om å komme tilbake med vekslepengene. Det gjorde han; han kom tilbake med fem kronestykker. De ulykkelige vandrerne tok hver sin krone og lot vertshuseieren beholde de to resterende som tips."

Her kommer problemet: Hver av de tre vandrerne hadde betalt ti kroner og fått tilbake en krone. De hadde altså betalt ni kroner hver, mens vertshuseieren hadde fått to kroner. Men hvis vi teller over pengene, kommer vi til tre ganger ni kroner, som hver hadde betalt, pluss to kroner til vertshuseieren, som er lik 29 kroner. Spørsmålet er hvor ble det av den siste kronen?

Annette bør i allefall klare denne! Dere andre har jeg ikke særlig stor tro på.

Smoothie!

2009-09-07T22:54:00.001+02:00

Etter en lang dag på skole og jobb er det godt å komme hjem og få smoothie av Ida!

Audiotorium 1

2009-09-04T12:16:00.001+02:00

Si hei til Eva Joly som holder foredrag for elevene ved handelshøgskolen i det store auditoriumet. Det kom forresten lyd fra kameraet da jeg tok dette bildet, det var ikke meningen.

Den mystiske naboen

2009-09-03T00:27:00.003+02:00

Kanskje dere vil høre en liten, skummel nattahistorie før dere legger dere? Den jeg har til dere er ikke bare basert på virkeligheten, den er virkelig!

For å begynne med begynnelsen, for nå er det ikke lenger så hemmelig. Vi har nok overlevd svineinfluensaen her i Hjalmar Johansens gate. Første uka på universitetet ble Ida og jeg syke, og Paracet og Otrivin ble konsumert i stor skala her hjemme. Men ingen måtte jo finne ut at vi kunne ha svineinfluensa, så vi kjempet oss igjennom lange dager - for min del to timers dager, på skolen. Så ble Radhika, som camper på gangen vår, syk. Hun ble så dårlig at vi ikke kunne holde det stemplet som hemmelig lenger, og gikk til legen og fikk sykemelding.

I allefall, det jeg vil fram til, er at de siste ukene har stort stort sett en av oss alltid vært hjemme og vi vet derfor mye om naboene våre. Den ene naboen driver med såpass mistenkelige og omgjengelige aktiviteter at vi nå kjenner at behovet for å loggføre disse begynner å melde seg.

Det begynte vel omtrent forrige helg. Naboen tok ut alle klærne av klesskapet sitt og hang de på et stativ ute på verandaen. Om kvelden tok han dem inn igjen. Dagen etter gjorde han det samme, men nå fjernet han også senga si fra soverommet.

Det kunne se ut som han holdt på å flytte ut for han vasket rundt i hele rommet og inni klesskapet, men nå er senga tilbake igjen. Klærne har vært et par omganger til ute på verandaen, og det må være de samme klærne han henger ut, for hvor mye klær er det praktisk mulig for et menneske å eie?

Jeg har tenkt litt over saken og kommet fram til disse tesene jeg skal legge frem for jentene i morgen:
1. Han er bare jævlig nøye med rundvasken av soverommet.
2. Han har drept noen på soverommet og må nå rense alle klær og hele rommet for spor.
3. Han har en bipolar lidelse.

Dette var ikke en hyggelig historie, men et episk drama i forhåpentligvis bare én del. Og som den kulturrelativisten jeg nå trenes i å bli, dømmer jeg ikke - jeg bare observerer...

Der kom det igjen!

2009-09-02T16:37:00.004+02:00

For omtrent fem år siden, da jeg begynte å løpe, var det ei som gikk i klassen min som fortalte meg om venninna si i Vardø. Denne vardøværingen var i så god form og hadde så god kondis at hun kunne løpe kilometervis med munnen lukket. Hun pustet bare igjennom nesa. Så løpte jeg rundt i Båtsfjord, da, men munnen åpen og tenkte at den dagen jeg blir god, da skal jeg også løpe med lukket munn.

For noe bullshit! Jeg har løpt langt og lengre enn langt, og ennå har jeg tilgode å løpe lange turer kun pustende igjennom nesa. Det er jo mye mer effektivt å puste med både munn og nese; mer friskt oksygen inn i kroppen og i blodet og bla, bla, bla.

Så i dag på universitetet ble seminargruppa mi sittende å prate om trening, og igjen var det en kar som sa han bruker å løpe Tromsøøya rundt uten å puste med munnen. Tror kanskje han var litt stolt av det også.

Ikke én gang har jeg lest i Kondis om fenomenet å løpe med lukket munn, og det aner meg at det er en grunn til det. Det er det bare tullinger som gjør!

Skumle studenter og barnslige lærere

2009-08-26T10:07:00.006+02:00

Det slo meg i går da jeg satt inne i det store auditoriumet og hadde forelesning, at enkelte her i rommet prøver å gjøre seg i overkant interessante akkurat nå.

Du har de studentene som sitter og noterer ræva av seg og så har du de som oppdaterer Facebooken sin under forelesningene. De som stiller spørsmål til foreleseren og de som setter spørsmåltegn ved foreleseren.

Jeg tror at jeg selv faller både litt inn i både gruppe en og to, jeg oppdaterte Facebook-statusen min under en forelesning i filosofihistorie da den gamle mannen kom med noe "jeg tenker, derfor er jeg"-tull og jeg falt ut. Men jeg noterer da også. Bladde nettopp litt igjennom notatblokka mi i det samme faget, og ser jeg har notert omtrent de samme stikkordene både under forelesningen, seminaret etterpå og da jeg leste kapittelet på egenhånd. Kanskje ikke supereffektivt, og jeg spør stadig meg selv om stoffet er eksamensrelevant...

Gruppe nummer tre her, de som stiller spørsmål til foreleseren, liker jeg. De stiller ofte de samme spørsmålene som jeg også ville gjort dersom det ikke rommet var fyllt av hundreogfemti andre studenter og foreleseren hadde mikrofon på.

Men så, gruppe nummer fire, de som setter spørsmålstegn ved foreleseren, kan jeg ikke fordra. De som brøler ut at "er det ikke heller sånn at" og bruker ord som relativisme, pluralisme, epistemologi og ontologi. Faen da! Vi har bare hatt et par forelesninger, og jeg synes vi bør roe oss HELT NED!

Men, så kommer det jeg ikke kan la være å se litt fram til. Jeg var en aldri så liten tur innom Fronter på morgenkvisten i dag. Du vet, sånn fancy nettside der foreleserne legger ut oppgaver og huskelapper til oss.

Der hadde lærerne mine i finansregnskap på forhånd av forelesningen lagt ut PowerPointen de kommer til å bruke. Jeg åpnet nummer en og så raskt igjennom den. Denne forelesningen kommer til å ta litt tid, ser jeg, for slik bruk av hoppende bokstaver og punkter som kommer flyvende inn fra høyre og venstre, har jeg ikke sett siden vi lærte å bruke PowerPoint i 8. klasse.

Det er to koselige bestefarstyper som skal ha undervisningen, og de synes sikkert effektene er like spennende som vi syntes den gangen.

I dag har jeg overrasket meg selv ved å stå opp klokka åtte for å lese om Platon før jeg har etikkseminar klokka tolv, og jeg belønner meg selv med sjokoladebolle på Narvesen på vei til bussen. Gratulerer, studinne Grønberg!

Ex.Fyll

2009-08-21T16:15:00.003+02:00

I dag har jeg hatt min aller første ex.phil-forelesning. Filosofihistorie. Høres ikke det spennende ut?

Denne sto i Dagbladet i dag, og var som tatt rett ut av samtalen mellom meg og medisinstudenten ved siden av:

De sier: Dagens undervisningsopplegg på ex.phil er jo en vits! De fleste som tar det får jo ingenting ut av det som i utgangpunktet er et viktig og spennende fag.
Du fortsetter samtalen og sier: Ja, hva skjer egentlig med avkrysningsprøve som eksamineringsform? Alle jeg kjenner leste til den i to dager og besto med glans. Kunnskapsbulimi av verste sort!
Du avbryter samtalen og sier: Det faget der er så stort at forelesningene må holdes i kinosaler... Har dere sett "The Hangover"? Lo meg i hjel, ass.

Universitetsstudenten

2009-08-18T14:45:00.003+02:00

Jada, så jeg møtte opp og ble bachelorstudent i ledelse, innovasjon og marked ved Handelshøgskolen i Tromsø ved Universitetet i Tromsø. Langt og fancy navn! Jeg om omtrent en million andre. Vi er det første kullet ved Handelshøgskolen her, og dermed også de som skal bli det gode kullet lærerne skal kunne se tilbake på når de tenker at alt var bedre før. Det var i allefall det de sa, men det skremte meg mer enn noe annet. Noen flirte, ikke jeg.

Men, aller først brøt jeg den iskalde isen mellom meg og de andre studentene ved å nyse kraftig akkurat i det bussen slapp oss av ved universitetet i morges, så jeg er sikker på at merkelappen "Svineinfluensa" hang over hodet mitt resten av dagen.

Inne på det svære auditoriumet viste det seg at foreleserne var som lærere flest, ukjente med bruken av teknologi. Han første som gikk fram for å si noe begynte med å slå på mikrofonen, for deretter å starte fiklingen med å få PC-en på storskjerm. Klassisk rekkefølgefeil. De andre kom hjelpende til, og ingen la merke til at hele diskusjonen om hvordan dette skulle løses ble sendt ut over høytalerne.

Han karen langt der nede - jeg satt høyt der oppe, ønsket oss velkommen og fortalte hvilke studier studentene i salen hørte til. Da reiste en tredjedel av folket seg og gikk ut. Var sånn passelig overlykkelig for at jeg i allefall hadde funnet riktig rom på første forsøk!

Da de var ferdige med å gjenta seg selv i det uendelige oppe på podiet, gikk vi alle sammen ut i gangen utenfor. Nå var det to timer igjen til den offisielle åpningen av universitetet og det var om å gjøre å holde seg opptatt. Jeg ringte Vegard som kunne gi meg live oppdateringer fra Facebook.

Til slutt kom Ida fra lærerskolen og sammen traff vi tilfeldigvis naboen vår som vi hittil bare har baksnakket fordi vi kan se hvor mye han røyker på verandaen sin. Nå kan vi også vinke!

I morgen skal jeg... Jeg vet ikke helt. Jeg har ingen klokkeslett å passe på, men skal opp å svi av grunker på bøker uten bilder. Pengene fra Lånekassen var visst ikke til å brukes på Kremmerhuset likevel...

Ønsket mitt

2009-08-12T07:54:00.001+02:00

Dersom jeg hadde møtt ånden i lampa, hadde jeg bare hatt ett ønske jeg ville ha oppfylt. Jeg hadde ønsket at alt tomgodset var borte når jeg kommer hjem fra Oslo på søndag!

Vi vet det ikke er pent gjort...

2009-08-11T14:13:00.001+02:00

Men vi har testet aggresjonen til fisken Vegard i dag. Vi leste nemlig på internett at dersom vi setter et speil ved bollen, vil Vegard blåse seg opp og gjøre seg klar til kamp mot den andre fisken.

Vi hadde ikke helt tro på at det stemte, så vi måtte jo prøve! Det funket som bare det og aldri før har lille-Vegard bredt ut finnene så mye og svær ble han også!

Det var nesten litt skummelt, og et øyeblikk så det ut som om han skulle ta fart og hoppe ut av bollen. Da hadde jeg trampet han i hjel. Jeg er redd han!

Siste skudd på familietreet

2009-08-10T19:56:00.004+02:00

I ettermiddag tok Anniken Ida, Radhika og meg med på en liten handligsrunde på Jekta. Det var jo møbelsalg på Skeidar, må vite.

Vi kom riktignok hjem med et møbel - Ida kjøpte en puff på Obs, men da Radhika og Anniken gikk for å kjøpe seg noe å spise, dro Ida og jeg på impulsshopping alene. Vi kjøpte oss en fisk!

Ida tok med seg hun butikkdama bort til akvariet og pekte. "Den skal vi ha!"

Ja, det var greit, og på vei bort til kassa kom vi jammen meg over en fin liten fiskebolle som vi jo også måtte ha. Mat til den kjøpte vi også. Jeg kom på å spørre fiskedamen om hva annet vi hadde glemt, og det viste seg at vi også måtte ha en plante for oksygenproduksjon.

Ja, så her er han da. Han er en kampfisk. Det er stort sett det vi kan om han til nå. Navnediskusjonen skal Vegard få være med på i kveld!

Skal vi gå tilbake til slik det var før?

2009-08-09T16:12:00.002+02:00

Og vurdere om elevene får flytte opp til neste klassetrinn eller ikke?

Det synes jeg! Her er bestefars karakterkort fra andre klassen. Dere ser det ligger til familien!

Stalljenta

2009-08-08T00:21:00.002+02:00

I går lekte jeg med litt med RiksToto-maskinen på jobb i Båtsfjord og fant ut at jeg skulle satse 20 kroner på Dagens dobbel. Lenge siden jeg har lekt med hester, tenkte jeg, og jammen betalte det seg ikke. Se, jeg vant 109 kroner!

Jeg vurderte et øyeblikk å velge delvis utbetaling, det er tross alt enorme summer vi snakker om her, men femti av de kronene investerte jeg videre i noen random horses på travbanen i Åmål. Forhåpningene er ikke skyhøye ettersom bestemor allerede hadde reist fra Åmål da løpet gikk og ikke kunne være der for å sabotere konkurrentene...

Jeg skal holde dere oppdatert på hvordan det gikk.

Alternative Ulrikke

2009-08-05T12:00:00.007+02:00

Klokka halv tolv i går kveld ringte pappa meg for å fortelle at han var rusten. Eller, det var Monica som mente det etter at de hadde vært på bygda og lånt seg et sånt superspesielt fotbad som kan fortelle deg hva som feiler deg.

Jeg måtte jo ned for å finne ut om jeg kanskje også var rusten, og jadda, jammen var jeg ikke det! Jeg googla dette humbuget, og de påstår det er en avgiftningsmetode som gjerner gift -og avfallsstoffer fra kroppen. Når vannet blir oransj skal det bety at det er noe med leddene dine. Ellers kan det jo nevnes at vannet uansett blir brunt når saltet man skal ha i reagerer med strømmen som sendes via vannet...

WikiHow testet fotbadet ved å legge to skjeer oppi i stedet for føtter, og selvfølgelig fikk vannet en oransj farge når saltionene reagerte med ioner fra metallet i den greia oppi karet.

Hokus pokus, pappsen!